Dette er altså nivået mange er på dessverre. Det er "jævlig" merkelig med alle disse "stinkende" rike personene. Disse "rike" er vel den eneste befolkningsgruppen man kan omtale på nedsettende måter uten noen form for offentlig retribusjon. Jeg antar at det er bortimot straffbart å omtale feks innvandrere eller homofile eller en hvilken som helst annen befolkningsgruppe som "stinkende"? Eller er det faktisk slik at alle disse "rike" faktisk lukter vondt, så det er en riktig faktabeskrivelse? Ikke rart at mange av dem velger å bosette seg andre steder kanskje.
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Ja, det er akkurat de mange av oss lurer på.
Ikke bare er de stinkende rike, men de stinker bare mer og mer, år for år.
Jeg opplever minkende kjøpekraft.
Røkke var verdt 17,8 milliarder i 2021.
I 2024 har det minket til bare 4,4 milliarder.
upppps, rettelse:
Det skal være 4,4 milliarder dollar.
Samtidig har den offentlige andelen av BNP nådd 62 %, og alle vil ha mer av alt. Det er ikke grenser for misnøye over offentlige budsjetters utilstrekkelighet til alle gode formål. Over 2000 milliarder, en fjerdedel av det tappet fra oljefondet, tilsynelatende rett ut av vinduet uten at noen synes de selv og deres særinteresser får nok.
Er ikke det litt rart?
Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse
Den norske syke.www.aftenposten.no
De ble ikke kalt stinkende.
De omtales som stinkende rike.
Det er altså rikdommen som karakteriseres, ikke personene.
Vi snakker om folk som har 60 tonn marmor ombord på "fritidsbåten.
Vi snakker om folk som kommer med sparetips hvor det anbefales å sende skjorter med fly til grisedyre skreddere i Saville Rowe for bytte av snipper.
Det kan nesten virke som at det er saldoen på oljefondet vi skal leve av i fremtiden. Forvaltet fra utlandet, selvsagt, for slike pengefolk vil vi ikke ha i Norge. Ikke noen som starter virksomhet og tjener på det heller. Han med skjortesnippene startet i sin tid som hjelpegutt i butikk. Bort med dem. Fri og bevare oss for at andre finner på noe lignende.
Janteloven – Wikipedia
no.wikipedia.org
Det var vel batterifabrikker vi skulle leve av tror jeg. Nå er det mer havvind kanskje? Eller jordbruk? Regjeringen vet iallfall best hvordan finne vinnerbransjene og bygge industri.Sist redigert:
Gudbedre for noe tullpprat.
Tillkarringsvirksomhet, var ordet. Kunsten å bamboozle politikere med bullshit lenge nok til å få sugerøret ned i oljefondet, innkassere gevinsten, og konstatere at dessverre dessverre, det gikk ikke denne gangen heller. Men neste prosjekt blir sikkert en suksess, om bare staten kjenner sin besøkelsestid og trår til med nye såkornmidler, risikodeling og hva det nå enn heter. Det er vekstbransjen sin, det. Forvaltet fra utlandet, selvsagt. Og underlagt nasjonal politisk styring.
Jeg deler din bekymring.
Men like vel:
Hagen har vært hjelpegutt i butikk, men han framstår ikke akkurat som en ydmyk arbeiderklassegutt.
Tipset om skjortesnipper, og at han har "butler" demonstrerer vel det med all mulig tydelighet.
"Ved å overføre utbytte fra sitt norske holdingselskap til datterens selskap i Sveits, unngår Stein Erik Hagen og familien norsk utbytteskatt."
Her ser vi at det ikke bare er formueskatten han ikke vil betale,men også utbytteskatt.
Han vil ikke betale skatt.
