Ehh, dette var noe jeg ikke var forberedt på, jeg ønsket å gå videre med testing av remedier for å få bedre lyd ut av platespilleren.
Dette begynte jeg å skrive e om her da jeg hadde "Sonny the Sony" i anlegget. Og på den spilleren var mitt klare førstevalg en enkel 3mm akrylmatte. På på Sirkeline har jeg lenge benyttet min enkle korkmatte (ca 1,5 mm tykk), men så ønsket jeg å se om det var andre som var bedre egnet på denne spilleren. Som tenkt så gjort, jeg skaffet en slik;
Oops, (spoiler alert!) DETTE ER INSANE (at least pricewise)!
Jeg var ikke forberedt på det som kom mot meg. Jeg visste at spilleren var høyst kapabel i bassområdet, men her er det snakk om kvantesprang...over hele "fjøla"!
Anlegget mitt er (for å dra på litt) i beste fall et mid-fi anlegg, og det er kanskje ikke rettferdig å dra inn "Hi-End stuff" i et sånt anlegg, men det bryr jeg meg fint lite om. Jeg vil høre om det er forskjeller som kan rettferdiggjøre utleggene, også i mitt anlegg, og blir av og til overrasket...både positivt og negativt. Jeg har hørt forskjeller på platematter tidligere, og de har stort sett vært relativt subtile. Ikke så når Spec+ ble plassert på Wilson spilleren, dette var alt annet enn subtilt!
Matten har en herlig hard/myk overflate (motstridene, men det er slik den oppleves både hard og myk på samme tid?)
Wilson Benesch the Circle (aka Sirkeline) oppleves i utgangspunktet (standard med filtmatte) som en rimelig nøytral spiller og den kan med letthet formidle informasjonen som finnes i rillene. Den hverken legger til eller trekker fra noe (særlig), og overgår greit min digitale "rigg", som de fleste platespillere (av en viss kvalitet) jeg har hatt i hus. Når jeg bytter til kork blir det noe mer fokus på detaljer samtidig som spilleren virker mer dynamisk og lettflytende. Musikken oppstår mer i rommet, liksom, om det gir mening? Noe av det samme skjer når jeg benytter den "naken" (dvs. uten matte), men da er det litt for skarpt og unyansert i mine ører (og ja, jeg justerer VTA!).
Hva skjer så når jeg legger på Spec+ AP-UD1a Analog Disc Sheet, som herligheten heter? Det var den endringen jeg ikke var helt forberedt på! Det skjer en hel del, musikken blir presentert på en helt ny måte fra en allerede god spiller. Det første jeg legger merke til er en ekstremt "sort" bakgrunn, hvor musikken bare oppstår. Det kan sammenlignes med å ta å et par nye briller etter noen måneder uten brillevask, bare at det her dreier seg om lyd. Bassen har bedre fundament, musikken oppleves som mer flytende og man får lyst til å spille igjennom hele samlingen for å høre hva som gjemmer seg i rillene.
Åpningen (og resten
) på platen "Thunder of Gods" med Sun Ra and His Arkestra er en kakofoni av lyder som, med Spec+ på spilleren, får hver sin dedikerte og sammenhengende (kan sikkert høres motstridende ut når man leser teksten, men gir fullstendig mening når man hører plata sånn som jeg gjør nå!) plass i lydbildet samtidig som man har denne beksorte bakgrunnen hvor alle instrumenter er tydelig plassert og orkestrert. Drittøft! Når jeg går over til enklere musikk som f.eks. sporet "Tom's Diner" fra Suzanne Vega "Solitude Standing" er det igjen denne sorte bakgrunnen og Suzanne's stemme står nakent midt mellom høyttalerne og har fått mer "kjøtt og blod" enn jeg kan huske å ha hørt tidligere. Spiller jeg Daft Punk er det mer sammenheng og dynamisk kontrast enn hva jeg forventer, og med åpningen av Chris Rea's "Road to hell" blir jeg slått av hvor mange dråper jeg kan høre, det er besnærende. Når jeg satte på "Under the Boardwalk" med Rickie Lee Jones er det en enorm dynamikk...kort sagt: denne bør på enhver vinyl afficionados liste over must audition!
Eneste negative er at platene oppleves å bli noe mer statiske. Det knitrer når jeg løfter de av, liksom, men matten henger ikke fast og "blir med". Får eventuelt skaffe meg en Milty ZeroStat for å avhjelpe.
Ja, og den (matten) er ikke gratis! Vet det, liksom!
) med «Sirkeline». Den er ganske nær på noen områder som f.eks dette som kalles musikalitet, i tillegg er hastigheten dønn stabil (på en måte som bare gode DD TT’er kan). Skal man få til det samme med reim/belte-drift blir det fort dyrt, så hvor mye jeg elsker gode platespillere med beltedrift er det besnærende å høre kjent musikk på en god direktedreven også…ene dagen er det best og dagen etter er det et annet system som gjelder!? En stakker blir jo aldri fornøyd…
) som jeg først hadde på…
