Noen år senere skulle jeg på en 'blind date' – arrangert av min svigerinne. Hun hadde en vennine som hadde en vennine som – vel du skjønner.
Full av enstusiasme og andrenalin (en liten aning testosteron vil jeg tro også var involvert?) kjørte jeg den lille turen til denne middagen.
Det viste seg at jeg kom til å kjøre denne lille bilturen annenhver uke en periode, til jeg sendte henne en stor bukett med roser og ba henne flytte inn.
Nok om det – poenget her er at den
lille kjøreturen jeg nevner varte i ca 6 timer. Hver vei.
God tid til å spille musikk. Og soundtracket fra de kjøreturene betyr naturligvis mye for meg.
To CD'er gikk på omgang i spilleren i bilen på disse turene. Veldig lite rock 'n' roll og ikke veldig sentimentalt heller.
Dette er den første:
Jeg husker godt første gangen jeg så videoen til ''Sabotage'' på MTV.
Det var '
Beastie Boys'.
Fight for your right to party liksom, for et hælvetes tøv. Ikke kunne de spille heller – det var jo rap, og de spillte vel bare skiver i bakgrunnen og danset og var kule mens de skrøt av festing? Vi i musikkpolitiet var ikke nådige. Spist litt ord i årene etterpå kan man si.
Feil. På feil. På feil.
For meg er dette en av tidenes beste album.
Et overflødighetshorn av originale melodilinjer og uimotståelige refrenger med et sprudlende, innivativt organisk akkompangement. Som med mange andre klassikere er det ikke helt enkelt å plassere den i èn sjanger.
Høydepunktene for meg er avslutningen, når de henter inn strupesangen.
Nå viste det seg jo i ettertid at dette bare var det tredje beste Beastie Boys albumet.
''Pauls Boutique'' er i mine ører muligens marginalt bedre, men ''Check Your Head'' er for meg selve mesterverket. Andre har helt motsatt oppfatning.