C
cruiser
Gjest
De må jo gjerne la vær å ha en salgsorganisasjon i norge men da blir det heller ingen salg
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
G
Gjestemedlem
Gjest
Jeg tenker nok at de fleste norske bedrifter er mer enn kapabel til å forholde seg til tjenestetilbydere som ikke har kontorer i Norge også. Tviler på at omsetningen fra Norske kunder hadde droppet mer enn en prosent eller to om de la ned sine kontorer her.Ccruiser
Gjest
Hvorfor gidder de ha 30-40 ansatte for 1-2% høyere omsetning da? det må jo være jævlig dårlig butikkGGjestemedlem
Gjest
Er det?
Om vi antar at premissene er riktig og at 2,5 mrd genereres fra norske kunder, og 2% av det er 50 millioner så er Det fremdeles 2,5 million per ansatt med 20 ansatte. (men nå var disse tallene tatt litt ut fra løse luften og ikke ment som noe annet enn en illustrasjon på at det ikke betyr stort om det er et kontor i Norge eller ikke). Men kanskje de har folk her mer som ambassadører for selskapet, folk som samler inn data om norske kunder, lobbyer litt etc. Nyttig for dem, men ikke noe som generer rare skatteinntektene.
Alphabet inkludert Google er jo er amerikansk konglomerat, og de fleste ansatte befinner seg jo der. Så om noen skal være bekymret for tapte skatteinntekter så må det være amerikanerne. Norge har rett og slett ikke noen grunn til å være snurt.Ccruiser
Gjest
Jeg skjønner bare ikke vitsen med å forsvare det tullet. Det ikke uten grunn EU opererer med kjempebøterGGjestemedlem
Gjest
Jeg forsvarer da ingenting, jeg bare påpeker at det ikke er stort Norge kan oppnå på egenhånd her, men at det er gjennom organer som EU eller gjennom internasjonale handelsavtaler at man kan komme problematikken med skatteparadiser til livs.
Ref #1156
Moralsk indignasjon og fromme ønsker fører ikke til stort.
Stackars Lars Lagerbäck! han såg lyst ut på mulighetene med det Norske Landslag infor dagens kamp! men med hønsegård spillere blir det slik
- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Stackars Lars Lagerbäck! han såg lyst ut på mulighetene med det Norske Landslag infor dagens kamp! men med hønsegård spillere blir det slik
Norge er nesten best i verden i fotball, i hvert fall før kampene spilles.GGjestemedlem
Gjest
Noe går da bra også, i Norge.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Endelig fikk løssalgsjournalistene se sin kjeledegge Martin Ødegaard boltre seg på A-landslaget.Stackars Lars Lagerbäck! han såg lyst ut på mulighetene med det Norske Landslag infor dagens kamp! men med hønsegård spillere blir det slik
SSlubbert
Gjest
Senterpartiet lurer på hvor mye det vil koste å lage Festung Norwegen: «Må stenge svenskegrensen og åpne all post i Norge»
Dikter du fakta fritt, alt ettersom hva som passer argumentene du også finner på?
Da Stortingets finanskomité ba om å få et skatteflukt-seminar, for å bli kjent med problemet, fikk medlemmene sjokk:
https://www.abcnyheter.no/penger/na...232/norske-finanspolitikerne-fikk-skattesjokk
Prisen er høy og er blitt langt høyere etter at denne rapporten ble utarbeidet. Den handler om kreativ internprising mellom flernasjonale selskap:
https://www.researchgate.net/profil...asjonale-selskapers-internprising-i-Norge.pdfGGjestemedlem
Gjest
Jeg blir stadig forundret over hvor vanskelig det tydeligvis er å lese, eller å forstå de ekleste konsepter.
Jada, det er et problem med overføring av overskudd fra Norske selskaper til internasjonale moderselskaper. Men dette er ikke problemet i tilfellet Google. Her er det IKKE det norske selskapet som skaper verdier, leverer tjenester eller noe som dermed kan eller skal beskattes i Norge.