Fra DN:
"Nordmenn betaler i gjennomsnitt 1,1 prosent av sin formue i kapitalskatt, mens milliardærer betaler kun rundt 0,3 prosent. Dermed betaler den norske middelklassen, på grunn av skatt på eiendom, en større andel av sin formue i skatt enn milliardærer."Sist redigert:
Problemet er vel kanskje at utover oppdrett og olje/gass så er det ganske vanskeleg å sjå heilt kva som er dei områda som merker seg ut i Noreg som veldig gode satsingsområde for norsk (eller internasjonal) kapital.
No er jo både olje, gass og oppdrettslaks noko drit, så staten prøver å koma opp med noko nytt, men det er jo ikkje heilt openbert kva det, er og kven som skal arbeida med det. Staten var jo til slutt litt hjelpsame når det galdt granatar, det må vi seia, sjølv om Nammo gjerne vil ha meir hjelp, og det norske folk trur på forsvarsindustrien også. Er luftforsvar den nye olja?
Det vart litt vasete, men olja/gass er jo eit fantastisk døme på statleg “pro-aktiv” næringspolitikk. Ikkje så rart at staten kjenner på eit press for å koma opp med noko nytt, og ikkje så rart at dei ikkje får det til. Gjekk jarnverket i Mo i Rana nokon gong med overskot?
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.607
- Antall liker
- 2.996
Kanskje poenget er at staten ikke skal komme opp med noe nytt, de er jo beviselig de absolutt dårligste på akkurat det.
Vi risikerer å bli sittende med nisselue og polvott på et oljefat
Mens produktiviteten går ned og Norge mangler kultur for å skape vekstbedrifter, skremmer regjeringens politikk vekstskaperne bort, skriver Dag Inge Ulstein (KrF).
www.finansavisen.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Kan være greit å minne om at siste tids aktive næringspolitikk med datasentere og batterifabrikker i stor grad bunner i en politisk misoppfatning om at Norge har fryktelig mye billigere strøm enn omverdenen, evig nok av den og det er enkelt å få transportert den dit man vil. Det var vel Erna & co som startet med det hele og så ble det videreført med så mye entusiasme som kun Vestre er i stand til å oppdrive. Det er ikke enormt mye som tyder på at dette var en spesielt god ide i utgangspunktet og etter hvert har det hele sett stadig teitere ut.
I Norge så har nok historisk mye kloke teknologihoder blitt sluset inn i sfæren rundt olje- og gassutvinning. Tilgangen på privat risikokapital er nok også litt såder sammenlignet med det store landet utlandet. De store private formuene i Norge er også hovedsaklig bygget opp innen shipping, oppdrett, dagligvare og eiendom. Klassisk industribygging er det dårligere stillt med, en av få i nyere tid er Røkke og han har forlatt landet, Stein Erik Hagen er også listet under indstri men han startet som kjent i daglivare og siden har det vært mye Orkla samt en del andre eierposter som i varierende grad sikkert er rent finansielle.Trenger ikke bygge mur langs riksgrensen, for å stoppe folk fra å forlate landet. Å beslaglegge verdiene deres er like effektivt. Dette liker vi Heia Norge!
—————
«Petter» skulle flytte til konas hjemland: Stoppet av norsk skatt
– Vi er tvunget til å bli boende i Norge, sier «Petter». – I sin iver etter å ta rikinger som flytter til Sveits tar man resten av befolkningen som ønsker å flytte av helt andre grunner enn skatt.
LÅST TIL NORGE: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har innført nye exitskatteregler. – Alle som har latent gevinst i familieselskapet, og som i dag finansierer formuesskatten gjennom utbytte, er fucked med de nye reglene hvis de ønsker å flytte til et annet land, så lenge det ikke er Sveits, sier «Petter».
Det har vært mye oppmerksomhet rundt Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhlies skatteflukt til Sveits. I kjølvannet har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innført hindringer for å stoppe skatteflukten fra Norge. Det har medført at mer vanlige folk plutselig er blitt låst til Norge.
– Jeg ser ikke hvordan vi skal komme oss rundt dette problemet. Det gjelder langt flere enn rikinger som har flyttet til Sveits, sier «Petter».
