Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Pink_Panther]

Tine skrur opp melkeprisen til sommeren

TV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag

www.tv2.no

Snaue 7 kroner i engrospris og cirka tregangen ut til forbruker. Det er jo ikke rare marginen....

 

[Deng1]

Slutt og drekk melk

 

[Asbjørn]

Tine skrur opp melkeprisen til sommeren

TV 2 Nyheter Livestudio - Siste nytt i dag

www.tv2.no

Snaue 7 kroner i engrospris og cirka tregangen ut til forbruker. Det er jo ikke rare marginen....

Påminnelse: Driftsmarginen er utsalgspris minus alle kostnader. Hva er transportkostnaden? Markedsføring? Butikkansatte? Husleie? Kassasjon og ukurans på ferskvare med kort holdbarhet?

Om du også vil sammenligne med råvareprisen bør du også ta med lønn til meieriansatte, enda mer transport, Tines markedsføring og sponsing, osv.

Denne sier litt mer om marginene i dagligvare, vel og merke bruttomarginer, dvs uten at alle kostnader er med:

https://www.regjeringen.no/contentassets/05b54bf5aca74799ad3d7ff93f8ddf8e/del-2.-kartlegging-av-marginer-ved-bruk-av-informasjon-pa-produktniva.pdf

 

[Pink_Panther]

Hvorfor har differansen bonde/butikk økt så kraftig siden 1985?

 

[Asbjørn]

Hvorfor har differansen bonde/butikk økt så kraftig siden 1985?

Hva har skjedd med kostnadene i alle trinn imellom, spesielt lønninger?

 

[Hønndjevelen]

Hva har skjedd med kostnadene i alle trinn imellom, spesielt lønninger?

Nå har vel kostnadene til bonden også steget, kanskje ikke så mye "lønna" til bonden
Og fra innlegget over Tines engros pris er i underkant av 7 kroner.

 

[Asbjørn]

Nå har vel kostnadene til bonden også steget, kanskje ikke så mye "lønna" til bonden
Og fra innlegget over Tines engros pris er i underkant av 7 kroner.

Jeg har ikke detaljert innsikt i marginer pr artikkel i Norgesgruppen & co, men noe av det jeg mener å ha forstått er at:
- Norgesgruppen har en bunnlinje på ca 4 mrd på en omsetning på 112 mrd, dvs 3,6 %.
- Norgesgruppen har noe høyere marginer enn de andre aktørene pga dominerende posisjon og høyere volum.
- Kategorier som melk, smør, egg, kjøtt har de laveste marginene, blant annet fordi en liter Tine lettmelk er identisk likt produkt mellom de ulike kjedene, lett å sammenligne på pris, og viktig for de mest prissensitive kundene.
- Det tas igjen med høyere marginer i «non-food» kategorier, hvor man enklere kan ha et antall ulike varemerker og la kundene segmentere seg selv på pris vs opplevd kvalitet.
- Selv 3-4 % driftsmargin blir superprofitt og riktig trivelig kapitalavkastning hvis man rullerer varelageret fort nok. Kapitalavkastningen er lik margin x omsetningshastighet.

 

[weld77]

Nå har vel kostnadene til bonden også steget, kanskje ikke så mye "lønna" til bonden
Og fra innlegget over Tines engros pris er i underkant av 7 kroner.

Så langt jeg forstår konseptet "engrospris" så er det noe i retning av hva produsenten får betalt for melka, det er altså ikke det samme som utprisen fra Tine (eller Q) på ferdig paseurisert, homogenisert og emballert melk levert til utsalgssted. Forskjellen på råvarekostnad og omsetning for Tine er ca 2-gangeren, altså blir melka et sted rundt dobbelt så dyr i det den forlater Tine i form av ymse meiriprodukter. Her er det helt sikkert betydelige variasjoner fra produkt til produkt men detaljene rundt dette er som kjent særdeles hemmelige. I tillegg kommer da mellom annet kostnadene ved å drive f.eks butikkene, grovt regnet så er 70% av kostnaden til f.eks Norgesgruppen innkjøp av varer og de resterende 30% ting som lønn, avskrivinger, andre driftskostnader og den slags. I tillegg så er det vel ett eller annet påslag på drikkemelk for å subsidiere andre meiriprodukter (prisutjevning eller hva det nå heter).

