Hva hører du på NÅ (musikk) - Del 4

[X186841]

The Flesh Eaters - My Life To Live

The Flesh Eaters, LA’s unconventional “supergroup”, reunites classic 1981 lineup of Chris D, Dave Alvin, John Doe, Bill Bateman, Steve Berlin, and DJ Bonebrake for their first new recording in more than 35 years. The second single from the Flesh Eaters forthcoming album I Used To Be Pretty is My Life To Live, an updated recording of the song that originally appeared on their 1982 album Forever Came Today.

 

[X186841]

Handsome Jack - Echoes | OurVinyl Sessions

Handsom Jack live I Youtube studioene I NYC.

 

[X186841]

Captain Beefheart - Bellerin' Plain

 

[X186841]

The Kundalini Genie - Easy Come Easy Go

Fra 2017 albumet Reverberation, ett av de beste gruppene som har dukket opp de seneste årene. 2 album i 2017 og ett i 2018.

 

[united]

spaghetti-pønk og cognac, det er jo hælg

Peawees ‎– Moving Target - 2018

 

[janfrt]

Litt godkjent Jazz inn i natten:

Charlie Mingus - Pre Bird (Mercury, 1960)

En noe ukjent utgivelse fra Mesteren. Men, dette er meget bra og flott lyd. En av få utgivelser der det er vokal innblandet, men Lorraine Cousins fikser dette eksemplarisk. Ellers stødige saker fra Mingus. Ny kubbe på peisen. Og mer i glasset.

 

[skranglefant]

Snubla inn et sted jeg ikke har frekventert siden skiva var relativt ny.
Første artige gjenhøret med 80tallet siden Hoodoo Gurus skvatt inn på Tidal

Tidal: https://tidal.com/album/4140580

 

[Tor]

Jay Farrar rører på seg igjen

Son Volt - Devil May Care

 

[janfrt]

The Flesh Eaters - I used to be pretty (2019)

Bra saker det der. Dave Alvin gjør en meget god jobb på gitar. Utgitt som dobbel og på kassett.
----------------
Brent inn i hukommelsen: Sitter på brakka i Bardufoss i 1974 og hører på Harald Are Lund, ikke en dritt å gjøre. Så spiller han fra denne:

Procol Harum - Exotic Birds and Fruit (Chrysalis, 1974)

Dette er deres beste synes jeg. Kun gjennomførte melodier og tekster. Ikke ett eneste feilskjær.

 

[aloz]

Skikkelig fredagsnatt-musikk;

 

[janfrt]

Egentlig er dette sløv ølsommermusikk, men helt greit når det er på huet sånn omtrent midt i januar:

Flatland Cavalry - Homeland Insecurity (Egen label, 2019)

Fra Lubbock, TX disse karene. De skriver bra melodier, men det blir for likt og glatt, kuttene skiller seg for lite fra hverandre. De må få tak i en skikkelig produsent og sprite opp musikken. Gode musikere og komponister, men mer R´n´R må tilføres.

 

[janfrt]

Fra 2017 albumet Reverberation, ett av de beste gruppene som har dukket opp de seneste årene. 2 album i 2017 og ett i 2018.

Bra saker det der:

The Kundalini Genie - Reverberation (Blackspin Rec., 2018 )

Aldri hørt om disse folkene fra Glasgow. Minner om Plan9. Deilig Psych. Gode melodier og i det hele tatt bra spilt. Bestilte ovenstående.

 

[tno]

"Minner om Plan 9" er ingen dårlig attest, må sjekkes nærmere. I mellomtiden:

Plan 9 - Plan 9

 

[tno]

The Celibate Rifles - The Turgid Miasma Of Existence

 

[janfrt]

^ Bra saker igjen! Aldri hørt om disse australierne. Flott med nye impulser:

The Celibate Rifles - The Turgid Miasma of Existence (Rough Trade, 1986)

Litt av en tittel på en plate. Mye drag av Radio Birdman og Beasts of Boubon dette. River og rocker. Lå 4 stk. på Discogs, kjøpte én. Så takk for å tømme lommeboken tno.

 

[Stereofix]

Vista Chino

 

[united]

min venn, Kevin, nå også i tjuenitten

Kevin Coyne ‎– Dynamite Daze - 1978

 

[Zombat]

Dette er ei plate som muligens vil vokse.

 

[X186841]

Roy Buchanan {Old Grey Whistle Test Interview and Footage} {15 May 1973}

En av de beste gitaristene gjennom tidene.

Er vel Rodney Justo på vokal, var med å starte Atlanta Rhythm Section men ga seg etter første plata.

 

[Townes]

Amigo the devil - Everything is fine ( 2018 )

Har framleis ein liten jobb å gjere ift 2018 virker det som. Har hatt eit par runder med denne i helga, og spørs om den hadde fortent ein plass på Topp100 ja.

 

[Townes]

Henry Derek Elis - The devil is my friend ( 2018 )

Meir frå 2018 som sikkert høyrer heime på Topp100. Og meir djevel. Gjekk under radaren som er sendt til reparasjon.
Southern gothic, Gothicana eller ka hoon det skal kalles. Ikkje milevis unna Me and that man, og han høyres tidvis ut som ein kryssning mellom Tom Waits og Mark Lanegan.

