Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.535
    Antall liker
    39.659
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Ikke gal, men sprøyte sær. Og jeg liker det. Hvorfor tror du det sitter så langt inne for søppelbil-teamet å gå 5 meter ekstra akkurat der? Det handler nok om omtrent det samme sim jeg beskrev over: Null vilje til å yte service og forventninger om at «kundene» skal stå på pinne, ellers ….
    Hvorfor skal denne fyren få en gratis service i belønning bare for å være sær og kranglevoren?
    Vil ikke det innebære at kommunale renovasjonsavgifter i praksis blir frivillige?
    «Jeg har ikke tenkt å betale!»
    «Neivel, unnskyld at vi spurte...»
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.199
    Antall liker
    10.119
    Sted
    Oslo
    Det offentlige er den kjipeste kreditor det er mulig å ha. Jeg stusset også litt på hvorfor de ikke bare har et tvangstrekk for det manglende, men det er muligens en eller annen forklaring på hvorfor det har blitt som det har blitt.
    Fyren er sikkert sprø/sær ja.
    På 60tallet meldte sameier laget til foreldra mine seg inn i Norges Naturvern Forbund med en symbolsk avgift på 1-èn- krone pr medlem.
    To stykker var så rasende uenige at de gikk så langt som til retten med dette, de tapte selvfølgelig, men sameier laget jenka seg, slik at i regnskapet kunne man lese 68 medlemmer ganger X kroner og 2 medlemmer ganger X-1 krone
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.947
    Antall liker
    10.456
    Ikke gal, men sprøyte sær. Og jeg liker det. Hvorfor tror du det sitter så langt inne for søppelbil-teamet å gå 5 meter ekstra akkurat der? Det handler nok om omtrent det samme sim jeg beskrev over: Null vilje til å yte service og forventninger om at «kundene» skal stå på pinne, ellers ….
    Ahh...dersom kommunen gir seg og renovatøren må ut av bilen og hente dunken 5 meter unna kan han jammen gjøre det hos meg også. Dunken min står jo bare 8 meter unna veien.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    NHOs «skattesjokk» | DN


    Søndag for en drøy uke siden publiserte DN et intervju med NHO-sjef Ole Erik Almlid. Han kunne med en rykende fersk rapport i hånden, fortelle at nå var det «gått for langt». Regjeringens skattepolitikk kunne ifølge NHO-sjefen gi «store skadevirkninger» på det norske samfunnet.

    Rapporten Almlid viste til kom fra konsulentselskapet Menon Economics. Rapporten inneholdt blant annet flere hypotetiske eksempler på bedrifter og hvor stor andel av inntekten deres respektive eiere måtte betale i skatt. Regneeksemplene var basert på en modell konsulentene i Menon hadde laget, der eierinntekt ble definert som årsresultat før skatt minus tilbakeholdte overskudd.

    Det var unektelig en litt pussig definisjon. Man skulle jo tro at overskudd var inntekt for eiere uansett om pengene ble betalt ut av bedriften eller holdt tilbake.

    Selv om Menon ikke tok med hele inntekten, sørget de for å ta med rubbel og bit av skatt, også utbytteskatt som det norske skattesystemet gir eiere en mulighet til å skyve foran seg.

    Resultatet av denne talltriksingen ble formodentlig akkurat det oppdragsgiver NHO ønsket, et veritabelt skattesjokk for bedriftseiere. Eieren av en typisk kunnskapsbedrift endte med Menons skattemodell opp med å betale 51 prosent av samlet eierinntekt i skatt, mens et vellykket tech-selskap endte med en skatteregning på nesten 70 prosent.

    Søndag la konsulentselskapet ut en ny versjon av rapporten, der alle disse regnestykkene er fjernet. Et helt underkapittel, 4.3, er rett og slett redigert bort. Ifølge forordet skyldes dette at «simuleringsoppsettet var spesifisert feil». Etter det DN forstår skjedde dette etter at fagfolk i Finansdepartementet hadde tatt tok kontakt og påpekt avgjørende feil i utregningen.

    Det burde ikke komme som noen overraskelse hverken på NHO eller Menon at rapporten ikke holdt mål. Som DN tidligere har fortalt, ble en foreløpig versjon presentert for uavhengige eksperter i sommer. Ekspertene ga flere kritiske tilbakemeldinger, men de ser det ut til at både NHO og Menon blåste en lang marsj i.

    På spørsmål om hvorfor forfatterne ikke hadde endret et av de regnestykkene som ble kritisert i møtet, at beskatningen av formue de siste tre årene hadde økt med 107 prosent, uttalte NHH-forsker Ole Andreas Elvik Næss til DN: «Jeg vet ikke, men men politisk kan det jo være nyttig å lage «worst case»-scenarioer som viser frem dramatiske tall.»

    Det har han nok rett i. Et par dager etter at rapporten ble lagt frem, var Høyres nestleder Tina Bru i NRK-programmet «Dagsnytt 18» i forbindelse med partiets alternative budsjett. I debatt med finansminister Trygve Slagsvold Vedum påsto Bru at siden regjeringen tiltrådte har ikke bare beskatningen av formue, men «eierbeskatningen i dette landet økt med 107 prosent».