Han vil ikke stå frem med navn og bilde. Hans kone er asiatisk, og paret har ønsket å ta med barna, og flytte til konas hjemland. Flyttingen var ikke skattemotivert.
Sjekket bolig og skoler
– Vi skulle flytte til konas hjemland. Vi har vært og sett på bolig og skoler. Vi har gjort reelle forberedelser. Men nå er flytting blitt en umulighet, sier han.
Sjokkbeskjeden kom ved fremleggelsen av statsbudsjettet den 7. oktober. Da foreslo Trygve Slagsvold Vedum at 70 prosent av alle utbyttebetalinger skulle gå til nedbetaling av beregnet exitskatt. Legger man til kildeskatt på 15 prosent og inntektsskatt i sitt nye land forsvinner 100 prosent av utbyttet i skatt.
– Mine søsken og jeg har arvet aksjer skattefritt i forbindelse med generasjonsskifte. Dette er et unotert holdingselskap som eier eiendom, og gitt at dette har vært i familien over lang tid er den latente gevinsten svært høy, sier han.
Det handlet om to bygårder med til sammen rundt 50 leiligheter eiet av en håndfull aksjonærer.
– Skattemessig verdsetting av utleieleiligheter er svært høy, derfor går omtrent hele driftsoverskuddet etter skatt til utbytte til aksjonærene for å dekke formuesskatten eierskapet medfører, sier «Petter».
– Det blir helt umulig å flytte
Parets planlagte nye hjemland har ikke formuesskatt. Dermed må «Petter» betale norsk formuesskatt i utflyttingsåret pluss de tre påfølgende årene.
– De to skattene til sammen, exitubytteskatten og formuesskatten, kan ikke finansieres med lønnsinntekt. Det utbyttet vi har tatt i Norge har gått til å dekke formuesskatten. Hvis vi flytter til konas hjemland vil det nå gå til å dekke exitutbytteskatten. I tillegg løper formuesskatten, og min lønnsinntekt er ikke tilstrekkelig til å dekke den, sier han.
– Konsekvensen er at det blir helt umulig å flytte ut, da utbyttet nå må gå til å dekke latent gevinstskatt, istedenfor formuesskatten. Det er ikke bare gründere og rikinger som flytter på seg. Det gjelder også vanlige lønnsmottagere, og motivasjonen behøver ikke nødvendigvis være relatert til skatt, sier han.
– Hvis du må betale formuesskatt finansiert av utbytte har du et problem hvis du skal flytte til et annet sted enn Sveits.
– Alle er fucked
– Dette gjelder for dem som har fått aksjer i et familieselskap der det ligger latente gevinster, og det gjør det jo som oftest. Da tar man utbytte for å betale formuesskatten, men som følge av at det er stor latent gevinst blir det stor exitskatt, og nå vil regjeringen at utbyttet man tar skal gå til å betale ned på exitskatten, ikke til å betale formuesskatt, sier «Petter».
– Er det ikke mulig å realisere verdier og ta utbytte før utflytting?
– Det er ikke bare å snu seg rundt og likvidere leiligheter. Det er flere andre aksjonærer i dette selskapet. Jeg kan ikke kreve at de skal selge ut leiligheter bare fordi jeg ønsker å flytte utenlands, sier han.
– Alle som har latent gevinst i familieselskapet, og som i dag finansierer formuesskatten gjennom utbytte, er fucked med de nye reglene hvis de ønsker å flytte til et annet land, så lenge det ikke er Sveits.
– Tvunget til å bli boende
– Så nå blir dere boende i Norge?
– Ja, vi er tvunget til å bli boende i Norge.
Hvis man skal bo noen år i utlandet for deretter å flytte hjem igjen vil exitutbytteskatten man har betalt være et rent tap i og med at denne ikke blir tilbakeført ved hjemflytting slik annen betaling av exitskattegjeld blir.