Jeg har gitt mange eksempler på hvorfor det er slik, men det er tydeligvis også for komplisert.
La meg prøve en gang til da.
Om jeg abonnerer på Amazon Prime, og ser på filmer der. Så kan ikke Norge springe etter dem og forlange skatteandel på overskuddet til Amazon kun fordi de måtte ha et kontor i Norge med et par ansatte.
Stort sett alle multinasjonale selskaper holder på med kreativ skatteplanlegging på denne måten. Det triste er jo at det er en del nasjoner som er medløpere for dette, ved å la være å innkreve noe selskapsskatt for å hanke noen arbeidsplasser.
Det er blitt fokus på dette innen EU, og EU-kommisjonen har begynt å ta tak i en del saker der Apple og Amazon har spart skatteutgifter
European Commission refers Ireland to court over failure to collect €13bn in tax from Apple • The Register
Amazon told to repay €250m in 'unfair state aid' from Luxembourg • The Register
Boffins befuddled over EU probe into UK's tax rules for multinationals • The Register
Selskapene har som sådan ikke gjort noe ulovlig, selv om etikken er tvilsom. Statene som tilbyr skattehavner ligger, muligens, utenfor lovverket til EU.
En blir ikke kvitt dette før det blir en felles internasjonal lovgiving som pålegger multinasjonale selskaper å betale skatter der inntektene genereres.
USA har prøvd å gjøre en del skritt i riktig retning, med å ilegge straffeskatter dersom internprising mellom forskjellige avdelinger har helt urealistiske priser.
Johan-KrGGjestemedlem
Gjest
Ja skal man få bukt med eller minske problemet så må det Europeisk samarbeid til. Det er mange slike skatteparadis i Europa. Irland, Luxembourg, Malta, Kanaløyene, Gibraltar, San Marino, Vatikanstaten etc. Alt til sitt bruk.
Det er interessant at nå EU tar fatt i irlandproblemet, men det er også en fare for at det kan eskalere. Det er krefter i UK som ønsker å gjøre landet til en slik økonomisk sone etter Brexit, og det blir ikke populært i EU. Men om forhandlingene skjærer seg helt kan vi fort ende opp der.
Finansdep. arbeider jo med planer om hva man kan gjøre på hjemmebane for å minske problemene med oppblåst internfakturering. Men man må ikke tro at det alene fører til de store forbedringene alene, spesielt ikke når det ikke er den norske avdelingen som er tjenestetilbydere. Slik som er tilfellet med Google.
Ja, og mange er ikke klar over omfanget og alvoret. Disse "mange" omfattet også medlemmene i Stortingets Finanskomité, som altså fikk sjokk da de fikk et internseminar om utfordringene.
Denne artikkelen bør leses nøye, så jeg linker til den igjen:
https://www.abcnyheter.no/penger/na...232/norske-finanspolitikerne-fikk-skattesjokk
Og går tilbake til mitt argument om hvorfor automatisering og borgerlønn er sludderløsninger for et lands fremtid.
Borgerlønn vil man ikke ha råd til.
Idag har man gitt opp overfor internprising og skatteflukt. I fremtiden vil man måtte gi opp overfor selskap som anvender automatisering av tjenester og produksjon, fordi disse vil unndra seg skatt og avgifter på tilsvarende vis.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Enig i at borgerlønn er sludder, men automatisering er en utvikling vi ikke kommer til livs. Det gjør ikke at arbeid blir overflødig, men måten vi jobber på vil endre seg for mange.
Dette er ikke så lett, og løsningen blir nok en vridning mot ulike varianter av MVA som er lettere å beholde i landet.
Nå er såvidt jeg vet reglene at skatten skal betales der inntektene genereres.
Hvis vi tar for oss feks Facebook - så genereres inntektene her av de som utvikler konseptet.
Hvis man tenker seg at Facebook gjorde følgende:
*Brukte et eksternt selskap til å selge innholdstjenester på Facebook i Norge.
