Det fremstår vel som en unødvendig raus bonusordninger i et statseid selskap. Jeg irriterer meg over slike ordninger hvor enkeltpersoner kan hente ut gigabonuser basert på gunstig marked og høy risikotillegg. Og bonusordninger burde ha en cap på feks 30% av grunnlønn.
The Economist skrev en gang at man ikke bær være aksjonær i en investeringsbank, man skal være ansatt.
Jeg skal ikke skryte av noe inngående kjennskap til ordningene innenfor råvaretrading men jeg tviler på at Statkraft er i øvre sjiktet her sammenlignet med en del andre. Dette er gjerne en type virksomhet hvor enkeltpersoner, eller i alle fall små miljøer, kan generere
svært store inntekter om forholdene ligger til rette for det, eller svært store tap for den saks skyld om ting ikke går helt som man tenkte. Om man arbeider i et slikt miljø, og da fortrinnsvis i en eller annen hub (London/New York for bank/finans, Geneve for råvarehandel osv) eller bare er international man of mystery så kan man gjerne selge seg selv temmelig dyrt om man har et godt navn i markedet. De største stjernene går gjerne også videre til ymse hedgefond hvor potensialet for å fylle sin egen pengepung er enda større selv om det ikke alltid er så lett å gjenta bragdene uten all informasjonen man gjerne har om man sitter hos en eller annen stor aktør og bedre ser hva som foregår i markedet.
Statkraft har justert på ordningene og det er visstnok ganske mange som har sluttet etter det, selv om det ikke nødvendigvis er noen direkte sammenheng mellom de hendelsene i alle tilfellene. Det er vel også en grunn til at Statkraft har lokalisert dette i Tyskland og ikke i Norge, tilgang på folk og lønnsregimer er sikkert begge en del av forklaringen på det.