Diverse HiFi utstyrets oppgave - et dypdykk i teknologi vs behov for stimuli og nytelse

[Roysen]

Jeg skrev et innlegg i tråden "Verdens dyreste høytaler" som jeg fikk lyst il å trekke ut i en egen tråd hvor det kanskje var flere som leste og bidro seriøst enn i den andre tråden som egentlig handlet om useriøsitet. Slike tråder blir gjerne ignorert av mange her inne. Jeg synes dette temaet er interessant og kan kanskje hjelpe oss i å løfte den skyttergravskrigen, som ofte pågår her på HFS, til et litt annet nivå der vi diskuterer mer hvorfor vi har de standpunktene vi har i denne kampen. Det kan forhåpentligvis skape mer forståelse i stedet for krig. Samtidig mener jeg også at en slik diskusjon som denne kanskje kan bringe partene nærmere hverandre.

I den andre tråden startet dette med et kjent og kjært/sårt (avhengig av side i krigen) utsagn om høytalere. Innlegget beskrev det som ble beskrevet som en trist situasjon der bransjen og kundene ikke evaluerte høytaleres kvalitet ene og alene basert på nøyaktig lydgjengivelse. Dette var årsaken til dagens situasjon i bransjen der mulighetene for useriøse bransjeaktører var større fordi de kan fokusere på ikke-målbare parametere med markedsføringsmomenter som fører kundene bak lyset. Skylden for situasjonen ble gitt til naive kjøpere som ikke kjente nok til teknologien bak høytalerkonstruksjon og dermed ikke var i stand til å evaluere en høytalers reelle kvalitet. I stedet ble markedsføringen, utseende og tro på at høy pris garanterer god kvalitet og status rettesnoren for hva kjøperne velger.

Det ble presentert en analogi til en annen bransje som ble fremlagt som sammenlignbar der disse mekanismene fungerte mye bedre. Bransjen som ble presentert var TV bransjen der det åpenbart var den målbare nøyaktigheten på billedgjengivelsen som var den eneste rettesnor for produktets kvaliteter.

Når jeg leste dette tenkte jeg at et slikt syn er helt naturlig sett fra et teknologisk ståsted. Dersom man derimot ser på dette fra et musikalsk ståsted blir dette synet derimot noe trangsynt og mangler aspekter av subjektive preferanser. Jeg tenkte derfor at for å finne en annen felles plattform å se dette fra, så var det naturlig å ta et skritt tilbake å se på saken fra et høyere perspektiv ved å se på selve behovet man har for slike produkter. Jeg tenkte også at problemstillingen er like relevant for andre typer komponenter i signalkjeden i et stereoanlegg som for høytalere.

Jeg vil også gjerne sette noen spilleregler for diskusjonen før vi setter i gang slik at dette ikke utarter seg til nok en skyttergravstråd hvor krigen herjer mellom parter som er mest interessert i å markere sin status og sitt syn. Så jeg ønsker at alle innlegg i denne tråden tar utgangspunkt i at man ser saken ut i fra tanken om at det er behovet til lytteren som skal tilfredsstilles. Med det mener jeg også at produktets bruksområde er med i tanken bak behovet. Ideen til denne tråden kom til meg fordi jeg kom i tankebaner om forskjellene bak kundenes behov når de kjøper en TV og når de kjøper komponenter til et stereoanlegg.

En TV skal benyttes for å vise fjernsynssendinger, opptak lastet ned fra nettet og film avspilt fil/disk. Behovet som skal dekkes er så og si ene og alene underholdning. Billedmaterialet i seg selv har sjelden noen kunstnerisk verdi. Billedmaterialet som skal gjengis er sjelden produsert med et foremål om å stimulere sansene til en nytelse. Det handler om å fore hjernen med informasjon av en lett oppfattbar type som det også er ett å la seg underholde av. Det krever svært lite av seeren og det er svært lite evaluering, prosessering og subjektivitet involvert i prosessen. Det er også svært sjeldent selve billedopplevelsen som skaper tilfredsstilles. Det er heller ikke noe særlig dypere intelektuelt innhold i selve billedopplevelsen. Det kan være intelektuelt materiale i innholdet, men sjeldent i selve billedopplevelsen. Jeg synes også at det er interessant å se dette som et nivå i en slags behovspyramide ala Maslov. Hvor behovet som blir tilfredsstilt fra en TV handler om å tilfredsstille et lettere og mer enkelt behov som ikke krever så mye av seeren for å tilfredsstilles og hvor opplevelsene generelt ikke gir seeren følelsesladede øyeblikk som stikker særlig dypt i følelseslivet til seeren. Som en følge av dette generelle beskrevne behovet for en TV vil jeg dermed si at det er naturlig at en TVs kvaliteter bedømmes ene og alene ut fra billedgjengivelsens nøyaktighet. Det er få andre faktorer som spiller inn for at valget av en TV skal kunne tilfredsstille behovet med tanke på bruksområdet.

Når det gjelder komponenter i et stereoanlegg blir dette faktisk ganske ulikt. Dersom vi begynner med bruksområde først er det gjerne slik at en lydkomponent i dagens samfunn gjerne kjøpes inn for et av to ulike formål. Enten skal lydkomponenten inn i et hjemmekinoanlegg eller lignende der lydkomponentens oppgave er å støtte opp og samarbeide med billedkomponentene for å skape en helhetlig sanseopplevelse med både lyd og bilde. I en slik setting er ofte bilde mer sentralt for opplevelsen og dominerer opplevelsen i større grad en lydopplevelsen. Behovet som skal tilfredsstilles hos seeren/lytteren er nøyaktig de samme for billedkomponentene i et hjemmekinoanlegg som for en TV. Lydkomponentenes oppgave kan derfor kanskje beskrives som å støtte opp rundt billedopplevelsen for at helheten skal gi en så nøyaktig sanseopplevelse som mulig. Behovet som skal tilfredsstilles når lydkomponentene har et slikt bruksområde er derfor identisk med behovet som skal tilfredsstillen for en TV. Behovet passer også inn i nøyaktig det samme nivået i en behovspyramide. Det er like lite følelsesmessige og intelektuelle behov som skal tilfredsstilles.