Så hadde nok Facebook hatt like store inntekter i Norge, men ingen hadde krevd at de skattet i Norge - siden de ikke hadde noen virksomhet i Norge. Og når de som er ansatt i Norge - ikke gjør noen videre merverdi enn å selge annonser - så vil dette prinisppielt være det samme.
Det samme gjelder for de som skriver kode, de som jobber med sikkerhet, osv osv. Alt dette er bare enkeltoppgaver som kan utføres av 100 forskjellige selskaper i verden. Og da er det faktisk slik at det som gjør at Facebook tjener masse penger - er måten de gjør det på. Så da skjer verdiskapningen i den ledergruppen som bestemmer hvilke funksjoner som programmerene skal få beskjed om å legge inn, de som lager prisingsmodellene som selgerne skal bruke - osv.
Og om denne gruppen består av 10 personer og jobber på Jersey - så er det på Jersey at verdiskapningen skjer.
Så får vi håpe på et internasjonalt samarbeid med like skatteregler og satser for selskaper globalt - slik at selskapene plasserer seg der de hører hjemme og ikke bedriver skatteflytting. Men i et rettssystem - så er vil det alltid være vanskelig å bevise at 20 mann i Norge skaper enorm fortjeneste for Facebook globalt, når man kan kjøpe samme tjeneste til kostpris + 10% av 5 forskjellige leverandører.
Mvh
OMFSSlubbert
Gjest
Hvorfor må vi ha lønn? For å kunne kjøpe varer og tjenester som vi trenger. Hvis produksjonen av varer og tjenester blir billigere som følge av automasjon så trenger ikke borgerlønnen være i form av penger. Det kan likesågodt være gratis mat fra helautomatiserte produksjonsanlegg, 3D-printede hus, datamaskiner, helseroboter som gjør ting i vi dag må til legen eller sykehuset for å fikse, transport osv. Fremtiden består ikke bare av problemer, men også av masse masse muligheter.
Jeg tror nok en MVA-løsning er den eneste måten å løse det på, gitt nåværende internasjonale avtaler.
At skatten betales der inntektene genereres er forsåvidt en grei sak. Så lenge det er mulig å flytte inntekter vha internfakturering er man like langt.
Johan-Kr
Klassekampen som "julekalender"?
Men ikke dumt for det er en jævlig god avis!
Selv om jeg ikke deler avisens politiske grunnholdning så leverer de et journalistfaglig meget godt stykke arbeid.
Og de tør svært ofte der andre tier!GGjestemedlem
Gjest
Klassekampen er gull, mennesker med små grå intakt og helt andre synspunkt. Så mange lysår fra Dagbladet og femiidentitetsfjolsene som har kuppet redaksjonen der.
Klassekampen som "julekalender"?
Men ikke dumt for det er en jævlig god avis!
Selv om jeg ikke deler avisens politiske grunnholdning så leverer de et journalistfaglig meget godt stykke arbeid.
Og de tør svært ofte der andre tier!
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Regnes Dagbladet fortsatt som en avis?
Eg les KK på laurdagane. Oftast svært gode artiklar, i motsetnad til lokalavisene i hovudstaden. Elles er Dag og Tid ei veldig god avis. Aftenposten og Bergens Tidende har også vore bra, men eg har ikkje kapasitet til meir...GGjestemedlem
Gjest
Trist at AP i dag er ledet av et veikt sentimentalt fjols og ikke en mann med ryggrad. Tror ikke det kan være så lenge til før AP havner på 19% eller lavere.
Det sto bedre til før.
"Mennesker som blir forfulgt, skal få opphold. Det er et ansvar vi har både moralsk og etter internasjonal rett. Vi skal ta vår del av dette ansvaret. Men mennesker som ikke blir forfulgt, skal ikke få opphold. Det er dette som er vanskelig. Vi må være rettferdige. Det er grunnleggende urettferdig om mennesker som ikke er forfulgt, får lov til å bli i landet dersom de ikke respekterer avslagene de får.
