Dazed skrev:
Stein 99 skrev:
Det er mange slags jobber, og trivsel på arbeidsplassen er veldig bra, og derav mindre fravær.
Alikevel tror jeg at denne trivsel skulle hatt et annet innhold enn det å høre musikk mens man arbeider, men i noen yrker er det kanskje slik.
Jeg har sett håndverkere med klokker på ørene, radio tror jeg, musikk og nyheter i lett blanding, og arbeidet skrider frem.
Deg om det. Jeg har en jobb som krever mye tankevirksomhet, og musikken ødelegger ikke for det.
Vil absolutt hevde det samme. Det hender til og med at jeg skriver bedre når jeg for eksempel hører til musikk i valsetakt. Musikken får meg til å slappe av og å oppdage ting under korrekturlesing av egne saker. Det er faktisk en overraskende tidkrevende oppgave når man skal skrive kort, og det bør være perfekt. Musikken kan gi meg en groove som gjør at slikt arbeid blir mer lystbetont.
Dessuten ser jeg på NRK P1 og P2 som research på dagtid. Jeg kan sitte meg ned å høre hele programsegmenter uten å la meg forstyrre av det som normalt forbindes med arbeid. I kantinen, der alle er innom flere ganger daglig, står det for tiden på nyheter hele tiden. Det varierer litt om tv står på eller ikke, og har ikke vært et fast, daglig innslag siden Hurtigruta-sendingen. Da var det mange medarbeidere som tok seg fem minutter i kantinene istedenfor ved sin eller andres kontorpult. Den sendingen på lerret med prosjektor skapte en god stemning i tredje etasjer, der kantinen (og redaksjonen) ligger.
65finger skrev:
og jeg sitter ikke dypt konsentrert foran Pcen eller i møte hele dagen og er uberproduktiv. Det hender jeg bare lytter til musikk i arbeidstiden
Før hadde vi en massasjestol stående på et møte/treningsrom vi hadde. Da var det helt akseptabelt å ta seg 10-20 minutter i stolen en eller to ganger i uken, når noen følte for det. Da hørte jeg på radio av luguber kvalitet, men i nøden og så videre. Hadde satt mer pris på den i dag som jeg har Android-telefon, men dessverre er stolen solgt til en ansatt fordi vi ikke hadde plass til den etter å ha fått nye naboer i lokalet.
Vi hadde utenlandske eiere for noen få år siden, og da hadde vi en ordning med muskelterapi-tilbud i arbeidstiden. Riktignok hadde vi en egenandel på 150 kroner, men en halv time intenst massasje utført av en mobil fysioterapeut (annenhver onsdag i mitt tilfelle) gjorde underverker. Selv om det kostet penger så var det jo i betalt arbeidstid, og da er 150 kroner billig imho. Men den massasjen foretrakk jeg uten musikk, for de svært hyggelige og unge kvinnene som utførte massasjen var mer interessante enn musikk. Det er som med frisøren, det er ikke nok med bare faglig dyktighet. Man skal være en entertainer også. Dessverre satt kvinnemakten i organisasjonen foten ned for Latvisk muskelterapi, men man kan jo ikke få alt heller, samme hvor kontinental bedriftskultur vi engang hadde.
Noen ganger hører vi på musikk sammen. Ikke mer enn et par låter i strekk, og det er bare et par av mine kolleger jeg gidder å gjøre det med. Av og til har til og med stemt i med sang så det har ljomet i lokalene, som for eksempel Vømmøl-klassikere og lignende. En gang spilte vi nesten en halv cd med bergenssanger spilt inn av Lothar Lindtner og Rolf Berntzen på syttitallet. Gubben Noa, vi var gærne den dagen. ;D
I dag som jeg har stått opp så tidlig uten å ønske det kommer jeg sikkert til å isolere meg litt med musikk på ørene for å bli ferdig uten å sosialisere for mye. Det er også en måte å skjerme seg mot omverdenen på, og å signalisere at man ikke er særlig mottakelig for sosialt samvær uten å måtte si det rett ut. Noe vi også er flinke til når det trengs. Det er ingen frekkhet å si at nå har jeg ikke tid til mine kjære kolleger den nærmeste timen, selv om jeg sitter midt iblant dem.
Men at noen lett lar seg distrahere, og ikke er så flinke til å multitaske, er noe som må respekteres. Heldigvis har vi ikke slike hos oss.
Jeg tror kanskje noen har en idé om at deres jobb er en mal for hvordan arbeidslivet ser ut. Slik er det ikke. Forskjellige yrker krever forskjellig. I min jobb er det utenkelig å ikke sjekke Facebook-siden sin innimellom, og det samme gjelder den private mailen. Min private mail har jeg viderekoblet til jobbmailen, men storparten av mailene blir slettet uten å bli lest. Noen kan derimot ha interesse for meg i jobbsammenheng, og Facebook utgjør endel av det jeg oppfatter som min nyhetsfeed. Men så leser jeg da også arbeidsmail når jeg har fri fra jobben, så det går på en måte opp i opp også. Det er faktisk noen av oss som egentlig er på jobb døgnet rundt på grunn av arbeidets natur. Til og med Hifisentralen har vært brukt som inspirasjon og research, så jeg tar jeg lett tre minutter på sentralen innimellom også. Noen ganger kompenserer jeg med å trekke fra tid jeg har brukt til private ting som har tatt for lang tid, slik som når jeg har brukt 20 minutter på sentralen en dag. Jeg har en jobb som må gjøres ferdig før jeg forlater kontoret, og det er ikke alltid jeg fakturerer overtiden fordi den er "selvpåført". Det er helt ok. En restriktiv holdning til slikt ville vært negativt i mitt yrke.
Jeg kan legge til at arbeidsdagen starter allerede når jeg våkner om morgenen. Det første jeg gjør før jeg til og med pusser tennene er å sjekke nettsiden for eventuelle feil i innholdet, som jeg alltid korrigerer før jeg forlater hjemmet for å ta bussen til byen. Noe skal man ha igjen for å ikke ha klart definerte arbeidstider. De som klager over at musikken tar bort fokusen er nok mer nøye på å fakturere hvert minutt overtid enn det vi i min jobb er.