Jeg er nok en svært liberal ateist, så jeg kjenner meg ikke igjen. Jeg mener bare at det ikke er udelt positivt med økte rettigheter når det gjelder fri abort da dette på et eller annet tidspunkt faktisk går ut over et annet liv. Fri abort frem til uke 12 (første trimester), virket som en svært fornuftig avveining. Forøvrig mener jeg at rusmidler bør legaliseres og at det er lurt med visse lovmessige begrensninger som ikke håndheves, feks greit å ta en pils i parken og nemd etter uke 12.
Ellers er nok dette en lov som i praksis har svært lite betydning for både praksis og folk flest. Det virker på meg som om dette er kjørt politisk uten noen annen grunn enn å fronte kvinnekamp og mange har vegret seg for motstemmer da man fort blir satt i bås med bedehusmiljøer og det som verre er. Det virker ikke som om det har vært noe folkelig opprør om å utvide abortgrensene.
Hva som utgjør et liv er ikke noen definisjon som kan legges til grunn for juridisk vern. Det er feks. vanskelig (umulig?) å argumentere for at et to uker gammelt foster ikke er et liv på lik linje med et som er 10, 13 eller 18 uker gammelt. Så rettsvern gis individer, ikke liv som sådan. En blastocyst på ti celler er åpenbart ikke et individ, selv om det er et liv. Og den har derfor intet juridisk vern.
Så da kommer man til det nesten like diffuse spørsmålet om hva som utgjør et individ. Rent filosofisk tenker jeg at det er vanskelig å finne noen bedre definisjon på det enn gamle Descartes' "cogito, ergo sum"; jeg tenker, derfor er jeg. Når et foster har begynt å utvikle en hjerne og kan reagere på stimuli eller kanskje endog registrere smerte, så kan man begynne å snakke om et individ som kvalifiserer til rettsvern. Og om det skjer etter uke 12 eller 18 er et medisinfaglig spørsmål som jeg ikke kan svare på, men faglig konsensus later til å peke mer mot det siste enn det første, i de fleste utviklede land hvor rettsvern baseres på individet og hvor selvbestemt abort er en rettighet.
Og også i Norge blir nesten samtlige søknader om abort mellom uke 12 og uke 18 i dag innvilget, bare ikke uten ekstrabelastningen som det er å måtte møte opp i en nemd. Så siden man allerede har bestemt seg for at individets rettsvern ikke skal tillegges noen reell betydning før uke 18, tilsier det for meg helt klart at grensen for selvbestemt abort da kan og bør økes tilsvarende. For selv om 95% av aborter skjer før uke 12, betyr det at 5% skjer etter uke 12, og det er en kjensgjerning at det er en del ting ved fosterets beskaffenhet som først kan oppdages mellom uke 12 og 18. Og at det blir selvbestemt til uke 18 og nemd etterpå er da en stor forbedring, fordi det a) vil ramme mye, mye færre kvinner/foreldre (0.01% eller noe i stedet for 5%), og b) det ufødte invidets rettsvern faktisk kan og trolig vil tillegges mer vekt når nemnden avgjør søknadspliktige saker. Dessuten blir det ikke obligatorisk for kvinnen å møte i de nye nemdene heller, da de så vidt jeg har skjønt først og fremst skal vurdere den medisinske forsvarligheten i å fullføre svangerskapet.
Og til sist vil dette føre til at Norges politikk kommer mer på linje med andre opplyste samfunn som vi liker å sammenlikne oss med. Så jeg synes helt klart oppdateringen av loven fra 1978 hører hjemme i "hva som har gått riktig"-tråden.