Litt nerdesaker mens man ikke har en dritt å gjøre (bortsett fra å høre på musikk og det er jo noe av det beste man kan) før sengen kaller:
Det er nok en god del musikere (og sannsynligvis de fleste, både musikere og vanlig dødelige) som har angret en del på valgene som ble gjort her i livet og som har fått noe å reflektere over.
Mick Abrahams er en av dem.
Han startet
Jethro Tull sammen med
Ian Anderson i 1967.
Av unyttig informasjon kan det her skytes inn at Jethro Tull var en eksentrisk landbruksekspert som levde fra 1674 til 1741 og som oppfant den første såmaskinen. Da vet vi det!
Bandet gav så ut "This was" i 1968 og dett var dett for Abrahams, som overhodet ikke kunne samarbeide med Anderson. Og omvendt. Begge skulle være sjefer, og da går det som kjent dårlig. Da startet Abrahams "Blodwyn Pig" og hadde kjempesuksess med nedenståene 2 utgivelser. Og dett var dett igjen. Siden har han slitt, prøvet å rappe Blodwyn-navnet og gitt ut MOR-plater. Og, Ian Anderson, han vet vi alle hvordan det gikk med.
Derimot må det nevnes at disse to platene er grunnpillarer (kanskje litt smør på flesk; pillarer står jo på grunnen) i min musikkoppdragelse. Det rocker, det er riff og det er melodier.
Den evigvarende Harald Are Lund presenterte disse i sin tid og jeg tok det opp på bånd da han kringkastet (!) dem på NRK, tatt opp på en gammel Tandberg.
Kanskje ikke noe som vil fenge den unge skare, selv om det burde. Historie er det uansett. Ikke glem
den oppe i alt det nye vi lytter til. Det er en befaling! Og en bønn.
Strøkne covere:
Mer nerdenytt kommer, enten du vil eller ei. For nå er det snart jul.