Hva hører du på NÅ (musikk) - Del 4

[X186841]

Låta Spunk Box fra Man: 2 Ozs. of Plastic With a Hole in the Middle 1969

 

[surabus]

 

[X186841]

 

[X186841]

Da er det på tide å lage litt mat til fruen som kommer fra kveldsvakt snart.

 

[Griffenfeldt]

Fantastisk skive fra Alison Goldfrapp og co. Denne har faktisk hatt en flott stigning i verdi på mitt foretrukne format siden jeg kjøpte mitt ex. Iflg Discogs.

 

[X186841]

Asoka Svensktoppar fra 1971 2 låter fra albumet med samme tittel. Ataraxia på drøyt 6 minutter pluss Psykfoni for ekogitarr och poporkester tilslutt på snøtt 3 minutter.

 

[surabus]

John Hiatt - The Eclipse Session

(2018)

 

[X186841]

 

[X186841]

Dagens svensktoppar fra siste del av 60 tallet.

 

[X186841]

 

[X186841]

 

[X186841]

 

[X186841]

 

[X186841]

 

[X186841]

Avslutter kvelden med litt Japse psych

 

[X186841]

Kveldens bonustrack.

 

[KrazyIvan#]

underrated,,
Mvh

 

[KrazyIvan#]

this one too,,
Mvh

 

[KrazyIvan#]

 

[Gjestemedlem]

Å jeg er så glad i denne...

 

[Gjestemedlem]

Litt love til kommunistene er det rom for.

 

[1/2 Tam]

Gary Numan er jo litt spesielt, men jeg liker mye av det han har laget...

 

[Griffenfeldt]

 

[MrSpock]

Poco fan er man jo

Denne dobbelt remaster utgivelsen av Ghosttown & Inamorata låter helt ok med DR12, 2 album jeg liker godt.

 

[MrSpock]

Kanskje deres beste album

The cover art for Legend was done by Phil Hartman, the brother of Poco manager John Hartmann; Phil Hartman worked as a graphic designer creating album covers for his brother's clients (including America) while attempting to break out as a comic.

In 1998, while Hartman was sleeping, his wife shot and killed him, and later committed suicide.

Det er en rar verden...

 

[united]

hyllesten til sønnen, en tributeskive, mao

Steve Earle - J.T. - 2021

J.T., by Steve Earle & The Dukes

11 track album

steveearle.bandcamp.com

 

[X186841]

 

[surabus]

Instrumetal musikk....

 

[united]

ymse - Country Funk 1969 - 1975 (2012)

det er så mange perler her, feks

 

[Ken-Nor]

Øl i glasset, nyjustert pickup og en av mine favoritter fra 2020 under nåla. God Fredag!

 

[Handsoer]

Kjøpte et par Ulver LP'er for et par måneder siden kun basert på at bandet har samarbeidet med Sunn ((O))).
'Bergtatt' var helt greit, men på ingen måte ekstraordinært.
'Nattens Madrigal' derimot.....oh du hellige fuzzgitar for et driv!
Drone-rock på speed, så intenst og tett at det minnet meg om Steve Reich's '5 Organs'.
Måtte sjekke om jeg uforvarende hadde stilt om spilleren til 45 rpm.
Krevde - og fikk - 100% oppmerksomhet gjennom hele side 1.
Pause nå, mens jeg tørker snørr og tårer og blod fra ørene.
Og rehabiliterer med litt rolig svensk metall

På side 2 har de skrudd trommelyden opp.
Det er brutalt. Drone-rock i fort-pønk-takt med en Spectorsk vegg av lyd.
Vakkert og fascinerende uten at jeg på noen som helst måte kan forklare hvorfor.
(og jeg er sikker på at den hodepina som melder seg bare skyldes litt influensa )

 

[united]

kåwbåjen rider igjen

Ween - 12 Golden Country Greats (1996)

 

[2m]

Fin og rolig start i dag

Olafur Arnalds - Some Kind Of Peace

 

[Musikkmannen]

crescendo i gågata - en hyllest til lillebjørn nilsen

 

[xerxes]

Ser/hører på «Hitsville - historien om Motown», og sipper mens Temptation synger My girl.
(Strømmer NRK TV)

 

[BurntIsland]

Hellacopters High Visibility, og det som de fleste dagene er favorittlåta mi med bandet.

 

[united]

opp i kongesofaen

The Chesterfield Kings ‎– Psychedelic Sunrise - 2007

 

[Jonas_H]

 

[Trane]

Det er 5 år (strengt tatt i går) siden vi oppdaget at den 2 dager gamle Blackstar ikke bare var en sensasjonelt bra utgivelse fra en gammel helt. Den var kreativt, nyskapende, utfordrende, og distinkt Bowie, men definitivt ikke nye sanger på gammel mal. Hans beste siden Scary Monster.

Da dødsbudskapet kom mandag morgen 10 januar 2016 forstod vi at det også var en velredigert avskjed. For mange Bowie-fans er det fortsatt umulig å høre Lazarus uten å bli våt i øyekroken. Det er utrolig at en syk mann på tampen av livet kan prestere en av sine sterkeste vokalprestasjoner. Likevel, dette er på ingen måte et tårevått farvel til alt som har vært.

Bandet er i hovedsak et lokalt jazzorkester han ble anbefalt av Maria Schneider. Dessverre rakk han bare en innspilling med hennes eget orkester.

 

[Auditor]

Trane: Det var ikke akkurat vanskelig- utfra hele det albumet- å skjønne at David Robert Jones hadde skjønt hvor det bar med ham. Jeg har selv lytta til Space Oddity de siste timene...Ground Control To Major Tom....Fortsatt like vakkert, det og.