Diverse Hva har gått riktig i Norge?

[I_L]

Synd journalisten ikke tok seg bryet med å få definisjonen av et sekund riktig ( i en artikkel om sekundet...).
Man kan ikke forvente at journalister skal kunne "alt", men det burde ikke være vanskelig å bare dobbeltsjekke defininisjonen av et sekund før man publiserer det i en kanal på NRK som skal ha fokus på vitenskap.

Synes det er tilgivelig når han presterer en så nydelig setning som dette: "400 hyperpresise klokker rundt omkring i verden sender data til Det internasjonale byrå for mål og vekt (BPIM) i Paris, som sitter på den endelige fasiten på det evige spørsmålet hva er klokka?"

I kortform er jakten på en ny definisjon av sekundet, drevet av ønsket om å kunne realisere klokker med lavere jitter (enn man får til med cesium).

 

[Hønndjevelen]

Eller for å sitere Anne Grete Preus, Av og til er en millimeter nok

 

[Aurora]

I kortform er jakten på en ny definisjon av sekundet, drevet av ønsket om å kunne realisere klokker med lavere jitter (enn man får til med cesium).

You don't say... nå får HiEnd freakene noe å strekke seg etter... Jitter er jo roten til alt ondt..

 

[aam01]

Synes det er tilgivelig når han presterer en så nydelig setning som dette: "400 hyperpresise klokker rundt omkring i verden sender data til Det internasjonale byrå for mål og vekt (BPIM) i Paris, som sitter på den endelige fasiten på det evige spørsmålet hva er klokka?"

I kortform er jakten på en ny definisjon av sekundet, drevet av ønsket om å kunne realisere klokker med lavere jitter (enn man får til med cesium).

Ikke bare faktafeil i artikkelen, men også kommafeil i den siterte setningen.

 

[Tweedjakke]

Ikke bare faktafeil i artikkelen, men også kommafeil i den siterte setningen.

Trur eg ville brote det opp i to setningar. «… i Paris. De sitter på …» (evt «… Der finnes den endelige …» for å gjera det klart at det ikkje er dei 400 klokkene som sit på den endelege fasiten).

Elles har eg alltid likt danske kommareglar betre enn norske. Eg har eit indre tildriv til å setja komma der journalisten har gjort.

 

[I_L]

Ja, burde tatt med et [sic].

 

[xerxes]

Men det var typisk norsk å stå i kø for å få telefon helt til 70-tallet. Og det var ingen tilfeldighet. Det styresettet må ha vært kraftig hemmende for den økonomiske utviklingen.

Men det var typisk norsk å stå i kø for å få telefon helt til 70-tallet. Og det var ingen tilfeldighet. Det styresettet må ha vært kraftig hemmende for den økonomiske utviklingen.

At du måtte stå i kø for å få telefon var nok ikke bare regulering.
Det handlet også om at det rent faktisk manglet ressurser hos Televerket.
Norge var et relativt fattig land, og det var store behov for investeringer på svært mange områder,
helt ulikt i dag hvor teknisk sett kan bevilge oss det meste hvis vi vil.

 

[xerxes]

Sorry. Det var upresist. I praksis er det visst noen mikrokelvin de bruker

Presist nok.
Det er nok i praksis 0K.

 

[Bx]

At du måtte stå i kø for å få telefon var nok ikke bare regulering.
Det handlet også om at det rent faktisk manglet ressurser hos Televerket.
Norge var et relativt fattig land, og det var store behov for investeringer på svært mange områder,
helt ulikt i dag hvor teknisk sett kan bevilge oss det meste hvis vi vil.

Tyskland var lutfattige etter krigen, men de fikk vesentlig raskere økonomisk vekst enn Norge. Og mye tyder på at høy grad av regulering var en bremse.

 

[xerxes]

Tyskland var lutfattige etter krigen, men de fikk vesentlig raskere økonomisk vekst enn Norge. Og mye tyder på at høy grad av regulering var en bremse.

Nei, det hjalp nok ikke.
Men Tyskland hadde nok også fordel av sin industribakgrunn?

 

[Tweedjakke]

Nei, det hjalp nok ikke.
Men Tyskland hadde nok også fordel av sin industribakgrunn?

Meir å byggja opp, også? Men kor stort er avviket, @Bx?

Eg har sjeldan sett at låg økonomisk vekst vert trekt fram som eit spesielt særtrekk ved Noreg i etterkrigstida, men har ikkje tida til å sjekka nett no.

 

[Aurora]

Tyskland mottok også ca 1,5 mrd USD fra Marshallhjelpen, i perioden 48-51...
Norge fikk 372 mill USD i samme periode.....

 

[xerxes]

Tyskland mottok også ca 1,5 mrd USD fra Marshallhjelpen, i perioden 48-51...
Norge fikk 372 mill USD i samme periode.....

Norge var vel drøyt 3 millioner i 1950,
Tyskland var 50 millioner.

 

[Hønndjevelen]

Norge var vel drøyt 3 millioner i 1950,
Tyskland var 50 millioner.

