Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Danke]

Ni av ti terrorister har kanskje blomsterallergi...?

Vis vedlegget 465520​

Men hva gjør de om vinteren, lager snøengler?

Julepynten kan jo bli litt mer oppfinnsom??

Det kan den, men skal vi ha julepynt hele vinteren slik som vi har det med julemarsipan?

Kall det vinterpynt da vel?

Er vel penere med blomsterpotter av jern, og engler whatever av jern og sånt som dette som brukes i krig?

 

[Slubbert]

Borgerlønn er stadig en snakkis blant forskere:

Vi bør tenke på borgerlønn før robotene tar over. - forskning.no

 

[AndersR]

Snømenn med betong inni er kanskje en bedre idé...?
Disqutabel

 

[totte]

Tenk om Rollnes og hans likesinnede hadde brukt like mye energi på komme fram til forslag på løsninger. Den evige gneldringer, sutringen og kritisering av alt fra syltetøy til månen begynner å bli ganske oppbrukt..

Vi er enige at vi alle er idioter, hvor går veien videre?

For at det skal være interessant å i det hele tatt diskutere løsninger må man ha en slags felles virkelighetsoppfatning. Dessuten består verden, også innvandringsproblemene, i stor grad av rene interessemotsetninger, f.eks. etablert befolkning vs. migranter. For å bruke en forslitt, men ok kartmetafor: Først forstå kart og terreng og bestemme hvor man har lyst til å reise. Så kan man begynne å snake om hvordan.

Hvordan ser verden ut? Hvordan virker verden? Hva og hvem er viktigst å ivareta - oss eller dem?

Jeg synes tvert i mot at det er for lite fokus på problemer, og at letingen etter løsninger begynner for tidlig. Dessuten er det på ingen måte gitt at problemer har en god løsning som ivaretar alle viktige hensyn.

 

[cruiser]

Tenk om Rollnes og hans likesinnede hadde brukt like mye energi på komme fram til forslag på løsninger. Den evige gneldringer, sutringen og kritisering av alt fra syltetøy til månen begynner å bli ganske oppbrukt..

Vi er enige at vi alle er idioter, hvor går veien videre?

For at det skal være interessant å i det hele tatt diskutere løsninger må man ha en slags felles virkelighetsoppfatning. Dessuten består verden, også innvandringsproblemene, i stor grad av rene interessemotsetninger, f.eks. etablert befolkning vs. migranter. For å bruke en forslitt, men ok kartmetafor: Først forstå kart og terreng og bestemme hvor man har lyst til å reise. Så kan man begynne å snake om hvordan.

Hvordan ser verden ut? Hvordan virker verden? Hva og hvem er viktigst å ivareta - oss eller dem?

Jeg synes tvert i mot at det er for lite fokus på problemer, og at letingen etter løsninger begynner for tidlig. Dessuten er det på ingen måte gitt at problemer har en god løsning som ivaretar alle viktige hensyn.

Vel, nå har han skissert problemet i 493 foregående kronikker, da er det vel snart på tide med noen forslsg til løsninger.

Hvis kriteriet for å snakke om løsninger er at alle har samme virkelighetsoppfatning er det hvertfall bare å legge ned praktisk politikk. Praktisk politikk er kompromisser av et hav av oppfatninger og løsninger.

 

[totte]

Tenk om Rollnes og hans likesinnede hadde brukt like mye energi på komme fram til forslag på løsninger. Den evige gneldringer, sutringen og kritisering av alt fra syltetøy til månen begynner å bli ganske oppbrukt..

Vi er enige at vi alle er idioter, hvor går veien videre?

For at det skal være interessant å i det hele tatt diskutere løsninger må man ha en slags felles virkelighetsoppfatning. Dessuten består verden, også innvandringsproblemene, i stor grad av rene interessemotsetninger, f.eks. etablert befolkning vs. migranter. For å bruke en forslitt, men ok kartmetafor: Først forstå kart og terreng og bestemme hvor man har lyst til å reise. Så kan man begynne å snake om hvordan.

Hvordan ser verden ut? Hvordan virker verden? Hva og hvem er viktigst å ivareta - oss eller dem?

Jeg synes tvert i mot at det er for lite fokus på problemer, og at letingen etter løsninger begynner for tidlig. Dessuten er det på ingen måte gitt at problemer har en god løsning som ivaretar alle viktige hensyn.

Vel, nå har han skissert problemet i 493 foregående kronikker, da er det vel snart på tide med noen forslsg til løsninger.

Hvis kriteriet for å snakke om løsninger er at alle har samme virkelighetsoppfatning er det hvertfall bare å legge ned praktisk politikk. Praktisk politikk er kompromisser av et hav av oppfatninger og løsninger.

