Vi er visstnok også dem som lever lengst med dårlig helse...mener noen.
Nesten ingen lever lenger med dårlig helse enn nordmenn, ifølge ny studie. Trenden er tydelig, selv om norske forskere sår tvil om tallene bak.
www.aftenbladet.no
«
Levealderen i Norge øker med nesten ett år for hvert femte år som går.»
Det sa statsminister Jonas Gahr Støre under nyttårstalen, mens han stirret inn i kameraet og ut i stuene til det norske folk.
Deretter fulgte han opp med:
At vi lever lenger, er kanskje det fremste uttrykket for at det norske fellesskapet, velferdsstaten, det er bra saker. Både å vokse opp i og bli gammel i.»
Men noen uker før Støres nyttårstale kom det ut
en studie fra kjente Mayo Clinic i USA, som muligens fyrte noen raketter i retning talen hans.
Ifølge studien, samsvarer ikke fremskrittene i levealder med fremskrittene i helsealder. Verden lever stadig flere år med dårlig helse. Og Norge er helt i verdenstoppen.
Faktisk er det kun fire andre land i verden, hvor folk lever lenger med dårlig helse enn i Norge, viser tallene deres.
Verre stilt enn våre naboer
Studien fra Mayo Clinic hadde som formål å undersøke gapet mellom helsealder og levealder i de 183 landene som er medlem i WHO, i tidsrommet 2000–2019.
Den globale gjennomsnittspersonen lever 9,6 år med dårlig helse. Det vil si en økning på 13 prosent på de 20 årene.
– Det er noe veldig annet å leve ti år med dårlig helse, enn å leve ti år med god helse, sier Gro Gujord Tangen, fagsjef fysisk helse og seniorforsker ved Nasjonalt senter for Aldring og helse.
I Norge ligger snittet på 11,2 leveår preget av sykdom eller funksjonsnedsettelse, altså vesentlig høyere en snittet. Noe som holder til en 5. plass på listen. Over oss finner vi USA, Storbritannia, Australia og New Zealand.
Land man ikke nødvendigvis ønsker å sammenligne seg med helsemessig, dersom man blant annet ser på fedme og overvekt i befolkningen.
Sammenligner vi oss med våre nærmeste naboer i øst og vest, kommer vi også dårligere ut (Danmark 10,32 og Sverige 10,50).
Hva sier dette egentlig om Norge? Har vi virkelig vesentlig dårligere helse enn våre naboer?
Motstridende funn
– Ser man på denne studien isolert, er det grunn til å bli bekymret for eldres helse i siste leveår, sier Tangen.
Hun har sett nøye gjennom studien, samt forhørt seg med flere kolleger. Ifølge Tangen er det svært krevende å få tak i hvilket datagrunnlag de tar utgangspunkt i, når de har vurdert helsealderen her til lands.
Tangen sier at ifølge
studier basert på de norske befolkningsundersøkelsene, er det en god del som faktisk tyder på det motsatte.
– Der ser vi at gripestyrken til en 80-åring nå, er tilsvarende en
75-åring fra tidligere. Gripestyrke er en viktig markør for helse og vitalitet.
Forskeren nevner også helseundersøkelsen i Trøndelag, hvor man finner at nordmenn kan forvente å leve flere år med bedre funksjon nå,
sammenlignet med i 1995.
Men studien er slett ikke uten verdi. Den reiser noen utrolig viktige spørsmål, ifølge forskeren.
– Hvordan vil vi at aldringen skal være? Og hvordan kan vi gjøre aldringen så god som mulig, for flest mulig? Vi ønsker jo overhodet ikke å leve «evig» med store funksjonstap.
– Med en permanent økning av antallet eldre, er samfunnet tjent med å gjøre det enklere for alle eldre å være i fysisk aktivitet. I tillegg er det viktig å skape lokale møteplasser som gir sosial tilhørighet og motvirker ensomhet og depresjon.
Selv om de eksakte tallene nasjonalt er noe usikre, er trenden likevel tydelig. Faktisk kan det være på tide å bekymre seg for et litt ubehagelig scenario, ifølge forsker.
Ikke urimelig å se for seg
– Det store bildet er at alle land som har fått økt levealder, får det på bekostning av at man også lever lenger med sykdom, sier Torgeir Bruun Wyller.
Han er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, og sier det er helt logisk at gapet mellom helsealder og levealder er større i land med høy velferd.
– For det første overlever vi sykdommer som man i mange andre land dør av. Det betyr ikke at vi er helbredet, men at mange av de blir kroniske.
Eksempelvis overlever man lenger med kreft og hjertesykdom nå kontra tidligere. Det betyr ikke nødvendigvis at man blir kvitt sykdommen helt, men at man lever med sykdom.
– Den andre årsaken er at man overlever lenge nok til at man får sykdommer som er vanlige jo eldre man blir (eksempelvis kreft og demens).
Han er også, i likhet med Tangen, svært skeptisk til hvor nøyaktig studien har klart å vurdere helsealderen akkurat i Norge. Samtidig er det liten tvil om trenden, ifølge ham.
Og selv om han mener Støre hadde helt rett i nyttårstalen da han snakket triumferende om vår høye levealder, tror han studien nå kan være et signal om å endre kurs.
– Fremover er det kanskje viktigere å vri fokuset mer mot det vi plages av og mindre mot det vi dør av.
Tar man i betraktning en annen stor trend, nemlig at vi beveger oss mindre og blir stadig større, kan man nemlig se for seg et litt ubehagelig scenario, ifølge Wyller.
– I verste fall kan dette føre til at gapet mellom helsealder og levealder øker, til tross for at levealderen går ned. Det ville vært virkelig dårlig. Da taper vi på «begge fronter».
– Det er et scenario man håper å unngå, selvfølgelig, men det er ikke helt urimelig å bekymre seg for det, sier han.
borsen.dagbladet.no
www.vg.no
www.nrk.no
www.ssb.no
dinside.dagbladet.no
www.forskning.no
www.nettavisen.no
