|
Hjemme hos Fosse
- Trådstarter MerlinTheMagitian
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Takk for hyggelige tilbakemeldinger og god jul til lesere av tråden.
Vi har feiret julaften hos familie. Et virkelig julehus!
Det ble en rekke flotte gaver til jul. Jeg skal bruke de kommende dagene til å spille meg igjennom bunken
Og kanskje smake litt.
Stor takk til Powerpoint. Der tror jeg du har truffet spikeren på hodet! Marillion er ei gruppe jeg har tenkt jeg må ha noe av. Bestekompisen min fra gymnaset spilte dette mye. Og så Hodges i mono, veldig flott.
Fruen har også bidratt. Med lektyre og plater. Denne boken er hifiporno fra perm til perm. Og den er pent innbundet. Anbefales!
Når det gjelder spørsmålet ditt Erk så har vi fått lyttet litt. Men, ikke veldig mye.
Siste kvelden med Harbeth fikk jeg plutselig en del støy i begge høyttalerne. Det ble ikke bedre med Tannoy, men jeg måtte spille og orket ikke feilsøke. I dag gjorde jeg litt om på kablingen og satte Manley på benken. Fullstendig tyst! Så lite støy har jeg aldri hatt i anlegget før. Jeg måtte dobbeltsjekke om jeg hadde glemt å unmute. Moro!
Tonalt er ikke GRF 90 veldig ulike Harbeth. Faktisk mindre tonal differanse enn jeg hadde regnet med. Jeg skal komme tilbake til mine inntrykk etterhvert, men fruen har en klar oppfatning:
Etter ti minutter: «Hvis et av parene skal ut så håper jeg ikke det blir Tannoyene».
Senere første kvelden: «Dette er en bedre høyttaler, rett og slett».
I dag: «Det du tidligere ante, det hører du bedre nå».
Jeg setter pris på at elementet sitter så høyt at jeg kan kjøre høyttalerne helt ut til sideveggene. Det gir mulighet for mye større avstand mellom høyttalerne. Det gir igjen større rom visuelt og lydmessig. Dessuten gir det bedre plass i racket. Jeg liker også at de står på tre spikres med filtbelagte plater under. Det gjør flytting til en lek og de står dønn stabilt. Så liker jeg muligheten for å justere diskanten både i nivå og avrulling. Hvorfor har ikke flere høyttalere denne muligheten?
God jul til dere også. Denne anbefales.
Kun piano. Det er julemusikk, men det blir aldri for mye.
Gratulerer, de ser helt rett ut hos deg disse vakre Tannoy. Fortsatt fin feiring
He, he ... du har et underfundig hode. Det er bra 8)
Nå spiller jeg plate etter plate og koser meg gløgg (!) med GRF90. Har egentlig ikke hørt mye Tannoy, uansett, har aldri hørt noe fra den kanten spille så åpent og detaljert som dette. Dette er særdeles forfinet. Og det fungerer utmerket med 300B så langt jeg har rukket å dykke samlingen.
Så langt spiller det mer enn høyt nok med parallell-koblet 300B (effektmessig svakeste alternativ. Høyeste lydkvalitet).
Så får vi se når jeg skrur opp litt mer på tyngre saker. Kommer uansett til å kjøre med Manley en stund nå før jeg kobler opp noe annet.
Gleder meg å høre (!). At din Kjære også samtykker gjør det enda enklere vil jeg tro. Når det er sagt er det lite som matcher Harbeth på den estetiske fronten. Men, på den lyse siden, nå kan dere anskaffe barskap som matcher.
Dette albumet står vel deg nære om jeg ikke husker helt feil? Og tidligere utgivelser har så absolutt god lyd skall sies!
Men du får sette denne 45rpm på blokka for her er det flere hakk i plata bedre lyd gitaren til Mark er så distinkt og dynamisk att man skvetter på spor som Water of love/ Six blade knife bla,og for att ikke snakke om det hele soundstage som brettes opp Dette må da være for før rør og Tannoy
Det høres ut som dere har en fin jul, og at Tannoyene står til forventningene. Takk for julemusikktips. Fant ikke det albumet i Spotify, men får høre litt på eldre utgivelser av Bill Carrothers. Er glad i piano
Ordentlig julemusikk
Nei nå altså! Akkurat ift estetikk må jeg vel si at jeg synes Tannoy GRF er flere hakk vakrere med den finishen og sine runde former men smaken er sikkert akkurat som b.... Er det ikke lettere å finne et 70-talls barskap som matcher Harbeth egentlig? Ikke at de er stygge heller altså, tvert i mot, men GRF er jo små kunstverk i forholdNår det gjelder designfilosofi, både lydmessig og rent estetisk, håndverk og materialitet så er det to ulike dyr.
