sola skinner, men det blei nok turing i helga, i dag ble tiden brukt til pickupbytte. Det burde gå på fem minutter, siden begge PUene har sine egne hodeskaller, men det er en grunn til uttrykket "never change a winning team". Å gjøre endringer for moro skyld er sjeldent særlig moro. Men en finfin måte å få dagen til å gå.
Gullring 2500 skulle byttes med en annen MI, nemlig Nagaoka MP-500. Egentlig er det et tilbakebytte.
Begynte bra, like lett å få av gullringen som en generisk notorisk utro ektemann på jakt gjør det, men så dukket den fryktede og sagnomsuste jordingsbrummen opp. Hadde ikke Nagaokaen tålt noen måneder i opplag? Hadde den rustet? Tilbake på med gullringen, og da funket ekteskapet igjen, det spilte bra.
To timer senere, etter noen hundre tusen attogframogbytte-justeringer, funket nagaokaen endelig på denon-trilleren den var skapt til å spille på og med. Sånn går vårdagene! Feilen lå hos selve trilleren, jordingsledningen satt godt i jordingsskruen på preen, men tidens tann hadde gnagd av flere av metalltrådenne, den hang (fast) bare i en (sterk) (mikro)tråd, bokstavelig talt. Nok for Goldring, men ikke for Nagaoka.
Jaja. Godt å ha Nagaokaen opp igjen. Med jordinga på plass skulle det bare noen små justeringer som tilsammen tok rundt ett minutt til.
Når Nick Lowe er fornøyd er jeg fornøyd. Vi skåler for nok et ilandsproblem som midlertidig er løst!