Når man derimot snakker om komponenter i et stereoanlegg som kun skal gjengi musikk blir dette svært ulikt. Musikk er svært forskjellig fra film og fjernsynssendinger. Musikk har stort intelektuelt innhold og spiller i stor grad på lytterens følelser. Det er selve lydopplevelsen som skaper tilfredsstillelsen av disse behovene. I tillegg er det slik at det er svært stor grad av subjektivitet i hva som tilfredsstiller lytteren når det gjelder selve lydopplevelsen. Dette medfører selvsagt at det fremdeles er viktig at høytaleren gjengir lydopplevelsen så nøyaktig som mulig, men her er det også mer som er avgjørende og kanskje enda viktigere. Lydopplevelsen må gjengis på en slik måte at den individuelle personens preferanser blir tilfredsstilt. Vi snakker da om følelsesmessige preferanser og intelektuelle preferanser. Når man lytter til musikk er det nemlig disse preferansene som er avgjørende for om behovet man kjøpte lydkomponentene for å tilfredsstille blir tilfredsstilt eller ikke. Hvordan en persons intelektuelle og følelsesmessige preferanser blir stimulert i ulik grad av ulike grader og typer av lydgjengivelsens unøyaktigheter er det også helt umulig å måle. Av den grunn blir det vanskelig å evaluere en høytalers evne til å tilfredsstille et kjøpsbehov eller dens kvalitet om du vil ene og alene basert på lydgjengivelsens nøyaktighet.

Jeg har også lyst til å touche så vidt inn på det som har med placebo å gjøre i denne tråden. Årsaken er at placebo og også nocebo er faktorer som man kan påvirkes av og som ikke kan ignoreres dersom man skal finne en totalt objektiv måte å evaluere en lydkomponent eller billedkomponent på for den del. Men siden man ikke tar hensyn til disse faktorene i den daglige situasjonen og at behovet man derfor skal tilfredsstile ved et valg av en komponent også innbefatter at man kan være lurt av placebo eller nocebo, så bør man derfor heller ikke ta hensyn til dette når man skal evaluere en lydkomponent for eget bruk. I et magasin hvor man skal evaluere en lydkomponent for å vise andre blir dette en langt annen sak, men det lar vi ligge til en annen diskusjon.

OK - kjør diskusjon. Men husk spillereglene nevnt ovenfor. Det må ikke bli noen skyttergravskrig.

Mvh
Roysen

 

[Zomby_Woof]

For å være brutalt ærlig synes jeg dette er noe vas. Jeg har en drøss med plater jeg liker, for akkurat det de er. Jeg akter ikke å bruke hifi til å overprøve artistenes kunstneriske vurderinger i større grad enn absolutt nødvendig.

 

[ganilsen]

Dette koker vel egentlig kun ned til hva man foretrekker.(?) Noen ønsker at fremføringen er så kildetro som mulig og andre foretrekker en slags "farget" gjengivelse.


Geir Arne

 

[JENO]

Jeg mener enkelt og greit at en høyttaler skal gjengi den input den får så nøyaktig som mulig uansett om det er musikk, film eller testsignaler. Der analogien til TV svikter er at en TV vil gjengi signalet den får uavhengig av rommet den står i så lenge det er mørkt nok. En høyttaler derimot skal gjengi lyd tredimensjonalt i vekselvirkning med et rom. Her er det rom for mange variasjoner blant konstruktører og forbrukere.

 

[Roysen]

For å være brutalt ærlig synes jeg dette er noe vas. Jeg har en drøss med plater jeg liker, for akkurat det de er. Jeg akter ikke å bruke hifi til å overprøve artistenes kunstneriske vurderinger i større grad enn absolutt nødvendig.

Dersom man skal delta i diskusjonen synes jeg at det er greit at man argumenterer for sitt syn med nettopp argumenter og ikke bare et standpunkt. På den måten åpner det opp for en diskusjon og ikke en skyttergravskrig slik jeg også skrev i åpningsinnlegget. Det er helt greit å være uenig (eller å kalle det for vas som du gjorde), men dersom den meningen skal være gyldig i denne tråden må det argumenteres for det synet.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Dette koker vel egentlig kun ned til hva man foretrekker.(?) Noen ønsker at fremføringen er så kildetro som mulig og andre foretrekker en slags "farget" gjengivelse.


Geir Arne

Som jeg skrev til Zomby er dette tenkt å bli en diskusjon. Av den grunn må man argumentere for sitt syn og ikke bare presentere sitt standpunkt og si at alle som mener noe annet tar feil. Derfor må man argumentere med hvorfor man har sitt syn i stedet for å bare presentere det og hevde at de som mener noe annet tar feil.

Jeg mener dermed ikke at du har gjort det, men i stedet forsøker jeg å forklare hvorfor jeg har opprettet tråden. En slik diskusjon hadde vært interessant.

Mvh
Roysen

 

[Hi-Fi akustikk]

Om det kunstneriske er viktig så kan aldri pris brukes som et mål på kvalitet.

Dersom teknisk presisjon er målet, altså det hifi begrepet handler om, kan heller ikke pris brukes som noe hardtslående argument. Det er lett å bevise siden det kun omhandler det tekniske.

I så måte er det kun den kunstneriske tilnærmingen som er av interesse å diskutere. Om man sier at for hver person så er det den kunstneriske opplevelsen som står i høysete, innebærer dette at anekdotiske og subjektive meninger er ugyldige utenfor sinnet til hver enkelt. Da har vi en situasjon der det ikke finnes noen fellesnevner for kvalitet og det meste av diskusjon ikke gir noen mening.

Eksempel: Jeg er ikke interessert i å spise snegler samme hvor lukrativt og "upper class" det måtte være. Jeg synes heller ikke noe om verkene til Picasso, men jeg liker Rembrandt.

 

[Roysen]

Jeg mener enkelt og greit at en høyttaler skal gjengi den input den får så nøyaktig som mulig uansett om det er musikk, film eller testsignaler. Der analogien til TV svikter er at en TV vil gjengi signalet den får uavhengig av rommet den står i så lenge det er mørkt nok. En høyttaler derimot skal gjengi lyd tredimensjonalt i vekselvirkning med et rom. Her er det rom for mange variasjoner blant konstruktører og forbrukere.

Igjen må jeg be om argumentasjon for hvorfor du mener dette og ikke bare presentere standpunktet.

Mvh
Roysen

 

[Nyttbrukernavn555]

Jeg er uenig i at lyd og TV har forskjellig formål. Begge deler forsøker å oppnå en følelsesmessig reaksjon enten det er sorg, glede, sinne etc. Forskjellen er at TV aktiverer synssansen i tillegg til hørselssansen. Thats it.

 

[_RoDa_]

Hehe, dette er helt på jordet, utpå vidda på gyngende grunn i havsnød. IMO, selvsagt.
Skivebom angående å trekke ned bildegjengivelse til noe enkelt. IMO, selvsagt
Minst like mye skivebom angående umulig å måle hvordan unøyaktigheter påvirker lytterens følelser. IMO, selvsagt
Det virker nesten som om du mener magien i hi-end ligger i perfekt unøyaktighet perfekt samstilt med lytterens følelsesmessige kobling til unøyaktighetene? Ja til EQ.

 

[Hi-Fi akustikk]

Roda. Takk for en glimrende eksemplifisering av innlegget mitt.

 

[Zomby_Woof]

OK. Om det må inn med teskje....

