Enig i det. Riktig gjengivelse er riktig gjengivelse. Men live rock har ofte høyt volum, så kapasitet til å spille seriøst høyt er ganske viktig. The Who «Live at Leeds» var nok et lydtrykk på 100 dB eller mer i universitetskantinen hvor innspillingen foregikk. De var kjent som «the loudest band in the world», og det var ingen grunn til å tro at de brukte innestemme der heller. For meg ga ikke den innspillingen særlig mening før jeg fikk anlegg som er i stand til å spille ved slike volumer.
Ønsket om en «rock-tilpasset» frekvensgang med noen dB ekstra nederst og helt øverst kan også forstås som en Fletcher-Munson kompensasjon for ørets frekvensavhengige følsomhet ved lave volumer. Man spiller for lavt vs intensjonen med innspillingen og behøver en loudness-kompensasjon. Ikke noe galt i det, selvsagt, men det kan være billigere å ha komponenter med tonekontroller enn å bytte rundt på høyttalere til man finner noe som har «riktige» avvik.
Når jeg henter ut en leiebil finner jeg som regel at bass og diskant er skrudd opp til max. Noe av det første jeg gjør er å sette dem til flatt og skru opp volumet i stedet. Men over tid fører det kanskje til nettopp døve ører, så en loudness-kontroll er ikke så dumt, egentlig.
Sist redigert:
