Ja, på mer genrelt grunnlag så er det fascinerende når nonen kjenner en eller annen som har fått en eller annen deal som gir mer penger i kassa - som om det er noe alle kan gjøre og det bare ligger penger på bordet som venter på å bli plukket opp. Med den logikken så kan jo hvemsomhelst bli hvasomhelst - jeg vil i den sammenheg foreslå å bli C-suite medlem i en en stor, børsnotert bedrift Masse jobb, men også potensielt veldig masse penger i kassa. Noen få år i en slik jobb uten for mye livstilsinflasjon så er man home free. At ikke alle bare gjør det er et mysterium.
i området hvor svigers har hytte så er det en fyr som lager lokal gardsmat. Dyr på fjellbeite, småskala, ysteri på gården og alt tilsynelatede happy days. Bortsett fra en liten, men ganske vesentlig detalj. Ostene derfra smaker høggorm. Hvordan og hvorfor noen kjøper en ost derfra mer enn en gang har jeg aldri skjønt, vedkommende har lokal distribusjon på dagligvarebutikker i nærområdet og historien er god men sluttprduktet er såder minus. Og da er jeg snill.
Et ikke ukjent fenomen. Når det gjelder oster, er smak et mysterium. Nærmeste nabo i Valdres lagde oster jeg ikke tålte duft eller smak av, og solgte mengder av disse til kunder over hele Norge.
Pascal Baudonnel mente kureringsrommet deres holdt for høy temperatur og at dette var årsaken til at det som skulle vært et utrolig utgangspunkt, melk fra fjellbeite, endte som ost for spesielt interesserte.
Samme gård opplevde at dyr de sendte til slakt «ble borte» på slakteriet. De ble kompensert med doble kjøttvekten og noen luringer på slakteriet stjal perfekt og eksklusivt kjøtt.
Det er ikke så umulig som du vil ha det til for gårder å inngå kontrakter med restauranter, ysterier, butikker, osv, men ugjennomførbart for «alle» landets bønder å gjøre det, også fordi de ikke vil.
Jeg holdt foredrag for Sau og geitlaget i Valdres og viste til hva Kopstad fikk betalt pr kilo for sine lam, som gikk på målrettet beite. Dette for bønder som kunne oppleve å få fem kroner kiloen bår Nortura var i humør til det.
Ja, men, det der har ikke jeg tid til, kom det fra de fleste i forsamlingen.
Kopstad fikk godt over 100/kilo for sine premielam og disse var utsolgt før de ble født. Folk står på venteliste.
Vi har ikke kultur for matsoesialisering i Norge og nøyer iss med minste felles multiplum. Det betyr at de få bøndene som er villige til å bryte ut har gode muligheter. Men det kreves kunnskap å få til kvalitet.