Klarer vi ikke det, gjør vi både oss selv og asylsøkerne en bjørnestjeneste. [...] Muligheten til å integrere de som har fått opphold, svekkes dersom vi lar mange som ikke trenger beskyttelse, bli. Ankomstene øker hvis vi ligger på en helt annen linje enn våre naboer. Vi skaper forventinger som vi ikke kan klare å innfri.
Flere sosialdemokratiske partier i Europa har undervurdert den kraften som ligger i alsyl- og innvandringspolitikken. De minster sin posisjon som dominerende partier."
- Jens Stoltenberg, Min historieGGjestemedlem
Gjest
Kjetil Rolness
"Så lenge norsk asylpolitikk handler om å bevise vår godhet, er vi dømt til å mislykkes."
Johan Kristian Meyer er medlem av Venstre. Men sterkt imot partiets vedtak som stans av retur av "oktoberbarna". Hvorfor? Fordi han kjenner saken bedre enn de fleste. Meyer har jobbet jobbet som ministerråd ved den norske ambassaden i Kabul, vært fagdirektør for flyktningsaker i UD, sittet i UNE som nemdmedlem, og vært verge for en enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan.
Men han kan ikke forstå hvorfor vi velger å bruke 1750 millioner årlig på de 3500 ungdommene som kom fra landet i 2015 (de aller fleste uten beskyttelsesbehov), mens vi gir 700 millioner i året i bistand til Afghanistans 30 millioner mennesker. Han mener paradokset skyldes politikernes manglende interesse både for virkelighetens kompleksitet, og for konsekvensene av egne vedtak. Man ofrer en fornuftig humanitær politikk på godhetens og sentimentalitetens alter. Hans Facebook-post bør leses av alle som er engasjert i denne debatten:
"Etter innlegget jeg skrev 12. november på Venstres facebook-gruppe om de såkalte oktoberbarna (https://goo.gl/ZC3pxb), har det kommet mange reaksjoner, de fleste positive, noen kritiske, men også en god del spørsmål. Jeg lar spørsmålene ligge her, men oppfordrer alle i Venstre til å be stortingsgruppa klargjøre hva de i dag har stemt for. Det er for min del ikke krystallklart, heller ikke etter å ha hørt AP og MDG forsøke å forklare dette på Dagsnytt 18 (den debatten anbefales, takk til Fredrik Solvang!).
I påvente av svar vil jeg benytte anledningen til å peke på en annen side av denne saken som også forundrer meg. For snart to år siden, når tilstrømningen var som størst (og mange partier gjorde helomvending i asylpolitikken, inklusive Venstre), forsøkte jeg å finne ut hva kostnadene ville bli ved å ta i mot de afghanske flyktningene. Det var i grunnen ikke vanskelig, det fantes entydige tall fra innvandringsmyndighetene. Jeg husker ikke nå hva den totale summen for de 7 000 afghanske flyktningene i 2015 kom på, men festet meg ved at enslige, mindreårige asylsøkere kostet rundt en halv million kroner i mottak per år. Ved slutten av 2015 var 3 500 ungdommer ankommet. Det motsvarer 1 750 millioner kroner i året – et konservativt beløp som ikke tar høyde for alle utgifter, kun de som går på innvandringsbudsjettet. Norges totale bistand til Afghanistan det året var på rundt regnet 700 millioner kroner, altså 40% av utgiftene til enslige mindreårige asylsøkere.
Selv om det ikke er noen åpenbar forbindelse mellom de to budsjettpostene, var det – syntes i alle fall jeg – et tankekors at vi kunne bruke så mye ressurser på en så liten gruppe, og altså under halvparten på Afghanistan som sådan. Det bor i overkant av 30 millioner mennesker i Afghanistan og mye av bistanden gikk til å hjelpe de som trenger det mest, ikke minst til utdanning. Den humanitære bistanden, som utgjorde en betydelig og voksende del, var øremerket de aller mest sårbare familiene. Jeg hadde ikke reagert slik hvis jeg hadde vært overbevist om at de 3 500 ungdommene hadde et reelt beskyttelsebehov. Noen hadde sikkert det, men kun et mindretall. (...)