Men så var vel ikke de fleste norske byer flatbomba.
Noen hevder at det tyske wirtschaftwunder og japansk industri ble veldig konkurransedyktig fordi de bygde moderne industri etter 45.
Amerikansk industri sleit med stålverk, industri ol fra 1910 og 20 tallet

 

[Bx]

Meir å byggja opp, også? Men kor stort er avviket, @Bx?

Eg har sjeldan sett at låg økonomisk vekst vert trekt fram som eit spesielt særtrekk ved Noreg i etterkrigstida, men har ikkje tida til å sjekka nett no.

Nei, det er en stund siden jeg leste det. Men det var forskningsbasert, og forskjellen var betydelig.

Men det rimer med det jeg selv opplevde. Da jeg var 10-15 år stengte butikkene kl 16:00. De var åpne når folk ikke hadde tid, og holdt stengt da etterspørselen ville vært som høyest. Det må ha vært veldig vanskelig å kombinere full stilling med å kjøpe mat, feks, så mange mødre holdt seg hjemme selv om arbeidslysten var der. En av mange restriksjoner som har vært i min tid. og så var det nok enda mere før 70-tallet.

Det måtte et gjennombrudd til fra Willoch og Nordvik for å skape litt smidighet ift åpningstider.

Jeg opplever fortsatt Norge som veldig og unødvendig regulert på en del områder. Feks typisk norsk å forby åpne matbutikker på søndager.

 

[Hønndjevelen]

Nei, det er en stund siden jeg leste det. Men det var forskningsbasert, og forskjellen var betydelig.

Men det rimer med det jeg selv opplevde. Da jeg var 10-15 år stengte butikkene kl 16:00. De var åpne når folk ikke hadde tid, og holdt stengt da etterspørselen ville vært som høyest. Det må ha vært veldig vanskelig å kombinere full stilling med å kjøpe mat, feks, så mange mødre holdt seg hjemme selv om arbeidslysten var der. En av mange restriksjoner som har vært i min tid. og så var det nok enda mere før 70-tallet.

Det måtte et gjennombrudd til fra Willoch og Nordvik for å skape litt smidighet ift åpningstider.

Jeg opplever fortsatt Norge som veldig og unødvendig regulert på en del områder. Feks typisk norsk å forby åpne matbutikker på søndager.

Så det var derfor vi hadde husmor samfunnet på 60 tallet.
De kunne ikke både ha arbeid og gjøre innkjøp.
Den var ny du
Ugifte mannlige arbeidere holdt seg med husholdersker da, eller som Fleksnes med modern?

 

[Bx]

Så det var derfor vi hadde husmor samfunnet på 60 tallet.
De kunne ikke både ha arbeid og gjøre innkjøp.
Den var ny du
Ugifte mannlige arbeidere holdt seg med husholdersker da, eller som Fleksnes med modern?

Nå var dette en blanding av forskning og egne erfaringer. Ikke sikkert det jeg erfarte var det viktigste, men det er vel ganske innlysende at begrensede åpningstider svekket den økonomiske aktiviteten både for kjøpere og selgere den gang. Og vi har jo en del av dette fortsatt. Man skal ikke undervurdere betydningen av å gi virketrang stort spillerom.

 

[Tweedjakke]

Nei, det er en stund siden jeg leste det. Men det var forskningsbasert, og forskjellen var betydelig.

Men det rimer med det jeg selv opplevde. Da jeg var 10-15 år stengte butikkene kl 16:00. De var åpne når folk ikke hadde tid, og holdt stengt da etterspørselen ville vært som høyest. Det må ha vært veldig vanskelig å kombinere full stilling med å kjøpe mat, feks, så mange mødre holdt seg hjemme selv om arbeidslysten var der. En av mange restriksjoner som har vært i min tid. og så var det nok enda mere før 70-tallet.

Det måtte et gjennombrudd til fra Willoch og Nordvik for å skape litt smidighet ift åpningstider.

Jeg opplever fortsatt Norge som veldig og unødvendig regulert på en del områder. Feks typisk norsk å forby åpne matbutikker på søndager.

Ja, sjølv om Tyskland (og delvis Frankrike) framstår som meir ekstreme enn vi er i dag. Har i fleire byar/land på kontinentet vorte overraska over at det einaste som er ope litt ute på kvelden er skikkeleg elendige storkioskar. Om det er offentlege reguleringar, kultur eller bransjesamarbeid, anar eg ikkje.

Husmoryrket var under gradvis avvikling (planlagt) alt frå 1950-talet, men det tok jo lang tid. Båe mine bestemødre (fødde på 1920-talet) var husmødre heile livet. Dette med opningstider sat mystisk lenge i: Hugsar frå barndomen på 1980-talet at det var “langope” til klokka seks på torsdagar. Sidan 1980-talet har vel Noreg òg vore langt framme på sysselsetjing blant damer også?

For bransjane er det vel både/og. Har forstått det slik at mange i daglegvare ønskjer sundagsstengt, fordi det i liten grad vil gje meir handel, men krevja meir tilsette med dyre tillegg.

Eg tør ikkje seia så mykje om vekst i Tyskland; i norsk allmenn historie er det få som bekymrar seg for det før på midten av 1970-talet, og norsk etterkrigsøkonomi vert sett saman med resten av Vest-Europa. Men eg avviser ikkje at Tyskland har hatt (enno) høgare vekst.