Her skal jeg trå varsomt; det ligger nemlig en skrubbsulten Stril skjult i sivet som er klar til angrep:
Broken Bottles Empty Hearts - Too Little Too Late (Apollon Rec., 2016)
Nå er vi vel i Nashville i 50-årene, men, nei det er vi ikke, derimot i Bergen 2016. At disse folkene tar sjansen på å utgi noe så heltradisjonellt som dette, det har jeg vanskelig for å forstå. Respektabelt at de tar sjansen, dét er det.
Bra spilt, men de briljerer ikke. Fin steel og vokalen til Agnes Maria Rokkan sitter nesten, men bare nesten, som et skudd. Litt mer Whiskey og intensitet, så bedrer det seg raskt. Helene Lund Johansen på fele er den som kommer helskinnet gjennom dette.
Egentlig OK, men bedre melodier er, som vanlig, resepten for at jeg skal kjøpe dette på vinyl. Pluss mer aggressiv spillestil. Det blir for mye kopi av andre storheter. Og for mye likt.
Og, kan det være så vanskelig å lage et OK cover? Et bilde av et bjerketre som er i ferd med å få museører er jo bedre enn disse Sven-Ingvars-greiene.
Min mening. Men, hva mener Strilen?