Da jeg omtalte kostnadene for asylmottakene for mine internasjonale kollegaer og for myndighetene i Kabul, var reaksjonen nesten alltid forbløffelse. Jeg tror ingen hadde trodd det var mulig, og jeg tror de fleste så det slik jeg selv ser det - som et humanitært paradoks. Jeg var glad for å møte på denne forståelsen i Kabul og tror fortsatt at tallenes tale bidro til å snu oppfatningen hos landets øverste ledelse. I alle fall fikk vi en aksept for at returer kunne fortsette i henhold til den returavtalen Norge inngikk i 2006. Det var ingen selvfølge.
Det som derimot forundret meg, og fortsatt forundrer meg, er at denne typen resonnement falt på stenjord i Norge. Jeg burde kanskje ikke være overrasket, jeg hadde opplevd det før, ikke minst i forbindelse med det famøse vedtaket om å ta i mot 10 000 kvoteflyktninger på Venstres landsmøte i Tromsø våren 2015. Den gangen var det ingen som ville snakke om kostnader, det var ikke engang anledning til å debattere vedtaket i plenum før det gikk til avstemning! Ikke ville man vite hva vedtaket kostet og ikke ville man snakke om det. Man snakker ikke om slik når det handler om sårbare mennesker (det gjør man jo i politikken ellers, men altså ikke her).
Likevel, i min verden var og er det en tradeoff – man kan velge om man vil hjelpe folk der de er, eller man kan hjelpe noen ved å la dem komme til Norge. Man kan også gjøre begge deler, men kommer ikke unna dilemmaet. Siden dette var en posisjon Fremskrittsparti lenge hadde inntatt, var det ikke god tone å snakke slik. Ingen vil jo bli assosiert med dem! Det er underlig å tenke på at de som tar til orde for å gi varig opphold til mindreårige asylsøkere - selv de uten beskyttelsesbehov - og det er det jeg fortsatt mistenker at ligger i forlengelsen av dagens Stortingsvedtak, kan fremstille seg som mer humane enn de som vil hjelpe flyktningene der de er. Humanitær politikk handler om å hjelpe flest mulig sårbare mennesker. Hvis ikke det jeg har påpekt over fremstår som et paradoks, vet ikke jeg.
Slik jeg opplevde situasjonen i 2015, var det ikke bare ignoranse, men en slags total mangel på interesse for hva konsekvensene av landsmøtevedtaket kunne bli. Det var heller ingen interesse for den konkrete situasjonen flyktningene befant seg i eller kom fra. Hva handlet det da om? Jo, det gjaldt å fremstå som en moralsk avantgarde, de gode menneskene fra Norge, den beste av alle nasjoner. Dette høres sikkert sarkastisk ut, og det er det faktisk også. Det fortjener ikke annet.
Det handler om politikk som kappløp i moralsk overlegenhet og samsvarer med det Terje Tvedt kaller godhetstyranniet. Det fikk han heldigvis mye oppmerksomhet om, men først etter at fem partier hadde stemt frem vedtaket om 10 000 kvoteflyktninger, og slik tvunget regjeringen til forhandlinger.
Tvedts mange analyser av det han kaller det sørpolitiske system favner vidt og alle har det til felles at de viser hvilken mangel på interesse de (vi?) i Norge har når det kommer til dem der ute. Vi foregir å bry oss, men bruker minimalt med tid til å sette oss inn i den unike lokale konteksten, kompleksiteten, maktkonstellasjonene, de kulturelle og religiøse føringene og alt dette som gjør at det som vi trodde var svart hvitt, faktisk har mange flere nyanser, og utfordrer våre intuitive handlingsalternativer. Til dette hører også at vi bryr oss lite om konsekvensene av det vi gjør. Det er sinnelaget som teller. Litt spissformulert dette, men dessverre fortsatt aktuelt.