    Etter at den ble lagt frem i forrige uke har flere sentrale skatte- og finansforskere på NHH kritisert rapporten for å inneholde «graverende feil». Blant de tingene NHH-forskerne reagerte på var Menons originale definisjon av inntekt.

    Menon forsikrer at det som er strøket, ikke har noen konsekvenser for resten av innholdet. Det må selskapet gjerne hevde, og det kan til og med hende det er sant. Men i offentligheten har nok ikke denne rapporten mye troverdighet igjen.

    Det er egentlig litt synd. Mange av de økonomene som nå kritiserer Menon-rapporten, har i andre sammenhenger pekt på nettopp det samme som Almlid gjorde i intervjuet med DN, nemlig at beskatningen av norske eiere er kommet opp på et betenkelig høyt nivå.

    Tenk om NHO hadde tatt seg bryet med å finansiere en skikkelig rapport om konsekvenser av skatt på norske eiere med en metodikk som holdt vann!

    I stedet har organisasjonen demonstrert hvor uredelig det er mulig å opptre når målet er politisk gjennomslag for enhver pris.

    For egen del får jeg bare tilføye at jeg er genuint sjokkert. Og det er altså ikke over skatten.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.199
    Antall liker
    10.119
    Sted
    Oslo
    Men hun gründeren som påsto at ville komme til å få en skatteregning på 500.000 viste seg at den regningen med dagens regler ville være på 40,000-
    Skattedebatten, sikkert på begge sider, er av og til preget av fake news.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    Men hun gründeren som påsto at ville komme til å få en skatteregning på 500.000 viste seg at den regningen med dagens regler ville være på 40,000-
    Skattedebatten, sikkert på begge sider, er av og til preget av fake news.
    På privaten er det ganske vanlig å blande sammen faktisk skatt og marginalskatt, samt å inkludere all skatt i telleren men kun lønnsinntekt i nevneren. Og ikke minst å glemme pensjonsopptjening i Folketrygden.
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    3.496
    Antall liker
    2.457
    Sted
    Bergen
    BTW, er vel ikke bare i resten av Europa at dette er tilfellet
    Men for privaten kan dette være en god nyhet, potensialet i å få tak i en billig bil som ikke er fra kina
    Deretter kommer det vel,en kjedelig svie
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.043
    Antall liker
    18.310
    Torget vurderinger
    2
    Undres om NHO får penger tilbake fra konsulentselskapet Menon. Det kan de visst ikke på NHO. Noen burde sjekket tallene. Kanskje sende dem til Weld før man innkaller til pressekonferanse og slipper en rapport full av uriktigheter?

     

    Polka

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    11.07.2003
    Innlegg
    5.958
    Antall liker
    4.171
    Torget vurderinger
    96
    Ahh...dersom kommunen gir seg og renovatøren må ut av bilen og hente dunken 5 meter unna kan han jammen gjøre det hos meg også. Dunken min står jo bare 8 meter unna veien.
    Dette argumentet tror jeg ingenting på. Hvor mange kjenner denne saken, og hvor mange gidder å flytte rundt på dunkene for å krangle med kommunen? Ville du gjort det? Jeg er ganske sikker på at antall lignende saker ville vært ekstremt få.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.199
    Antall liker
    10.119
    Sted
    Oslo
    Dette argumentet tror jeg ingenting på. Hvor mange kjenner denne saken, og hvor mange gidder å flytte rundt på dunkene for å krangle med kommunen? Ville du gjort det? Jeg er ganske sikker på at antall lignende saker ville vært ekstremt få.
    It's the principle stupid.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.535
    Antall liker
    39.659
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Prinsippet er vel at kommunen tilbyr en tjeneste mot en viss avgift, og dessuten en tilleggstjeneste mot en tilleggsavgift. Snubben vil ha tilleggstjenesten, men vil ikke betale for den. Fair enuff, da får han ikke tilleggstjenesten.
     

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    6.711
    Antall liker
    12.344
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Undres om NHO får penger tilbake fra konsulentselskapet Menon. Det kan de visst ikke på NHO. Noen burde sjekket tallene. Kanskje sende dem til Weld før man innkaller til pressekonferanse og slipper en rapport full av uriktigheter?

    Kunne vært interessant å se hvordan den bestillingen så ut, det er vel noen føringer og noen poenger man ønsker å fremheve.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    Kunne vært interessant å se hvordan den bestillingen så ut, det er vel noen føringer og noen poenger man ønsker å fremheve.
    Økonomi er jo et ganske fluffy fag og man kan lage et noenlunde vettugt resonnement for nesten hvasomhelst, men her ser det ut til at de har tusket litt med mellom annet ting det faktisk finnes et objektivt svar på, som for eksempel skattesatser, forskjellen på marginal- og total skatteprosent og denslags. Om det er pga bestillingen sa noe slikt (godt mulig) eller om det er slurv skal ikke jeg mene noe om, det virker som de har fått innspill på dette i høringen men valgt å igorere det.

