På besøk hos André - Formannen
Gratulerer med Subber, Andre.
Potensielt mye moro med litt power i bånn. ;D
Samtidig er det vel ingen hemmelighet at få HiFi komponenter skaper så mye "hodebry" som nettopp en sub. - Ihvertfall om vi snakker HiFi. Og det gjør vi jo. Førstefrua har vel neppe sneket inn "prosjektor og lerret" i det aller helligste?
Jeg har egentlig ikke rare erfaringen med subber selv, så jeg skal ikke fremstå som noe besserwisser på temaet.
Men jeg har det jo med å komme med meninger om det meste, selvom jeg IKKE har noen meninger om det meste, så da kan jeg vel slenge ut litt synsing nå og?
1. Plassering.
Den "idiotsikre" måten å plassere subbene på er tett inntil hovedhøyttaleren, noe som sikrer rett fase. Den overlegent beste plassering, spør du meg. Og et "must" for passive subber (som de jeg har), men man har betydelig mer fleksibelitet med aktive subber hvor bl.a. fasen kan justeres,.....trinnløst.
Praktiske og estetiske hensyn låser selvf. de reelle valgmuligheter og jeg skjønner at dine skal stå inntil side vegg. Da må du "skru".
2. Fase
Det betyr at du må innstille hver av subbene til å spille i fase med hovedhøyttalerne. Rett innstilling oppnår du egentlig kun på ett sted i rommet dessverre. Du velger vel da i utgangspunktet "sweet spot".
Hva er rett fase?
Tipper det ikke er lett å ta dette ved ren lytting. Det er imidlertid veldig enkelt å måle. Jeg har utstyr til akkurat dette. (Neutric Digilizer + Analyzer)
3. Fullt signal til hovedhøyttaler?
Her spiller en mengde forhold inn, ikke minst hovedhøyttalerens oppbygging og avrullingskarakteristikker.
Mine egne høyttalere spiller fint ned mot 30 Hz og trengte faktisk ikke sub, egentlig (Subbene kom inn i heimen nærmest på grunn av en misforståelse)
Jeg har heller ikke muligheter for å kjøre subbene parallelt med hovedhøyttalerne, så mitt eneste reelle alternativ er å velge delefrekvens (80Hz) og la high pass gå til H.Ht. og low pass til sub.
Hos meg ble det en markant forbedring å befri H.Ht fra de laveste frekvenser. Mellomtonen særlig ble mye mer luftig og oppløst.
4. Nivå setting.
Her har jeg surret mye. Virkelig mye. Jeg har stolt på egne ører og spilt disse typiske "bassplatene" for deretter å justere gain på subbene slik at totalen oppleves som riktig.
- Når du var hos meg sist f.eks., spilte jeg konsekvent på - 4 db
Bassfattige plater forble da selvfølgelig, nettopp bassfattige, mens plater som er kjent for å ha mye bass, etter min mening ga mye bass. Alt er relativt...
Enkle nivåmålinger med Teddy Skiva og en Db måler indikerte imidlertid at jeg godt kunne dra på litt til i bassen.
Og det er nesten utrolig hvor stor forskjell et par Db kan utgjøre.
Jeg "tok mot til meg" og økte bassnivået i 1 dB trinn fra -4dB til jeg endte på dagens setting som er +1 db !
De bassrike platene er fremdeles spillbare, men jeg må være litt forsiktig på labben med volumet.
Med denne setting blir basstrommer mye mer punchy og grunntonen i en god del instrumenter mer naturlig.
Jeg har nok, som L.Berger ofte har sagt, vennet meg til en altfor nøktern og litt kald spillestil. Og for egen del vil jeg dessverre si at vanens makt er stor.
Et godt måleinstrument er derfor, etter min mening alfa og omega for rett innstilling av en sub. En måling er objektiv og kan bryte ned til tilvente.
- Samt erfaringer fra venner som tør å være kritiske.
Alf O i klubben har forresten hatt samme subber som de du nå har kjøpt, mener jeg å huske. Han er også en "racer" på målinger...
Plater jeg har brukt til vurdering av bassgjengivelse:
- Kind of blue. Åpningen på spor 1. Kontrabassen til Paul Chambers skal ha jevnt nivå og når litt ut i sin soloåpning anslår den feiteste strengen, skal vibrasjonene være omtrendt på fullt nivå og virke nesten fysiske.
- Bjørks Hyperballad har en salig synthbass i åpningen. Nivået her er høyt, veldig høyt, og de dype tonene har lett for å anslå resonnanser i rommet eller å bli mudrete. Ideelt sett skal tonene ha omtrent samme styrke, og gi en definert vibrasjon. (Skal jeg få til dette, må jeg åpne alle dører ...)
- Daniel Lanois, Shine - spor 1 "love You". Åpningen her kjører en ganske dyp basstone på høyt nivå.
Tidlgere hadde jeg som mål at bassen herfra skulle være tydelig, og ikke overdrevent framme. Konsekvensen blir da at det meste annet blir litt overdempet. Dette er en av mine nye "erkjennelser". Jeg har ihvertfall bestemt meg for at jeg aksepterer at på dette kuttet er det rett og slett for mye bass.
Da har jeg en slags "Max og Min" referanse, noe som kan være nyttig.
Gleder meg til en lytt en dag.
Morten