bambadoo skrev:
hadde han idioten skjønt hvordan analog bånd opptak fungerer ( ikke minst analog skala) så hadde han skjønt hvorfor cut off skjer ved 22khz.
Jeg må bare le.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
hadde han idioten skjønt hvordan analog bånd opptak fungerer ( ikke minst analog skala) så hadde han skjønt hvorfor cut off skjer ved 22khz.
Jeg må bare le.Vvredensgnag
Gjest
Du mener "han idioten" som har fått HD-Tracks til å refundere pengene til samtlige som har kjøpt den nedlastingen? Han idioten?NEVATON skrev:
vredensgnag skrev:
jepp..helt riktig. hva blir neste ips 15 har båndbredde til 100khz..er du enig?
Barry har skjønt det , det er normalt å overføre pcm til Tape....grunnet den " naturlige" kompresjonen -( ikke minst behagelige)
trukke en waves L2 var skapt den tida..
Her er svaret han fikk fra HDT
http://www.computeraudiophile.com/node/54363/138245#comment-138245
Det er bra de gjør opp for seg. Setter faktisk en bitteliten + i boka mi.Vvredensgnag
Gjest
Ja, nå kunne de ikke late som om det ikke var et problem lenger. Og spesielt denne innspillingen blir det litt dumt å legge ut som high-res i 96 og 192kHz, gitt at den opprinnelig ble gjort på digital i et format som mange kjenner til.bambadoo skrev:
Skjønner ikke helt hva Nevaton er innom med sin analoge tape i dette tilfellet ... Produksjonen var DDD, og SONY brukte den som skoleeksempel på hva som var mulig med den signalkjeden.
Men om noe hadde CA-tråden én positiv effekt: en rekke personer som har holdt BIA som den aller beste vinylen de hadde, har fått noe å tenke på, med tanke på at opprinnelig opptak ble gjort digitalt.
Får de pengene tilbake + 10% rabatt på ett fremtidig kjøp eller må de handle ganske mye fra HDtracks for å "få tilbake" pengene sine? Det siste blir nesten som å tro man tjener penger på å drikke billig øl under happy hour (= dårlig økonomi).bambadoo skrev:
Denne var da vel høyst "avoidable" som vredensgnag og flere i CA-tråden var inne på, og i skjerpende retning gjelder dette mennesker som er profesjonelle innen fonogramindustrien generelt og opptaksdelen spesielt.Nnb
Gjest
Reality is a cruel bitch.vredensgnag skrev:
Hdtracks har endel "oppsamplede" utgivelser som blir solgt som audiofile versjoner ja.
Her er et lite knippe.
1. Dire Straits: Brothers in Arms 16 bit master
2. Donald Fagen: The Nightfly 16 bit master
3. Donald Fagen: Kamakiriad: 20 bit master
4. Flaming Lips: Yoshimi Battles the Pink Robots
5. Rush: Moving Pictures
Men akkurat denne, audiofil eller ei, låter veldig bra hos meg i begge versjoner.bambadoo skrev:
Har i kveld vekslet mellom mine to versjoner ("44/16 og 96/24" ,iallefall det de selges som) av denne
Begge har både sterke og svake sider, med tydelige forskjeller, da mener jeg hørbart for ørene og ikke bare for "målefolket"
gismo
De fleste av hirez filene som selges er jo i utgangspunktet "audiofile" innspillinger som hifi folket har trykt til sitt bryst i årevis og kjøper igjen når det kommer som "enda bedre". xrcd, remaster, hirez etc.
I den senere tid kommer endel ikke så audiofile innspillinger også som hirez.
Det har tidligere vært skrevet på HFS om forskjeller mellom slike utgivelser, være seg vinyl, CD, SACD, audiofil, osv. Man hevdet da at mange av forskjellene skyldes ulik (bruk av) eq. Utgavene er m.a.o. ofte sminket (forskjellig). Det kan som kjent gi ganske store utslag.gismo skrev:[...]
Men akkurat denne, audiofil eller ei, låter veldig bra hos meg i begge versjoner.