Verken du eller jeg er kunstnere, ei heller Alon Wolf eller Dan d'Agostino. Jeg finner det regelrett eplekjekt og respektløst å redigere et ferdig kunstverk. At jeg, eller en eller annen 'kunstnerisk anlagt' hifiprodusent skulle overprøve (det er det det handler om) f.eks. Frank Zappa, Robert Fripp, eller Miles Davis, John Coltrane eller en annen musiker? Nei takk!

 

[Hi-Fi akustikk]

Zomby. Må faktisk si meg uenig. Det er mange som åpent flagger at de liker en viss farging av gjenngivelsen. Det må være greit.

 

[_RoDa_]

Du skal se at en dag så våkner trådstarter opp og forstår at det han lytter til er en måling. Opptaket er en måling av musikksignalet, og det er den målingen som skal gjengis i stereoanlegget. ...og det lar seg måle hvor bra det gjøres.

At det finnes folk som er villige til å betale en million kroner for et par høyttalere siden de gjør akkurat de feilene som de digger lyden av, er bare å riste på hodet av. Pass på nakkesleng.
Kan hende er det mulig å kjøpe høyttalere som ikke har disse feilene, hvis man kobler de opp med kabler med akkurat riktig herlig unøyaktighet?

 

[ganilsen]

Dette koker vel egentlig kun ned til hva man foretrekker.(?) Noen ønsker at fremføringen er så kildetro som mulig og andre foretrekker en slags "farget" gjengivelse.


Geir Arne

Som jeg skrev til Zomby er dette tenkt å bli en diskusjon. Av den grunn må man argumentere for sitt syn og ikke bare presentere sitt standpunkt og si at alle som mener noe annet tar feil. Derfor må man argumentere med hvorfor man har sitt syn i stedet for å bare presentere det og hevde at de som mener noe annet tar feil.

Jeg mener dermed ikke at du har gjort det, men i stedet forsøker jeg å forklare hvorfor jeg har opprettet tråden. En slik diskusjon hadde vært interessant.

Mvh
Roysen

Beklager dette.....

Jeg er helt enig at så lenge målet er å tilfredstille lytteren på best mulig måte er det ingen andre ting som betyr noe annet enn at nevnte person blir fornøyd, så målinger og tekniske data er ene og alene helt uvesentlig. Mens personlig merker jeg en sammenheng mellom tekninsk god høyttaler(jeg snakker nå om målbare parameter) og min nytelse ved lytting.

Hvorvidt markedet utnytter kunder med høy pris skal jeg ikke uttale meg om grunnet min tilhørlighet til bransjen. Men jeg kan si at jeg noen ganger stusser litt over noen kreasjoner.


Geir Arne

 

[Hi-Fi akustikk]

jeg kan si at jeg noen ganger stusser litt over noen kreasjoner.


Geir Arne

Ja når man ser hva TAD holder på med kan man jo lure................

Sorry klarte ikke la vær.

 

[Roysen]

Hehe, dette er helt på jordet, utpå vidda på gyngende grunn i havsnød. IMO, selvsagt.
Skivebom angående å trekke ned bildegjengivelse til noe enkelt. IMO, selvsagt
Minst like mye skivebom angående umulig å måle hvordan unøyaktigheter påvirker lytterens følelser. IMO, selvsagt
Det virker nesten som om du mener magien i hi-end ligger i perfekt unøyaktighet perfekt samstilt med lytterens følelsesmessige kobling til unøyaktighetene? Ja til EQ.

Helt greit å mene det. Men for å starte et sted, da. Jeg er enig i at innholdet i programmene som vises på TV inneholder like mye intelektuell og følelsesmessig stimulanse som det musikalske innholdet på en CD-skive. Jeg mener imidlertid at de billedmessige variasjonene de ulike TVene har i sin presentasjonen av TV-programmet ikke har like stor påvirkning på den intelektuell og følelsesmessig stimulansen som de lydmessige variasjonene de ulike stereokomponentene har i sin presentasjon av CD-skivene. Det er selve filmen og ikke om det er 4K eller vanlig HD som stimulerer intelektet og følelsene. På lydsiden har imidlertid de lydmessige variasjonene på ulke høytalere stor påvirkning på hvordan jeg intelektuelt og følelsesmessig reagerer på den samme CD-skiva.

At du mener at man kan måle hvordan ulike høytaleregenskaper kan påvirke lytterens intelektuelle og følelsesmessige stimuli er interessant. Når jeg skriver at det ikke er mulig snakker jeg om i forhold til preferanser. Det jeg mener er altså at vi ikke kan måle lydgjengivelsens nøyaktighet og forutsi hvilke positive og negative følelsesmessige reaksjoner det vil skape hos lytteren. Det er helt greit at vi kanskje har undersøkelser som viser at den og den typer lydmessig stimuli statistisk sett har så og så store sjanser for å skape den og den reaksjon hos lytteren. At noe kan gi lytteren følelser av tristhet eller annet av opprømthet. Det jeg snakker om er at en produsent ikke kan måle hvilke egenskaper ved en høytaler de holder på å utvikle som gjør at RoDa foretrekker Karajans tolkning av Mahler 5e utgitt på Deutsche Gramophone fremfor den samme skiva gjengitt på en Dynaudio Evidence Master i et gitt rom og i gitt anlegg ved et flertall av lyttegjennomføringer.

Når det gjelder det siste du skriver er det jo slik at det ikke finnes noen perfekte høytalere. Dersom den finnes er det ikke mange som har hørt den. Så vi forholder oss til uperfekte nøyaktigheter i gjengivelsen fra fåre komponenter hele tiden. Det er også disse unøyaktighetene som er årsaken til at vi foretrekker en høytaler fremfor en annen rent lydmessig fordi det er disse unøyaktighetene som medfører at de låter ulikt. Helt perfekte høytalere vil nødvendigvis måle likt og lyde likt. Det er også derfor etter mitt syn helt naturlig å konkludere med at ja det er hvordan unøyaktighetene i en komponents gjengivelse kobler mot de følelsesmessige og intelektuelle preferansene til lytteren som avgjør magien bak en lytteopplevelse foran et stereoanlegg.

Alt IMHO selvsagt.

Er spent på svaret ditt, RoDa.

Mvh
Roysen

 

[alfalfa]

jeg kan si at jeg noen ganger stusser litt over noen kreasjoner.


Geir Arne

Ja når man ser hva TAD holder på med kan man jo lure................

Sorry klarte ikke la vær.

Hva er det Tad gjør galt i dine ører? Syns personlig det er bra konstruerte høytalere. Både kabinetter og elementer.

 

[Roysen]

OK. Om det må inn med teskje....

Verken du eller jeg er kunstnere, ei heller Alon Wolf eller Dan d'Agostino. Jeg finner det regelrett eplekjekt og respektløst å redigere et ferdig kunstverk. At jeg, eller en eller annen 'kunstnerisk anlagt' hifiprodusent skulle overprøve (det er det det handler om) f.eks. Frank Zappa, Robert Fripp, eller Miles Davis, John Coltrane eller en annen musiker? Nei takk!

