Første ut var Joni Mitchell med åpningssporet fra Don Juan’s Reckless Daughter, oh boy for en oppløsning disse høyttalerne har…eller er det forsterkeren, eller kanskje en kombinasjon? Uansett låter det veldig bra fra første tone helt uanstrengt i toppen og med en fyldighet jeg ikke forventet, etter hva jeg har erfart av lyd fra Yamaha høyttalere (det er begrenset til noen få modeller og kun minstemann fra NS-serien). Jeg regnet hverken med å få denne fyldigheten ei heller oppløsningen. Helt uten hardhet i øvre mellomtone/diskant, kun ”luft”. Forsøkte så litt PF, med albumet DSOTM; samme opplevelse…og bassen til Roger står fritt i rommet på en måte jeg kun har opplevd med Denon/Luxman/Celestion kombinasjonen tidligere. Dette er kanskje de beste høyttalerne jeg har hatt i loftstua, har ikke hatt såå mange par der. Det er liksom i stua det har skjedd tidligere…