Selvsagt må det tas avgjørelser også når man er uenige om hvordan verden virker, og da er det makta i lovgivende forsamling som rår og som ofte må kompromisse. Men utenfor Stortinget er det ikke interessant å diskutere hvor stengte grenser man bør ha før man vært gjennom diskusjonen om hva ulike stengingsgrader har for konsekvenser. Valg av løsning er uansett vanligvis gitt av virkelighetsoppfatning og hvordan man vekter ulike hensyn, og egentlig ikke så mye å diskutere.

 

[Hardingfele]

Et av hindrene for borgerlønn. De fleste selskap disponerer slik at de kan sende inntekter i land med beskatning dit disse ikke blir gjenstand for skattlegging. Det er litt søtt med dem som innbiller seg at algoritmer som kan kjøres i en maskin "hvor som helst", skal kunne beskattes her, slik at staten fortsatt får noen kroner å dele ut. Ditto vil det bli vanskelig å kreve at roboter må stå på norsk jord for å lage alt skrapet vi synes å være så avhengige av. De vil stå der det er billigst at de står.

https://www.aftenposten.no/meninger..._-Amazon-og-Apple-raner-nasjoner--Joacim-Lund

 

[Gjestemedlem]

Et av hindrene for borgerlønn. De fleste selskap disponerer slik at de kan sende inntekter i land med beskatning dit disse ikke blir gjenstand for skattlegging. Det er litt søtt med dem som innbiller seg at algoritmer som kan kjøres i en maskin "hvor som helst", skal kunne beskattes her, slik at staten fortsatt får noen kroner å dele ut. Ditto vil det bli vanskelig å kreve at roboter må stå på norsk jord for å lage alt skrapet vi synes å være så avhengige av. De vil stå der det er billigst at de står.

https://www.aftenposten.no/meninger..._-Amazon-og-Apple-raner-nasjoner--Joacim-Lund

UPPDRAG GRANSKNING · Facebook fick drygt 100 miljoner kronor i bidrag för att förlägga sina servrar på svensk mark. En ”strategiskt viktig” affär, menade regeringen, som dessutom drev igenom en sänkning av energiskatten för serverhallar. Nu visar dokument från Paradisläckan hur Facebook går tillväga för att så lite pengar som möjligt ska nå den svenska statskassan.

https://www.svt.se/nyheter/granskni...-till-att-pengar-inte-nar-svenska-skattkassan

 

[weld77]

At selskaper (eller privatpersoner for den saks skyld) benytter seg av de mulighetene som finnes for å minimere skatteregningen burde strengt tatt ikke komme som noen overraskelse. Dette er konsekvensene av valg gjort av valgte lovgivere over mange år. Nå kan man selvsagt diskutere hvorfor det har blitt som det har blitt, men vi snakker om land som England, Belgia, Nederland, Irland og lignende - ikke obskure bananrepublikker i land langt borte.

Problemet er strent tatt skattelover og skatteregler som demokratisk valgte politikere har vedtatt. At det bedrives skattetilpasning i stor skala burde ikke komme som noen overraskelse.

 

[Zomby_Woof]

Ikke noen overraskelse. Selv jeg har gjort skattetilpasninger, ved å pendle til og bo på messe, krangla med Evje og Hornnes kommune da de ville tvangsflytte meg, til og med. Jeg sparte noen kroner i skatt på å bo og betale skatt i Oslo, og jobbe både her og der. Ikke dustebeløper, men betydelige for meg. Hvis jeg skulle pakka stort og flytta for hvert nytt arbeidssted, så ville jeg knapt vært tjent med å jobbe i det hele tatt.

Det er rasjonelt, og for en bedrift i konkurranse med andre er det antageligvis snarlig død å la være. Skal dette møtes av statene, så må de gjøre det i fellesskap.

 

[weld77]

Tipper for øvrig at den største unndragelse av skatter er svart arbeid, ikke slemme internasjonale selskaper.

 

[Hardingfele]

Tipper for øvrig at den største unndragelse av skatter er svart arbeid, ikke slemme internasjonale selskaper.

Mange som ikke er enige med deg i det. Før G8-møtet han skulle lede gikk David Cameron tungt ut mot følgene av at selskap lurte unna midler, men han ble påvirket i etterkant (og hadde selv noen skatteparadissvin på skogen). Her kan man få det inn med teskje, fra en artikkel skrevet igår, som tar for seg problemet med utgangspunkt i de nye avsløringene og der Camerons ulike innsatser på feltet drøftes.

https://www.theguardian.com/news/20...erb-penetration-uk-government-paradise-papers

 

[Gjestemedlem]

Norge er jo også et skatteparadis for noen.

https://sysla.no/maritim/na-kan-disse-skipene-seile-pa-norsk-sokkel-med-nis-flagg/

 

[Dr Dong]

Det burde også komme noen lover som gjorde det umulig for selskaper å blir så store og drive innenfor så mange bransjer. Ikke bra i det hele tatt. Noen av dem burde bli stykket opp.

