Synd at Rod Stewart ble så degenerert etter Sailing. Alt han gjorde og var med på før, er GULL:Denne boxen, the Faces, 4 cd'er med mye spenende og bra musik
Tom-Erik
Synd at Rod Stewart ble så degenerert etter Sailing. Alt han gjorde og var med på før, er GULL:Denne boxen, the Faces, 4 cd'er med mye spenende og bra musik
Tom-Erik
Er til dels enig, selv om jeg syntes han har haft en del peler, også fra 75 og frem til idag.Synd at Rod Stewart ble så degenerert etter Sailing. Alt han gjorde og var med på før, er GULL:
Er til dels enig, selv om jeg syntes han har haft en del peler, også fra 75 og frem til idag.
Mvh Tom-Erik
Har det noe som helst likhet med det Tord Gustavsen bedriver?Det spilles standard-låter i hovedsak, med noen artige avvikere (spesielt tittelsporet). Helges piano er som alltid lekent både rytmisk og klangmessig, spesielt det siste synes jeg, uten å ty til snodige akkordvendiger eller effektmakeri. Trioen spiller ikke som man forventer at standardlåter skal spilles. Trommene er mer perkusjon enn typiske jazztrommer på flere av låtene. Bassen også mer ekseprimentell, ikke noe trad walking-bass her. En slags fusion mellom trad piano-trio og new age ? Det som griper meg mest er klangen Helge Lien lokker ut av pianoet.
Produksjonen (ved Jan Erik Kongshaug) er også ypperlig.
Forsåvidt, det er samme musikkstil og besetning. Men Helge Lien er mer "out there", mer eksperimentell, mer spennende synes jeg.Har det noe som helst likhet med det Tord Gustavsen bedriver?
mvh
Ok! takker for svaret, legger inn en bestillig på nevnte skive.....Forsåvidt, det er samme musikkstil og besetning. Men Helge Lien er mer "out there", mer eksperimentell, mer spennende synes jeg.
Fikk den i hus i dagDet spilles standard-låter i hovedsak, med noen artige avvikere (spesielt tittelsporet). Helges piano er som alltid lekent både rytmisk og klangmessig, spesielt det siste synes jeg, uten å ty til snodige akkordvendiger eller effektmakeri. Trioen spiller ikke som man forventer at standardlåter skal spilles. Trommene er mer perkusjon enn typiske jazztrommer på flere av låtene. Bassen også mer ekseprimentell, ikke noe trad walking-bass her. En slags fusion mellom trad piano-trio og new age ? Det som griper meg mest er klangen Helge Lien lokker ut av pianoet.
Produksjonen (ved Jan Erik Kongshaug) er også ypperlig.
Den har surret ett par runder på spilleren nå, og jeg holder 100% med, kan synes som om dette kan være en av årets beste skiver for meg også, takk for tipset...Gled deg til Helge Lien Trio... et av de beste kjøp jeg har gjort på lenge lenge.
Kom deg i butikken for å kjøpe denne:Silverhei !
hører nå på motorpsycho's "let them eat cake" som jeg fikk låne i går.godt å bli minnet på solveig slettahjell ! har dette albumet - pixiedust :
det er vel dags og låne øret til de andre cd'ene hennes.har ikke sett de i foretningene,så da er det dessverre lett og glemme gode artister som solveig slettahjell & slow motion .
mvh. s,