Man kunne ha tenkt seg at «Petter» hadde unnlatt å ta ut utbytte i tre år mot i stedet å ta opp banklån til dekning av formuesskatt i denne perioden. Men heller ikke det lar seg gjøre, ifølge ham.
– Nei, andre aksjonærer i familieselskapet trenger jo utbyttet. Jeg kan ikke unngå at det blir betalt ut utbytte, for da har ikke de penger til å betale sin formuesskatt.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Jeg har vel inntrykk av at det ikke ligger noen politisk masterplan bak dette (de gikk som kjent ikke til valg på noe av dette). Det er vel først og fremst et resultat av at de trenger mye pæng for å få til budsjettforlik med SV.
Det er vel ikkje heilt urimeleg å hevda at ein del av suksessen til Aker (under Røkke) kom av at dei kunne levera tenester til offshore-sektoren, altså nyta godt av temmeleg tung offentleg styring av industripolitikken.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Jeg har vel ikke spesielt stort inntrykk av at olje- og gass har vært så veldig offentlig styrt på veldig lenge. Selv om staten eier nesten hele Equinor så drives selskapet på kommersielt grunnlag med lite (til tider for lite, ref eskapadene i USA for noen år siden) innblanding fra eieren. Politikere blander seg også fint lite inn i driften av DNB eller Telenor selv om staten sitter med store eierposter der.
Uten en stor olje- og gassektor ville neppe Norge hatt noen stor oljeserviceindustri, det sier seg vel langt på vei selv.
Et støttekjøp av den norske stat på noen milliarder skadet vel heller ikke?
- og div trål og andre konsesjoner han karet til seg mot lovnader og leveringsforpliktelser han aldri overholdte....
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Fritt etter hukommelsen så var vel statens kjøp av Aksjer i Aker-systemet en ren aksjetransaksjon som ikke tilførte Aker noe frisk kapital? Det var heller ikke et "støttekjøp", det var et kjøp for å få politisk kontroll over utviklingen i selskapet, da primært sikre norsk hovedkontor og norske arbeidsplasser.
Her tenkte eg vel på særleg dei to første tiåra, der det var kraftige føringar for at Statoil skulle bruka, og vera instrumentell i å få på beina, nasjonal oljeserviceindustri.
Ein kan kanskje kalla forvaltninga ei form for aktiv industripolitikk i seinare tid også. Det siste dømet er vel korleis dei justerte skattepolitikken for å halda liv i sektoren (og dimed sekundærindustrien) då oljeprisen ramla gjennom golvet.
Men, det er sant, eg har høyrt ein del surmuling i sektoren etter at Statoil lot nokre prosjekt går til Asia (Korea?) Det skjedde noko på 2010-talet ein gong der Statoil/Equinor byrja å sjå på kostnader.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Det vil i såfall være et fint eksempel på "tilkarringsøkonomien" som det er en betydelig risiko når staten er en stor aktør og politikere ender opp med å gjøre investeringer eller disponeringer som den andre part synes er hyggelig i bytte mot fagre løfter eller diffuse ideer om ett eller annet som klinger godt politisk. I samme gate kommenterte vel noen i Statnett eller hvor det var at dersom man skal ha politisk styring av krafttilgang så ender man fort opp med de som kan love mest gull og grønne skoger og som lager den feteste PowerPointen som blender politikere får tilslag uavhengig av om det er liv laga.
En jeg kjenner mener at batteriselskapet Freyr har de fleste kjennetegn på å være en konstruksjon som har hatt som mål å karre til seg offentlige penger. Morrow ser visstnok en god del bedre ut, uten at det er noen garati for at de faktisk får til noe.
Vel ....
"Påskas store sak har vært den såkalte Aker-striden. I 2007 kjøpte staten seg inn i Røkkes selskap Aker Solution med nesten fem milliarder kroner. Det viser seg nå at Røkke ser ut til å ha brukt dette selskapet som dumpingplass for selskaper han eier gjennom sitt hovedselskap, Aker ASA.