    Det illustrerer i det minste en av risikoen ved bestillingsverk, uansett hvem som er bestiller (noen som husker Vedum med tavla der han skulle prøve å innbille folk at de egentlig har fått bedre råd?). Unasett så er det synd for den offentlige debatten og også synd dersom hovedkonklusjonene stort sett er korrekte, men troverdigheten forsvinner grunnet "feil" der det er lett å peke på bestiller hvorfor det ble slik.

    LO har prøvd seg med at den norske formueskatten er til fordel for oppstartsbedrifter - det tror jeg det ikke er så veldig mange andre enn økonomene i LO, og kanskje ikke de selv en gang, som tror på.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.535
    Antall liker
    39.659
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Enda galere å ta huset synes nå jeg.
    Mulig, men han skylder kommunen penger. Generelt er stat og kommune de verste kreditorene du kan ha etter deg. De kan gjøre ting som ingen privat kreditor ville ha lov til.

    Eksempel: Huset jeg bor i ble en gang eid av en næringsdrivende. Et år gikk businessen hans såpass dårlig at han ikke greide å innbetale skyldig moms ved forfall. Da eide han plutselig ikke dette huset lenger. Sånn er det bare, om du skylder penger til det offentlige.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.535
    Antall liker
    39.659
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Undres om NHO får penger tilbake fra konsulentselskapet Menon. Det kan de visst ikke på NHO. Noen burde sjekket tallene. Kanskje sende dem til Weld før man innkaller til pressekonferanse og slipper en rapport full av uriktigheter?

    Jeg har sitert fra den rapporten et par ganger. Det var noen tall der som jeg stusset såpass over at jeg ikke har sitert dem, f eks eksempelet med 107 % økning i skatt.

    Vi får se hva den korrigerte versjonen etterhvert sier.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    Mulig, men han skylder kommunen penger. Generelt er stat og kommune de verste kreditorene du kan ha etter deg. De kan gjøre ting som ingen privat kreditor ville ha lov til.

    Eksempel: Huset jeg bor i ble en gang eid av en næringsdrivende. Et år gikk businessen hans såpass dårlig at han ikke greide å innbetale skyldig moms. Da eide han plutselig ikke dette huset lenger. Sånn er det bare, om du skylder penger til det offentlige.
    For de som har sett Luksusfellen så er stort sett det første man må gjøre å kvitte seg med gjeld til det offentlige, den er ikke mulig å forhandle bort eller ned. Deretter kan man forholde seg til resterende private kreditorer og prøve å få til en avtale.
     

    JMM

    Slava Ukraini!
    Ble medlem
    27.11.2016
    Innlegg
    8.252
    Antall liker
    9.189
    Sted
    Fredrikstad
    Torget vurderinger
    4
    Hvordan da? Reportasjen påpeker bare et faktum uten å si at det er rett eller galt at det er som det er. Hva er blåøyd med det?
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.688
    Antall liker
    4.865
    Sted
    Sunnmøre
    Å sammenligne frisør med fisker er som å sammenligne biff med salat.. Typisk reportasje produsert av ung blåøyd journalist.
    Å samanlikna er eg heilt sikker på at dagens 15-åringar gjer før dei skal søkja vgs til hausten. Einig i at lærlingløn bør følgja tariffløn i bransjen som hovudregel.

    Men eg tenkjer også at det er eit interessant skilje mellom dei yrka der fag/sveinebrev er naudsynt for å få jobb (stort sett til venstre på grafen) og dei yrka der det kanskje er ønskjeleg (dei til høgre). Dersom det ønskjeleg å profesjonalisera yrke som helsefagarbeidar, butikkmedarbeidar og barnehageassistent, hadde det kanskje vore ein idé å gjera det meir attraktivt å ta fagbrev der, på eitt eller anna vis?
     
    • Liker
    Reaksjoner: JMM
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    7.418
    Antall liker
    11.360
    Bak mur.

    påfallende mange som abonnerer på Stavanger aftenblad er glade i å legge ut lenker dit som ikke kan leses med mindre man er abonnent. Er det noe i vannet der borte?
    Special service for you fra oljebyen....



    På et loft i Langgata har lærerne ved Lurahammaren skole julebord. Langbordet er pyntet med papirduk og vinglass av plast. Stemningen er god.

    Penkledde gjester siger opp i lokalet, noen med klirrende poser. For drikke må de betale selv. Ja, og selve festen.

    Et par av lærerne er ute og henter maten. Den kommer i bakker pakket med folie. Ribbe? Kalkun? Pinnekjøtt?
    Å, nei.

    I en hjørnesofa sitter en gjeng lærere med hver sin velkomstdrink. Kine Hatleskog (27), Marit Svevelstad (29), Christiane Sirevåg Kjelsnes (29) og Live Strøm Hagen (41) klager ikke.