Harbeth sverger til enkle, rene bokser. Håndverket er godt utført og materialene gode. Jeg har alltid likt det enkle og rene designet deres. Høyttalerne er lette, med tynne vegger og påskrudd front- og bakvegger. Alle høyttalerne har omtrent den samme fremtoningen (så kan man drøfte om minstebror er en tynnplatekonstruksjon pga størrelsen).
Tannoy har en noe annerledes designfilosofi hvor de ulike seriene har hver sin fremtoning. Jeg har alltid likt designet på Prestige, men har vært klar over at de fleste modellene rent visuelt nok passer bedre der vi feiret julaften enn hjemme. Mørkere treslag, utskjæringer og mer som skjer i formen. Ofte med en lydmessig begrunnelse, men ikke alltid like «til beinet» med hensyn til lydmessig begrunnelse for all formgiving av detaljer.
GRF 90 skiller seg imidlertid en del fra de andre modellene ved at man har modernisert (i betydningen mer modernistisk uttrykk) form og detaljer. Det finnes ingen utskjæringer. De eneste formmessige grepene ut over hovedformen er inntrekkingen av baffelen som gir mulighet for fronttrekk i flukt og en noe avvikende sokkel. Harbeth er godt bygd, men jeg er usikker på om jeg har sett andre høyttalere bortsett fra eldre Sonus Faber med samme håndverksmessige presisjon og omsorg som Tannoy GRF.
Men dette med å blande litt ulike treslag i interiøret har jeg etterhvert fått et noe mer avslappet forhold til. Noe tre lysner av sol, noe mørkner. Heltre og finér endrer seg ulikt, og så har du lakk, olje eller ubehandlet. Det blir variasjoner over tid uansett. Er man fargemessig i samme leie så er det bare å roe ned.
Lyden skal jeg skrive mer om. Jeg må bare få litt bedre oversikt.Sist redigert:
Det er jo ikke noe kult
Ja, hvordan beskriver man lyden av GRF 90? De som leser jevnlig her har sikkert fått med seg at Air Tight trenger litt omsorg etter at et rør gikk (en sikringskomponent må byttes). Manley Neo-Classic 300B har derfor fått jobben med i en periode å drive Harbeth 40.2 og nå nylig Tannoy GRF 90.
Tannoy er 95dB/1watt, Harbeth 86dB/1watt. Jeg er usikker på presisjonen bak disse tallene, men det er nå i hvert fall det de oppgir. Begge skal ha flat og fin impedansekurve. Det er vel liten tvil om at Manley med sine 12 eller 24 watt, avhengig av om de kjøres i parallell eller puss-pull, driver Tannoy bedre enn Harbeth.
Jeg har siden i fjor vår spilt på Air Tight. Joule Electra har hatt noen måneder på benken. Air Tight er åpen, gjennomsiktig med en fantastisk basskontroll. Manley er åpen den også, men den har en mer avslappet karakter med mer fokus på mellomtone og klang der Air Tight i større grad handler om driv og kontroll. Air Tight er på mange måter effektforsterkernes svar på Ear 324 om Manley Neo-Classic er Allnic for å overføre det til riaaverdenen. Sånn bare for å dra paralleller til andre sammenligninger.
Manley er handlet brukt, og jeg antar det er det kjipeste av rør som står i. Jeg får ringe selger og høre om vi kan komme til en ordning mht kjøp av det han måtte ha liggende.
Jeg bruker litt tid på innledningen her fordi uhell med Air Tight og tilfeldigheter rundt enkelte kjøp har ledet til at jeg fikk litt mange ukjente i fanget på én gang. Og alt må sees i sammenheng og ikke isolert når man skal forsøke å gi en beskrivelse.
