Det fullstendig utrolige er at selv når staten ønsker alle pengene dine, så blir vi stadig flere millionærer og milliardærer i dette landet. Og dette skjer altså selv i den tiden der sluket i gulvet står pip åpent og pengene fosser ut av hver en lomme og ned i selveste statssluket. Merkelige greier, i grunn.
Litt karikert, kanskje, men poenget består. Det må være lov å bygge opp en virksomhet og tjene seg rik hvis man lykkes. Da må det også være lov å høste fruktene av et livsverk, selv om andre kan mene det er dårlig smak. (Reitans gulldass er kanskje et eksempel.)
Er det din påstand at vi hadde større kjøpekraft i 1970, 1980 og 1990 enn i dag?
Får kjøpt stadig mindre? Lurer på hvilken planet du befinner deg.
kjøpekraften har falt ja, kjøpekraften (disponibel reallønn) er inflasjons og skatte justert.
Hvor mye fikk du for 100kr har falt ganske betraktelig
Siden f.eks. 80-tallet? Kan du underbygge dette med tall for meg, for dette er virkelig ny kunnskap.
Tror du det er dette som er kjøpekraft?
jeg skrev definisjonen lenger opp
Jeg kverulerer ikke på det, men jeg påpeker at kjøpekraften ikke er direkte avhengig av inflasjonen. Og om du hevder noe så radikalt som at vi har gått ned i kjøpekraft siden 80-tallet, da har du pådratt deg seriøst forklaringsproblem.
nå blander du mange begrep her, lavere forbruk i inflasjonsjusterte kroner da? Jeg skjønner at du vet godt hva inflasjon er.
Jeg høyner med at da fatter bygde hus i 1967 betalte han ca. 75.000 fiks ferdig. Nå får du ikke en vedbod for den summen engang. Så ja, vi har fått skikkelig dårlig råd. Skikkelig.
Jeg skjønner at du harselerer men hvis du ser hva jeg svarte deg på så har jeg rett. Vi får kjøpt stadig mindre for kronene våre, det er jo ingenting å kverulere på.
Færre i dag enn i 1980, du hadde riktig nok litt uflaks med valg av årstall siden 1980 var en slags topp i reelle termer. Inflasjonsjustert gullpris.
haha skikkelig uheldig også, hva er prisen i NOK?
At ei krone i 1984 gav meir enn ei krone i 2024 er temmeleg ukontroversielt, men tilsvarande uinteressant.
Hvis man måler det i en papirlapp som kan trykkes i det uendelige av noen som har påberopt seg sånn makt til å magisk produsere verdi så gir det liksom ikke mening.
Jeg tenker man bør fokusere på det som faktisk betyr noe, og da er feks bolig veldig høyt på lista, mens sydenturer langt nede.
I USA er det populært å forherlige 50-60 tallet, selv om de langt fleste etter nesten enhver objektiv målestokk har det bedre nå enn den gang (tenk spesielt om man er farget...), den vesentlige forskjellen er at det var mye mindre "strekk i laget" så man fikk ikke de enorme forskjellene som finnes nå slengt i fleisen på samme måte. Det er ganske mye vår familie gjør i dag som mine foreldre bare kunne drømme om å gjøre med siden barn den gang da. Utover et sted å bo, spesielt i sentrale strøk så er det i det hele vanskelig å finne på noe som "var billigere" den gang og om man i tillegg korrigerer for ytelse osv så blir det jo helt absurd. Og ditto er det etter hvert veldig mye noe i den øvre delen av den norske innteksskalaen kan gjøre som er helt uaktuelt for noen som befinner seg i nedre del av den. Og her snakker vi fortsatt varianter av ganske vanlige jobber, men der det kanskje er 2-3 ganger forskjell i lønn (før skatt, riktignok som utjevner det hele noe). I tillegg må man fort ha et visst overskudd over tid for å legge seg opp en eller anen form for kapital som over tid også har gitt god avkastning.
Enig i målet, men hvilke virkemidler har vi egentlig?
75% arveavgift på alt over 10 mill?
Om man sier 50%, men samtidig regner boligverdi som annen formue så kunne jo dette vært noe. Relativt radiakalt da, men kanskje 30%?
Det har ikke vært allverdens kjøp av sekundærboliger i Oslo de sist årene og i det siste har mye profejonselle solgt unna i stor monn siden caset er ganske dårlig med mindre man da har klokketro på kraftig verdistigning - det finnes annet man kan putte pengene i om man vil og en del av disse er også ganske skviset på likviditet grunnet høye rentekostnader.. Har stått ganske mye om dette i avisene de siste par årene og før det også så var det lite kjøp av sekundærboliger. Oslo har imidlertid en stor netto tilflytning og det har egentlig aldri blitt bygget nok til å dekke den latente etterspørselen og da går det jo som det går. Det er ikke så lett å se hva en offentlig løsning på dette evt skal bli, da utover at det ble loddtrekning for å få botillatelse i Oslo. Kommunen har ikke tomter å bygge på og det er også en viss drakamp om hva tilgjengelig sentralt areal skal brukes til, boliger er ikke det eneste man skal ha i en by heller. Ref alle skriveriene om fotballbaner for litt siden.
Men hvordan skulle arveavgift slå inn på verdier som for lengst er overført neste generasjon? Ta Witzøe for eksempel, avkommet er allerede landets rikeste og opphavet lever i beste velgående. Regner med at overføringene ikke har vært forskudd på arv, og gaveoverføring utløser ikke skatt for hverken giver eller mottaker etter hva jeg vet.
Men er det virkelig boligeiere som gjør at det er store forskjeller og behov for å stokke om kortene?
tilbud og etterspørsel...
Nå er vi jo så heldige at weld77 nettopp postet fasitsvaret i dene tråden.
Inflasjon er, rimelig nok et tall for hele Norge, ikke for noen som bor innenfor Ring 2 i Oslo. Boligpriser inngår inndirekte via leieprisene men det norske målet på KPI fanger i utgngspunktet ikke direkte opp det som gjerne kalles "asset inflation", altså dyrere aktiva som boliger og aksjer f.eks.
www.norges-bank.no