 

[Gjestemedlem]

Det burde også komme noen lover som gjorde det umulig for selskaper å blir så store og drive innenfor så mange bransjer. Ikke bra i det hele tatt. Noen av dem burde bli stykket opp.

De er som oftest stykket opp allerede. ....

Mange mange småselskaper, som gir mening på mange måter.

Så kan man i tillegg ha et holdingselskap som har aksjer i småselskapene og dermed rett til styreplass og stemmer i generalforsamlinger etc...

 

[totte]

Det burde også komme noen lover som gjorde det umulig for selskaper å blir så store og drive innenfor så mange bransjer. Ikke bra i det hele tatt. Noen av dem burde bli stykket opp.

Nå låter du som en amerikaner.

En gammel en, riktignok, en slik som var aktiv i politikken noen tiår fra 30-tallet og utover.

 

[weld77]

Mange som ikke er enige med deg i det. Før G8-møtet han skulle lede gikk David Cameron tungt ut mot følgene av at selskap lurte unna midler, men han ble påvirket i etterkant (og hadde selv noen skatteparadissvin på skogen). Her kan man få det inn med teskje, fra en artikkel skrevet igår, som tar for seg problemet med utgangspunkt i de nye avsløringene og der Camerons ulike innsatser på feltet drøftes.

Nå siktet jeg først og fremst til norske forhold. De store internasjonale selskapene er ikke veldig store i Norge og har en svært liten del av sine faktiske inntekter herfra. Google estimeres å omsette for ca 2.5 milliarder her i landet, og konstnadene deres i Norge er neppe allverden (noen ansatte, leie av lokaler osv). Amazon finnes enn så lenge ikke i Norge, Apple selger jo litt her, men veldig lite av hva de gjør globalt. Det er estimert at det årlig underslås skatter og avgifter for ca 150 milliarder kroner i Norge, det er ikke amerikanske teknologigitanter som står for dette.

I denne debatten legges stort sett enten implisitt eller eksplisitt skylden på selsakpene. Jeg mener det er feil adressat. De opptrer eksakt som man bør kunne forutse ved å utnytte eksisterende strukturer i (skatte)lovgivingen. Det er ikke vanskelig å være enig i at de burde betale mye mer skatt, men hvordan og hvor det skal skje er et politisk spørsmål. Ingen, det være seg private eller selskaper, betaler mer skatt enn nødvendig. For personer og objekter er det relativt vanskelig å unndra beskatning i stor skala, for noen som opererer over hele verden og attpåtil tjener penger på informasjon, reklame osv er det lettere og de har også større ressurser tilgjengelig for å lage konstruksjoner for å oppnå dette, men det endrer ikke på det prinsipielle i at enhver aktør søker å begrense / minimere sin skatteforpliktelse.

Dersom nå Google, Facebook, Nike og alle de andre skulle betale en "passe" mengde skatt, men ende opp med å gjøre det eksempelvis i USA ville ikke Norge fått særlig skatteinntekter av det uansett.

Edit: I følge financial times gikk England "glipp av" skatteinntekter på 5.8 milliarder pund i 2016 (https://www.ft.com/content/00de4f00-b754-11e7-8c12-5661783e5589)

Så selv i et så stort land som England er dette skattebortfallet fra multinasjonale selskaper sin skatteplanlegging langt mindre tall enn den svarte økonomien i et så lite land som Norge.

 

[Gjestemedlem]

På vei mot emokratiet
Minerva 8. nov.
Lars Akerhaug

Liberale har mest grunn til å frykte en utvikling der identitetspolitikken får råde grunnen i samfunnsdebatten, mener medieviter Alex Iversen. Det går et spøkelse gjennom Europa, identitetspolitikkens spøkelse.

I hvert fall om man skal tro Alex Iversen, som nylig skrev en kronikk om temaet i VG.

- Hvis det ender med at vi lukker oss inne i harde, uforsonlige identiteter som smeller mot hverandre som biljardkuler på et biljardbord i stedet for å snakke sammen om felles politiske problemer, går det dårlig med den offentlige politiske samtalen. Noen dager på Facebook føler jeg vel, for å være helt ærlig, at vi har havnet der allerede, sier Iversen til Minerva.

Identitetspolitikken springer ut av en mobilisering på vegne av en gruppe med felles erfaring av urettferdighet og marginalisering. Den er ofte knyttet til hudfarge, kjønn, seksualitet eller etnisitet, og de har ofte en forankring i sosialkonstruktivistiske teorier vi kan kalle postmoderne.