Ok, helt greit. Men på vegen inn på CD-skiva har opptaksutstyret, redigeringen, miksingen og produksjonen av CD-platen påvirket lyden av software slik at den ikke lenger er et realistisk bilde av opptaket. Dette kan jeg hevde fordi du jo ikke får John Coltrane eller Miles Davis inn i stua. Det er også slik at selv om noen gjerne skulle ønske at man hadde helt perfekte høytalere som skapte John Coltrane eller Miles Davis inn i stua, så vil det aldri skje. Vi er derfor tvunget til å forholde oss til forskjellige typer og forskjellig grader av unøyaktigheter. Så man må forholde seg til tukling av kunstverket uansett om man ønsker det eller ikke. Mange tviholder seg til en realitet som ikke eksisterer. Vi klarer ikke å lage en perfekt høytaler. Det vi nå snakker om er hva som er den rette måten å finne ut hva som er det rette for den enkelte i valget etter den unøyaktigheten man foretrekker mest. Det er realiteten.

Alt IMHO - selvsagt.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Om det kunstneriske er viktig så kan aldri pris brukes som et mål på kvalitet.

Dersom teknisk presisjon er målet, altså det hifi begrepet handler om, kan heller ikke pris brukes som noe hardtslående argument. Det er lett å bevise siden det kun omhandler det tekniske.

I så måte er det kun den kunstneriske tilnærmingen som er av interesse å diskutere. Om man sier at for hver person så er det den kunstneriske opplevelsen som står i høysete, innebærer dette at anekdotiske og subjektive meninger er ugyldige utenfor sinnet til hver enkelt. Da har vi en situasjon der det ikke finnes noen fellesnevner for kvalitet og det meste av diskusjon ikke gir noen mening.

Eksempel: Jeg er ikke interessert i å spise snegler samme hvor lukrativt og "upper class" det måtte være. Jeg synes heller ikke noe om verkene til Picasso, men jeg liker Rembrandt.

Jeg er helt enig i at pris aldri kan benyttes som noen målestokk for kvalitet. Det mener jeg er åpenbart. Jeg er dog uenig i at å diskutere subjektive erfaringer og preferanser er uinteressant. Det som dog er viktig å få med seg er at subjektive erfaringer og preferanser som er diskutert på et forum som dette eller i et hifimagasin aldri vil bli noen almenngyldig sannhet. Alle er tvunget til å finne match med egne preferanser. Det kan selvsagt være at dette matcher overens med det andre skriver om sine preferanser og subjektive opplevelser. Det kan også være at ut fra det andre skriver er det lett å forstå om det matcher med egne preferanser. Noen ganger må man bare innse at det ikke finnes noen fellesnevner for kvaliltet. Den virkelige situasjonen er faktisk også slik. At diskusjoner om dette er uinteressant av den grunn forstår jeg derimot ikke. Ser frem til at du utdyper det litt nærmere.

Alt IMHO selvsagt.

Mvh
Roysen

 

[Zomby_Woof]

Ingen som har sagt at perfeksjon er oppnåelig, vel?

Eller at det vil være åpenbart og universelt hvilket produkt som avviker minst totalt sett, og at dette pr. automatikk er det beste?

Vi har god grunn til å tro at vi har individuelle hørbarhetsterskler for forskjellige avvik. Noen er følsomme for ditt, andre for datt. Dermed vil vi velge forskjellig, om vi deler ønsket om realisme aldri så mye. Prioriterer man at anlegget har en uanstrengt dynamisk ekspansjon, så velger man kanskje en stor høyttaler. Prioriterer man en frekvenslineær diskantgjengivelse kanskje en liten.

Men herfra til å ønske seg en farging fordi det 'trigger en emosjonell respons'? Worlds apart.

 

[_RoDa_]

Bytt ut TV og Stereoanlegg i ditt første avsnitt, Roysen. Det blir da like gyldig for de som forstår seg på bilde, og kvalitet på bildegjengivelse. Hvis det er selve filmen og ikke hvordan bildet gjengis, er det da ikke like soleklart selve musikken og ikke hvordan den gjengis på stereoanlegget? Vi er alle lydfreaker og derfor får vi mer ståpels av musikken foran stereoanlegget i stua enn klokkeradioen på hytta. Hadde vi vært rene musikkelskere så er det musikken som betyr alt, og lyden intet.

Det jeg mener er at det ikke skal måles på hodet ditt og hva som får deg til å grine, men hvilke avvik fra ekte hi-fi det er du finner "best" for deg. Det kan måles i det som kommer ut fra høyttalerne dine. Jeg tror også på at (så lenge det er kapasitet/headroom i anlegget) så kan en liten dytt på en av spakene i DSPen gi deg ståpels like mye som kjøpet av nye høyttalere til x antall titalls tusen dollars. Men ikke inkludert placeboen som du ønsker velkommen, for den er veldig kostbar. Medisinen er å teste seg selv med aua igjen, men de har mange tungt for å knipe igjen når lyttingen pågår.

å digge avvik er greit,
å betale for avvik er teit,
hvorfor hoppe som en fjellgeit,
når motorveien er helt streit?

 

[Roysen]

Dette koker vel egentlig kun ned til hva man foretrekker.(?) Noen ønsker at fremføringen er så kildetro som mulig og andre foretrekker en slags "farget" gjengivelse.


Geir Arne

Som jeg skrev til Zomby er dette tenkt å bli en diskusjon. Av den grunn må man argumentere for sitt syn og ikke bare presentere sitt standpunkt og si at alle som mener noe annet tar feil. Derfor må man argumentere med hvorfor man har sitt syn i stedet for å bare presentere det og hevde at de som mener noe annet tar feil.

Jeg mener dermed ikke at du har gjort det, men i stedet forsøker jeg å forklare hvorfor jeg har opprettet tråden. En slik diskusjon hadde vært interessant.

Mvh
Roysen

Beklager dette.....

Jeg er helt enig at så lenge målet er å tilfredstille lytteren på best mulig måte er det ingen andre ting som betyr noe annet enn at nevnte person blir fornøyd, så målinger og tekniske data er ene og alene helt uvesentlig. Mens personlig merker jeg en sammenheng mellom tekninsk god høyttaler(jeg snakker nå om målbare parameter) og min nytelse ved lytting.

Hvorvidt markedet utnytter kunder med høy pris skal jeg ikke uttale meg om grunnet min tilhørlighet til bransjen. Men jeg kan si at jeg noen ganger stusser litt over noen kreasjoner.


