@Auditor: Det er tydelige dialektiske varianter, og kanskje 'karnøfle' også har endret seg historisk; at uttrykket var kraftigere og mer direkte aggressivt i hine hårde dager. Det er også et kjønnsspesifikt uttrykk; få kvinner - om noen - bruker det. Det er også et paternalistisk uttrykk; dette er en sanksjon eldre menn gjør overfor yngre, og er med på å befeste den eldres overlegne sosiale posisjon og den asymmetriske maktrelasjonen mellom dem.
Ingen våkne mennesker ville i alvor bruke et slikt ord i dag, det gikk av mote ca ved første verdenskrigs slutt.
Menn bruker det i dag når en vil tulletrue eller erte noen man egentlig liker veldig godt, men som det ikke er sosialt akseptert å uttrykke hengivenhet til direkte.
Ka(r)nøfling en noe menn holder på med, ingen mann ville finne på å true en kvinne med noe slikt. Det skulle tatt seg ut. Omtrent som om en mann uttrykte forbauselse ved å si: 'Guri malla!' Han hadde ikke holdt lenge i Hell's Angels, for å si det sånn.
På Vestlandet hvor jeg kommer fra, sier vi 'kanøfle' uten 'r'. Og det et verb. Siden vestnorsk er urspråket i landet vårt og utgangspunktet for moderne norsk kan vi trygt legge denne dialekten til grunn som arnestedet for all annen dagligtale. Derfor mener jeg å ha bevist at min definisjon av 'ka(r)nøfle' er den riktige og at Store Norske farer med fant og fjuskeri.