Iversen er medieviter og jobber til daglig i TV 2. Han har lenge vært opptatt av den identitetspolitiske debatten som har rast på universiteter i USA og etter hvert spredd seg til det europeiske kontinent.

- Det er åpenbart at ideene har hatt størst gjennomslag på venstresiden, og like åpenbart at den delen av venstresiden som har forlatt klasseperspektivet og den realøkonomiske virkeligheten til fordel for politisk multikulturalisme og identitetspolitikk, har gjort seg selv svært sårbar.

- Kjartan Fløgstad skriver i essaysamlingen sin fra i fjor, Etter i saumane, at identitetspolitikken er kongeveien for å føre figurer som Nigel Farage og Donald Trump til makten og den politiske venstresiden ut på ørkenvandring mot avmakt og utsletting. Det tror jeg han har rett i. Og bekymringen for identitetspolitikken strekker seg da også langt ut på venstresiden.

Iversen viser til et ferskt intervju i Minerva med tidligere SV-politiker Bård Vegard Solhjell, og en advarsel fra den venstreradikale kulturredaktøren i Aftonbladet, Åsa Linderborg.

Forrige helg kunne Svenska Dagbladet fortelle at historieprofessoren Erik Ringmar, ved Lunds universitet, ble pålagt å inkludere tekster av queerteoretikeren Judith Butler i et kurs som handlet om reaksjonen mot moderniteten ved forrige århundreskifte. Ringmar nektet, noe som førte til protester fra studenter og universitetsledelsen. Ringmar fikk høre at han skapte et fiendtlig klima, og til neste år er kurset fjernet fra undervisningsplanen.

No platforming

De siste årene har Iversen fulgt utviklingen på campuser i USA og Storbritannia.

- Studenter prøver å nekte mennesker de er uenige med å snakke, forteller han.

Det toppet seg i såkalt «no platforming», med vold mot og utstøtelse av forelesere.

Iversen minner om episoden da forfatteren Charles Murray i vinter ble stanset fra å forelese ved et amerikansk universitet. Minervas Pål Mykkeltveit beskrev hendelsen slik:

«Kort fortalt foregår det hele i et auditorium med plass til cirka 400 personer. Etter noen introduksjoner, blant annet fra representanter for studentforeningen som har invitert Murray, entrer hovedpersonen selv podiet. Murray blir umiddelbart møtt med illsinte og taktfaste protestrop som ikke viser tegn på å gi seg før arrangørene tjue minutter senere flytter Murray til et annet rom for å overføre foredraget hans på en stream. Demonstrantene viser en iherdighet som de fleste fotballtilhengere vil misunne dem. Jeg har i dagevis hatt ropene på hjernen: «Racist, sexist, anti-gay - Charles Murray go away», synger jeg ufrivillig til meg selv i dusjen.»

- Dette skjer ganske regelmessig både i Storbritannia og i USA, sier Iversen.

Hjernevask fungerte som en nyttig vaksine mot den ensidige sosialkonstruktivistiske måten å se virkeligheten på.
Siver ut i samfunnet

- Er det ikke greit at marginaliserte grupper kjemper for rettighetene sine?

- Selvfølgelig. Mange har opplevd og opplever fordommer og marginalisering, og det er riktig og prisverdig å kjempe for synlighet og likebehandling. Men det gir ingen grupper frikort til å sette ytringsfriheten på pause eller tildele andre historisk skyld. På universitetene tror mange at offerstatusen gir en moralsk rett til å si at man ikke engang trenger å lytte til andres argumenter fordi de krenker en, gjør en usynlig eller setter en i fare.

Da bryter den offentlige samtalen sammen, og universitetene, hvor man skulle forvente at det fantes stor takhøyde og mulighet til å til å drøfte ideer helt fritt, blir et sted der alle tripper rundt og er redde for å krenke et eller annet tabu, mener Iversen.
- Det er et klassisk eksempel på hvordan gode intensjoner ikke alltid fører til gode konsekvenser, i dette tilfellet at ytringsfriheten og den akademiske friheten må bøye seg for ideologisk tvang.

- Bryr vanlige mennesker seg om identitetspolitikk, eller er det en tankelek i akademia?
- Jeg tror at svært få vanlige folk følger med på eller bryr seg om hva som skjer av abstrakt teoretisering på human- og samfunnsfagene. Men det kan likevel være viktig. Ideer betyr noe, og de kan få håndfaste konsekvenser når de siver ut i samfunnet og fester seg.
Iversen minner om debatten rundt Harald Eia og Hjernevask i 2010.

- Hjernevask fungerte som en nyttig vaksine mot den ensidige sosialkonstruktivistiske måten å se virkeligheten på, som preger enkelte human- og samfunnsfag, og som utgjør det teoretiske grunnlaget for mye av identitetspolitikken. I Sverige har ideene spredt seg mye dypere i samfunnskroppen enn i Norge. Der arbeider man nå med å inkludere kjønnsvitenskapelige maktteorier på alle nivåer på universitetene. Konsekvensene er forutsigbare.