Geir Arne

Legg merke til at jeg i åpningsinnlegget skrev at ved evaluering av lydkomponenter så er intelektuell og følelsesmessig stimuli vel så viktig som nøyaktig lydgjengivelse. Altså mener jeg at nøyaktig lydgjengivelse fremdeles er viktig. Det er bare det at siden vi aldri når frem til en komponent som kan gjengi noe perfekt og dermed gjenskaper artisten i stua vil vi måtte slåss med unøyaktigheter. Det er i valget av disse unøyaktighetene man kommer inn på personlige preferanser. For å forklare mer konkret så blir det ikke riktig på generelt grunnlag å fremheve en allmengyldig sannhet som tilsier at en høytaler med stor egenstøy og flat frekvensrespons er et bedre valg og tilfredsstiller Ganilsens behov mer enn en høytaler som ikke har noe egenstøy men har store avvik i frekvensresponsen for at Ganilsen skal foretrekke en av de når han lytter til Karajans tolkning av Mahler 5e utgitt på Deutsche Gramophone i det samme anlegget og i det samme rommet ved et utall lyttinger.

Mvh
Roysen

 

[Pink_Panther]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

 

[Zomby_Woof]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

Enig i den tanken langt på vei. Men likevel synes jeg ikke ordet 'kopi' treffer veldig godt. En ferdig innspilling er mer likt f.eks. et tresnitt, kobbersnitt, litografi eller noe i den duren. Verket har vært under kunstnerens kontroll hele veien (i den grad vedkommende mestrer teknikken). Å bevisst legge til en farging i hifikomponenter er som om en uvedkommende produserer en poster hvor fargene er bevisst og villet manipulert. Dette er å overprøve kunstnerens intensjoner, og ville neppe blitt særlig godt mottatt noe annet sted enn innen vår egen 'hifi'-verden.

 

[ganilsen]

Legg merke til at jeg i åpningsinnlegget skrev at ved evaluering av lydkomponenter så er intelektuell og følelsesmessig stimuli vel så viktig som nøyaktig lydgjengivelse. Altså mener jeg at nøyaktig lydgjengivelse fremdeles er viktig. Det er bare det at siden vi aldri når frem til et komponent som kan gjengi noe perfekt og dermed gjenskaper artisten i stua vil vi måtte slåss med unøyaktigheter. Det er i valget av disse unøyaktighetene man kommer inn på personlige preferanser. For å forklare mer konkret så blir det ikke riktig på generelt grunnlag å fremheve en allmengyldig sannhet som tilsier at en høytaler med stor egenstøy og flat frekvensrespons er et bedre valg og tilfredsstiller Ganilsens behov mer enn en høytaler som ikke har noe egenstøy men har store avvik i frekvensresponsen for at Ganilsen skal foretrekke en av de når han lytter til foretrekker Karajans tolkning av Mahler 5e utgitt på Deutsche Gramophone i det samme anlegget og i det samme rommet ved et utall forsøk

Mvh
Roysen

Jeg legger merke til det, også i overskriften til tråden. Jeg oppfatter dessverre dette slik som at du mener stimuli kommer på tross av og ikke på grunn av en teknisk bra høyttaler(eller annet produkt for den saks skyld). Om jeg har forstått deg riktig(noe jeg er høyst usikker på) må jeg si at vi er veldig uenig.

Jeg syntes Zomby_Woof uttrykket dette på en god måte. Det "beste" produktet er det som avviker minst. Jeg ville dermed kjøpt det produktet som har lavest egenstøy(for å spille videre på ditt uttrykk) OG jevnest frekvensgang. De eksemplene du kommer med ville for meg i beste fall havne i kategorien "dårlige konstruksjoner" og er dermed ikke hva jeg tenker på når vi diskuterer dette.

Et annet spørsmål man må stille seg selv er; hva er viktigst? Perspektiv eller frekvensgang? Dypbass eller mellombass? Frisk diskant eller avslappet diskant? Uansett hva man velger av alternativene jeg listet opp kan man fremdeles ha en teknisk god høyttaler. Det man sitter igjen å diskutere da er smak og behag, noe som egentlig ikke er så veldig egnet for diskusjon IMO.


Geir Arne

 

[slowmotion]

Musikkgjengivelse i heimen er en illusjon.

 

[Roysen]

Ingen som har sagt at perfeksjon er oppnåelig, vel?

Eller at det vil være åpenbart og universelt hvilket produkt som avviker minst totalt sett, og at dette pr. automatikk er det beste?

Vi har god grunn til å tro at vi har individuelle hørbarhetsterskler for forskjellige avvik. Noen er følsomme for ditt, andre for datt. Dermed vil vi velge forskjellig, om vi deler ønsket om realisme aldri så mye. Prioriterer man at anlegget har en uanstrengt dynamisk ekspansjon, så velger man kanskje en stor høyttaler. Prioriterer man en frekvenslineær diskantgjengivelse kanskje en liten.

Men herfra til å ønske seg en farging fordi det 'trigger en emosjonell respons'? Worlds apart.

Når det gjelder perfekt målende stereokomponenter blir det selvsagt synsing om det vil kunne bli realitet eller ikke. Jeg aksepterer at selv om jeg ikke tror på det kan andre ha ulikt syn på dette. Det vi imidlertid må forholde oss til i dag er at det ikke er en realitet nå. Det finnes ingen perfekt høytaler nå.

Jeg er enig i at det ikke finnes noen universell sannhet om hvilken høytaler som er best når man må sette sammen unøyaktigheter i flere av høytalerens lydmessige kategorier. Det er også dette som er noe av poenget mitt. Jeg tror muligens du har misforstått meg noe dersom du tror at jeg mener at det finnes noen fasit på hva man vil like best og at det er en spesiell farging som man da skal lete etter. Det er slett ikke det jeg mener. Det jeg mener er at unøyaktigheter er en realitet. Hvilken unøyaktighet man velger er et resultat av hvordan de matcher med intelektuelle og følelsesmessige preferanser og ikke i like stor grad hvordan man setter sammen de ulike avvikene fra en nøyaktig lydgjengivelse og finner en slags overall score for ytelsen.

Når det gjelder det andre du skriver ønsker jeg at du reflekterer over følgende. Når vi (jeg antar at du også gjør dette) anbefaler at potensielle kjøpere alltid må lytte til høytalerne de skal vurderer å handle før de kjøper og da helst i eget anlegg. Hva er det egentlig som foregår under en slik seanse og hvorfor anbefaler vi det? Anbefalingen er jo nettopp å bevisstgjøre potensiell kjøper om hvilke lydmessige unøyaktigheter høytalerne har og hvilke de foretrekker fordi de kobler best til kjøperens intelektuelle og følelsesmessige preferanser. Vi bevisstgjør altså hvilken farging av lyden høytaleren har og om den matcher med lytterens intelektuelle og følelsesmessige preferanser. Hadde det vært slik at det kun var størrelsen på et slags generelt avvik fra lydmessig nøyaktighet som avgjorde hva vi foretrekker når vi vel sitter i lyttestolen hadde vi vel kunne holdt oss til å lese målinger av utstyret før vi valgte.