Rett ut av boksen ble GRF 90 satt opp slik forrige eier forlot dem. Nøytral roll-off. Minus 1,5 dB i nivå på diskanten. Jeg har vekslet litt mellom denne posisjonen og helt flatt, det vil si ingen justering av nivå eller avrulling i toppen. Jeg kjører nå helt flatt og ingen justering av frekvenskurven.
Ja. Og så hører det med til historien at jeg også har kjøpt sølvkabler fra LFD. Samme kabling som brukes internt i GRF 90. Biwire, så høyttalerne kjøres uten jumpere.
Fordi elementet er så vidt mye høyere montert enn bassen på Harbeth har jeg foreløpig plassert høyttalerne lenger fra hverandre og følgelig tettere på sideveggene. De er enn så lenge vinklet omtrent rett mot lytteposisjon.
Jeg har et rom som er stort. Arealet i stua er stort, himlingshøyden er stor, og det er åpent opp til spisesonen. Dette gir et rom med mye volum og hvor det handler om å få nok bass heller enn å stramme denne opp ved hjelp av plassering. Det resulterer også i en relativt livlig akustikk med mye bare flater. Men, det er brukt sponplater på veggene og strie. Dette er derfor ikke flater som er harde som gips eller betong. Akustikken er livlig, men ikke hard.
Jeg vet ikke, men jeg har en mistanke om at mye av det jeg hører når jeg nå sammenligner de to kandidatene er at Tannoy GRF liker store rom. Harbeth 40.2 har jeg en liten mistanke om at kanskje presterer best i noe mindre rom, eller rom som er litt mer dempet.
Hvorfor? Tannoy GRF er omtrent dobbelt så stor som Harbeth 40.2 målt i volum på øyemål. Den oppfører seg lydmessig som en vesentlig større høyttaler. Lyden er simpelthen større selv om volumet oppfattes som det samme. Jeg synes det høres litt merkelig ut, men fruen sier seg enig i den subjektive betraktningen. Det bidrar igjen til en noe mer avslappet og mindre masete karakter fordi man oppnår større lydbilde uten å måtte skru opp volumet. Jeg har ikke målt frekvensgang og lydnivå så alle begreper brukt er rent subjektive opplevelser. Altså kan det være jeg faktisk spiller høyere eller lavere.
Diskanten til Tannoy sitter jo som kjent midt i bass-/mellomtoneelementet. Og her får det en hornlading. Og her kommer vi kanskje til det jeg synes er mest underlig, overraskende og kanskje vanskeligst å beskrive. På en måte spiller GRF mer dempet, men likevel mer livlig. Jeg filosoferer nå, men kan hornladingen av diskanten gjøre at jeg får mindre refleksjoner fra rommet og at det jeg hører er mer direkte lyd? Det er ingen tvil om at her, i dette rommet, så oppleves GRF mer detaljert og mer presis i diskanten. Det låter samtidig mindre hardt men også med mer sprut og fart. Lettere og raskere på foten. Dette ser jeg imidlertid ikke bort fra at delvis kan ha sin begrunnelse i rom og matching med rom.
Kvaliteten på gjengivelse av cymbaler og messingblåsere er helt i topp av hva jeg har hørt noen gang. Det er en finmaskethet i toppen som er helt enorm.
Når det gjelder den tonale balansen så er nok GRF noe fyldigere og varmere med mer fokus må nedre mellomtone enn øvre, men samtidig med noe mer nivå helt i toppen, med mer «luft» og utstrekning oppover.
Bassen er kanskje ikke så voluminøs som antatt (var redd de skulle bli i overkant feite), og det skyldes nok en kombinasjon av rom og det faktum at Manley nok ikke har det skyvet nedover som Air Tight har, og er slankere i bassen enn Joule Electra slik jeg husker det.
Selv uten å ha jobbet nevneverdig med plassering og vinkling så må jeg si at i dette rommet, etter mine preferanser, i kombinasjon med mitt utstyr og med den musikken jeg spiller, så er dette beste høyttaler jeg har hatt i hus. Jeg var redd de skulle være pågående i toppen. Jeg var redd jeg skulle få trøkk og moro men savne raffinement. Det har ikke skjedd. Dette låter mer behagelig, har mer bite når det kreves og er lettere på foten.
Så er det meget mulig jeg ville konkludert annerledes i mindre eller mer mellomstore rom.