Røkke den store vinneren?
3. april solgte Aker flere eierandeler til Aker Solutions for nesten to milliarder. Mange analytikere mener Røkke solgte til en altfor høy pris. Røkke tjener på handelen: Han eier mer i Aker, som har solgt, enn i Aker Solutions, som har kjøpt selskapene.
Ergo, vil mange si: Røkke har med viten og vilje lurt regjeringa for egen vinnings skyld. Men hva er det egentlig som har skjedd? I kveld oppsummerer vi denne saken ved hjelp av Per Valebrokk fra E24 og Pål Hellesnes fra Klassekampen."
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Du må skille mellom transaksjoner i primær- og sekundærmarkedet. Dersom noe skjer i førstnevnte så tilføres selskapet ny kapital. I andre tilfelle så endres bare eierforholdene uten at noen nye penger kommer inn, selv om store oppkjøp rimelig nok kan drive kursen oppover. At staten eventuelt ble skrudd endrer heller ikke på dette. Investeringen viste seg å være dårlig for staten, men det er mest fordi oljeservice gikk såder i det aktuelle tidsrommet, ikke fordi at denne investeringen gjorde det spesielt mye verre enn tilsvarende i andre selskaper i samme bransje.
Dersom staten betalte for mye for aksjene så er det fint for den som selger og dårlig for den som kjøpte, men fortsatt får ikke selskapene mer penger av den grunn. Selgeren får derimot. Det var heller ingen som tvang staten til å kjøpe disse aksjene, man må anta at handelen ble gjort av ansvarlige voksne personer, begrunnelsen for det kan derimot være rent politisk og ganske dårlig finansielt. Det skal sies at også et av de mest proffe miljøene som finnes, det svenske Wallenbergsystemet var med på dette i en eller annen form, men de solgte seg ut lenge før den norske stat gjorde det.
Oljefondet er jo en av verdens største akjseeiere, men de har knapt tilført et øre for å utvikle selskaper eller noe slikt, de kjøper bare på børs (da i tillegg til sikkert å delte proporsjonalt i kapitalinnhentelser, men det er relativt sjeldent for modne børsnoterte selskaper).
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Ellers, uansett hva man måtte mene om det lille berget av skatteflykninger eller sittende regjering som får mesteparten av skylden for at så skjer, så kan man i det minste finne en viss trøst i at empirien ser ut til å vise at uansett hvor full man måtte få ræva si av penger så får man sjelden nok av sorten og utviser heller ikke spesielt mange tengn på å bli påfallende lykkelig av det. Man må anta at dersom drømmen i livet var å bo i f.eks Sveits så kunne så vært gjennomført for lenge siden og man kunne ha cruiset inn i solnedgangen på ostefondue og skikjøring av høy kvalitet og tog som i all hovedsak går etter rutetabellen uten å gjøre noe større nummer av at man så valgte.
Man må anta at det har blitt telt på knappene og vurdert pro et contra over en viss tid, man har konsultert et lite kobbel av skarpsnodde skatteadvokater og lignende raser og fått presentert et smörgåsbord av scenarier for hva som skjer om man gjør det ene eller det andre og konkludert med at egen urealisert gevinst sans impôts som de sier i deler av Alpelandet er viktigere enn det meste annet her i livet.
Siden vi er på et slags kulturelt forum så kan jeg minne om en liten historie om forfatterene Kurt Vonnegut og Joseph Heller som var invitert på et party arrangert av en hedgefondmilliardær (da målt i amerikanske penger) på Shelter Island i New York (delstaten, ikke byen, om enn ikke så langt unna New York City)
Kurt Vonnegut wrote this obituary/poem for The New Yorker in May of 2005.
