Kjetil Rollnæs uttaler følgende:
"FRA FØRSTE STUND fungerte harrybegrepet som skillemerke i den sosiale geografien. Vestkantungdom i femtiårenes Oslo snakket nedsettende om østkantgutters «harrysleik» (fyldig og fett), «harryslips» (gult), «harrysko» (type traktor) og «harryjakker» (sort lær). Navnevalget skyldtes rett og slett at Harry og andre engelsk-klingende navn (Ronny, Tommy, Kent, osv.) var populære i deler av arbeiderklassen. Harryen avslørte seg gjennom klærne, språket, oppførselen og interessene. Begrepet vant gjenklang samtidig som kriteriene for sosial status forskjøv seg fra produksjonssfæren til forbrukssfæren. Varer og vaner ble fremste tegn på rang. Harryen kunne ha god råd, men fikk aldri anerkjennelse for sin smak. Selv Rolex og BMW kan i dag ha harrystempel, fordi tilegnelsen bare krever penger."
Man kan av dette muligens slå fast at et produkt i seg selv ikke er harry. Det er den som benytter det som får stempelet.
Der gikk lufta ut av tråden tenker jeg!