Når prisene på alt mulig øker så vil jeg, uten noen detaljert info, i utgangspunktet tippe at prisøkningene blir større jo mer foredlet et produkt er. Eller at prisen på en kilo ost øker mer enn prisen på en liter drikkemelk, om du vil.

 

[Hønndjevelen]

Så langt jeg forstår konseptet "engrospris" så er det noe i retning av hva produsenten får betalt for melka, det er altså ikke det samme som utprisen fra Tine (eller Q) på ferdig paseurisert, homogenisert og emballert melk levert til utsalgssted. Forskjellen på råvarekostnad og omsetning for Tine er ca 2-gangeren, altså blir melka et sted rundt dobbelt så dyr i det den forlater Tine i form av ymse meiriprodukter. Her er det helt sikkert betydelige variasjoner fra produkt til produkt men detaljene rundt dette er som kjent særdeles hemmelige. I tillegg kommer da mellom annet kostnadene ved å drive f.eks butikkene, grovt regnet så er 70% av kostnaden til f.eks Norgesgruppen innkjøp av varer og de resterende 30% ting som lønn, avskrivinger, andre driftskostnader og den slags. I tillegg så er det vel ett eller annet påslag på drikkemelk for å subsidiere andre meiriprodukter (prisutjevning eller hva det nå heter).

Når prisene på alt mulig øker så vil jeg, uten noen detaljert info, i utgangspunktet tippe at prisøkningene blir større jo mer foredlet et produkt er. Eller at prisen på en kilo ost øker mer enn prisen på en liter drikkemelk, om du vil.

Her var det et skjema som viste at for helmelk har bondes pris gått fra 48.6% til 21.9% av butikk pris iløpet av 30 år.
Uansett hvor mye kjedene fastholder at de omtrent har minimale marginer, så er det for meg klart at det er andre enn bonden som har økt sin andel av prisen ganske mye.
Nå er ikke jeg meieribestyrer, men tviler sterkt på at helmelk er veldig mye mere foredlet i løpet av 30 år.

 

[weld77]

Uansett hvor mye kjedene fastholder at de omtrent har minimale marginer, så er det for meg klart at det er andre enn bonden som har økt sin andel av prisen ganske mye.

Det er nesten ingen i Norge som vet hvor mye margin Rema 1000 har på en liter melk. Det enste man vet er driftsmarginen totalt sett og den er som nevnt ikke allverdens målt i prosenter. Hvor de tar ut marginene aner jeg ikke, før var det visstnok mye på ikke-spiselige dagligvarer men der har det blitt mye konkurranse fra Europris, Normal og den slags så det er neppe hva det en gang var og da tyter det jo ut et annet sted. De taper også totalt ca 1 milliard i året på rødt kjøtt og det må dekkes inn et sted. Og så burtetter.

Det er liten vits i å henge seg opp i marginer på enkeltvarer siden det er sluttsummen på kassalappen som teller og det er uansett knappest noen som vet hvordan prisen på da f.eks en liter melk utvikler seg gjennom verdikjeden.

 

[Hønndjevelen]

Det er nesten ingen i Norge som vet hvor mye margin Rema 1000 har på en liter melk. Det enste man vet er driftsmarginen totalt sett og den er som nevnt ikke allverdens målt i prosenter. Hvor de tar ut marginene aner jeg ikke, før var det visstnok mye på ikke-spiselige dagligvarer men der har det blitt mye konkurranse fra Europris, Normal og den slags så det er neppe hva det en gang var og da tyter det jo ut et annet sted. De taper også totalt ca 1 milliard i året på rødt kjøtt og det må dekkes inn et sted. Og så burtetter.

