En diskusjon om dette er bra, det er blitt galt dette krise hysteriet og dette krakilkse ønsket om å vise en hel verden om at en tar ansvar. Alt over frisk bris er blitt noe i nærheten av en potensiel katastrofe. Det er jo farevarsel stort sett hver dag.
Meteorologenes råd om tidlig henting i barnehage fredag var lite populært hos beredskapssjef Torstein Nielsen i Stavanger kommune.
www.aftenbladet.no
I en e-post til Meteorologisk institutt (MET) kritiserer Nielsen at meteorologene gikk ut med råd til befolkningen som han mener det var kommunens jobb å vurdere.
«Jeg synes det er svært uheldig at MET gir dette rådet, selv om intensjonen sikkert er god. Et råd som dette er det kommunene som best kan gi. Det vi nå har er stor pågang med masse spørsmål om dette, både fra foreldre og ansatte», skrev Nielsen alt torsdag ettermiddag.
Etter stormen
Som ofte før viste «Otto» seg ikke å være så dramatisk som fryktet på forhånd, selv om det på Eigerøy fyr ble målt vindkast på over 40 meter per sekund da uværet sto på som verst.
Nielsen mener saken åpner en interessant diskusjon om varsling av uvær og andre avvik fra normaltilstanden.
– Jeg er opptatt av at folk gjør sine egne vurderinger, og ikke sitter og venter på råd fra myndighetene. Folk må selv være ansvarlige for det de gjør, og ikke bli sittende passive. Meteorologene skal selvsagt gjøre jobben sin og gi nøktern informasjon så presist som mulig. Og de skal heller melde litt for mye enn litt for lite. Samtidig mener jeg at det går for langt når det gis råd om å hente tidlig i barnehagen. Det er vi i kommunen som er i posisjon til eventuelt å komme med slike råd, sier Nielsen.
Stavanger kommune gikk aldri ut med noe råd om verken å hente barnehagebarna tidlig eller følge skolebarn hjem fra skolen.
Lavere grense?
– Farevarslene fra Met kommer stadig hyppigere. Er det været som er blitt verre eller er det meteorologene som har senket listen?
– Det er nok en kombinasjon. Været har forandret seg, med store variasjoner lokalt. Det kan komme store mengder nedbør på Våland, mens det er tilnærmet opphold på Stokka. Meteorologene har nok også senket listen. Det var et eksempel for en tid tilbake der de ble kritisert for ikke å varsle rødt da de burde ha varslet rødt. Det sies jo at brent barn skyr ilden. Vi må huske på at det påhviler meteorologene et enormt ansvar, og de gjør sitt beste ut fra et faglig skjønn, sier Nielsen.
Ros og ris
Beredskapssjef Thomas Hebo i Sandnes skryter også av værvarslinga.
– De er ekstremt nyttige og hjelper oss å være i forkant. Men akkurat i dette tilfellet ble kommandokjeden brutt. Det ble et veldig trykk på tjenesteområdet, både barnehagesjefer og styrere, uten at vi i beredskapsledelsen ble koblet inn først. Nå ble det mange kokker, mye søl og en del unødvendig støy, sier Hebo, som legger til at det er nyttig med en diskusjon når nå stormen har lagt seg.
– Forhåpentligvis vil det føre til at vi er bedre synkronisert neste gang, sier Hebo.
Selvkritikk
Værvarslingsdirektør Bård Fjukstad svarte nokså omgående per e-post sist torsdag, og ga Nielsen rett i at rådet om å hente tidlig i barnehager ikke burde vært gitt i intervjuer blant annet med NRK og Stavanger Aftenblad.
«I dette tilfellet er vi enige i at de konkrete konsekvensene vår meteorolog beskriver, ikke bør tas med i varsler eller i intervjuer, uten at de er avtalt med lokale myndigheter eller beredskapsetater», skriver Fjukstad, blant annet.
Han utdyper overfor Aftenbladet:
– Det var ikke feil å si det som ble sagt, som en oppfordring til en handling og som et eksempel på en konsekvens av et oransje farevarsel. Men så spesifikke råd bør man ikke gi, uten å først ha snakket med kommuner og statsforvalter, sier Fjukstad.
Skal varsle konsekvenser
Han understreker samtidig at det er METs oppgave å varsle farlig vær, og hva dette været kan føre til.
– Gjennom verdens meteorologiorganisasjon er det nå fokus på at vi skal være konsekvensbasert i all varsling. MET ønsker å nå ut til befolkningen slik at varslingen gjør at man tar gode beslutninger, sier værvarslingsdirektøren.
– Er det riktig oppfattet at farevarslene kommer hyppigere nå enn tidligere?
– Nei. Jeg har ikke inntrykk av det. Vi er også opptatt av å begrense farevarslene til de områdene som virkelig er utsatt. Det gjelder både på Yr og på Twitter. Når det gjelder farevarsel på rødt er det ikke flere av dem enn det har vært tidligere, sier Fjukstad, som legger til at det kan være fryktelig vanskelig å avgjøre når man skal varsle fare og når man skal la være.
– Er det en fare at det oppstår en «ulv, ulv-effekt», og at folk ikke tar varslene alvorlig lenger?
– Det kan det være. Samtidig er det slik at hvis vi bommer litt den andre veien, så kan det i verste fall utgjøre en fare for folk. Målet vårt er ikke lenger å varsle absolutt riktig vær, men mer å melde været på en slik måte at folk blir i stand til å ta gode beslutninger, sier Fjukstad, som setter stor pris på tilbakemeldinger fra kommunene.
– Det er selvsagt ikke intensjonen vår å skape unødvendig arbeid for andre, forsikrer han.