Identitetspolitikken markerer et sammenbrudd i forholdet mellom det private og det offentlige.
Det post-industrielle samfunnet

- På venstresiden vil man vel hevde at aggresjonen kommer fra ytre høyre?

- Ja, og det gjør den jo også. Det er bare å se på hva som skjedde i Charlottesville. Steve Bannon har sagt at han ikke kan få nok av de identitetspolitiske aktivistenes overdrivelser, nettopp fordi han ser at de styrker siden hans. Min bekymring er altså at ytterpunktene styrker hverandre, samtidig som handlingsrommet i det liberale sentrum blir trangere og trangere.

Vi ser noe av det samme, i mindre dramatisk skala, både her hjemme og i resten av Europa, mener Iversen. tradisjonelt sterke sentrumspartier til høyre og venstre mister oppslutning hos velgerne, til fordel for populister på ytterkantene. Etter valget skrev Sylo Taraku om at verdi- og identitetsdebatter engasjerer mye mer enn «kjedelige» diskusjoner om skatt og andre «småting», men at det i prinsippet er umulig å kompromisse i identitets- og verdidebatter.

- Handler det om at venstresiden ikke lenger anser arbeid og kapital som hovedmotsigelsen?

- Ja, identitetspolitikk er politikk for det post-industrielle samfunnet. Identiteten vår er ikke med samme selvfølgelighet som tidligere knyttet til klasse og arbeid, noe som også kan ha gjort identitetene våre mer mangfoldige og skjøre, mener Iversen.

- Men det er like viktig at identitetspolitikken markerer et sammenbrudd i forholdet mellom det private og det offentlige, noe 70-tallsfeministenes slagord om at «det private er det politiske» kan stå som et uttrykk for.

«No platforming» som selvforsvar

Feministene hadde gode argumenter for at kvinnemishandling var et politisk problem, selv om det foregikk innenfor hjemmets fire vegger. Men de identitetspolitiske aktivistene snur dette på hodet ved å gjøre det politiske privat, mener Iversen.

Han viser til den britiske venstre-libertarianeren Brendan O'Neill, som sier at faren med identitetspolitikken er at desto mer vi definerer oss selv, våre verdier og politiske verdensbilde etter hvilken hudfarge, kjønn eller legning vi har, desto mer vil vi oppleve enhver politisk kritikk som et angrep på vår personlighet og rett til å eksistere.

- En slik tankegang ligger bak de mange forsøkene på «no platforming» på amerikanske universiteter. Har du lært at politisk uenighet truer din eksistens, og at kritikk er synonymt med vold, er det ikke overraskende at neste skritt blir å hindre meningsmotstandere fra å ytre seg. De identitetspolitiske aktivistene anser det som selvforsvar i bokstavelig forstand.

Forsøk på å hindre inviterte talere fra å snakke har firedoblet seg bare det siste året på amerikanske universiteter, forteller han.
- Det er ikke rart ytringsfrihet og akademisk frihet har dårlige vilkår under sånne forhold. I tillegg er det, som Mark Lilla påpeker i sin omdiskuterte kritikk av identitetspolitikken, et elendig utgangspunkt for å bygge samlende og sterke politiske koalisjoner på.
Når alt er hellig

Vi er langt fra amerikanske eller svenske tilstander i Norge, understreker Iversen.

- Men alt står ikke bra til her. Fram til karikaturstriden i 2006 trodde jeg det fantes noen liberale rettigheter som aldri ville bli virkelig truet i Norge. Å se politikere som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg bøye nakken og be om unnskyldning for at en norsk redaktør hadde brukt ytringsfriheten, var sterk kost. Jeg blir fremdeles sjokkert når jeg tenker på det.

- Er det først og fremst fra venstresiden at truslene mot ytringsfriheten kommer?

- Det er hevet over tvil at det spesielt på venstresiden eksisterer en utbredt redsel for å ha avvikende meninger, ikke minst i innvandringsdebatten. Det gjør at mange som burde ha deltatt i debatten, kvier seg og holder kjeft isteden.

Tidligere i sommer måtte Torbjørn Røe Isaksen, som er kunnskapsminister (og tidligere Minerva-redaktør), rykke ut og beklage en dårlig vits i et lukket selskap.

- Røe Isaksen burde aldri bedt om unnskyldning, mener Iversen.

- Å legge seg flat gir bare de lettkrenkede inntrykk av at de har rett, og et insentiv til å fortsette å la seg krenke av like tøvete ting. Det er som Lars Saabye Christensen skrev i Aftenposten før sommeren: «Når alt blir er hellig blir enhver spøk blasfemisk.» Sånn kan vi ikke ha det.