Mvh
Roysen

 

[BigSwifty]

Ikke helt sikker på om lyd og bildegjengivelse kan sammenlignes helt. Jeg har jobbet mange år i tv-produksjon og har produsert mange hundre timer tv. Jeg husker da HD kom. Alle kanalene forlangte av produksjonsselskapene at alt skulle skytes i HD.

Det man imidlertid oppdaget var, at skuespillere/programledere måtte sminkes mye hardere, settene måtte dekoreres på en helt annen måte og noen ganger måtte man bruke softfilter eller softe sendingene i postproduksjon, fordi HD-kameraene simpelthen viste for mye detaljer. Vanlige folk og realistiske omgivelser så rett og slett forjævlig ut i HD-kameraenes superdetaljerte skarphet.

Virkelighet? Tja...

En god venn, som har produsert mange legendariske norske skiver, sa en gang til meg, at alle stereoanlegg skulle ha en knapp der det sto "adjust for most pleasing sound".

Jeg mener det er en interessant synspunkt.

 

[Roysen]

Bytt ut TV og Stereoanlegg i ditt første avsnitt, Roysen. Det blir da like gyldig for de som forstår seg på bilde, og kvalitet på bildegjengivelse. Hvis det er selve filmen og ikke hvordan bildet gjengis, er det da ikke like soleklart selve musikken og ikke hvordan den gjengis på stereoanlegget? Vi er alle lydfreaker og derfor får vi mer ståpels av musikken foran stereoanlegget i stua enn klokkeradioen på hytta. Hadde vi vært rene musikkelskere så er det musikken som betyr alt, og lyden intet.

Det jeg mener er at det ikke skal måles på hodet ditt og hva som får deg til å grine, men hvilke avvik fra ekte hi-fi det er du finner "best" for deg. Det kan måles i det som kommer ut fra høyttalerne dine. Jeg tror også på at (så lenge det er kapasitet/headroom i anlegget) så kan en liten dytt på en av spakene i DSPen gi deg ståpels like mye som kjøpet av nye høyttalere til x antall titalls tusen dollars. Men ikke inkludert placeboen som du ønsker velkommen, for den er veldig kostbar. Medisinen er å teste seg selv med aua igjen, men de har mange tungt for å knipe igjen når lyttingen pågår.

å digge avvik er greit,
å betale for avvik er teit,
hvorfor hoppe som en fjellgeit,
når motorveien er helt streit?

Når det gjelder lyd vs bilde tror jeg vi bare må konkludere om at vi ikke er enig. Jeg tror på at det er en allmengyldig sannhet at variasjonene fra nøyaktig lydgjengivelse i en stereokomponent påvirker følelsesmessig og intelektuell stimuli sterkere enn variasjonene fra nøyaktig billedgjengivelse hos en billedkomponent. Uansett var analogien til TV-verden kun et verktøy for å få deltakerne i diskusjonen hva jeg forsøkte å formidle. Det virker som dette er forstått og da er det egentlig av liten betydning om man enes om dette punktet eller ikke.

Når det gjelder ditt andre avsnitt er vi også uenige. Selv om dette egentlig er litt på siden av det vi diskuterer. Jeg mener ikke det lar seg måle hva jeg kommer til å like best av høytaler A og høytaler B. Det du kanskje mener er at når jeg har lyttet til høytaler A og høytaler B så kan jeg si at jeg foretrakk høytaler A fordi den hadde bedre dynamikk f.eks. Da kan man selvsagt i ettertid måle at jo høytaler A hadde bedre dynamikk enn høytaler B. Men dette er som sagt uansett litt på siden fordi vi kan uansett ikke måle at jeg vil foretrekke høytaler As bedre dynamikk sammenlignet med høytaler Bs mindre støygulv. Det er noe man må lytte til for å sjekke om hvilken av unøyaktighetene som matcher best med egne følelsmessige og intelektuelle preferanser.

Det du skriver til slutt viser at du også som Zomby har misforstått meg. Jeg mener ikke at man skal lete etter avvik eller foretrekke avvik. Det jeg mener er at man må forholde seg til den virkelige verden. Her finnes det avvik. Å finne hvilken komponent man foretrekker er da ikke en eksersis hvor man ser på hvilke målinger som er nærmest nøyaktig lydgjengivelse men en eksersis hvor man prøver seg frem for å finne hvilken kombinasjon av subjektive unøyaktigheter man foretrekker (siden det kun er disse som skiller produktene fra hverandre).

Mvh
Roysen

 

[Pink_Panther]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

Enig i den tanken langt på vei. Men likevel synes jeg ikke ordet 'kopi' treffer veldig godt. En ferdig innspilling er mer likt f.eks. et tresnitt, kobbersnitt, litografi eller noe i den duren. Verket har vært under kunstnerens kontroll hele veien (i den grad vedkommende mestrer teknikken). Å bevisst legge til en farging i hifikomponenter er som om en uvedkommende produserer en poster hvor fargene er bevisst og villet manipulert. Dette er å overprøve kunstnerens intensjoner, og ville neppe blitt særlig godt mottatt noe annet sted enn innen vår egen 'hifi'-verden.

For å presisere, kopien blir laget i det øyeblikket innspillingen blir avspilt. Har man ett anlegg hvor stemmen til Knut A. Hareide høres ut som James Earl Jones har man bommet litt.

 

[slowmotion]

Ikke helt sikker på om lyd og bildegjengivelse kan sammenlignes helt.

...

Etter min mening er det to helt forskjellige ting.
Lyd har ikke noe med bilde å gjøre, synes jeg, selv om tilnærmelsen man har til lyd kanskje er den samme som man har til et maleri?
Noen liker abstrakt ekspresjonisme, andre heller mer mot hyperrealisme. For å sette det litt på spissen.

 

[Roysen]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

Dette er også et godt poeng. Det man vet er at alle komponenter farger lyden og alle prosesser opptaket går gjennom frem til ferdig produkt også farger lyden. Da spiller det egentlig ingen rolle om avspillingskomponentene skaper en perfekt nøyaktig lydgjengivelse eller ikke. Det må uansett være den totale lytteopplevelsen av presentasjonen av software og hardware som må matche lytterens preferanser. Software er det vanskelig å få gjort noe med etter at den er produsert og står i hylla hjemme. Så for å tilpasse presentasjonen slik at den treffer lytterens preferanser er det naturlig å matche hardwarens avvik fra nøyaktighet på en slik måte at det faller i smak.