    – I år koster det 350 kroner. Og vi har med egen drikke. Det blir ikke noe julemiddag til den prisen. Det blir taco, da. Men det er helt ok, sier de.

    En tredjedel får julebord
    Sandnes-lærerne er langt fra alene om å måtte betale for festen selv. Det er omtrent dobbelt så mange i privat som i offentlig sektor som får goder som gratis julebord og julegaver. Det kommer fram av Medbestemmelsesbarometeret, utgitt av forskere ved Oslo Met:

    • Arbeidsgiver betaler julebord for om lag 30 prosent ansatte i offentlig sektor, mens andelen i privat sektor som får gratis julebord, er på over 70 prosent, heter det i rapporten. (se faktaboks)
    I offentlig sektor kommer statlige ansatte litt bedre ut enn kommunalt ansatte når det gjelder julebordet.
    I rapporten kommer det også fram at fire av ti kommunalt ansatte betaler kaffen sin selv.

    Noen av lærerne i Sandnes har tatt med seg en flaske vin til festen. En tok med øl.

    – Hvor mange?

    – Fire bokser, humrer én av de.

    – Det skal holde.

    – Jeg tok med champagne, sier en annen.

    – Ekte champagne?

    – Ja, det er jo julebord!

    – I oljebransjen har de gjerne påkostede julebord, hvor kjente artister opptrer. Blir dere misunnelige?

    – Den gang vi dro til Praha
    – Jeg kan bli misunnelig på teambuildingen de har i oljebransjen, sier Live Strøm Hagen.

    – Jeg har vært lærer i 15 år, og har opplevd den tida hvor også vi lærere hadde teambuilding. Vi dro til Praha, vi besøkte andre skoler. Sånne ting savner jeg. Det er synd at mine yngre kolleger her ikke får oppleve det.

    – Eg unne dokker det, sier hun.

    – Hva slags forhåpninger har dere til kvelden?

    – Bare at det skal bli koselig. Det kommer det til å bli. Vi har det kjekt sammen.

    – Men snakk med ham, sier de, og peker på en kollega som står og drøser med en selvkjøpt boksøl i hånda.

    – Han har sterke meninger, sier de.

    Mer om de sterke meningene lenger nede i artikkelen ...

    Travelt for komiteen
    De ansatte på Lurahammaren bytter på å sitte i julebordskomiteen. Det kreves nemlig litt av en innsats å arrangere fest på stramt budsjett. Komiteen planlegger, pynter, dekker bordet, bestiller mat og rydder når festen av slutt. Skolens bidrag er 5000 kroner for leie av lokalet.

    – Vi er vant med å måtte betale og arrangere selv. Vi forsøker å holde egenandelen lav, slik at så mange som mulig blir med. Vi ordner også underholdning selv. Det blir nok noen konkurranser og leker, kanskje en quiz, sier Stefani James i komiteen.

    – Ikke storslått
    – Det er ikke storslått noe sted. Julebord for ansatte i skolen arrangeres som regel med egenandel, og det er ganske nøkternt, sier Hans Fredrik Hansen, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Sandnes.

    Han får tilbakemeldinger fra lærere om at egenandelen varierer fra 100 til 600 kroner. Noen skoler får dekket litt av maten, eller lokalet. Andre må stå for alt selv. De aller fleste melder at det må dugnadsinnsats til, skal det blir julebord.

    – De ansatte forstår at budsjettene er snaue, og har ikke forventninger om verken restaurant eller å få maten dekket av rektors budsjett. Samtidig er det ikke fritt for at julebord blir en snakkis når vi hører at deler av næringslivet har helt andre tilstelninger, sier Hansen.

    50-lapp i Sandnes
    Ingen avdelinger eller virksomheter i verken Sandnes eller Stavanger kommune har egne budsjett til julebord, men det settes av en sum velferdsmidler. I Stavanger 300 kroner per ansatt. I Sandnes 50 kroner.

    De enkelte virksomhetene kan også sette av midler til sosiale aktiviteter. Nivå og standard på julebordet kan altså avhenge av hvordan lederne velger å disponere budsjettet.

    – Praksisen er ulik, men et fellestrekk er at dette er nøkternt, sier kommunikasjonssjef i Sandnes Tove Sæther Hagland.

    Ledergruppa på rådhuset i Sandnes har som regel en julelunsj eller -middag hjemme hos kommunedirektøren. Kommunedirektørens ledergruppe i Stavanger har ikke julebord.

    Julebuffé for noen lærere
    Mens lærerne fra Lurahammaren ungdomsskole spiser taco på papirduk, er det litt høyere standard på juleavslutningen for ansatte ved Sandnes vgs.

    – Vi spanderer julelunsj på Kronen Gaard på alle siste dag før jul. På menyen er det julebuffé inkludert eplejuice og kaffe. Kostnaden er på 60.000 kroner, sier rektor Pål David Blakely.

    Det betyr at skolen betaler nesten 700 kroner per ansatt.

    Rektor mener det er viktig med et arrangement alle deltar på. Det styrker det psykososiale arbeidsmiljøet.