Når det politiske blir privat, kan det intime og følelsesbaserte invadere det offentlige.

Forutsetninger for demokratiet

Iversen viser til Brendan O'Neill, som påpeker at den klassiske sensuren handlet om å beskytte ideer og maktmennesker fra kritikk og latterliggjøring, mens sensuren i krenkelsessamfunnet er blitt terapeutisk: Målet er å beskytte enkeltmenneskers selvfølelse fra å bli såret. O'Neill mener at den terapeutiske sensuren er verre enn den gamle fordi den er så subjektiv.

- Der de gamle blasfemilovene beskyttet den religiøse makten, gjør den terapeutiske sensuren oss til lettkrenkede paver utstyrt med hver vår blasfemiparagraf.

Han trekker også frem den liberale filosofen John Stuart Mill, et velkjent navn for Minervas mest trofaste lesere. Mill mente at det å utsette seg for alternative ytringer og kritikk er nødvendig for å holde de mentale musklene sterke, noe som gjør oss bedre i stand til å uttrykke og forsvare våre egne overbevisninger. De som foretrekker å skjerme seg fra kritikk og argumenter de ikke liker, risikerer å bli dogmatiske og å tro på ting uten å forstå hvorfor.

- Det gjelder selvfølgelig like mye for høyresiden som for venstresiden.

Den demokratiske samfunnsmodellen og den frie offentlige samtalen bygger på noen forutsetninger, blant annet et vidt definert rom for å ytre seg, understreker han.

- Men demokratiet er også avhengig av et visst skille mellom det offentlige og det private. Når det politiske blir privat, som i identitetspolitikken, kan det intime og følelsesbaserte invadere det offentlige i enda større grad enn det allerede har gjort, og kanskje begynner dette etterhvert å legge føringer for hvordan samfunnet skal styres.

Da blir hva den enkelte føler det ultimate trumfkortet i enhver diskusjon. Når credoet så kobles til en innbilt rett til ikke å bli krenket eller å få sine kjæreste overbevisninger utfordret, vil det ikke lenger være mulig å opprettholde en rasjonell politisk samtale.

- Da er vi på vei inn i emokratiet.

 

[Gjestemedlem]

Muslimnivået i Norge krever våpen. Sad but true.

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/LyVnq/-Politiet-vurderer-vapnet-mannskap-pa-Flesland

 

[Larson]

facebook og google er store i Norge. De tjener godt på annonsemarkedet, men betaler ikke skatt. Deres norske sjef betaler mer i inntektsskatt enn hva firmaet betaler i skatt. De norske konkurrentene blir selvsagt utkonkurrert da de ikke kan trikse seg til å betale skatten sin i skatteparadis.

Og den politiske løsningen på problemet ifølge vår regjering er å senke skattene ned mot skatteparadisene...

 

[Gjestemedlem]

facebook og google er store i Norge. De tjener godt på annonsemarkedet, men betaler ikke skatt. Deres norske sjef betaler mer i inntektsskatt enn hva firmaet betaler i skatt. De norske konkurrentene blir selvsagt utkonkurrert da de ikke kan trikse seg til å betale skatten sin i skatteparadis.

Og den politiske løsningen på problemet ifølge vår regjering er å senke skattene ned mot skatteparadisene...

Ikke noen som kan løses på lokalt nivå. Facebook trenger jo strengt tatt ikke ha noe kontor i Norge uansett. De har ingen inntekter i Norge, selv om det også er norske annonsører. Om jeg abonnerer på Netflix eller noe så er det ingen grunn til å prøve å slite penger at av dem her i Norge selv om de skulle åpne et kontor her.

 

[Larson]

at facebook ikke har inntekter i norge er med respekt å melde bullshit.

 

[Gjestemedlem]

at facebook ikke har inntekter i norge er med respekt å melde bullshit.

Mulig, men hvis de har det så må de jo betale skatt av overskuddet av den biten slik andre firma gjør, og MVA av MVA-pliktige tjenester, arbeidsgiveravgift for ansatte etc. Men om noen kjøper en tjeneste som ikke er basert i Norge så hjelper det så lite å drømme om at også her kan man springe etter bedrifter med kreative skatteregninger.

Men om jeg kjøper en annonse hos et fjernsynsselskep basert på Malta, som man kan ta inn i Norge med satelittmottaker så betyr ikke det at den Norske staten kommer lengt med fantasifulle skattekrav.

Denne sosialistdrømmen om at mer skatt er løsningen på alt her i verden er ikke helt realistisk.

