Boligpolitikken, og dermed egenkapitalkrav, er (skal) være politisk styrt. Det er en av mange selvfølgeligheter i et sosialdemokratisk samfunn. Egenkapitalkravet må også være på et slikt nivå at folk faktisk har mulighet til å eie sin egen bolig.
Diverse Hva har gått riktig i Norge?
- Trådstarter Sluket
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Enig i at bankvesenet må reguleres, men det får jo være grenser også. Det er forskjell på regulering og detaljstyring.
Den (andre) referansen er helt ukjent for meg. Tolkien?
Kanskje. Men dette var vel for å prøva å gjera noko mindre inngripande enn å setja opp rentene, altså noko som ikkje ville få konsekvensar for dei som allereie sat med gjeld (vi ser jo konsekvensane no, forresten), før det vart inflasjon og sånn? Det var vel Solberg-regjeringa som byrja med slik forskrift i nyare tid?
Eg veit ikkje. Då vi kjøpte leiligheit i 2006, brukte vi ikkje ei øre i eigenkapital. Det var nok at vi hadde ein BSU-konto med, trur eg, ca 50'000 på, men trong vi ikkje bruka.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.569
- Antall liker
- 15.315
Kravet var null for inntil ca 10 år siden
I Oslo og andre pressområder er det få leiligheter under 4 mill.
Å spare opp egenkapital om det er 400.000 eller 600.000 er relativt få forunt.
Og det er fortsatt mange som har en lønn rundt 1/2 mill i året.
Eg ser openbert problemet, og det var min første tanke då kravet vart innført. Ein ting er sjølvsagt dei med kapital heimanfrå, eller dei som målretta har levd som asketisk i 5 år medan dei har hatt "ordentleg jobb" for å spara opp pengar til å kjøpa, men for dei som har sosa litt rundt er både 10 og 15 prosent av kjøpesummen temmeleg mange pengar.
Altså slik man hadde i 70-årene? Mine foreldre har mange historier om hvor godt dette politisk styrte boligmarkedet fungerte i Oslo på 70 og begynnelsen av 80-årene. Politisk styrte priser medførte store seddelbunker under bordet.
Ellers så synes ikke jeg at det er en sosialdemokratisk selvfølge at man skal få muligheten til å låne opp til pipa, men er vel mer enig i at dette bør være opp til bankene.
Den debatten gjekk nær sagt heile 1970-talet heilt fram til 1982.
Så vidt eg skjønar, galdt det særleg burettslag der Oslo kommune hadde gjeve tomta og Husbanken billige lån. Eldre bustader vart meir ettertrakta enn nye, fordi byggjekostnadene auka. Ein modell for å unngå desse seddelbunkane (eg veit ikkje om dei fantst, eller om det var litt som historiene som dukkar opp i debattane om skattesystemen) kunne sjølvsagt vore å gje kommunen forkjøpsrett, slutten på visa vart nær sagt total liberalisering i staden.
Kva som er rettferdig, veit eg ikkje. Tidlegare var det jo slik at eit lågt Obos-nummer var noko av det mest verdifulle du kunne arva.
Jardar Sørvoll (han som leidde husleigelovutvalet) skreiv master om spørsmålet:
Obos sjølv oppsummerer:
Historien om OBOS og medlemmene | OBOS
OBOS har alltid bygget for at flere skal få plass – fordi medlemmene våre fortjener det.www.obos.no
For spesielt interesserte, denne saka:
Har vunnet frem i retten: – Gleder meg til å installere en dusj
I 2006 kjøpte Anne-Lise Vang boligaksjen for 2000 kroner. Nå har hun «vunnet» eierretten på leiligheten – til millionverdi.
www.vg.no
Sist redigert:
Selv om man eier sitt eget så må man likevel oppføre seg...
Huseier har terrorisert naboer i underetasjen i ti år, dømt til å flytte fra egen leilighet
Etter å ha vært en alvorlig plage for beboerne i underetasjen siden 2015, kaster tingretten nå huseieren i andre etasje ut av leiligheten hun selv eier.
www.nrk.no
Norge var lenge overregulert. Og er det kanskje fortsatt. Vest-tyskland, som hadde tapt krigen hadde sterkere økonomisk vekst fra 45 til 60-tallet enn norge … en periodebdommskal være AP sine glansdager.
Da far og mor etter mange år kjøpte tomt for å bygge eget hus på Hønefoss var pengene over bordet for tips å regne….
Japan og Tyskland hadde sterk vekst etter krigen fordi alt måtte bygges opp.
Da satt de med moderne industri bedrifter.
USA fortsatte med stålverk bygget på 1910 og 1920 tallet, dessverre hadde ingen bomba de.
AS Norge var vel tildels svært blakke i 1945 og utover... det ble jo feks regulering for kjøp av bil som varte fram til 1960, bl.a. for å begrense valutasvinn..
Men det var typisk norsk å stå i kø for å få telefon helt til 70-tallet. Og det var ingen tilfeldighet. Det styresettet må ha vært kraftig hemmende for den økonomiske utviklingen.