Har i kveld vekslet mellom mine to versjoner ("44/16 og 96/24" ,iallefall det de selges som) av denne
Begge har både sterke og svake sider, med tydelige forskjeller, da mener jeg hørbart for ørene og ikke bare for "målefolket"
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Eller rett og slett lagt mer tid og penger i Masteringen til highres. Hadde SACD tatt over for cd den gangen det kom tror jeg dessverre det lille ekstra i mastringen på SACD ville forsvunnet samtidig som cd-formatet.CDWMcInSpots skrev:
Det har tidligere vært skrevet på HFS om forskjeller mellom slike utgivelser, være seg vinyl, CD, SACD, audiofil, osv. Man hevdet da at mange av forskjellene skyldes ulik (bruk av) eq. Utgavene er m.a.o. ofte sminket (forskjellig). Det kan som kjent gi ganske store utslag.gismo skrev:[...]
Men akkurat denne, audiofil eller ei, låter veldig bra hos meg i begge versjoner.
Har i kveld vekslet mellom mine to versjoner ("44/16 og 96/24" ,iallefall det de selges som) av denne
Begge har både sterke og svake sider, med tydelige forskjeller, da mener jeg hørbart for ørene og ikke bare for "målefolket"
Litt på siden av hirez men mitt foreløpige inntrykk av de nyeste innspillingene jeg har anskaffet (2012) så er lyden blitt ett hakk bedre i forhold til de foregående år.. Dette er et generelt inntrykk og gjelder redbook. Mastret litt mer konservativt enn tidligere.
Enig. Ett lite steg tilbake fra komprimeringshelvetet, og litt mer dyktighet i å runde av kantene på hardt komprimerte innspillinger enn bare å slenge dem i en brickwall-limiter med skarpest mulig kne og påfølgende forvrengning. Eksempel:bambadoo skrev:
Michael Kiwanuka, "Home Again" (2012)
Kunne fortsatt skrudd ned med 7-8 dB, men det er i det minste litt luft innimellom.Brothers in arms original CD bruker ihvertfall pre-emphasis, og kan med fordel de-emphasis (mangler norsk ord) til 24bit.
Den ble remixed til DVDA (og også konvertert til SACD) i 2005 i anledning 20års-jubileet. Stereomiksen her er dessverre litt for komprimert, og er bare i 24/48 i forhold til surroundmiksen som er i 24/96. Et eller annet sted finnes det altså en ukomprimert stereoremiks i 24/96. Det er nok ikke denne HDtracks har fått tak i.
Det blir ikke større bit-dybde av pre-emphasis/de-emphasis. Det er bare en EQ-kurve som er lagt på for å skape bedre signal/støy-forhold i diskanten, omtrent som RIAA-kurven fungerer i bassen på en LP. Tanken er å booste diskanten i det digitale signalet, D/A-konvertere, og så gjøre et tilsvarende analogt EQ-cut i diskanten for å bli kvitt ulydene av tidlige D/A-konvertere. Dette var mest en workaround for å få 16-bits audio noenlunde uskadd gjennom en 14-bits DAC, noe som var en ganske aktuell problemstilling den gangen i urtiden da dette foregikk. Du kan selvsagt lagre resultatet etter digital de-emphasis som en 24 bits fil, men de ekstra 8 bits inneholder ikke noe annet enn støy uansett. Hvis opptaket var 16 bits, er det ikke mer enn 16 bits informasjon der.Man skrev:
http://wiki.hydrogenaudio.org/index.php?title=Pre-emphasis#Pre-emphasis_on_audio_CD
Utpakking av HDCD kan derimot trekke ut litt ekstra informasjon sammenlignet med vanlig 16-bits CD. I beste fall er det innkodet 20 bits signal på plata, sånn at utpakking til 20 eller 24 bits har noe for seg.
http://en.wikipedia.org/wiki/High_Definition_Compatible_Digital
"en ukomprimert stereoremiks i 24/96" basert på opptak i 16/44,1 (eller 16/48). ???Man skrev:
Tillegg:
Mine uthevninger:
Jeg tror noen skrev tidligere i tråden hvilket opptaksutstyr som ble benyttet på Brothers in Arms, men nå fant jeg det ikke. Jeg har også tidligere sett en vevside om dette, men den fant jeg ikke nå, og det gjorde heller ikke den tidligere innleggsforfatteren. Han skrev dog at noen kilder hevder at opptakket ble gjort i 16/44,1 mens andre hevder at det var 16/48.