Men nå synes vi altså være på vei nettopp dit hvor det handler om å fremstå som god. Det ble klart for meg gjennom flere nyhetsoppslag i ukene før Stortingsvedtaket i dag. Verst var kanskje innslaget i TV2 der en norsk «mor» oppsøker en asylsøker i Paris. Full sentimentalitet, ikke ett kritisk spørsmål!
Når jeg skriver dette må jeg også innrømme at jeg merker hvilken kraft dette godhetsregime har på meg selv, til tross for daglige øvelser i løsrivelse. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde vært hjelpeverge for en enslig mindreårig afghansk asylsøker. Det stemmer, men hvorfor valgte jeg å si det? Vel, antakelig ønsket jeg å fremstå som et godt menneske, for at ingen skulle ta mine synspunkter til inntekt for at jeg var kald og kynisk. I det minste litt snill på bunnen.
Men la det være sagt: om jeg er det ene eller det andre er i denne sammenhengen likegyldig. Det tilslører debatten. Så lenge norsk asylpolitikk handler om å bevise vår godhet, er vi dømt til å mislykkes. Jeg er for en streng, rettferdig og human asylpolitikk og mener vi hadde en i utgangspunktet, en som sikrer oppslutning om asylinstituttet på lang sikt og en som nesten alle partier støttet opp om. Men nå er jeg i tvil om hvor vi er på vei. Kan noen fortelle meg det?"Sist redigert av en moderator:SSlubbert
Gjest
GGjestemedlem
Gjest
GGjestemedlem
Gjest
Denne kommentaren handler om jenta girls-kulturen, holdninger og hva kvinner pusher på andre kvinner. Alt basert på forskning og studier presentert i norske medier de syv siste årene.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/1Qmle/Kvinner-som-skylder-pa-andre--Anki-GerhardsenKommunistene er glad i å bruke andres penger mulig jeg må bytte yrke til 350kr prikken vil jeg også være med å male.......
https://www.nettavisen.no/politikk/mdg-toppene-svidde-av-nesten-700000-kroner-pa-disse-prikkene---men-malingen-holder-ikke-mal/3423389590.html- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Bruker du riktig maling så kan du sikkert ta 600,- prikkenKommunistene er glad i å bruke andres penger mulig jeg må bytte yrke til 350kr prikken vil jeg også være med å male.......
https://www.nettavisen.no/politikk/mdg-toppene-svidde-av-nesten-700000-kroner-pa-disse-prikkene---men-malingen-holder-ikke-mal/3423389590.html
GGjestemedlem
Gjest
Løytnant Futt til redningen.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks...45/?expId=df-86-a147cc3f&varId=df-86-f84f0f34
Så med andre ord, hadde de hatt litt vett og forstand eller i det minste kunne bruke det de har så kunne de fått ca29 prikker for det de betalte for to
Tror ikke polyuretandekke er nødvendig - de kunne jo begynne med den spesialmalingen som vegvesenet bruker når de merker veier. Den koster garantert ikke 600kr per kvadratmeter. Det er noe termoplastsystem, hvis jeg ikke tar helt feil.
Johan-Kr
Dette er et klassisk eksempel på hva som skjer når byråkrater skal detaljspesifisere en prosess de ikke har fagkunnskap innenfor selv om de allerede betaler fagfolk for å vite hva som er den beste løsningen.
Dette skjer veldig ofte, ihvertfall i staten (sannsynligvis i store private selskaper også, men der er de litt mer presset til å ikke drite seg ut like ofte), at folk i rent administrative stillinger bestemmer seg for å betale fagfolk for å utføre en jobb spesifisert av ikke-fagfolk, istedenfor å bestille et mål som de vil oppnå.
Jeg ser dette på jobben hele tida. Ekstremt spesifikke bestillinger renner inn hele tida, fra folk som allerede betaler for ekspertrådgivning, men velger å ikke benytte seg av denne. Istedenfor å fortelle hva de ønsker å oppnå, så forteller de helt spesifikt hvilken løsning som skal brukes.
Hva er vitsen med å leie inn fagfolk når man ikke ønsker å benytte fagkompetansen deres? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…