@Armand lagde for en stund siden en boks som lar en sammenlikne forsterkere mens musikken går. Det ser ut til at forskjellen på forsterkere er generelt mindre enn mange gjerne vil ha det til.
For ca 100 år siden var det ikke annet enn rør å oppdrive, og de fleste forsterkere hadde en mix av current drive og voltage drive. Dette påvirker frekvensresponsen i høyttalerne dramatisk og man er nødt til å konstruere høyttalerne for akkurat dette. Den dag i dag konstrueres det fortsatt høyttalere beregnet for en utgangsimpedans på rundt 4-8 ohm. Det sier seg selv at de enorme avvikene man får ved å koble en forsterker med ~0 ohm utgangsimpedans til en slik høyttaler er svært uønskede.
Samtidig er bransjen i stor grad fokusert rundt at ~0 ohm er en slags standard, altså ren spenningsdrift. De aller fleste klasse D er fokusert rundt dette målet. En liten andel klasse A har høyere utgangsimpedans, men de aller fleste er også rettet mot 0 ohm, og det samme gjelder overvekten av klasse AB.
Det er utvilsomt stor forskjell på en del forsterkere, men selv om bestemte klasser ofte har bestemte egenskaper er det gjerne utgangsimpedansen som er det interessante her.
Men tilbake på 70-tallet begynte tilbakekobling å bli ganske vanlig. Da utviklet det seg to fraksjoner, den ene var noe konservativ og brukte tilbakekoblingsfrie kretser og overdimensjonering for å få det beste resultatet. Den andre var mer eksperimentell, og oppnådde lavere THD-tall med tilbakekobling og følte de var inne på noe veldig bra. Det var de iofs også, selv om de mislyktes totalt med sine forsterkere den gangen. Det var spesielt to problemer. Det ene var at korreksjonskretsen gikk tom for gain og klippet. Dette er kjent som TIM-forvrengning. Det andre var at de ikke hadde i nærheten nok open loop gain, og begrepet "moderat tilbakekobling" var en greie. Mange trodde at "lite tilbakekobling" var greit, mens "mye tilbakekobling", da begynte problemene å bli store nok til at de hadde betydning. Det man senere oppdaget var at når man tilbakekobler lite så begynner man å hakke opp forvrengning i høyere harmoniske som er mer hørbare enn de opprinnelige, mens med tilstrekkelig mye tilbakekobling kan man flytte all forvrengning så langt ned at det som måtte være det minste hørbart havner langt under støygulvet. Når man i tillegg fikset klippingen i korreksjonskretsen hadde man i realiteten funnet den perfekte oppskriften på en forsterker med null ohms utgangsimpedans. Denne klippingen var ikke egentlig direkte et gain-issue, men simpelthen det vi kaller gain*båndbredde, altså at kretsen ikke var rask nok til å oppnå nok gain høyt nok i frekvens. Dermed var dette et problem som måtte løses gradvis etter hvert som komponenter og kretsdesign utviklet seg.
I dag står vi altså der at vi kan lage super high end lyd med rør, enten det er SET, PP, OTL eller noe annet, vi kan lage super high end lyd med klasse AB, A og D, vi kan i prinsippet designe en forsterker til å ha bestemte egenskaper, og vi kan designe høyttalere til å passe til hva som helst. Jeg har hørt ekstremt god lyd i alle varianter og kan ikke for mitt bare liv si at "den teknologien er dritt og spiller ikke musikk" eller noe annet fjas som folk kanskje litt for ofte lirer av seg. Hvis folk skal uttale seg om en forsterkerklasse bør de både ha testet den i et oppsett som passer til den, og være litt open minded. Hvis ikke kan man like gjerne nøye seg med å si hva man foretrekker og samtidig vise respekt for andre veier.
Jeg finner ærlig talt ikke så mye interesse i å lese om hvor nytt og uferdig alt mulig skulle være når det har vært med oss i 75 år, og det de i stedet foretrekker har vært utviklet i ca 30 år før man stoppet å utviklet det og i stedet begynte å resirkulere nøyaktig de samme designene i nye 50 år. Praksis viser at vi kan lage gode nok forsterkere med begge teknologier, og de som roper høyest som regel ikke har høyttalere som er i nærheten av å holde en kvalitet som lar dem si noe som helst av verdi om lydkvaliteten i en forsterker.
Vi kan ikke ta en høyttaler som klart favoriserer én bestemt forsterkertype og bruke den til å evaluere en annen forsterkertype. Det blir bare snacks for bekreftelsesbiasen. Jeg foretrekker derfor forsterkeren som passer til høyttalerne jeg har.