Det er liten vits i å henge seg opp i marginer på enkeltvarer siden det er sluttsummen på kassalappen som teller og det er uansett knappest noen som vet hvordan prisen på da f.eks en liter melk utvikler seg gjennom verdikjeden.

Da avslutter vi her, jeg skjønner poenget ditt, det er liten vits i å henge seg opp i at bonden får en stadig mindre del av verdiskapningen

 

[Aurora]

Det er vel absolutt noe å henge seg opp i, ettersom det blir stadig færre bønder som orker drive med de marginene de sitter igjen med.... Forøvrig er det jo nokså enkelt å se at utsalgsprisene for feks ost og smør ( i tillegge til en rekke andre matvarer) har gått opp med +/- 60 % i de siste 18 mnd... Selv om det er enighet om at både lønnsoppgjør, transportkostnader og div annet har økt, så er prisøkningen på en lang rekke matvarer hinsides alle "andre økninger"....

 

[Hønndjevelen]

Det er vel absolutt noe å henge seg opp i, ettersom det blir stadig færre bønder som orker drive med de marginene de sitter igjen med.... Forøvrig er det jo nokså enkelt å se at utsalgsprisene for feks ost og smør ( i tillegge til en rekke andre matvarer) har gått opp med +/- 60 % i de siste 18 mnd... Selv om det er enighet om at både lønnsoppgjør, transportkostnader og div annet har økt, så er prisøkningen på en lang rekke matvarer hinsides alle "andre økninger"....

Og ifølge en/noen debattanter her så er det ikke matvarekjedene som tjener på det, og ikke bønda, det må være noen sorte hull i mellom da?
Selv er jeg ganske skeptisk til tendensen med vertikal integrering av verdikjeden, det betyr at det er mange ledd der fortjenesten kan legges igjen.

 

[weld77]

Og ifølge en/noen debattanter her så er det ikke matvarekjedene som tjener på det, og ikke bønda, det må være noen sorte hull i mellom da?
Selv er jeg ganske skeptisk til tendensen med vertikal integrering av verdikjeden, det betyr at det er mange ledd der fortjenesten kan legges igjen.

Målt i penger tjener Tine sånn ca det samme som f.eks Rema 1000 gjør i Norge. Driftsmarginen er høyere men det bør den forsåvidt også være gitt virksomhetens natur.

Det er ikke noe unikt med landbruk at det er betydelig forskjell på hva råvareleverandørene får betalt kontra hva et ferdig produkt selges for i butikk. Uansett om noe er vertikalt integrert eller ikke så er det ganske mange ledd og operasjoner fra produsent til konsument og alle skal ha sin del av kaka. En alternativ forretningsmodell ville f.eks være at hver enkelt forbruker kjører en liten rundt på gårdsbruk i nærområdet (om det finnes noen da, det gjør det f.eks ikke i Oslo) og handler inn hva man trenger direkte fra produsent. Det sier seg selv at en slik modell ikke skalerer særlig bra og også representerer en enorm sløsing med tid og andre ressurser.

Jeg antar at "bondens marked" og denslags ikke er særlig utbredt her i landet fordi det ikke lønner seg. Når jeg innimellom er innom slike så prøver i alle fall folk å ta seg rimelig godt betalt sammenlignet med hva ting selges for i butikk. Det uten at jeg tror noen blir særlig fete av det av den grunn - omsetningen er liten og tidsbruken konsiderabel.

 

[Odd J]

Det beste vi kan gjøre nå er å legge alle våre penger og all vår tillit til Ole R og Johannson. 30% billigere er jo absolutt det vi trenger nå! De lover jo dyrt og hellig at dette får de til bare vi åpner for import! Personlig finner jeg pen trønderdialekt, cordfløyelbukse og beskjedent fløyelsblikk 100% tillitsvekkende så jeg forstår absolutt ingenting av hvorfor enkelte nøler. Vi får bare håpe at de går inn i politikken etterhvert og rydder opp i daukjøttet så vi kan få billig biff som andre folk!

Jeg trener på å bli en ordentlig isolasjonistisk nasjonalist (fan for en tungekrøller, foreslår at vi forkorter det til NS eller noe) så jeg tenkte å starte pent med å kjøpe rød hatt( 899,- på Rema, men 3 for 2 ut året!) og ytre særdeles tillit til at the billionaires ordner opp for meg. Så langt går det jo fint, jeg er til og med helt på linje med ledende forumister, ser jeg.

Ole Robert for President!

 

[Pink_Panther]

Hvordan kan maten blir billigere ved tollfri innførsel av råvarer? Råvarene er jo allerede nesten gratis.

 

[Odd J]

Enkelt! Trekk fra 2 kroner i råvarekost i et brød, erstatt det med gratis korn fra utlandet og simsalabim, så er brødet 30% billigere i butikken. Kan du ikke regne??

Blir det ikke billigere så er det jo på grunn av dyr transport, høye lønninger og andre woke greier vil holder på med i dette grautlandet. Vi må la gutta som forstår seg på dette kjøre linja ut, da blir det billig da! Helt Cræisy!

Ole Robert for President! Nå!!

 

[Asbjørn]

Gratis er det ikke i utlandet heller, men importvernet er grunnen til at maten blir så dyr i Norge, inkludert at kjedene får så stor makt.

Ny rapport: Tre grunner til at maten ikke er billigere

Makta til de store matkjedene ligger fast. Tidkrevende byråkrati, importvern og tilgang på lokaler hindrer at nye butikker åpner for å konkurrere om kundene.

www.nrk.no

I Dagligvarerapporten har tilsynet pekt ut særlig tre hindringer for nye aktører som kunne etablert seg i det norske markedet:

• Importvern: Høy toll som beskytter norske landbruksprodukter gjør det vanskelig for nye aktører.
• Vanskelige importregler og byråkrati, også på varer som ikke er omfattet av toll. Å søke tollnedsettelse er en krevende affære.
• Tilgang på eiendom: Ulike avtaler som kjedene har inngått hindrer tilgang på egnede lokaler.

Daglig leder Mathias Havgar i Fudi AS bekrefter at byråkratiet er utfordrende for en liten aktør:

– Det er blant annet svært tidkrevende å søke tollnedsettelse. Selv om 10 andre selskaper har fått tollnedsettelse på en vare, så må vi gjennom samme søknadsprosess. Hvert selskap må ha hver sin godkjenning. Det er et svært byråkratisk og tidkrevende system, særlig for en liten aktør, sier Havgar.

Selv om tortilla primært inneholder mais, er det toll på varen. Det er mulig å søke tollnedsettelse, fordi varen ikke konkurrerer med norske landbruksvarer.

Samme type tortilla kan dermed være gjenstand for ny saksbehandling gang etter gang i Landbruksdirektoratet.

– Det er klart at denne byråkratiske kverna favoriserer de store, sier Havgar.

Konkurransetilsynet: På høy tid å endre mattollen

Konkurransetilsynet mener toll på mat er det største hindret for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.

www.nrk.no

 

[weld77]

Hvordan kan maten blir billigere ved tollfri innførsel av råvarer? Råvarene er jo allerede nesten gratis.

Om man ser på real estate brukt i en dagligvarebutikk så er en veldig stor andel av vareutvalget halv- eller helfabrikata i en eller annen form. For slike produkter har neppe råvarekostnaden veldig stor betyding mens konstadene ved å foredle (eller forjævligifisere kanskje heller...) råvarene spiller en betydelig rolle. Hva de totale omsetningstallene for matvarer i nonelunde ren form vs ymse prosesserte produkter er aner jeg ikke, men basert på handlevognene til folk så tipper jeg sistnevnte er betydelig større.

 

[Asbjørn]

Fun fact: En eneste reklamekampanje på TV koster omtrent like mye som å bygge produksjonslinjen.