Nesten heile Vest-Europa hadde eventyrleg vekst i Trente Glorieuses, og om styreforma var sosialdemokrati eller sosialliberalt demokrati spelte sannsynlegvis mindre rolle. Du har nok rett i at i dag ville vi rekna Noreg anno, tja, 1974 for absurd regulert. Nesten uforståeleg. Her i bygda var det det td. alkoholservering på hotellet, men berre for turistar. Difor reiste folk frå nabobygda hit for å gå på byen, og motsett.
Ølservering kun til "utenbys" var vel først og fremst i kommuner hvor KRF var sterkt representert... Ølmonopol var det i de aller fleste kommuner til utpå nittitallet, men jeg opplevde ikke det som et problem... det funka det og, akkurat som vi idag også har vinmonopol også ute i provinserne....
Ja, sånn er det. Så er det jo en balansegang mellom å skape et arbeidsliv for arbeidere og for kundene…
Når me byta bustad i 1990 måtte me vente fleire veker på å få kopla opp telefon (sjølv om det var leidningar inn til huset (til tidlegare eigar) ).UUtgattmedlem 762
Gjest
Hva som utgjør et liv er ikke noen definisjon som kan legges til grunn for juridisk vern. Det er feks. vanskelig (umulig?) å argumentere for at et to uker gammelt foster ikke er et liv på lik linje med et som er 10, 13 eller 18 uker gammelt. Så rettsvern gis individer, ikke liv som sådan. En blastocyst på ti celler er åpenbart ikke et individ, selv om det er et liv. Og den har derfor intet juridisk vern.
Så da kommer man til det nesten like diffuse spørsmålet om hva som utgjør et individ. Rent filosofisk tenker jeg at det er vanskelig å finne noen bedre definisjon på det enn gamle Descartes' "cogito, ergo sum"; jeg tenker, derfor er jeg. Når et foster har begynt å utvikle en hjerne og kan reagere på stimuli eller kanskje endog registrere smerte, så kan man begynne å snakke om et individ som kvalifiserer til rettsvern. Og om det skjer etter uke 12 eller 18 er et medisinfaglig spørsmål som jeg ikke kan svare på, men faglig konsensus later til å peke mer mot det siste enn det første, i de fleste utviklede land hvor rettsvern baseres på individet og hvor selvbestemt abort er en rettighet.
Og også i Norge blir nesten samtlige søknader om abort mellom uke 12 og uke 18 i dag innvilget, bare ikke uten ekstrabelastningen som det er å måtte møte opp i en nemd. Så siden man allerede har bestemt seg for at individets rettsvern ikke skal tillegges noen reell betydning før uke 18, tilsier det for meg helt klart at grensen for selvbestemt abort da kan og bør økes tilsvarende. For selv om 95% av aborter skjer før uke 12, betyr det at 5% skjer etter uke 12, og det er en kjensgjerning at det er en del ting ved fosterets beskaffenhet som først kan oppdages mellom uke 12 og 18. Og at det blir selvbestemt til uke 18 og nemd etterpå er da en stor forbedring, fordi det a) vil ramme mye, mye færre kvinner/foreldre (0.01% eller noe i stedet for 5%), og b) det ufødte invidets rettsvern faktisk kan og trolig vil tillegges mer vekt når nemnden avgjør søknadspliktige saker. Dessuten blir det ikke obligatorisk for kvinnen å møte i de nye nemdene heller, da de så vidt jeg har skjønt først og fremst skal vurdere den medisinske forsvarligheten i å fullføre svangerskapet.
Og til sist vil dette føre til at Norges politikk kommer mer på linje med andre opplyste samfunn som vi liker å sammenlikne oss med. Så jeg synes helt klart oppdateringen av loven fra 1978 hører hjemme i "hva som har gått riktig"-tråden.Sist redigert av en moderator:
På tidlig 80-tall måtte vi først betale inn et par-tre tusen som lån til Televerket, deretter stå i telefonkø i to-tre år.
Så flyttet jeg til USA for et år, og kunne der gå på butikken og kjøpe et telefonapparat, gå hjem og bare plugge det i. Mens hjemme var det forbudt å eie apparatet; det måtte leies av Televerket. Jeg tok med apparatet hjem, ulovlig, og brukte det som biapparat.
Lånet fikk jeg tilbakebetalt noen tiår senere. Det var ikke gått tapt, men kraftig spist på av inflasjonen.
De ble født da smarttelefonen kom – og omfavner analoge medier (+)
Møt de unge som elsker analoge kameraer, film, papirmedier og vinylplater.www.dn.no
SV-lederen tar permisjon for å være med sin kreftsyke mor.
SV-leder Kirsti Bergstø reiser hjem til Nesseby i Finnmark for å tilbringe tid med moren som er alvorlig syk.
www.nrk.no
Endelig en god nyhet.