Jeg er i hvert fall utrolig godt fornøyd så langt.Sist redigert:
Rålekkert rett og slett så moro at det treffer så godt med nye høyttalere. Prøvd litt frem og tilbake på mine tannoy å der har jeg satt diskant på 1,5+ da jeg føler jeg får enda mer detaljer å fult lydbilde på lavere volum. Er meget hendig å kunne justere lyden sånn.
Får få Sluket til å lage noen basskasser opp til taket:=)
Får fart og morro da tenker jeg.
24 stk 15" pr side.
Smilet kommer til å gå rundt opptil flere ganger tenker jeg.
Tøffe talere du har fått deg.
Du skriver at Manley kan kjøres både push pull og paralell. Mener du da som Paralel single ended? Mine Heart blokker er PSE, men er oppgitt til 16-18watt. Syns 12 watt var lite.
Ellers ser jeg ikke bort fra dine betraktninger om diskant og horn er riktige. Kjenner meg litt igjen her hos meg. Bruker Jmlc horn dog
Herlig Fosse. Dette ser bra ut. Dine erfaringer matcher det jeg husker fra den litt enklere storebroren Canterbury. Dine er som sagt forfinet i delefilter og elementer til det ypperste i forhold. Men oppløst og dynamisk topp og mellomtone som aldri er hard eller pågående. Dynamikk fra kjeller til loft som gjør at det spiller levende og engasjerende. Tannoyene mine spilte ringer rundt amati homage anniversario som bare låt dødt i forhold. Det at diskanten er forskjøvet kraftig bakover sikrer god faselinearitet og er med på å skape troverdighet.
Bra med en redegjørelse av din erfaring og opplevelse (kanskje noen målinger senere, slik at alle får sitt?).
Takk for at du tok deg tid, Fosse.
Moro at det klaffer såpass. For meg virker det som at GR90 utspiller 40.2 på de, for meg, viktigste parametre. Iaf de fleste av dem. Men klart, man må også ha rommet.Sist redigert:
Det stemmer. 12 watt parallell single ended, 24 watt push pull.
For mer detaljert beskrivelse må jeg nesten henvise til denne nettsiden: https://www.manley.com/hifi/nsepp
Morsomt er det også med 11-trinn (0-10) for justering av feedback. Minst mulig er løsningen.
På Harbeth testet jeg begge settinger SE og PP og eksperimenterte med feedback.
Parallell single ended er bedre kvalitetsmessig enn push pull. Det er bare én grunn for push pull: krefter. På alle andre parametre er single ended bedre.
Feedback gir kontroll, men er i det store og hele en uting og skal brukes i minst mulig grad.
Har stort sett kjørt på PP og 3 på feedback.Sist redigert:
tror den lave watt-ratinga til manley sammenlignet med mange andre forsterkere med samme bestykning skyldes to ting:
manley kjører rørene forsiktig mht levetid og driftssikkerhet, og oppgir dessuten reelle watt over hele frekvensregisteret.
mine amare monoblokker henter også ut færre watt enn normalt (kun 28w på 2 stk 300bxls istedenfor 35-40w), og det er jeg glad for.
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.299
- Antall liker
- 6.665
Hornladingen fungerer som en spredelinse, så det er helt korrekt.
De har noe av den samme karakteren som jeg har merket meg hos deg, uten å si det låter likt, snakker relativt. De har en større «kropp» og fylde i diskanten. Ikke i betydning av at det mangler letthet eller oppløsning, men at diskanten har en naturlig størrelsen og presens i lydbildet som mangler på mange høyttalere. Det er kjøtt på beinet hele veien opp.
Helt enig. De er større, men de gjør mye mindre ut av seg fordi de blir stående langs sidevegg. Jeg har nå fått mye bedre tilgjengelighet til racket. Her bidra de buede sideveggene positivt.
De ser rett og slett fantastiske ut, både på egenhånd og ikke minst plassert hjemme hos deg!
Dette må være ren lykke 8)
Hvis jeg ikke leser deg feil så beskriver du at siden elementet er montert høyere enn basselementet på Harbeth så har du plassert Tannoyene lengre fra hverandre?
Hvordan henger det sammen?
Slik som virkelig god (og ofte dyr) hifi oppleves, synes jeg. Selv har jeg et besøk hos KW med som en av de tydeligste opplevelsene av "stor lyd". Småkjipt å høre på miniversjonen hjemme etterpå. ;D
Opplevelsen din forteller noe om Harbeth vs Tannoy, men den forteller kanskje også en del om hva 100 tusen penger mer kjøper av musikkopplevelse.
