På besøk hos André - Formannen
tok turen innom formann fosse igår.
aller først:
jeg er litt "irritert" på fosse fordi han bor i den kåken jeg helst skulle bodd i, hadde ikke frøkna foretrukket "alt på et plan", "barnevennlig", "ut av oslogryta", "kort vei til barnehage", blablabla.
kul kåk, og nok om det.
en søndagsopplagt fosse trakterte med svart, fyldig kaffe, farris og en svær bunke vinyl.
vi spilte nesten utelukkende vinyl, så jeg får ta den flotte metronome cd-spilleren i nærmere ørelytt neste gang.
og hvordan spiller så en kjede bestående av avid acutus vinylsnurrer med dynavector 507 mk2 arm og dv xv1s pick up, hovland hp100 preamp pluss cotter mc step up, to stykker graaf gm20 i monokobling, og et par merlin vms mxe?
jo, det skal jeg fortelle dere: det spiller sansesløst bra.
det er alltid forfriskende å lytte i nærfelt, og på et anlegg som er ganske så ulikt mitt eget, og jeg innrømmer gladelig at fosses musikkalter gjør visse ting på visse opptak som mine egne greier bare kan se langt etter.
når man hører på et par racerbil-høyttalere som merlim vsm mxe i nærfelt, foret av elektronikk (og finmekanikk, for vilnylriggens del) av dette kaliberet, så er man forberedt på en joy ride.
likevel ble jeg nærmest målløs over det innsmigerende nærværet og den enorme oppløsningen som otl-forsterkerne kunne by på når de tilsluttes såpass gjennomsiktige høyttalere.
på de beste opptakene låt instrumenter og stemmer fantastisk connected til mikrofoner, for deretter å ta veien videre gjennom hele eletronikkkjeden og ut av høyttalerne - helt unhindret - før alt svever frigjort i et rom som virker riktig i både både i dybde og bredde. kort sagt: det manifesterer seg som noe som minner mistenkelig om levende musikk
vi spilte mye rart, og av ymse audiokvalitet: fletwood mac, gammel neil young, michael jackson, springsteen, prokofiev, og en hel del audiofile (og også mindre audiofile) jazzskiver.
og, neida, alt låter ikke dritfett, dårlige innspillinger kan vanskelig reddes, men uansett hva vi slang på av musikk, så spilte det med et såpass intimt nærvær og en ærlighet som både var vanedannende og engasjerende.
jeg kunne likevel ønske meg et par forbedringer. mye vil har mer, og faen vil ha fler.
et stort element i en stor kasse vil kunne spille den dypeste bassen med større autoritet og impact enn det 8-tommeren til merlin kan by på. strengt tatt blir dette elementet tynet litt over sine begrensinger av og til, med en litt "lang" og ambiencefatttig dypbass som resultat.
mellomtonen bød på eksepsjonell mikrodynamikk, og med en organiskhet som bare er til å nyte. man får iblant lyst til å strekke seg ut etter tonene og spise dem opp. jeg kan ikke huske å ha hørt merlin vsm spille så myk, naturlig og musikalsk noen gang før (og her rmå det tillegges at jeg kun har hørt mk3 og den første millennium-utgaven).
imidlertid kan de relativ små merlinene vanskelig klare å tegne opp en tilstrekkelig lydscene når man pøser på med f.eks. prokofiev.
når det er sagt: enhver tuner anlegget etter den musikken man hører mest på, og fosses anlegg kan for alt jeg vet være "verdens beste" til hans musikalske hovedføde.
det er bare å gratulere med et fabelaktig godt sammensatt system, og neste gang skal jeg la bilen stå hjemme slik at vi kan foreta fintweakingen: inntak av malt.