Hvis jeg husker og har forstått rett, fantes det ikke opptaksutstyr i praktisk/regulær bruk som støttet høyere bitdybde enn 16 bit og samplerate enn 44,1 og 48 kHz i november 1984 til mars 1985. Dessverre hadde jeg problemer med å finne en kilde som bekreftet dette.
baluba og vredensgnag pleier å være gode kilder for slik informasjon. Kanskje de eller andre kan hjelpe?Dire Straits were early adopters of digital recording, thanks to Mark Knopfler's constant striving for better sound quality. "Thanks to Mark, that album [Brothers In Arms] was among the first to be recorded on a Sony 24-track digital tape machine," explains Neil Dorfsman. "One of the things that I totally respected about him was his interest in technology as a means of improving his music. He was always willing to spend on high-quality equipment, and I actually remember the night he made the decision to try digital.
http://www.soundonsound.com/sos/may06/articles/classictracks_0506.htm
With the exception of the Sony PCM-3348HR and Studer D827, all of the DASH recorders have 16-bit resolution with a 44.1 kHz or 48 kHz sampling rate, although it is possible to use an outboard analog-to-digital converter of up to 20-bit resolution.
http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_Audio_Stationary_Head
In 1981, as Mitsubishi began delivering its X-800 digital 32-tracks, Sony countered with its PCM-3324 digital 24-track, which was two years from shipping. The original 44.1/48kHz, 16-bit PCM-3324 weighed 440 pounds, but had a maximum record time of 65 minutes and could easily be synched for 48-track work.
http://mixonline.com/TECnology-Hall-of-Fame/1981-sony-pcm3324-090106/
Dire Straits Brothers In Arms needs no introduction. It was arguably the Compact Discs killer-app album which almost single-handedly launched the new digital format over two decades ago into households across the world, not to mention bringing digital recording technology into studios. Two decades later at Mark Knopflers own recording facility at British Grove Studios, the album gets the high-resolution surround-sound treatment weve all waited for. Renowned audio engineer, Chuck Ainlay known to some as Mr Digital explains to High Fidelity Reviews Martin Fendt how he remixed this project to DVD-Audio and SACD formats.
It should be noted that the original transfers were recorded digitally to the then new and pioneering Sony 16-bit 44.1kHz DASH format, which at the time only supported 24-tracks. Ainlay also faced the fact that pre-emphasis had been applied to the recordings on the DASH tapes. In essence, this was intended to help reduce PCM quantisation noise by basically boosting the high-end on record, and then decreasing it again, with the inverse slope to flatten the response back out on playback. Even today, the problem is there is no practical way to strip the emphasis whilst staying in the digital domain. In the end, the solution Ainlay came-up with was to use the machines analogue-outs which would output with the frequency response re-corrected on playback. Moreover, to achieve the best possible sound quality, the team used the latest model of Sony DASH machine they could lay their hands on: the 3348HR which used much better converters than those of the original 3324.
http://web.archive.org/web/20080610132806/http://www.highfidelityreview.com/features/brothers_in_arms_01.asp
^
Takk.
Tillegg:
Siste avsnitt var interessant ang. DDD (mine uthevninger):
Ja, det er ikke helt usant, men det er ikke helt riktig heller. Phillips sin første CDspiller hadde 14bits DACer, men brukte 4x oversampling for å gi 16bits ytelse. (et søk på google viser også at den ikke støttet pre-emphasis) Sony sin første CDspiller brukte 16bits DACer OG støttet pre-emphasis. Så pre-emphasis var mer et generelt middel for å få bedre S/N, ikke for å få 16bits ytelse ut av 14bits konvertere. Akkurat det er ikke mulig. (I tilleg var Pre-emphasis strengt tatt ikke nødvendig, da det fortsatt var kunet fåtall plater som brukte dette, selv på 80-tallet. Og de platene som ikke brukte dette låt jo helt greit på den tidens CDspillere)Asbjørn skrev:
Jeg har ikke skrevet at det blir større bitdybde av pre-emphasis/de-emphasis.
Når du har en boost fra 1khz til 20khz som strekker seg +10db og korrigerer dette digitalt, vil du både miste oppløsning og få trunkeringsfeil. Dette er helt elementært, og manifisterer seg som en slags matthet. Derfor lønner det seg å konvertere til 24bits når man kjører deemphasis.
HDCD gir deg aldri mer enn tilnærmet 16bits uansett. Hvis Peak extension brukes på plata, så vil du kunne utvide dynamikkområdet til å nærme seg 20bit, men S/N er fortsatt 16bit. Tanken er at man da bruke et høyere gjennomsnittsvolum, som da vil få flere bits å utfolde seg på. HDCD-plater som ikke bruker peak extension, skal man ikke dekode.