Uavhengig av rom og øvrig utstyr, så er det noe med kvaliteten av det som kommer ut av høyttaleren.
Anlegget ditt er et av de hvor det er mulig å se ut fra bilder at det låter godt, ser ikke mindre sånn ut nå etter høyttalerbytte for å si det mildt 8)
NytGratulerer!
Hei og fortsatt god jul!
Må stille meg i rekken av gratulanter. Ser usedvanlig flotte ut de Tannoyene dine. Du gir gode beskrivelser av lyden de byr på. Forlokkende!
Hva som er godt design eller ikke, er til evig diskusjon. Noen parametere anser jeg dog som definitive: Godt materialvalg og godt utført håndverk. Tannoyene ser ut til å skåre høyt her. Regner med at du har latt håndflate og fingre gli over treverket mer enn en gang. ;-)
Ellers la jeg på sinnet noe av det du skrev i presentasjonen av huset ditt. Dere har valgt å opprettholde overflater med panel slik den fremstår uten overflatebehandling. Dere er ikke redde for å blande ulike treslag. Gode valg i seg selv, men særdeles gode valg når dette trer inn i en helhet slik hus og interiør presenteres i bildene dine. I naturen blandes form og farge og danner en fantastisk naturlig helhet det er godt å være en del av. Det underlige blir hvorfor mange søker en strikthet og ensformighet når våre hus og rom skal skapes.
Som arkitekt må du ha kunnskap om hva som danner de gode rom, både ute og inne. For oss uten teoretisk ballast, undres man over hva som skal til for å skape nettopp det gode rommet, om det nå er på innsiden eller utsiden av byggeriet. For egen del forsøker jeg å lære meg å bli bevisst på når godfølelsen oppstår og så søke å registrere hvilke elementer som kan forklare hvorfor det er godt og nettopp være akkurat der.
Det ser ut til at du både kan nyte det gode rom og god musikk samtidig. Kos deg!
Mvh Olav E
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.642
- Antall liker
- 13.912
Det var hyggelig å høre at den gamle mono vinylskiva falt i smak. Jeg fant den på et bruktutsalg i distriktet her. Fruen er flink på og varsle når hun farer rundt i bygdene hvor det foreligger godt med vinyl i tillegg til nips og stæsj til huset
Platen ble med hjem sammen med et spillbart eksemplar av Oscar Peterson - We get requests
Så tenkte jeg som så når Marillion - Misplaced Childehood sto og lyste i mot meg i Strømstad at det er vel på høy tid at du får inn litt prog i arkivet.
I tillegg til denne er Script of a Jester`s Tears et must.
Dette er Marillion på høyden med en svært opplagt Fish (vokalisten), så det er bare å vaske den remastrede skiva og legge den på Galder og la Dynavector XV-1s eller VdH Colibri få grave i rillene. Så bare skrur du opp, og lener deg tilbake med fruen på fanget i godstolen.
Forøvrig selv takk for julegave. Coleman Hawkins var et meget hyggelig bekjentskap. Sløy nedpå saxofon jazz.
Gjenhør med Terje Rypdal - Chaser var helt konge, og fortalte meg hvor mye jeg hadde savnet å spille skivene til trioen Rypdal/Kjellemyr/Kleive herjet land og strand rundt på 80-tallet. Jeg fikk med meg 3 av konsertene deres, og ble helt "flabbergasted" av Audun Kleive som ikke spiller på slagverket, men er slagverket.
Hans musikalske forståelse er skyhøy den dag i dag. Sist jeg bivånet den virtuose mannen med stikkene var sammen med Nils Petter Molvær.