Mvh
Roysen

 

[Roysen]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

Enig i den tanken langt på vei. Men likevel synes jeg ikke ordet 'kopi' treffer veldig godt. En ferdig innspilling er mer likt f.eks. et tresnitt, kobbersnitt, litografi eller noe i den duren. Verket har vært under kunstnerens kontroll hele veien (i den grad vedkommende mestrer teknikken). Å bevisst legge til en farging i hifikomponenter er som om en uvedkommende produserer en poster hvor fargene er bevisst og villet manipulert. Dette er å overprøve kunstnerens intensjoner, og ville neppe blitt særlig godt mottatt noe annet sted enn innen vår egen 'hifi'-verden.

Men så vidt jeg har forsått er det nettopp slik mange masteringartister nettopp gjør. De har sin egen lydsignatur som de gjerne påfører mastringen. Loudness krigen er et annet eksempel på det samme. Man påfører en spesiell karakter på resultatet for å få en spesiell farging, som i dette tilfelle er for høyt nivå som begrenser dynamikken.

Mvh
Roysen

 

[maxmekker]

Musikk handler i stor grad av følelser. Hvilke knapper den trykker på i de forskjellige sitt liv. Ingen annlegg klarer å gjenskape musikken slik den ble presentert i utgangspunktet. En får en liten smak av det. En akustisk gitar låter jo fyldygere og større enn noen anlegg jeg har hørt, men det er kanskje ikke poenget heller at anlegget skal gjøre det. Musikken skaper stemninger og setter følelsene og tankene i gang. Tror hver enkelt person responderer forskjellig. Da spiller det ingen rolle hvor stort eller dyrt det er, så lenge en oppnår det en ønsker. Noen sier de ønsker lyden så nært virkdligheten som mulig, andre vil ha lyden frempå og detaljerik som bare det. For min del dreier det seg om å kunne nyte musikken uten å bli lytetrett, eller ha topp som river i ørene. Har hørt noen som vil ha lys og spiss lyd også. Tror vi bare må innse at det perfekte finnes ikke. Så får hver og en bruke så mye penger og krefter dem vil for å nå sitt lydnirvana. Uten at andre kan bestemme at det er rett eller galt. Jeg brukte lang tid på finne ut hva slags lyd jeg egentlig foretrakk. Ble mye bytting av egentlig bra utstyr. Uansett jo mer jeg har tunet anlegget i den retningen, dess mer tid buker jeg på å nyte musikken i stedet for å tenke på boksene som lager lyden. Ble sagt i en film, uvitenhet er en velsignelse. Så uansett hvor rett eller galt det er, så kan jeg nyte musikken uvitende om hvordan den var i studio, eller hvor mye annet som er tapt på veien.

 

[bambi]

Hvem kan si om en gjengivelse er perfekt? Det finnes ingen fasit på en perfekt gjengivelse fordi (nesten) ingen har hørt det opprinnelige opptaket. All gjengivelse er kun en kopi.

Enig i den tanken langt på vei. Men likevel synes jeg ikke ordet 'kopi' treffer veldig godt. En ferdig innspilling er mer likt f.eks. et tresnitt, kobbersnitt, litografi eller noe i den duren. Verket har vært under kunstnerens kontroll hele veien (i den grad vedkommende mestrer teknikken). Å bevisst legge til en farging i hifikomponenter er som om en uvedkommende produserer en poster hvor fargene er bevisst og villet manipulert. Dette er å overprøve kunstnerens intensjoner, og ville neppe blitt særlig godt mottatt noe annet sted enn innen vår egen 'hifi'-verden.

Når det gjelder innspillinger av musikk så kan du faktisk ikke være så skråsikker på at det ferdige produktet gjenspeiler artistens opprinnelige intensjoner med hvordan det skal låte. Det er gitt ut mange begredelige innspillinger, og det er neppe alltid artisten selv som har hatt siste ordet angående hvilke prioriteringer som har blitt lagt til grunn under miksingen. Det er også innspillinger som rett og slett mangler bass fordi man ikke har hatt bra nok forsterkere o.s.v. i studioet som har blitt brukt.

Og uansett, så tror jeg neppe det finnes artister hvis intensjon har vært at man som forbruker skal sitte og lide seg gjennom en plate med tynn, anemisk, og uengasjerende pistrete lyd hvis dette er et resultat av et dårlig sluttprodukt. Kan man oppnå mer lytteglede ved at anlegget legger til litt varme f.eks. så tviler jeg på at mange artister ville hatt innvendinger, bare man nyter selve musikken.

 

[Roysen]

Legg merke til at jeg i åpningsinnlegget skrev at ved evaluering av lydkomponenter så er intelektuell og følelsesmessig stimuli vel så viktig som nøyaktig lydgjengivelse. Altså mener jeg at nøyaktig lydgjengivelse fremdeles er viktig. Det er bare det at siden vi aldri når frem til et komponent som kan gjengi noe perfekt og dermed gjenskaper artisten i stua vil vi måtte slåss med unøyaktigheter. Det er i valget av disse unøyaktighetene man kommer inn på personlige preferanser. For å forklare mer konkret så blir det ikke riktig på generelt grunnlag å fremheve en allmengyldig sannhet som tilsier at en høytaler med stor egenstøy og flat frekvensrespons er et bedre valg og tilfredsstiller Ganilsens behov mer enn en høytaler som ikke har noe egenstøy men har store avvik i frekvensresponsen for at Ganilsen skal foretrekke en av de når han lytter til foretrekker Karajans tolkning av Mahler 5e utgitt på Deutsche Gramophone i det samme anlegget og i det samme rommet ved et utall forsøk

Mvh
Roysen

Jeg legger merke til det, også i overskriften til tråden. Jeg oppfatter dessverre dette slik som at du mener stimuli kommer på tross av og ikke på grunn av en teknisk bra høyttaler(eller annet produkt for den saks skyld). Om jeg har forstått deg riktig(noe jeg er høyst usikker på) må jeg si at vi er veldig uenig.

Jeg syntes Zomby_Woof uttrykket dette på en god måte. Det "beste" produktet er det som avviker minst. Jeg ville dermed kjøpt det produktet som har lavest egenstøy(for å spille videre på ditt uttrykk) OG jevnest frekvensgang. De eksemplene du kommer med ville for meg i beste fall havne i kategorien "dårlige konstruksjoner" og er dermed ikke hva jeg tenker på når vi diskuterer dette.

Et annet spørsmål man må stille seg selv er; hva er viktigst? Perspektiv eller frekvensgang? Dypbass eller mellombass? Frisk diskant eller avslappet diskant? Uansett hva man velger av alternativene jeg listet opp kan man fremdeles ha en teknisk god høyttaler. Det man sitter igjen å diskutere da er smak og behag, noe som egentlig ikke er så veldig egnet for diskusjon IMO.


Geir Arne

Jeg mener slett ikke at stimuli kommer på tross av en teknisk bra høytaler. Det jeg mener er at siden vi ikke har en perfekt høytaler på markedet ennå, så handler det mest om å finne hvilke avvik fra perfeksjon (noe man automatisk gjør når man velger en komponent fremfor en annen) som treffer ens personlige preferanser fremfor å velge den teknisk beste høytaleren. Man kan egentlig se bort fra hva som er den teknisk beste høytaleren fordi slike tall ikke kan fortelle hvilken høytaler som treffer ens preferanser best. Av den grunn ble "vs" brukt i åpningsinnlegget.

