Nei, det er en stund siden jeg leste det. Men det var forskningsbasert, og forskjellen var betydelig.
Men det rimer med det jeg selv opplevde. Da jeg var 10-15 år stengte butikkene kl 16:00. De var åpne når folk ikke hadde tid, og holdt stengt da etterspørselen ville vært som høyest. Det må ha vært veldig vanskelig å kombinere full stilling med å kjøpe mat, feks, så mange mødre holdt seg hjemme selv om arbeidslysten var der. En av mange restriksjoner som har vært i min tid. og så var det nok enda mere før 70-tallet.
Det måtte et gjennombrudd til fra Willoch og Nordvik for å skape litt smidighet ift åpningstider.
Jeg opplever fortsatt Norge som veldig og unødvendig regulert på en del områder. Feks typisk norsk å forby åpne matbutikker på søndager.
Ja, sjølv om Tyskland (og delvis Frankrike) framstår som meir ekstreme enn vi er i dag. Har i fleire byar/land på kontinentet vorte overraska over at det einaste som er ope litt ute på kvelden er skikkeleg elendige storkioskar. Om det er offentlege reguleringar, kultur eller bransjesamarbeid, anar eg ikkje.
Husmoryrket var under gradvis avvikling (planlagt) alt frå 1950-talet, men det tok jo lang tid. Båe mine bestemødre (fødde på 1920-talet) var husmødre heile livet. Dette med opningstider sat mystisk lenge i: Hugsar frå barndomen på 1980-talet at det var “langope” til klokka seks på torsdagar. Sidan 1980-talet har vel Noreg òg vore langt framme på sysselsetjing blant damer også?
For bransjane er det vel både/og. Har forstått det slik at mange i daglegvare ønskjer sundagsstengt, fordi det i liten grad vil gje meir handel, men krevja meir tilsette med dyre tillegg.
Eg tør ikkje seia så mykje om vekst i Tyskland; i norsk allmenn historie er det få som bekymrar seg for det før på midten av 1970-talet, og norsk etterkrigsøkonomi vert sett saman med resten av Vest-Europa. Men eg avviser ikkje at Tyskland har hatt (enno) høgare vekst.