Nå ut på tur for å gjøre plass til mer julemat, marsipan, sjokolade, kaffe og brunt brennevin
Kos deg med nye høyttalere, stereoanlegget, fruen og fridager. Vi snakkes...Sist redigert:Jeg er ganske fersk Tannoy-bruker selv, fikk Westminster i oktober. Min erfaring er at det blir NESTEN som å ha et kraftig fulltoneelement men uten mange av ulempene. En utrolig dybde og veldig fin sweetspot hvor spesielt stemmer står veldig solid og langt ut i rommet! Og med deling rundt 1kHz har man heller ikke problemene som ofte oppstår i presensområdet med 3-veis konstruksjoner. Det blir homogent og "stort" ut av dette, og med en mellombass som et kleint lite mellomtone-element ikke klarer å følge nesten uansett hva vi snakker om av alternativer. Det Fosse rapporterer stemmer veldig godt med min erfaring med Westminster. Samtidig må jeg innrømme at jeg har nok enda litt bedre varme og oppløsning i øvre mellomtone med Persona 9H med sine beryllium-elementer, men de spiller uansett ikke like dynamisk som Tannoy når skarptromma og trompetene skal få utfolde seg skikkelig. Så selvsagt finnes det alternativer men mine Tannoyer kommer jeg til å ha i maaaaaaange år ;-)Takk for hyggelig tilbakemelding RoDa. Du er nok inne på noe når det gjelder pris og størrelse på lydbildet. Jeg har aldri plassert Harbeth så langt fra hverandre på grunn av armlenet på sofaen. Basselementer på 40.2 ville da spilt rett inn i tett ende på sofaen. Siden GRF er vesentlig høyere og ikke har noe element som sitter lavt så spiller dette liten rolle. Refleksjon fra sidevegg «tas» ved å sette puter oppå ryggen av sofaen. Jeg har da egentlig ikke førsterefleksjon uten fra gulvet som har tette og himlingen (god avstand). Jeg er faktisk usikker på om diskanten med hornlading klarer å gi meg en førsterefleksjon i taket i det hele tatt.
Jeg husker også størrelsen på lydbildet hos KW. Men nå knipser han fine fuglebilder og er vel mindre opptatt av lyd.
Takk for gode refleksjoner Olav E. Ja, jeg må bort å stryke på de innimellom.
Jeg forsøker å ikke ha for mange forutinntatte holdninger til hva som er rett om rom, men jeg har én kjepphest når det gjelder hus: Lav brystningshøyde på vinduer. Det å sitte i en dyp stol å måtte se opp for å se ut er sjeldent eller aldri en fordel. Legg merke til hvor gode rom og vindusforhold det er i alle 1880-gårdene i Oslo.
Powerpoint. Ta deg en tur snart. Og nå må vi få det til, ikke bare prate om det.
Erk, jeg gleder meg stort til å høre disse Westminsterne dine.
Jeg er forberedt på at når den første tiden har gått og man har kommet over den første forelskelsen med alt som er bedre, hva som nå er med og tidligere ikke var hørbart, så kommer den snikende følelsen av om det nå er noe som mangler eller som er tapt. Det er garantert noe 40.2 gjør bedre enn GRF 90. Jeg spilte Fleetwood Mac - Mystery To Me og må si at stemmen til Christine McVie har vært varmere, muligens mer oppløst og lenger fremme i miksen tidligere. Her fornemmer jeg at GRF trekker gitarene mer frem mens vokalen blir liggende lenger bak. Det kommer sikkert mer etterhvert som jeg oppdager at Harbeth gjør bedre. Men det er helt i orden, ingen anlegg har alt. Og jeg har hørt mange etterhvert.
Dere er alle fire hjertelig velkommen. Ikke trenger dere komme samtidig heller
- Ble medlem
- 23.04.2003
- Innlegg
- 7.642
- Antall liker
- 13.912
Ja, jeg bøyer hode med rødmer i kinnene og innrømmer at det har blitt med gode intensjoner og verbal platthet.
Så her må skjerpes. Det er flaut å tenke på hvor lenge siden det er jeg har vært hos dere.
Et håndverk og design det dessverre er alt for få andre produsenter som legger like stor vekt på. Dette er jo et møbel i seg selv, som utfra bildene ser ut til å gli fint inn i omgivelsene ellers.God jul til dere begge! Viste kona bilde i tråd #6101 og hun digget hvordan dere har det (akkurat som jeg alltid har gjort). Prøvde å finne flere bilder, men det begynner jo å bli en respektabel lang tråd. Har du en bedre oversikt over hvor jeg kan finne noen flere bilder av huset (om mulig både dets interiør og eksteriør) eller må jeg simpelthen lete gjennom? Led meg gjerne til eksempelvis side ca 240 og utover, så skal jeg gjerne bla noen sider. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…