Mer fra Hdtracks
http://www.computeraudiophile.com/threads/11766-Eric-Clapton-Back-Home-(HDTracks)
http://www.computeraudiophile.com/threads/11767-Levon-Helm-Band-FestivaLink-Presents-the-Levon-Helm-Band-(HDTracks)
Ut ifra det jeg leser rundt omkring virker det faktisk som om det er unntakene som virkelig er HD materiale fra HDtracks...
Ellers upsamplede spor etc.Vvredensgnag
Gjest
Problemet er, helt konkret, at materialet simpelthen ikke kan være i HD, og at forsøkene på å få det til å se ut som om det er i HD blir fusk, som i deres Miles Davis Amandla, der det går helt over styr og de ender opp med å ødelegge musikken.
http://www.computeraudiophile.com/t...Miles-Davis-Amandla-24-192-(or-how-not-to-EQ)
(Se spesielt helt nederst i linken)Vedlegg
Vvredensgnag
Gjest
En på CA har tatt seg bryet med å fake hvordan man lager high-res spectrogram ut av noe som ikke kan være high-res opptak.
Han tar utgangspunkt i en Redbook-versjon av et klassisk musikkstykke. Først upsampler han til 24/96 vha SoX. Men det ser ikke pent ut.
Derfor legger han inn HF-støy for å blø inn spectrogrammet. Deretter må han gjøre noe for å få det til å se ut som om det ligger info over 22 kHz.
En ikke-lineær funksjon sørger for at han kan lage "overshoots" i signalet, som korresponderer med grunnsignalet, og etter litt småpuss har han noe som ser ut som filen under. Litt mer småpuss skal til for å unngå for brå overganger fra grunnsignalet til den nye toppen som er malt inn i dette - men han syns han har vist hvor lett det er å fuske, og tok seg heller et glass Rioja enn å pusle mer.
Spectrograms - how to cheat
- Ble medlem
- 03.05.2012
- Innlegg
- 22
- Antall liker
- 3
HighRes heter vinyl.....
Alt digitalisert kommer fra CD formatet, som suger....
Utvilsomt.
For meg er denne tråden - som er meget interessant og avslørende på en ikke helt rein bransje - et av mange eksempler på at folk stadig lar seg lure til å tro at det går an å lage gull av gråstein. Fenomenet har i og for seg en lang tradisjon. For eksempel begynte man tidlig på 60-tallet med å "rechannel" mono-innspillinger til stereo. Resultatet var redelsfullt, men ganske mange gikk på limpinnen. Et annet trick den gangen var å filtrere og å legge til "romeffekt" eller ekko. Da skulle liksom gamle reutgitte innspillinger låte moderne. Også her var resultatet nedslående for alle lyttere som misliker å sitte i en brønn og høre på musikk. Da man begynte med CD, forsøkte en del av de samme folka seg igjen, og skulle gi ut "gamle mestere i ny drakt", f eks RCA's reutgivelse av Ellington 1940-42 (3 CD The Blanton/Webster Band (1990)). Redsel og gru!!!
Den var kanskje litt drøy, Elvis. Det gjelder å styre unna all dritten, men det er ikke CD-formatet sin skyld.
Kan anbefale å prøve noen gode CDer, avspilit på god spiller/DAC.
CD kan låte fabelaktig. Ja, det låter fabelaktig hvis det bare er skikkelig gjort.
Jepp, og sort-hvitt tv hadde bedre bilde enn HDTV. Vinyl er et støybefengt medium som for all del kan låte forførende og sjarmerende. Jeg skyldte også på digitallyden, helt til jeg skjønte og fikk orden på disse parforhold, som også må funke som en gruppe: rom/høyttaler, pre/power og kilde/kildemateriale. Verden går framover. Akkurat som den første grammofonen har utviklet seg til det vinylavspilling er i dag, har også digitallyden hatt en rivende utvikling. Noen blander også sammem komprimering og CD/digitale format, som om de betinger hverandre. Slik er det IKKE. En godt mastret digitalutgivelse har all den dynamikk man kan ønske seg.
"Alt var bedre før" stemmer ikke alltid...LLars.N
Gjest
Hva inn i fuglekassen er pre-emphasis/de-emphasis dere nevner i tråden at noen enkelte få Cd skiver fra 80 talet gjorde bruk av det ?
Hvilke skiver fra 80 bruker dette ?
Er det snakk om en form for digital riaa ?
Mvh
En med de-emphasis som valgfri funksjon på Dac'n sin somikkevethvadenertilLarsLLars.N
Gjest
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…