True story, Word of Honor: Joseph Heller, an important and funny writer now dead, and I were at a party given by a billionaire on Shelter Island. I said, “Joe, how does it make you feel to know that our host only yesterday may have made more money than your novel ‘Catch-22’ has earned in its entire history?” And Joe said, “I’ve got something he can never have.” And I said, “What on earth could that be, Joe?” And Joe said, “The knowledge that I’ve got enough.” Not bad! Rest in peace!” — Kurt Vonnegut
Men poenget er vel at staten betalte og Røkke solgte.
Alle "stater" er pengesluk, og Røkke rømte nok heller landet for å slippe all den skatten har hadde klart å få utsettelse på men ikke hadde betalt,- nærmere bestemt 10-13mrd, i følge NRKs oppslag om saken.... I et intervju med Gustav Witsøe for en tid tilbake var han mest opptatt av at ettersom Salmar hadde mange ansatte som betalte skatt, så skulle egentlig ikke selskapet betale noe som helst...
Per Strand fra Harstad sto bak oppbyggingen av Byggmakker konsernet... selskapet ble solgt til Optimera, og nå rømmer en av sønnene til Sveits med formuen sin for "jeg skal faen ikke betale noen mer skatt av dette.... Jeg har betalt nok"...
I Bergen forblir Trond Mohn og betaler sin skatt med glede - sier han- samtidig som han deler ut millioner i fleng til idrettsalg, sykehus og annet.... samtidig som både han og Olav Thon helt sikkert benytter alle de hull som finnes for ikke å betale mer enn de må...
En broket gjeng, disse rikingene...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Det er muligens også et moment at viljen er avtagende siden statens pengebinge stadig svulmer, offentlig sektor eser utover og politikere ser ut til å være ute av stand til å prioritere uten at der er veldig påfallende at ting blir særlig bedre. Jeg merker vel selv at min skattevilje er lett avtagende og det er ikke helt opplagt hvorfor staten må inndra såpass mye privat kjøpekraft. Ekstra merkelig blir det når der nye mantraet til sp og ap er at folk skal få bedre råd. Mindre skatt er den mest opplagte måten å gjøre det på, ikke å øse ut statlige penger til utvalgte grupper som skal «få» fra det offentlige.
Dersom man de siste par årene har oppfyllt dette målet, altså fått bedre råd i særlig grad, så er det fordi man en eller flere av har hatt lønnsutvikling utover de forhandlede rammene og dermed inflasjon og helst ikke har veldig mye gjeld man har måttet betale stadig mere renter på eller har hatt en hyggelig utvikling på noen invsteringer. Det vil sjeldent være politikerenes fortjeneste at så har skjedd.Sist redigert:
Eg kan melda frå dei delane av offentleg sektor eg kjenner best til at det ikkje ser ut til å esa så veldig mykje akkurat i år, om det hjelper.
Men det er for så vidt interessant kvar i hulaste pengane til offentleg sektor vert av: dei ser iallfall i liten grad ut til å gå til bemanning og tenester i førstelinja av offentleg tenesteyting.
Det er klart at nokre område, som infrastruktur og forsvar, fort kan kosta veldig mykje utan at nokon ser det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.072
- Antall liker
- 14.637
Jeg tror, med vekt på tror, faktisk i området rundt ren synsing, at veldig mye av forklaringen er å finne i å opprettholde et stadig mer omfattende tjenestetilbud på stadig flere steder folk i stadig mindre grad ønsker å bo til en befolkning som i stadig mindre grad er sysselsatt. Kostnaden ved offentlig tjeneseproduksjon er veldig langt på vei en direkte funksjon av folketall, opp til et visst nivå der det flater ut.
Nuvel... Erna & co gikk vel til valg i 2013 bl.a. på å krympe offentlig sektor.... vel ett år etter var det vel over 1000 nye ansatte i departementer og støttefunksjoner... Jeg regner ikke med at disse folka har 200.000 i året...