 

[Townes]

The Reverberations - Changes (2019)

Dagens promo i kassen. Har vore skikkelig spent på denne, debuten har snurra jevnt og trutt. Tittelen kan jo tyde på nye veier, og coveret, samt låttitler ("Alice Dee"), indikerer gjerne en dreining i det noke meir psykedeliske slaget. Det lukter tung, tung Beatles og Byrds anno 66-67 or thereabouts.

 

[Musikkmannen]

maria solheim - stories of new mornings

 

[X186841]

Reverend Beat-Man and Izobel Garcia - Black Metal

Album: baile bruja muerto

 

[X186841]

Reverend Beat-Man and Izobel Garcia - Pero Te Amo (but i love you)

En til fra det nye albumet.

 

[surabus]

Classic blues - Volum two

Vil høre på denne..

 

[united]

irene som er det berømmelige stenkastet unna. I morra,

The Bonnevilles - Folk Art & the Death of Electric Jesus (2013)

 

[Gjestemedlem]

THE COWBOYS - Some Things Never Change
taken from the album "The Bottom of a Rotten Flower" (releases February 14, 2019)

 

[Townes]

Cathedrale - Facing death ( 2018 )

Fortsatt litt rusk i maskineriet, så denne vart heller ikkje fanga opp i fjor. Franske greier i et slags pop/psych/garage-landskap.

 

[BeetleBug]

Anna Calvi - live at Meltdown

Rett og slett en fantastisk skive fra en meget dyktig artist:

Og hennes siste skive som kom ut i 2018 var for meg et høydepunkt i et ellers temmelig labert musikkår:

-BB-

 

[janfrt]

Henry Derek Elis - The devil is my friend ( 2018 )

Meir frå 2018 som sikkert høyrer heime på Topp100. Og meir djevel. Gjekk under radaren som er sendt til reparasjon.
Southern gothic, Gothicana eller ka hoon det skal kalles. Ikkje milevis unna Me and that man, og han høyres tidvis ut som ein kryssning mellom Tom Waits og Mark Lanegan.

Gothicana er en god betegnelse. Fikk heller ikke med meg denne i 2018. Elis spiller på mange ¨strenger¨. Liker folk som har flere sjangre de liker. Ikke ofte svartmetttallfolkene tar i bruk steelgitar.

Her en live-video:

 

[united]

den er ikke Radios Appear, men ikke noe feil med den for det

Radio Birdman - Living Eyes (1981)

 

[united]

Birdmans sjefssanger Rob Younger fortsatte bla. i dette knallbandet

The New Christs - Distemper (1989)

 

[united]

han var også her, på denne liveskiva. Younger. Og Deniz Tek fra Radio Birdman. Og folk fra tøffebanda fra Detroit/Lincoln Park i Michigan: Stooges og MC5. Nærmest et aussiamerikansk kollektiv, dette bandet.

New Race - The First And The Last (1982)

 

[united]

Meir gitarrock, men nå er det slutt med å rippe opp i hull i platesamlinga: sjefssangeren her, Chris D, er også vokalisten i The Flesh Eaters. Ikke rart denne er bra da.

Divine Horsemen ‎– Snake Handler - 1987

hans daværende fru, Julie Christensen, synger en del på denne skiva hun også

 

[Gjestemedlem]

Thee Oh Sees Play in Someone's Backyard

 

[united]

fredag, nesten!

No kommer jo skiver ut på torsdag også, så--

en lytt på den nye folkpopskiva til singersongwriterne Conor Oberst og Phoebe Bridgers

Better Oblivion Community Center s/t (2019)

overraskende at den er blitt såpass greie.

 

[united]

mot bedre vitende, en sjekk på nye. Muligens kan den duge til støvsuginga.

Rival Sons - Feral Roots (2019)

 

[united]

tok en sjekk på den nye Dandy Warhols, jaggu er det mye som produseres som jeg ikke er i målgruppen for

derimot noen toskanske spaghettikokere i garasjen, fra Siena, de går det helt fint å låne sine ører til:

Pikes In Panic - Keep It Cool And Dry (1987)

 

[janfrt]

mot bedre vitende, en sjekk på nye. Muligens kan den duge til støvsuginga.

Rival Sons - Feral Roots (2019)

Da håper jeg støvsugeren din bråker, for dette var fæle greier. Rett og slett barnslige saker; selvfølgelig bra gitar, men melodiene mangler og vokalen er småekkel. Hadde ventet noe bedre.

-----------------------

Ny skive rundt hjørnet. Rolig og fint før hodet møter puten:

Mandolin Orange - Tides of a Teardrop (Yep Roc, 2019)

Duoen fra North Carolina gir aldri ut middelmådige plater. Dette får man ikke bakoversveis av, men man blir sittende å lytte. Stillferdig med bra melodier. Og heldigvis er det en feit bass her som river litt i anlegget, pluss litt perkusjon som hever det hele. Bra saker.