 

[cruiser]

https://no.ehandel.com/artikler/sto...r-og-utstyr-for-bare-halvparten-sa-mye/411633

Aftenposten viser til at fra 2007 til 2015 var Stormbergs skatteregning mer enn dobbelt så stor som Nikes, til tross for at utstyrsprodusenten på Sørlandet solgte klær og utstyr for bare halvparten så mye.

 

[Larson]

deph: hvis alle bare betalte skatten sin så ville du og jeg betalt langt mindre skatt. Det er hva saken handler om.

Facebook og google skattetrikser sitt norske overskudd ut av landet til skatteparadiser. Det er det du og jeg som taper på.

 

[Gjestemedlem]

deph: hvis alle bare betalte skatten sin så ville du og jeg betalt langt mindre skatt. Det er hva saken handler om.

Facebook og google skattetrikser sitt norske overskudd ut av landet til skatteparadiser. Det er det du og jeg som taper på.

Ja, men det er ikke et problem som er mulig å løse i Norge. Skal man få bukt med slikt så må det omfattende internasjonale avtaler til. Det er her arbeidet må settes inn og ikke tro at man kan lage noen norske særregler som garantert ikke vil ha annen effekt enn at bedriftene flytter litt på kontorene sine, uten at Norge sitter igjen med en krone mer i inntekter. Kun noen tapte arbeidsplasser.

 

[cruiser]

Alle disse selskapene, facebook, google etc har da salgsorganisasjoner i Norge, det er slik de hanker inn norske annonsører og dermed også penger. Det er vanskelig å legge disse funksjonene sammen med kundeservicen i Irland. Skatten bør selfølgelig stå i forhold til omsetningen.

 

[Gjestemedlem]

Alle disse selskapene, facebook, google etc har da salgsorganisasjoner i Norge, det er slik de hanker inn norske annonsører og dermed også penger. Det er vanskelig å legge disse funksjonene sammen med kundeservicen i Irland. Skatten bør selfølgelig stå i forhold til omsetningen.

Ja med det er bare selgere og agenter og ikke dem som faktisk leverer produktet, og heller ikke dem som tar betalt for den biten av kunden. Om jeg er forsikringsselger for et selskap basert i London, så kan man skattelegge agentarbeidet men ikke produktet som kunden kjøper fra selskapet i London.

Eller om jeg som agent for et dansk reisebyrå formidler kontakt mellom norsk kunde og dansk tjenestetilbyder.

Om jeg lager en norsk webside som sammenligner flypriser og sender kunden videre til det beste valget ... så kan man ikke forvente norsk skattelegging på reisen etc.

 

[cruiser]

Google norge fakturerte sine norske kunder 122000000 men overskudd ble det lite av

 

[Gjestemedlem]

Google norge fakturerte sine norske kunder 122000000 men overskudd ble det lite av

Hadde man begynt grafse til seg av dette i ren grådighet ville det bare ført til at fakturaene kommer fra Google Sverige i stedet.

122 millioner er da uansett peanøtter uten noen grunn til å hisse seg opp over.

Ikke mer enn det koster å gi asyl til 13-14 gjennomsnittlige somaliere, og da snakker vi om omsetningen og ikke overskudd og skatt om så hel FB-virksomheten lå i Norge.

Så la oss tenke rent hypotetisk at det genereres 20% overskudd og at 28% av det beskattes. 6,7 millioner

Faktisk kunne Norge da spandert på seg 2/3 somalier ekstra uten å gå i tap.

 

[cruiser]

Hva faen har dette med somaliere å gjøre? Det handler om konkuranse på like vilkår.

På tide å komme ut av skapet å finne seg en neger snart? så kan heller fråden rundt kjeften komme til utrykk i senga istedenfor på forumet _hele_ tiden i _alle_ tråder.

 

[Larson]

I år antas google og facebook å tjene 3-4 milliarder kroner. Skatt? 0%

Gjestemedlem fortsetter med: se! en somalier!

 

[Gjestemedlem]

Hva faen har dette med somaliere å gjøre? Det handler om konkuranse på like vilkår.

På tide å komme ut av skapet å finne seg en neger snart? så kan heller fråden rundt kjeften komme til utrykk i senga istedenfor på forumet _hele_ tiden i _alle_ tråder.

Det handler ikke om somaliere men om perspektiver omkring utgifter og inntekter. Det å gå til skattekrig mot Google eller Facebook for å hente inn noen peanøtter er rett og slett bortkastet tid, symbolpolitikk og noe som kun fører til at selskaper vil vegre seg mot å etablere seg i Norge. Tapte arbeidsplasser og et fattigere teknologimilø.

En masse idioti som ikke tjener landet selv om det kanskje får noen pyjamasgutter i SV til å applaudere.

Tror heller ikke det er så stor konkurranse i Norge på søkemotorene, så konkurranse på like vilkår faller på sin egen urimelighet. At varer produsert i lavkostland kan selges til lavere pris i Norge burde heller ikke komme som noen overraskelse.