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.683
- Antall liker
- 11.705
Det er et stående uttrykk, rappet fra engelske "stinking rich", der ordet stinkende har en forsterkende betydning, liksom "dritrik", "steinrik", "dødsrik", eller "innmari rik".
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.683
- Antall liker
- 11.705
Her tangerer du vel stråmannsargumentasjonen, nokså uvanlig fra din side. Problemet er ikke at de har blitt rike på grunn av / på tross av det norske systemet, problemet er at de ikke forholder seg til den skandinaviske modellen som omhandler fordelingsprinsippet, slik at ikke alt for mange penger samles på alt for få hender. De har fått vokse seg store og sterke i Norge, men i det de har blitt så store og sterke at de oppdager at det faktisk også kan koste (en bitte liten del av deres formue) å være kar, da vil de ikke være med mer. Da vil de flykte dit hvor pengenes ekstreme oppdrift ikke blir hindret av noen fordelingsprinsipper. Det er der kritikken kommer inn i bildet. De blir ikke kritisert fordi de har blitt rike, men fordi de ikke lenger ønsker å være med på den skandinaviske modellen, der fordeling er en grunnleggende faktor.
Stian gjorde noe som blir umulig for mange suksessgründere
Etter å ha bygget opp 24SevenOffice i Norge og Sverige pakket Stian Rustad kofferten for å bygge opp selskapet i USA. – Det er sykt at vi har denne diskusjonen, sier han. +
www.finansavisen.no
Stian Rustad står bak regnskaps- og økonomistyringsselskapet 24SevenOffice. Det har han gjort godt. Denne uken offentliggjorde han salg av ERP-virksomheten for 2,4 milliarder kroner, noe som vil gi Rustad et utbytte på 316 millioner.
Rustad har vært toneangivende for 24SevenOffices vekst i Norden og USA. Deler av tiden har selskapet vært børsnotert til verdier som har svingt kraftig fra svært lavt til svært høyt. Og Rustad har bodd både i Norge og i USA for å bygge opp selskapet, først i Norge, og senere tre år i USA, samt et halvår i Asia, før han nå er tilbake i Norge.
Men 20. mars foreslo Regjeringen at beregnet exitskatt ved utflytting måtte betales innen 12 år. Og 7. oktober foreslo de regler som gjør at alt som tas ut i utbytte mens man er i utlandet vil måtte gå til betjening av skatt.
– Det er sykt at vi i det hele tatt har denne diskusjonen, sier Stian Rustad.
– Kunne du ha bygget opp 24Seven Office i USA hvis du selv satt på Toten?
– Det er selvfølgelig helt umulig å bygge opp et nytt marked på den måten. Da jeg flyttet tilbake fra USA til Norge gikk veksten ned fra 100 prosent til 20 prosent. Man trenger tilstedeværelse. Det gjelder når man skal bygge opp noe, og da behøver man kanskje å være ute lenger enn jeg var. Årene går fort. Det tar lengre tid å bygge et stort firma enn kommunistene tror, sier Rustad.
Problemet er at det ved utflytting beregnes exitskatt av latent gevinst som er opparbeidet i Norge, at den må betales innen 12 år selv om den ikke er realisert, at det må betales formuesskatt, men at eventuelt utbytte må gå til å betale annen skatt. Skulle selskapet være børsnotert vil formuesskatten være ekstra høy.
Stian Rustad flyttet til USA i mars 2017, mens selskapet ble børsnotert i desember samme år. Dog handlet det ikke om hovedlistenotering. Følgelig var formuesskatten fortsatt moderat, men exitskatten baserer seg på de virkelige verdiene, og ville følgelig vært betydelig.
– Hvis jeg skulle ha konkurrert med Visma måtte jeg hatt selskapet på hovedliste, og hentet hundrevis av millioner for å dra den kampen. Men det er umulig med formuesskatten. Da ville pengene måtte bli tatt ut i utbytte, eller jeg hadde måttet selge aksjer. Det er en dead lock, sier Rustad.