 

[Pink_Panther]

Om man ser på real estate brukt i en dagligvarebutikk så er en veldig stor andel av vareutvalget halv- eller helfabrikata i en eller annen form. For slike produkter har neppe råvarekostnaden veldig stor betyding mens konstadene ved å foredle (eller forjævligifisere kanskje heller...) råvarene spiller en betydelig rolle. Hva de totale omsetningstallene for matvarer i nonelunde ren form vs ymse prosesserte produkter er aner jeg ikke, men basert på handlevognene til folk så tipper jeg sistnevnte er betydelig større.

Hvorfor blir da brødet nesten dobbelt så dyrt når kornprisen stiger med en femtiøring?

 

[weld77]

Hvorfor blir da brødet nesten dobbelt så dyrt når kornprisen stiger med en femtiøring?

Prisen på brød i butikk er langt på vei styrt av to ting: Hevetid og det faktum at alle butikker må ha levering tidlig om morgenen så logistikken er veldig dyr. Et av triviane jeg fikk fra en fyr som tidligere jobbet med bakevarer på det sentrale Østlandet for en av de store aktørene.

Fra regnskapene til Bakerhuset så bruker de ca 768 millioner på varekostnader, 629 millioner på lønnskostnader og 553 millioner på "andre driftskostnader" og så er det litt andre ting som nedskrivinger osv. Eller "varekostnader" som da inkluderer en god del annet enn bare mel utgjør ca 38% av de totale kostnadene om du vil. Dersom den store sekken "varekostnader" øker med 10% så er nesten hele overskuddet borte alt annet like.

Om de bruker importert deigmasse fra det store landet utlandet aner jeg ikke - jeg kjøper ikke brød i butikk.

 

[Espen R]

Faen, mat er blitt dyrt. Kjøpte 8 fiskekaker på Eide Handel utenfor Tromsø i går. 8 kaker kostet 192 kroner, kilospris på 240,-.

Men dette er fiskekaker som fiskekaker skal smake. Ikke melkaker iblandet frossenfisk av ymse kvalitet.

 

[Asbjørn]

Hvorfor blir da brødet nesten dobbelt så dyrt når kornprisen stiger med en femtiøring?

Vet ikke. Ble det?

Som weld77 skriver: Det som koster penger med butikkbrød er logistikken. Å kjøre to kneip til en Joker på den ytterste nøgne ø innen åpningstid koster fort mer enn brødet. Deretter ble bare det ene solgt og det andre måtte kasseres. I den verdikjeden er det ikke melet som driver prisen.

 

[Spiralis]

Et par "tanker" om dette. man hører på radioen at prisene har økt med 6-7-8% siste året. Men det jeg opplever i butikken er at
varene grunnet "krympflasjon" og prisøkninger har blitt MYE dyrere enn hva den offisielle prosenten skulle tilsi. F.eks Ritz kjeksen som tidligere var 150grams boks som nå er 120grams boks til betydelig høyere pris. Samme med "Kaptein kjeksen". Mindre størrelse på kjeksen og høyere pris!

Når det gjelder håp om lavere pris ved å åpne grensene helt så har jeg liten tro på et slikt grep. Det eneste vi vil se er at enda fllere gårdsbruk blir lagt ned og selvforsyningsgraden i Norge går ennå lenger ned. Prisene vil i høyden være litt lavere til å begynne med før de ganske radig vil komme opp dit de alltid har vært. Butikkkjedene har 100% stålkontroll på hvor mye kundene er villige til å betale for maten og de sørger ganske nøyaktig å ligge der på det nivået.

 

[Espen R]

Fun fact:
«Det er faktisk ganske eksepsjonelt: Lille Norge står for 9 prosent av det totale Pepsi Max-salget i verden. I fjor slurpet nordmenn i seg nesten 94 millioner liter Pepsi Max, eller snaut 19 liter hver.»

Hvorfor ble det sånn? Hva var den utløsende faktoren?

Jeg rører ikke Pepsi Max.

 

[weld77]

Fun fact:
«Det er faktisk ganske eksepsjonelt: Lille Norge står for 9 prosent av det totale Pepsi Max-salget i verden. I fjor slurpet nordmenn i seg nesten 94 millioner liter Pepsi Max, eller snaut 19 liter hver.»