Politimann frifunnet i Høyesterett etter slagene på Kongsberg
Politimannen som er blitt frifunnet etter slagene på Kongsberg, forteller han er lettet etter dagens avgjørelse. – Nå skal verden bli normal igjen, sier han.
www.nrk.no
Tja sikker greit nok at han ikke fikk 120dager i fengsel men litt mer obligatorisk opplæring på hvordan kontrollere folk som gjør mostand kunne jo være på sin plass, målet er jo kontroll og ikke å gi juling, så selv om han ble frikjent var det et elendig løsningsvalg som burde adresseres.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 4.438
- Antall liker
- 4.301
Spørsmål er hvordan retten hadde stilt seg om man la video til grunn i en vanlig sivil sak hvor tiltalte grisebanket annen person? Trolig ville retten da dømt som "særskilt voldelig" og ikke bare en slosskamp.
Kevin Simensen som er fornærmet i saken er en kjent kriminell på Kongsberg. Han hadde både batong og kniv på seg når han ble pågrepet. At politiet ikke tok noen sjans er ikke det minste merkelig.
Hevdet seg utsatt for politivold – nå er han siktet for produksjon av 3D-printet våpen
Kevin Simensen (27) hevdet at han ble utsatt for politivold under en razzia i oktober 2022. Nå er 27-åringen siktet for å ha laget et av de første funksjonelle 3D-printede våpnene konfiskert i Norge.
www.nettavisen.no
Kevin Simensen siktet for Tveita-skytingen
Han ble lagt i bakken i Kongsberg i oktober 2022 av en politimann, som er dømt for vold i tjenesten. På seg hadde Kevin Simensen (28) kampkniv og batong og hadde truet en vekter noen timer tidligere. Denne uken ble Simensen pågrepet i Vestfossen og er siktet for skytingen på Tveita den 30...
inyheter.no
Sist redigert:
Basketaket oppstod fordi han nektet å bli med politiet på fredelig vis. Han gjorde fysisk motstand, noe alle vet man aldri skal gjøre når man pågripes av politiet.
Som forklaring på hvorfor han gjorde motstand, oppgav han at han ble «redd». Den forklaringen stod nok ikke til troende.UUtgattmedlem 762
Gjest
Da snuten gikk inn på mobiltelefonen til han som filmet og slettet videoopptaket, først fra filmrullen og så fra "nylig slettet", så var de nok klar over at måten de handlet på ikke var i henhold til boka. Amerikanske tilstander mtp politivold er neppe noe vi ønsker oss.
Sist redigert av en moderator:Synes vel egentlig at Politiet skal melde når de kommer og skal ta deg
Ser de en forbrytelse i utførelse bør de egentlig dokumentere saken og la forbryteren gjøre seg ferdig. Når forbrytelsen er ferdig og forbryteren har avsluttet arbeidsdagen kan politiet sende ham en melding om at de kommer på besøk og at forbryteren har å holde seg hjemme på det tidspunktet
Også kan vi alle leve fredelig og rolig uten så mye styr og vold
Som kjent blir ingen skadd så lenge ingen gjør motstand mot forbryteren
Slik de gjorde med en viss løk fra Asker?
Just presis, det gikk jo helt stille og rolig for seg, intet å klage på.
Deretter tar man med seg hvermannsen og media på rettsprosessen
Over tid er det sjølsagt kun de mest hardbarka og gærne som utfører kriminalitet også kan politiet bruker med kapasitet på de..
Dækern kanskje jeg bør gå inn i politikken med fokus på politiet, det er jo ingen som har sterke meninger der…Takk og lov at det nokon som bryr seg om gjera ting rett.
Sekundet skal bli mer presist ved hjelp av atomkjerneur
Sekundet vårt er ikke nøyaktig nok for den norske sjefen for tid.
www.nrk.no
På høy tid.
Forbyr russebuss med sidestilte seter: – Burde snakket med oss først
Fra 2026 kan det bli forbud mot russebusser med sidestilte seter og ståplasser. Russen frykter de vil sitte igjen med milliongjeld.
www.nrk.no
Synd journalisten ikke tok seg bryet med å få definisjonen av et sekund riktig ( i en artikkel om sekundet...).Takk og lov at det nokon som bryr seg om gjera ting rett.
Sekundet skal bli mer presist ved hjelp av atomkjerneur
Sekundet vårt er ikke nøyaktig nok for den norske sjefen for tid.
www.nrk.no
Man kan ikke forvente at journalister skal kunne "alt", men det burde ikke være vanskelig å bare dobbeltsjekke defininisjonen av et sekund før man publiserer det i en kanal på NRK som skal ha fokus på vitenskap.
I artikkelen står det:
Ett sekund er tiden det tar for lyset som sendes ut når et cesium-133-atom skifter energinnivå å vibrere nøyaktig 9 192 631 770 ganger.
Lys har ingenting med dette å gjøre. Riktig definisjon er:
Et sekund er varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som tilsvarer overgangen mellom de to hyperfinstruktur-nivåene i grunntilstanden til cesium-133-atomet, målt ved null kelvin.
Eller litt forenklet:
Et sekund er den tiden det tar for et cesiumatom å "svinge" nøyaktig 9 192 631 770 ganger mellom to energitilstander i sin grunnleggende tilstand.
Jeg har sendt han epost, så får vi se om det blir rettet
Hvordan måler man ved 0 Kelvin, som jo er uoppnåelig trodde jeg -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…