    – Vi har valgt å gjøre det eksternt av praktiske formål, samt at det virker inkluderende å en gang i året å gjøre noe for alle ansatte utenfor arbeidsplassen. De ansatte arrangerer selv et mer tradisjonelt julebord der de som deltar betaler selv. Til dette låner de lokaler på skolen, sier Blakely.

    Sandnes vgs. ser imidlertid ut til å være unntaket, for heller ikke i Rogaland fylkeskommune, som driver de videregående skolene, fins det midler øremerket julebord.

    – Virksomhetene arrangerer sosiale sammenkomster innenfor egne økonomiske rammer, opplyser organisasjonsdirektør Svein Vathne.

    En sjekk med tillitsvalgte viser at de fleste skolene har nøkterne julebord i egne kantiner, med egenandel fra 100 til 300 kroner. Alkohol må ansatte betale for selv. Bare et par skoler melder at de ikke har egenandel på julemiddagen i kantina.

    Fylkesadministrasjonen har sin julemiddag på Atlantic Hotel i Stavanger. Egenandel er på 350 kroner.

    Ansatte i Helse Stavanger får ikke julebord, men invitasjon til julekonsert i St. Petri kirke. Årets artist er Helene Bøksle, og det er satt opp fem konserter. Prisen for konsertene er total 670.000 kroner.

    Ledergruppen i Helse Stavanger har ikke julebord.

    En forbannet lærer
    Tilbake til lærernes julebord i Langgata i Sandnes.

    Andreas Tjørhom Rønneberg setter seg med Aftenbladet. Han er 37 år og har jobbet som lærer i over ti.

    – Det er sinnssykt at alle kommunalt ansatte må sørge for sitt eget arbeidsmiljø. Vi må betale for dette selv. Gjør vi ikke det, skjer det ingenting, sier Rønneberg.

    Han tar en slurk av ølboksen han selv har kjøpt. Selvbetalt julebord er bare en flik av et større bilde, mener han.

    – Vi lærere skal liksom bare betale og smile og nikke og være takknemlige. Til jul får vi kanskje en sjokolade i hylla. Vi har én av de viktigste jobbene i Norge, men blir behandlet som de minst viktige.

    – Vi har skoler som er fulle av sopp, mugg og skjeggkre. Men politikerne, hva gjør de? De bruker for eksempel millioner på en fotballstadion til Sandnes Ulf, som har fem tilskuere. Ok, skriv femti da, smiler han.

    – Skolene forfaller og bygges ned stein for stein. Men politikerne tenker fire år av gangen. Ikke femti. De tar kun populære valg. Så lurer de på hvorfor resultatene på nasjonale prøver går ned?

    Læreren fortsetter sin kritikk av forholdene i skolen. Og føler etter hvert behov for å understreke at ledelsen på hans skole er god. De gjør så godt de kan. Det er rammene han kritiserer.

    Så hever noen stemmen og sier at maten er klar. Tacoen er servert! Folk kan forsyne seg!

    – Jeg har bare drukket en halv øl, så jeg er ikke full, sier lærer Andreas Tjørhom Rønneberg, og legger til:

    – Men jeg er forbanna.

    PS! Aftenbladet arrangerer julelunsj for sine ansatte på Hotel Victoria. Ansatte får servert juletallerken og alkoholfri drikke. Vanligvis fortsetter festen et annet sted etterpå, og ansatte pleier da å få to bonger til valgfri drikke.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.688
    Antall liker
    4.865
    Sted
    Sunnmøre
    Nå er det jo mulig å ta fagbrev i omtrent alle de nevnte fagene.... hvor mange som gjør /ikke gjør det, aner jeg ikke...
    For barnehage, og kanskje helsefag trur eg at det er ein del; det er jo offentleg sektor, og kommunen har sjanse til å vedta føringar. På gamlejobben (offentleg) tok reinhaldarane etter kvart "praksisbasert" fagbrev alle saman for å få ekstra lønssteg, men då hadde dei gjerne jobba der i ein god del år.

    For butikk trur eg det er få som tek fagbrev. Eg trur lista over det butikksjefar ser etter er erfaring, personlege eigenskapar, om du er over 18 og så, etter det, kanskje fagbrev. Eldste mi fekk nyleg ekstra-/deltidsjobb i butikk, og fekk fire timar opplæring. Etter det gjekk det ikkje mange vekene før ho skulle ta sistevakta på black friday og stengja åleine.

    Større kjeder (td. bensinstasjonar, daglegvare, Elkjøp osb) har eit intrikat internt system for opplæring og stillingshierarki.

    Altså, viss ein har sjansen til å starta rett på som ufaglært, så trur eg dei aller fleste vil føretrekkja det framfor å gå som lærling i to år.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    For barnehage, og kanskje helsefag trur eg at det er ein del; det er jo offentleg sektor, og kommunen har sjanse til å vedta føringar. På gamlejobben (offentleg) tok reinhaldarane etter kvart "praksisbasert" fagbrev alle saman for å få ekstra lønssteg, men då hadde dei gjerne jobba der i ein god del år.