I ditt andre avsnitt forstår du ikke hva jeg mener. I dagens verden finnes det ingen høytalere med perfekt frekvensrespons eller null egenstøy. Lang i fra med både perfekt frekvensrespons og null egenstøy. Det er også slik at det ikke er de samme høytalerne som både har minst avvik fra perfekt frekvensrespons og samtidig lavest egenstøy. Så man er tvunget til å velge en kombinasjon av avvik. Det er imidlertid helt umulig å vite hva man foretrekker uten å lytte. Når man da lytter og finner sitt foretrukne valg er det man i realiteten gjør å finne den kombinasjonen av avvik man foretrekker mest. Siden valget ikke kan forutsees, vil det egentlig være unødvendig å ta hensyn til målingenes data for graden av nøyaktig lydgjengivelse. Man må uansett lytte. At både produsenter og kunder forholder seg til dette er også helt naturlig.

Det er ingen motsetning mot å ha en teknisk god høytaler og å være bevist på de valgene du nenver. Det er ikke det jeg mener. Det jeg mener er at det spiller liten rolle hvor teknisk god høytaleren er når man uansett er nødt til å lytte seg frem til hva som treffer ens preferanser best av alle de ulike kombinasjonene av perspektiv eller frekvensgang, dypbass eller mellombass, frisk diskant eller avslappet diskant. Kanskje man heller burde snu om på begrepene å si at når man har funnet en høytaler man liker og da den kombinasjonen av disse karakteristika man liker best så er det dette som avgjør om man har funnet en god høytaler eller ikke. Så kan det være "faen" med det tekniske?

Mvh
Roysen

 

[FredrikC]

Klart at feil kan rangeres Roysen, men det er her forskning på persepsjon kommer inn, men det er det nesten ingen høyttalerprodusenter som driver med. Fordi det gir minimalt med penger i kassen, men mye ekstra utgifter.

Dette er fordi lydkvalitet ikke er en dominerende faktor for valget av utstyr i dagens marked. Her er noen av grunnene; forbrukeren har ikke noen kjente standarder for å sammenlikne to produkter, at forbrukeren ikke kan sammenlikne dem ved å høre på dem under kontrollerte forhold og ingen av magasinene driver med rettferdig og kontrollert testing av produktene, og trolig at lydkvaliteten er bra nok for størstedelen av markedet.

Siste eksempel er Beats by Dr.Dre. Verdens mest suksessrike hodetelefoner de siste årene, til tross for at de på langt nær ligger i toppen på lydkvalitet i blinde tester. Utseende og branding betyr mer. Og bare nerder har sett noe som likner en blindtest av hodetelefoner, eller annet utstyr for den saks skyld. Og omtrent ingen av oss har testet hodetelefoner (eller annet utstyr) uten å se på produktet, uten kjennskap til pris, merkevare osv.

Vi som forbrukere burde kreve at magasiner gjennomfører blindtester av utstyr. Vi bør kreve at produsentene av utstyr publiserer uavhengige målinger av utstyret deres. Det bør utformes et standard sett av målinger med best mulig korrelasjon i forhold til oppfattet lydkvalitet. Og vi må presse på for at de som produserer musikk også benytter seg av de samme standardene.

De aller fleste spørsmålene vi sitter med kan nok besvares av forskning, det er bare et spørsmål om penger. Dessverre er avkastningen på slik forskning dårlig og dermed skjer det ikke mye. Men enkelte lyspunkter finnes jo Audio Musings by Sean Olive: What Loudspeaker Specifications Are Relevant to Sound Quality?

 

[Roysen]

Jeg må presisere at når jeg skriver at det viktigste er at man leter seg frem til den komponenten med de avvikene fra nøyaktig lydgjengivelse som passer ens egne intelektuelle og følelsesmessige preferanser best, så mener jeg ikke at man skal lete etter avvik. Det jeg mener er at siden det ikke finnes noen perfekte komponenter og alle komponentene man har lytet til er avvik fra nøyaktig lydgjengivelse så er det faktisk denne prosessen jeg mener er viktigst at man faktisk gjør når man evaluerer komponentene gjennom lytting. Man finner den man liker best og har da også beskrevet med litt andre ord funnet den komponenten med de avvikene fra nøyaktig lydgjengivelse som treffer ens egne preferanser best.

Mvh
Roysen

 

[Bjørn ("Orso")]

Det som skrives her om at "bildegjengivelsen ikke stimulerer våre sanser" er feil.
Manipulering av bilde brukes i enorm skala i filmbransjen og delvis også i TV bransjen for og nettopp skape den rette stemningen og følelsen eller for å dekke over synlige ting man ikke vil vise.
Denne overføringen av bilde til hjemmekino skjønner jeg heller ingenting av.

Når det gjelder den lydlige gjengivelse, så får det være helt opp til enhver hva de ønsker. Et transparent anlegg, om vi kan kalle det det, er svært krevende og sette opp og sjelden noe som kan kombineres i en vanlig stue. Jeg finner det helt kurant at mange ønsker å farge lyden i en retning, enten det handler om å kompensere for andre svakheter i anlegget og/eller innspillingen. EQ, rør, harmonisk forvrengning osv. er greie virkemidler til det.

Derimot er det ingen fornuft som skulle tilsi at man skulle ønske å velge en høyttaler som måler med store målemessig avvik. Man kan ikke si at man ønsker en kraftig oppbrytning i elementet, høy forvrengning, dårlige og fullstendig skiftende off-axis målinger, peak midt i presensområdet, hørbar delefilterovergang i den mest følsomme området, dårlige dynamiske egenskaper, osv. Argumenterer man for at dette er noe man foretrekker, så tror jeg ikke man vet hva man snakker om.

Oppsummert:
Det finnes områder hvor teknisk bedre utvilsomt også er lydmessige bedre. Her er det ikke snakk om smak og behag.
Derimot kan mindre avvik og farging være noe som foretrukkes i et spesifikt oppsett og det kan det være ulike grunner til. Og det er områder innenfor spesielt høyttaler og rom integrasjonen (f.eks spredningsmønster til høyttaler) hvor det kan diskuteres hva som er det beste.

Og forøvrig: Veldig mange dyre høyttalere måler kort og godt ikke bra på vesentlige punkter og kan derfor heller ikke regnes som spesielt gode. De som vet en del om høyttaler konstruksjoner kjenner godt til dette og ler godt når de ser mange av disse blir reklamert for. I det sjiktet er pris, spilling på følelser og usannheter en vesentlig del av markedsføringen. Og det markedet er langt større og bredere enn hva mange audiofile tror.