Når vi vokser opp, kan vi ikke velge hvem vi er. Ei heller kan vi velge hvilket klasserom vi skal møte i- eller hvem som er i dette klasserommet.
Ikke kunne vi velge lærer heller- men vi klarte det.
Her er vi altså en gjeng med raskt tilbaketrekkende hårfeste som dyrker vår like inverte hobby, og enda tilsynelatende er vi mer opptatte av form?
Her i dette klasserommet kan vi ikke bare velge hvilket klasserom vi ønsker å oppholde oss i, men vi kan også velge hvem
vi er i dette.
Selv da, ønsker vi å lete etter feil, lete etter svakhetstegn. Skrivefeil. NOE som gjør at man kan finne tilfredsstillelse. Noe som gjør en selv bedre
Alt dette er menneskelig, det er sågar forståelig, men er det ønskelig? Kan ikke dogmene ligge? Ja, slik er det hos deg, men ikke hos meg, hvorfor?
Jeg, kom inn i dette forumet tilfeldig - på leting etter en amp - jeg vet ennå ingenting om HiFi. Jeg ønsker å lære, og jeg finner denne siden som et fint sted å være, når jeg har tid til overs.
Ja, jeg har selv blitt revet med, og vært ufin her. MEN, jeg har i en mannsalder arbeidet på havet, der den universielle regel ALLTID har vært- en kan aldri si noe om en kollega ombord til andre- en ikke kan si direkte til denne personen.
Her inne får jeg alltid vennlige råd, og jeg får hjelp ( overbærenhet ) Men, er vi den vi kan være, eller den vi ønsker å være? Hvem av oss er de vi KAN være? Hvem av oss er ærlige med oss selv - for oss selv? Hvorfor konstruerer vi en Internett person?
Vi, er alle forskellige, her inne, og hjemme. Men, hvorfor oppstår digitale missforståelser? Leste for mange år siden om et japansk prosjekt som ville unngå ROADRAGE der bilene signaliserte hvordan sjaføren egentlig hadde det, og viste for andre trafikanter hvordan det egentlig sto til inne i bilen. Når en ser et trist ansikt på bilen foran som ødelegger flyten er det mindre sannsynlig at den bak blir hissig. Dette er forløperen til smileys
Fremdeles er dette et forum vi selv oppsøker, som vi henter - hva vi selv måtte ønske fra- og enda finner vi grunner til å bli uvennlige?
Jeg, ser utfordringen i å være tro mot seg selv. På jobb er jeg en, blant familien en annen. Men, jeg forsøker alltid å være sann, mot meg selv, og mot andre, og ikke minst høflig.
Her er det noen ( høvdingen ) som har lagt alt i våre hender, slik at vi kan blomstre i vår sære, og smale hobby, men likefullt er dette ikke etter vår smak?
Vi, er alle det vi er. Står vi alle for det vi er?
Jeg, trekker på skuldrene over noe, jeg kan til og med være uenig om noe, men oftes må jeg google ting, da jeg ikke forstår alt en med forumist sier.. jeg, liker meg her inne, og jeg lærer noe nytt hver dag.
Det tror jeg alle her inne gjør. Lærer noe, og koser seg - sammen likesinnede.
Kanskje vi burde oppføre oss deretter? respekter de forskjellig retninger de forskjellige mål? de forskjellige - forskjellige som har det samme målet?
musikk.
Takk for oppmerksomheten!
Chr. Sjømann