    For butikk trur eg det er få som tek fagbrev. Eg trur lista over det butikksjefar ser etter er erfaring, personlege eigenskapar, om du er over 18 og så, etter det, kanskje fagbrev. Eldste mi fekk nyleg ekstra-/deltidsjobb i butikk, og fekk fire timar opplæring. Etter det gjekk det ikkje mange vekene før ho skulle ta sistevakta på black friday og stengja åleine.

    Større kjeder (td. bensinstasjonar, daglegvare, Elkjøp osb) har eit intrikat internt system for opplæring og stillingshierarki.

    Altså, viss ein har sjansen til å starta rett på som ufaglært, så trur eg dei aller fleste vil føretrekkja det framfor å gå som lærling i to år.
    Innen disse yrkene, altså de som ligger til høyre i oversikten så fremstår fagbrev først og fremst som et litt fåfengt forsøk på å øke statusen til yrket. De fleste skjønner nok at det er en "viss" forskjell på å ha fagbrev som elektriker/rørlegger kontra å ha fagbrev innen butikkfag.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.688
    Antall liker
    4.865
    Sted
    Sunnmøre
    Innen disse yrkene, altså de som ligger til høyre i oversikten så fremstår fagbrev først og fremst som et litt fåfengt forsøk på å øke statusen til yrket. De fleste skjønner nok at det er en "viss" forskjell på å ha fagbrev som elektriker/rørlegger kontra å ha fagbrev innen butikkfag.
    Absolutt.

    Då eg jobba på vgs, underviste eg ein del i det som den gongen heitte "IKT Servicefag", eit vg2-kurs som, saman med påfølgjande lærlingetid, skulle læra opp folk til å jobba i IT-avdelingar. Igjen, fin linje: det var gøy å læra ungdomen å setja opp nettverk, brannmur, virtuelle maskiner og servertenester. Nokre tok fagbrev, og av dei gjekk ein del vidare for å ta ingeniørutdanning.

    Men eg er ikkje sikker på at skuleutdanning nødvendigvis tilfører desse yrka (høgresida i grafen) så veldig mykje anna enn eit to ekstra skuleår og eit slags papir. Ei Cisco-sertifisering vil uansett vera mykje viktigare enn det fagbrevet.

    Så kanskje hadde det vore fint om ein kunne anerkjent at det var slik det var, tilsett ungdomar med løn som ufaglært og heller hatt ei skikkeleg ordning der dei kunne kvalifisera seg som "kompetente fagarbeidarar".
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.199
    Antall liker
    10.119
    Sted
    Oslo
    Absolutt.

    Då eg jobba på vgs, underviste eg ein del i det som den gongen heitte "IKT Servicefag", eit vg2-kurs som, saman med påfølgjande lærlingetid, skulle læra opp folk til å jobba i IT-avdelingar. Igjen, fin linje: det var gøy å læra ungdomen å setja opp nettverk, brannmur, virtuelle maskiner og servertenester. Nokre tok fagbrev, og av dei gjekk ein del vidare for å ta ingeniørutdanning.

    Men eg er ikkje sikker på at skuleutdanning nødvendigvis tilfører desse yrka (høgresida i grafen) så veldig mykje anna enn eit to ekstra skuleår og eit slags papir. Ei Cisco-sertifisering vil uansett vera mykje viktigare enn det fagbrevet.

    Så kanskje hadde det vore fint om ein kunne anerkjent at det var slik det var, tilsett ungdomar med løn som ufaglært og heller hatt ei skikkeleg ordning der dei kunne kvalifisera seg som "kompetente fagarbeidarar".
    Master, fagbrev, doktorgrad, MBA.... vi er jo ingen uten et solid veldokumentert papir på hvem vi er.
    At ungdom holdes 5-7 år utenfor arbeidslivet før papiret er i orden, mens vi mangler arbeidskraft er helt uten betydning.
     

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.610
    Antall liker
    4.164
    Torget vurderinger
    4

    Dr. Glenn Agung HoleDr. Glenn Agung Hole • 2nd • 2ndAssociate Professor in Entrepreneurship, Economics & Management | Tax, Economic & Corporate Advisor | Digitalization, SCM & ESG Expert | Mentor | Former CEO & Executive Leader | Engaging Public SpeakerAssociate Professor in Entrepreneurship, Economics & Management | Tax, Economic & Corporate Advisor | Digitalization, SCM & ESG Expert | Mentor | Former CEO & Executive Leader | Engaging Public Speaker17h • 17 hours ago

    ConnectConnect with Dr. Glenn Agung Hole
    Fritaksmodellen og formuesskatten – Feilinformasjon som undergraver debatten

    Hannah Gitmarks påstander i E24.no viser en grunnleggende misforståelse eller en bevist feilinformasjon av skattesystemet:

    1. Fritaksmodellen er ingen «smutthull»

    Den forhindrer dobbeltbeskatning mellom selskaper.