Hvorfor ble det sånn? Hva var den utløsende faktoren?

Basert på noen sesonger med "Luksusfellen" på fjernsynet så er i alle fall korrelasjonen mellom elendig privatøkonomi og stort konsum av Pepsi Max betydelig.

 

[PeriodeLytter]

Fun fact:
«Det er faktisk ganske eksepsjonelt: Lille Norge står for 9 prosent av det totale Pepsi Max-salget i verden. I fjor slurpet nordmenn i seg nesten 94 millioner liter Pepsi Max, eller snaut 19 liter hver.»

Hvorfor ble det sånn? Hva var den utløsende faktoren?

Jeg rører ikke Pepsi Max.

Kan hende Pepsi sammen med Ringnes har tilpasset smaken til våre Norske ganer? Sammen med agresiv prising.
Vi har i perioder veldig vond smak på springvannet og når 8 pk med Max koster mindre enn flaskevann er det perioder hvor husholdningen her benytter slike tilbud.

At Norge kan hende har stort uttak av Max smaken har vi trolig lavere uttak av andre smaker Papsi er ansvarlig for. Mulig man ikke ser helheten ved å filtrere statistike data?

 

[Aurora]

Det med brus er egentlig veldig enkelt... det er bare å la være.... jeg drikker vel kanskje 1,5l.... i året...

 

[weld77]

Et par "tanker" om dette. man hører på radioen at prisene har økt med 6-7-8% siste året. Men det jeg opplever i butikken er at
varene grunnet "krympflasjon" og prisøkninger har blitt MYE dyrere enn hva den offisielle prosenten skulle tilsi. F.eks Ritz kjeksen som tidligere var 150grams boks som nå er 120grams boks til betydelig høyere pris. Samme med "Kaptein kjeksen". Mindre størrelse på kjeksen og høyere pris!

Folk opplevere jo så mangt. Jeg opplever at økningen i familiens totale forbruk på dagligvarer ligger et sted rundt den offisielle prisøkningene give or take litt, selv om utslagene på enkelte varer og varegrupper avviker betydelig. Basert på de siste månedne ligger vi på 12-14k i måneden for en familie på 4 (to jenter på 15 og 12). I følge SIFOs referansebudsjett for 2024 (aka en del utdatert grunnt prisstigning siden da) skal vi bruke 15.340 på mat og drikke, 740 på andre dagligvarer og 910 på husholdningsartikler. I de ca 13k brukt på dagligvarebutikker inngår mesteparten, men ikke alt, av "andre dagligvarer" og "husholdningsartikler". Vi spiser godt og variert. Polet kommer i tillegg men det er jo uansett ikke med i dette referansebudsjettet. Mest formildende faktor er at jeg har lunch på jobben som betales gjennom et lønnstrekk, men en matpakke ville ikke kostet allverdens.

Siden jeg bor i Oslo med rikelig utvalg av mellom annet innvandrerbutikker slipper vi sikkert en del rimeligere unna på en del saker.

 

[Spiralis]

Siden jeg bor i Oslo med rikelig utvalg av mellom annet innvandrerbutikker slipper vi sikkert en del rimeligere unna på en del saker.

Vi bor ca 45 min fra Finland og har hatt mulighet til å handle rimeligere der, men nå er kursen på krona så ille at det ikke er noen prismessig grunn til å handle
i EU. Men når det kommer til spesiellt kjøttvarer er det så mye å hente på kvalitet at vi fortsatt drar over en gang eller så hver måned. Grensebutikkene
får inn hele skrotter som skjæres ned akkurat slik kundene ønsker. Og man slipper Rema/Kiwi/Joker sitt frossne eller vakumpakkede kjøtt.
Det å ha tilgang til en ordentlig slaktebutikk, eller i allefall så nær det er mulig å komme en slik, er jo et privilegium som dere nede i storbyene sør for Dovre
har nydt i mange år. Mange år siden jeg bodde i Trondheim men kan ikke huske at vi hadde slaktebutikk de siste årene jeg bodde der. Mener at slikt finnes i Oslo, Stavanger og Bergen. Utover disse vet jeg ikke.