Så om det er en hensiktsmessig selskapsstruktur i større konsern, så er det ikke noen man kan gjøre så veldig mye med. Så om Nike Norge kjøper varer fra Nike USA eller noe slikt, så vil jo dette føre til at betaling for varene går dit.

Det som selges i Norge derimot vil føre til inntekter i form av MVA, samme hvem som produserer den.


Så denne tåpelige iveren etter å finne nye kreative måter å skattelegge verden på er destruktiv og skadelig for Norge, og vil ikke føre til økte totale skatteinntekter.

Så med mindre man virkelig ønsker seg en ekstrem isolasjonisme og proteksjonisme så må man rette seg etter internasjonale handelsavtaler og heller arbeide for å endre dem om man vil oppnå endring.

Sintebyger hjelper heller ikke mye.

 

[Gjestemedlem]

Google i Norge har vel 20-30 ansatte eller noe deromkring.

Google Norway AS - Norwayexports.no

Google Norway AS - Detailed information - Largestcompanies

Ikke akkurat en stor gigant her til lands med andre ord, selv om de har et lite kontor her. Så den røde drømmen om å grabbe til seg milliardene ender nok med skuffelse.

 

[Larson]

Det er altså en "rød" drøm at selskap skal konkurrere på like vilkår.


PS!
Med 20-30 ansatte og med inntekt på 3-4 milliarder på annonsesalg, så er det ganske så utrolig at de ikke har skattbart overskudd i Norge.

 

[Gjestemedlem]

Det er altså en "rød" drøm at selskap skal konkurrere på like vilkår.

Så
PS!
Med 20-30 ansatte og med inntekt på 3-4 milliarder på annonsesalg, så er det ganske så utrolig at de ikke har skattbart overskudd i Norge.

Ser en smule oppblåst ut de tallene. Men uansett hvor store summer de har fra norske selskaper så er det ikke den norske Google som selger tjenestene eller får inntektene, og dermed heller ikke noe som Norge kan beskatte. Så enkelt er det. Norske selskaper kjøper tjenester fra et selskap i Irland, og da er det der overskuddet beskattes og etter deres regler og avtaler.

Det hjelper ikke hvor lite man liker det, men slik er det, og den eneste måten man kan endre det på er gjennom EU-systemet. Men siden vi ikke er med i EU har vi ingenting vil skal ha sagt i den saken.

Jeg kan heller ikke se så mange norske konkurrenter på søkemotormarkedet som har grunn til å føle at de ikke konkurrerer på like vilkår grunnet om oslokontoret til Google blir beskattet etter ikke. Det er vel mer det at det ikke eksisterer noen norsk konkurranse overhodet.

Det Google selger mye av er jo bare plasseringer til betalte resultater i søkemotoren deres. Ikke noe som en annonse Sunnmørsposten er et alternativ til.

 

[cruiser]

Man kan ikke forvente at noen utenlandske selskaper som opererer i norge betaler skatt da. De norske avdelingene er jo bare agenter for de utenlandske morselskapene og produktene produseres utenlands.

 

[Gjestemedlem]

Ja hvis de bare formidler kunnskap og kontakt for et utenlandsk selskap eller reklamerer for dem, men kundeforholdet er mellom norske selskap et selskap plassert i et annet land så kan man ikke legge norsk skatt på det selskapets overskudd. Googles norske avdeling må betale skatt for sitt arbeid i Norge og sine inntekter.

Samme om nordmenn kjøper en bok fra Amazon.com. Da er det ikke Norge som kan beskatte bedriftens overskudd, selv om de skulle ha et kontor i Norge også.

 

[cruiser]

Kundeforholdet er jo mellom norsk kunde og den norske avdelingen av selskapet, det er internfakturering som gjør at de "slipper" overskudd og skatt. Man ser akkurat det samme i andre bransjer, se f.eks eksempelet med Nike

 

[Gjestemedlem]

Kundeforholdet er jo mellom norsk kunde og den norske avdelingen av selskapet, det er internfakturering som gjør at de "slipper" overskudd og skatt. Man ser akkurat det samme i andre bransjer, se f.eks eksempelet med Nike

Ok, men hva stopper den Irske avdelingen fra å sende fakturaen i stedet da om de norske reglene endres? Det er jo tross alt ikke det lille norske kontoret på 20+ mann som faktisk leverer tjenestene som Google tar seg betalt for.

Det er faktisk ikke Google Norway AS som leverer varen, og da ser jeg heller ikke noen grunn til at Norge skal beskatte bedriftens overskudd som følger av norske kunder heller, selv om de kunne, og jeg er rimelig overbevist at de ikke vil får det til samme hvor mye de vil eller prøver.