    Ved privat uttak ilegges 37,84 % utbytteskatt, en av verdens høyeste. Hvis det finnes lovlige metoder for å unngå denne skatten, bør Gitmark opplyse offentligheten. Kan man ta ut hente ut aksjeutbytte fra et holdingselskap uten å betale disse 37,84% Hannah Gitmark ? Ja eller Nei?


    2. Formuesskatten hemmer næringslivet

    Rammer arbeidskapitalen, tvinger salg av verdier og reduserer investeringer.

    Utenlandske eiere slipper formuesskatt, noe som gir dem konkurransefordeler og svekker norsk eierskap.



    3. Påstanden om «ubeskattet kapital» er feil

    Kapitalen er beskattet med 22 % selskapsskatt og 37,84 % utbytteskatt ved privat bruk.

    Midlene brukes til drift og reinvestering, innovasjon og ikke privat forbruk.


    4. Kapital beskattes hardere enn lønn

    Totalt skattetrykk på kapital er 51,5 %, og gir ingen sosiale rettigheter.

    Faktabaserte analyser, ikke polariserende retorikk, må danne grunnlaget for debatten om norsk næringslivs fremtid.

    hashtag#FaktaOverNarrativ hashtag#SkattHemmerVerdiskaping hashtag#StyrkNorskEierskap
    Show translation
    Activate to view larger image,
    Image preview
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    kasol

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.03.2005
    Innlegg
    4.610
    Antall liker
    4.164
    Torget vurderinger
    4
    Sterke ord og enig i mye her


    Dr. Glenn Agung HoleDr. Glenn Agung Hole • 2nd • 2ndAssociate Professor in Entrepreneurship, Economics & Management | Tax, Economic & Corporate Advisor | Digitalization, SCM & ESG Expert | Mentor | Former CEO & Executive Leader | Engaging Public SpeakerAssociate Professor in Entrepreneurship, Economics & Management | Tax, Economic & Corporate Advisor | Digitalization, SCM & ESG Expert | Mentor | Former CEO & Executive Leader | Engaging Public Speaker10h • 10 hours ago

    ConnectConnect with Dr. Glenn Agung Hole
    Hva sier det om Norge at et statseid selskap som Statkraft kan bruke felleskapets penger som sin private kakeboks, samtidig som vanlige skattebetalere kveles av et stadig tyngre skatte- og avgiftstrykk? Mens vanlige arbeidere og gründere sliter for å holde hjulene i gang, håver ansatte i Statkraft inn groteske bonuser på statens regning. Hvor er venstresiden, de som skriker om rettferdighet og likhet? De er tause. Fordi det er enklere å jage private verdiskapere enn å ta tak i statens egne misbruk.

    Det er vanskelig å forstå nivået av grådighet som preger Statkrafts ledelse. Ti personer i selskapets tyske avdeling fikk over 300 millioner kroner i lønn og bonuser for 2022, en skandaløs utbetaling i et selskap eid av det norske folket. Hvordan kan det forsvares at statlige selskaper skal ha en slik ukultur, hvor penger ødsles bort på lederlønninger og bonuser i stedet for å investeres i samfunnsnyttige tiltak?

    Dette er penger som til syvende og sist tiøhører felleskassen, betalt av vanlige folk som ser stadig mindre igjen for skattepengene sine.

    Venstresiden, som elsker å snakke om sosial rettferdighet, viser seg nok en gang som hyklere uten ryggrad. Når det gjelder å ta opp kampen mot privat sektor, står de i første rekke. Men når deres egne politiske verktøy – statlige selskaper som Statkraft – utnytter systemet, blir de tause som mus. Hvorfor? Fordi dette handler om å bevare deres maktposisjon, ikke om rettferdighet for folket.

    Venstresiden skriker om rikfolk og formuesskatt, men de nekter å se på det faktum at statens egne ansatte suger ut felleskassen i en skala som ville fått enhver privat bedriftseier til å skamme seg. Hvor er deres kritikk av dette? Hvor er deres krav om et oppgjør med denne statlige ukulturen? Nei, det er lettere å demonisere gründere som skaper arbeidsplasser enn å rydde opp i egne rekker.


    Dette er ikke bare en Statkraft-skandale. Dette er et symptom på en dypere sykdom i hele det norske systemet. Staten fungerer som et skatteinnkrevende apparat for å finansiere sin egen elitekultur, mens de som tar risiko, bygger bedrifter og skaper arbeidsplasser, straffes. Gründere og småbedrifter tvinges ut av landet på grunn av urimelige skatter og avgifter, mens statlige ledere belønnes med millionutbetalinger for å gjøre jobben sin – betalt av de samme skatteyterne de presser ut.