– Med en markedsverdi på 4 milliarder ville jeg ha måttet ta ut 100 millioner i utbytte. Ingen investorer blir med på det. Jeg kunne heller ikke gå på en hovedliste for å bygge et norsk SaaS-selskap, som oss hvis jeg skulle til utlandet, sier han.
– Det største problemet er at hvis jeg skulle ha startet noe i dag, så ville jeg ha startet det fra utlandet. Da ville jeg også fått et bedre økosystem. Og det kommer til å bli verre. De fleste som har ambisjoner om å skape noe stort, altså større enn en frisørsalong, vil med litt fremsynthet i svært høy prosent av tilfellene starte i utlandet. Man ville ha brukt Sveriges økosystem eller USAs. Det er problem nummer 1.
– Problem nummer 2 inntreffer hvis du skal ha co-founders fra utlandet. Da blir de fengslet i Norge. Jeg kan ikke spørre en amerikaner hvis han ikke kan få flytte hjem etter noen år.
– Det er en kombo av alt går dette som gjør at det går veldig ut over startup-Norge og den nye verdiskapningen i Norge.
– Hvor var Elon Musk etter 12 år?
Rustad har unngått å ta ut utbytte fra 24Seven Office som følge av at han har fem vellykkede selskapssalg bak seg.
– Pengene fra exit'ene har gått til å reinvestere i nye virksomheter, samt til skatt. Derfor har jeg unngått utbytte. Jeg har betjent skatt ved å selge selskaper. De burde ikke vært solgt, for de burde ha vært bygget videre med norsk eierskap, men noe måtte jeg selge for å betale skatt, sier Rustad.
– Så er det slik at halvparten av startupene feiler. Det finnes massevis av eksempler. Nå vil folk heller starte virksomheter i utlandet. Du får ikke folk til å komme, og det går ut over til Norge. Det er helt krise, sier han.
Han er også kritisk til at exitskatten må betales innen 12 år, eventuelt at man må flytte hjem da.
– Det er forferdelig at du blir tvunget hjem når ting er som mest kritisk. Hva om en gründer i Oda må hjem når man akkurat er godt i gang i Sverige? Hvor var Elon Musk etter 12 år? Han satt på fabrikkgulvet og var nær ved å miste businessen sin.
– Det finnes ikke ord hvor hodeløst dette er. Det er så synd. For en person som stemmer SV virker det sikkert fornuftig når man ikke ser sammenhengene. Det høres jo fair ut at rike må betale mer i skatt. Men de negative konsekvensene er så store. Du ødelegger grunnlaget for arbeidsplasser i fremtiden, sier Rustad.
– Men hvor viktig er det egentlig at gründeren er med når selskaper ekspanderer i utlandet?
– Veldig viktig. Da vi gikk inn i Sverige var det partnerne mine som bodde i en leilighet i Sverige i lange perioder. Selv tok jeg meg av USA. Vi vokste 100 prosent i året da jeg bodde der. Nå er veksten 20 prosent.
– Etableringen i Canada gjør vi fra USA-kontoret for det er så likt. Vi har også vurdert Asia, men formuesskatt har satt en stopper for det. Vi kunne ha bygget et stort industrieventyr innen SaaS, men da hadde vi behøvd kapital gjennom hovedlistenotering, og da hadde jeg ha måttet selge aksjer, og det vil ikke investorer. Det er så fortvilende at det er til å gråte av, sier Rustad.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.036
- Antall liker
- 10.561
En bekjent jobbet i et av Rustads selskap. Det gikk litt dårlig i 2021/2022 og da ble vedkommende sagt opp sammen med endel andre i avdelingen. Selvfølgelig de på gulvet. Rustad bodde da på Bahamas et halvt års tid.....
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.683
- Antall liker
- 11.705
Stakkars Rustad. I mellomtiden jages palestinerne fra brennende teltleire. Det er forskjell på hva som får folk til å felle tårer. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…