 

[Voff]

Faen, mat er blitt dyrt. Kjøpte 8 fiskekaker på Eide Handel utenfor Tromsø i går. 8 kaker kostet 192 kroner, kilospris på 240,-.

Men dette er fiskekaker som fiskekaker skal smake. Ikke melkaker iblandet frossenfisk av ymse kvalitet.

Kjøpte 4 (små) fiskekaker i Henningsvær sommeren 2023. Betalte 120kr... Jeg ble helt stum...Turistfelle.

 

[Spiralis]

Kjøpte 4 (små) fiskekaker i Henningsvær sommeren 2023. Betalte 120kr... Jeg ble helt stum...Turistfelle.

Hele Lofoten/Vesterålen er vel en eneste gedigen turistfelle! Skal man betale så mye for fiskekaker bør pinedød butikken også sørge
for solskinn og en kaikant der man kan sitte og nyte kakene!

 

[Voff]

Ikke var de spesielt gode heller. Helt standard....

 

[Hønndjevelen]

Kjøpte 4 (små) fiskekaker i Henningsvær sommeren 2023. Betalte 120kr... Jeg ble helt stum...Turistfelle.

Wiener i lompe Narvesen 39 kr og ifølge Nettavisen i 2021 barneporsjon softis Tusenfryd 103 kr

 

[leifen]

Vi bor ca 45 min fra Finland og har hatt mulighet til å handle rimeligere der, men nå er kursen på krona så ille at det ikke er noen prismessig grunn til å handle
i EU. Men når det kommer til spesiellt kjøttvarer er det så mye å hente på kvalitet at vi fortsatt drar over en gang eller så hver måned. Grensebutikkene
får inn hele skrotter som skjæres ned akkurat slik kundene ønsker. Og man slipper Rema/Kiwi/Joker sitt frossne eller vakumpakkede kjøtt.
Det å ha tilgang til en ordentlig slaktebutikk, eller i allefall så nær det er mulig å komme en slik, er jo et privilegium som dere nede i storbyene sør for Dovre
har nydt i mange år. Mange år siden jeg bodde i Trondheim men kan ikke huske at vi hadde slaktebutikk de siste årene jeg bodde der. Mener at slikt finnes i Oslo, Stavanger og Bergen. Utover disse vet jeg ikke.

Reklamen for såkalt "grillmat" har begynt å dukke opp nå ser jeg. Fy faen. Det er noen skiver gris, hvorav eneste forskjellen er at de er skjært på langs, eller på tvers. Noen biter har de klint noe rødt kliss som skal forestille marinade på. Og dette kjøper folk tydeligvis. Blah.
Redigert: Vi har en slakterforretning i Trondheim nå, og jammen er jeg glad for det!

 

[oen]

Hadde importvernet blitt fjernet ville dere hatt en nærbutikk som min.

Se utvalget de har av fisk og kjøtt.

 

[leifen]

Hadde importvernet blitt fjernet ville dere hatt en nærbutikk som min.

Se utvalget de har av fisk og kjøtt.

Og hvorfor det mener du?

 

[oen]

Importvernet hindrer utenlandske butikkjeder å etablere seg i Norge.
Her er det kjeder fra Tyskland, Frankrike, Spania og flere.
Innen EU kan disse bruke samme leverandører i alle land.
Store volum gir lave priser.

 

[noruego]

Hadde importvernet blitt fjernet ville dere hatt en nærbutikk som min.

Se utvalget de har av fisk og kjøtt.

Har bare vært der på ferie eller korte jobbturer, men det er definitivt verre steder enn Portugal å bosette seg i om man skulle være glad i god mat.

En portugisisk venninne, som også bodde i Bergen en periode, pleide å si at mens dere har mer fisk, har vi mer kunnskap om (hvordan best tilberede) den.