    Dette er ikke bærekraftig. Dette er ikke rettferdig. Det er på tide at vi som samfunn tar et oppgjør med denne ukulturen. Statkrafts bonusutbetalinger er ikke bare en økonomisk skandale – de er et angrep på alt vi burde stå for som en rettferdig og ansvarlig nasjon. Staten må slutte å beskytte sine egne mens de straffer alle andre. Det er på tide å stille statlige selskaper til ansvar og kreve at de følger de samme prinsippene om ansvarlighet og rettferdighet som forventes av private bedrifter.

    hashtag#StatligUkultur
    Show translation
    Image preview

    Image preview

    Image preview
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    ConnectConnect with Dr. Glenn Agung Hole
    Hva sier det om Norge at et statseid selskap som Statkraft kan bruke felleskapets penger som sin private kakeboks, samtidig som vanlige skattebetalere kveles av et stadig tyngre skatte- og avgiftstrykk? Mens vanlige arbeidere og gründere sliter for å holde hjulene i gang, håver ansatte i Statkraft inn groteske bonuser på statens regning. Hvor er venstresiden, de som skriker om rettferdighet og likhet? De er tause. Fordi det er enklere å jage private verdiskapere enn å ta tak i statens egne misbruk.

    Det er vanskelig å forstå nivået av grådighet som preger Statkrafts ledelse. Ti personer i selskapets tyske avdeling fikk over 300 millioner kroner i lønn og bonuser for 2022, en skandaløs utbetaling i et selskap eid av det norske folket. Hvordan kan det forsvares at statlige selskaper skal ha en slik ukultur, hvor penger ødsles bort på lederlønninger og bonuser i stedet for å investeres i samfunnsnyttige tiltak?

    Dette er penger som til syvende og sist tiøhører felleskassen, betalt av vanlige folk som ser stadig mindre igjen for skattepengene sine.
    Uten noensomhelst kjennskap til detaljene ser dette veldig ut som bonuser utbetalt for tradinginntekter der Statkraft ikke har satt noe tak på de, altså at når penger fosser inn på trading så tjener de som tar posisjonene også masse penger. Det er sikkert noenlunde vanlig i den bransjen, må man anta, men det er også en tabbe å ikke sette noe tak på det.

    Alternativet, sett fra staten, er at det ikke var noen som drev med denne virksomheten i Statkraft og i år som de siste så ville statens inntekter fra Statkraft vært mye lavere. I motsetning til hva som er populært å tro så tjener man normalt ikke primært på høye priser, men på høy volatilitet i markedet og det har det som kjent vært plenty av de siste årene og det gir store muligheter for de som handler.

    Dersom man skal være litt prinsipiell så er det også litt artig at man på ytre politikse venstre går i fistel fordi det er arbeideren (altså de ansatte) som stikker av med masse penger fremfor at alt tilfaller kapitaleieren (i dette tilfelle staten).

    Dersom f.eks SV heller vil ha noen milliarder mindre å dele ut på ymse gode formål så må de nesten si det rett ut. Dersom Statkraft kutter bonusprogrammet sitt for tradingvirksomheten så vil alle som jobber der slutte, og det vet Statkraft godt og inntektene fra dette må forventes å falle dramatisk. For de flinkeste folkene der er det garantert null problem å få seg en jobb et annet sted for å drive med det samme.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.797
    Antall liker
    14.452
    Statkraft annonserte forresten for en tid tilbake endringer i disse programmene og det har visstnok vært en god del senior ansatte som har sluttet på avdelingen i Düsseldorf, da formodentlig for å stikke et annet sted hvor gresset fortsatt er like grønt som før.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.569
    Antall liker
    11.531
    Dersom man skal være litt prinsipiell så er det også litt artig at man på ytre politikse venstre går i fistel fordi det er arbeideren (altså de ansatte) som stikker av med masse penger fremfor at alt tilfaller kapitaleieren (i dette tilfelle staten).

    Dersom f.eks SV heller vil ha noen milliarder mindre å dele ut på ymse gode formål så må de nesten si det rett ut. Dersom Statkraft kutter bonusprogrammet sitt for tradingvirksomheten så vil alle som jobber der slutte, og det vet Statkraft godt og inntektene fra dette må forventes å falle dramatisk. For de flinkeste folkene der er det garantert null problem å få seg en jobb et annet sted for å drive med det samme.
    Dersom man skal være litt prinsipiell, så skal ingen "arbeidere" tjene flere titalls millioner hver, og kanskje spesielt ikke i en statseid bedrift. Hvofor? Fordi det strider i mot den modellen som skal sørge for fordeling av ressurser, i motsetning til opphopning.
    Og den tesen om at "de flinkeste" er så flinke at de fortjener disse summene, er og blir absurd. Husker tilbake til Aftenpostens test der pilkastende kvinnelige modeller slo aksjespesialistene i inntjening over en lengre periode med sine tilfeldige treff.
     

    Disqutabel

    Æresmedlem
    Ble medlem
    28.09.2016
    Innlegg
    11.569
    Antall liker
    11.531
    I sakens anledning, et eksempel til etterfølgelse:

    "Folk flest", inkl. kommunedirektører, bør ikke tjene mer enn statsministeren. I en kommune som går flere titalls millioner (eller et par sølle Statoilbonuser til "arbeidere") i underskudd, bør det ikke deles ut lønnstillegg til ledelsen.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn