I Norge er visstnok lam opptil 1år gamle. De er lam helt til neste generasjon "plopper ut". Vet ikke hvordan reglene er der ute i det skrekkelige Europa.
Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?
- Trådstarter Espen R
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
4-string: Ja helt enig. Tror de aller fleste forbrukere helst så at bøndene produserte bare lam og ikke alle disse sauene. Og hvem har bedt dem om å lage krokete gulrøtter og poteter som er både for store og for små? Men hører de etter? Overhode ikke! Viser bare hvor steike dumme disse folka er. Må vi slutte med tullet og importere det i trenger fra skikkelige bønder. Mindre avfall blir det også.Sist redigert:
Rema har nå en tid solgt "lammelår" uten skank for 90-120kr /kg, og vekt opp mot 4 kg - uten skanken.... lammeskank koster som kjent opp mot 300kr/kg...
Jepp, et lammelår på 5 kg med bein er ikke uvanlig i butikkene... men hvem har sett sånne lam i det fri ?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.484
- Antall liker
- 15.159
Spareribs omtrent uten kjøtt på koster vel ca dobbelt så mye pr kg som svineribbe med ben.
Men hvor er Nyretappen???
Kjøpte tilfeldigvis en slik i fjor sommer og slang på grillen. Mamma Mia, det var en nytelse!
I kjøttdeigen !!
Det er ikke noe og le av.............. trist som faan spør du meg
Helt enig! Flott stykke kjøtt med mye smak.
Nyretappen ligger i kjøttdisken hos Meny under navnet hanger steak og den kommer fra Angus kveg. Du får den også hos Oda under navnet butchers cut og den kommer fra Strøm Larsen. Billig er det også.
Hvor er resten da ? Som ikke stammer ifra "Angus"
Lurer på om det var Tore Solstad som begynte med youtube videoer på hvordan skjære ned og hva som sitter hvor (?)
Uansett, det har etterhvert kommet ganske mange som lager videoer av hvordan skjære ned dyr og hva de forskjellige delene kan brukes til.
(Veganere trenger ikke se på videoene...)
Disse har jeg fulgt siden de startet kanalen.
Her er absolutt alt om stykningsdeler
https://www.youtube.com/@TheBeardedButchers
random video
Certified Angus Beef ®. If it's not certified, it's not the best.
The best tasting beef! The Certified Angus Beef ® is raised sustainably and humanely by family ranchers delivering tasty, tender, and juicy steaks and roasts.
www.certifiedangusbeef.com
- Ble medlem
- 24.08.2018
- Innlegg
- 4.727
- Antall liker
- 3.092
Du finner den nok på meny på CCvest og tilsvarende plasser, her i byen, Trondheim er der bare å glemme å finne slikt på meny. Men heldigvis så har de nyretapp og mye andre gode cuts på utsalget til Trondheim slakthus
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.484
- Antall liker
- 15.159
Sak i DN i dag om Gutta på Haugen (en av de store delikatesseaktørene i Oslo med en liten håndfull utsalgssteder rundtomkring i byen). De selger stort sett varer med et prisnivå som ville få den jevne Rema- og Kiwi-kunde til å besvime fra akutt åndenød, av en omsetning på 77 mill i 2023 satt de igjen med et overskudd før skatt på ca 1 million mens de i 2024 solgte for 90 mio og satt igjen med 4 mio. Altså ikke noen åpenbar gullgruve i den delen av markedet heller.
Kjøpte noe ost der sist jeg var i Oslo.... osteprisene er vel omtrent det samme som for norsk "håndtverksost"... ala Kraftkar...som ikke har vernetoll, så kan man jo gjøre seg noen tanker...
Gårdsysteri ("håndtverksost") er normalen i Sør- Europa, det har de lang tradisjon for. Og også mindre lokale kooperativdrevne ysteri. Også ost av sau- og geite-melk. Jeg har besøkt flere.
I Italia er det 2500 registrerte ostetyper hvorav 650 er I.G.P eller D.O.P beskyttede !
Grusomme EU har nemlig et system med kvalitetssikring/sertifisering for å beskytte lokale produkt med egenart og opprinnelse ! Og vi ? Ekte Grandiosa i frå Stranda....
Men all ære til de ytterst få gårdsysteriene i Norge som lager ost med smak og karakter. Flott.
I.G.P (Indicazione Geografica Protetta) er et varemerke som tilskrives av EU til de produktene (landbruksprodukter eller matvarer) som har en bestemt kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som avhenger av den geografiske opprinnelsen, og hvis produksjon, foredling og/eller bearbeiding finner sted i et spesifikt område.
D.O.P. ( Denominazione di Origine Protetta) . Det er tildelt av EU til navnet som brukes for å indikere et produkt som har sine egenskaper til opprinnelsesstedet, og at dets produksjon, tilbereding og bearbeiding skjer innenfor det geografiske området (referert til med navnet på selve produktet og sammenfallende med et sted, en region eller et land). Verifisering av samsvar med produksjonsspesifikasjonene gjøres av upartiske parter anerkjent av departementet for landbruk, mat og skogbruk. Produkter som kjøtt, oster og andre meieriprodukter, egg, honning, oljer, korn i enten naturlig tilstand eller foredlet, samt ferske råvarer, fisk, bløtdyr og krepsdyr, sammen med produkter laget med dem, som øl og andre drikkevarer, bakeri- og konfektprodukter; kan få D.O.P.Sist redigert:
Hm.... akkurat som jeg ikke visste dette.....
Selvfølgelig, Selvfølgelig, min herre. Men det fins andre enn oss to her inne. Heldigvis.Hm.... akkurat som jeg ikke visste dette.....
Nåja. På de kanter:
Stranda Spekemat
www.stranda.no
Worldwide presence | Norsk Sjømat Stranda AS
Our products are sold to every continent around the globe, with a distribution of over 40 countries worldwide. It doesn't stop there, we are continuously working everyda…www.norsksjomat.noNår jeg snakker om ost. Kjøpte en slik klump i tilbudsdisken på Rema . Det var 1.2 kg med den norske stoltheten Jarlsberg. I sånn "klistra" vakumpakke, ikke den vanlige løse forpakningen. med glidelås Tja, en helt grei litt pregløs type Emmenthaler ost. Men denne hva f..., smakte ingenting. Her har landbrukssamvirket Tine gitt bæng i merkenavnets kvalitet, og tydeligvis gått på akkord . Mindre tid på modning. Pøs ut.
Nordmenn bryr seg ikke , "mild og god" (et mye brukt reklameuttrykk) og billiii.... . Jeg husker godt TV-reklamen for nevnte ost for noen år siden. En kvalitetskontrollør som gikk mellom reolene av tårnhøye stabler av store runde 10 kilos oster og banket med en hammer på ostene for å sjekke modningen.
Bare reinspikka løgn og bedrag. Men den viste en metode som benyttes for bl.a Parmigiano Reggiano (D.O.P.) i Italia. Mistenker at videoen opprinnelig var myntet på det amerikanske markedet. Jarlsberg har klart å skaffe seg et eksklusivt navn i USA, det er et av de få eksemplene på vellykket norsk brandbuilding. Det er den dyreste Emmenthaleren der borte - eksklusivitet (som Haifai). Den lages på lisens (itteno I.G.P eller D.O.P her i gården). Produsenten over there uttalte i et intervju at osten var en helt grei Emmenthaler, men den den hadde fått et navn.
Jo, helt på det rene med hva du skriver, det spirer og gror all ære for de som utfordrer den overveldende norske tristessen som norsk matkultur er. Symbolisert med nettopp Grandisen fra Stranda. Og fredastakoen for den saks skyld. Og kilogodteri på lørdan. Vårt konsum av sockerdrycka (eller -fritt) Og ikke snakk om Svenskehandelen.Nåja. På de kanter:
Stranda Spekemat
www.stranda.no
Worldwide presence | Norsk Sjømat Stranda AS
Our products are sold to every continent around the globe, with a distribution of over 40 countries worldwide. It doesn't stop there, we are continuously working everyda…www.norsksjomat.no
Men disse spirene gjenspeiler promiller av handleposene til Ole Dunk. Dessverre. Det er jo et paradoks at vi er så flinke i EM i kokkelering.Sist redigert:
Nå har jo norsk ost høstet gullmedaljer i fleng i de siste åra, så det feiler ikke noe der, men for "hverdagsost" er det tydeligvis "fort inn - fort ut" som gjelder...hvitost fra Tine er i normalutgave nokså smakløs - aka "mild"... Hvitosten fra Synnøve er så fersk at den nærmest smaker papir... Nå er det heldigvis veldig enkelt å lagre disse i flere måneder i original forpakning.. det gjør mye med smaken... jeg har i flere år hatt Edamer til lagring i både ett og to år....
Vel i fleng, joda stadigvekk. Husker at det er flere klasser i disse tevlingene. Jeg er ikke så opptatt av slike konkurranser. Sier lite om vår matkultur.
Det å lagre ost i vakuumpakning type plast har lite med lagring/modning i klassisk forstand å gjøre. Det blir en nærmest anaerob prosess, osten får ikke puste. Men det er ingen vei ut av det i så måte for skal man modne en ost (type halvfast) så må den være av en viss størrelse 5 -10kg ellers tørker den helt ut.
Prøv å få tak i en hel rund Jarlsberg som et eksperiment. En venn av meg gjorde det, ikke lett, det blei saker, husker ikke hvor lenge den lå, men det var over et år !
Parmigiano Reggiano (fast ost) fåes normalt i tre lagringsgrader 12, 24 og 36 mnd+. Den yngste benyttes kun til matlaging, de to andre til å spise.Når vi snakker om Tine (# 8.662) så kom jeg til å kjøpe en sånn 800g pose med Youghurt Gresk type. Nærmest uspiselig, hadde en merkelig emmen, kunstig smak. Gresk type er faktisk en "vanlig youghurt" tilsatt mer melkepulver for å gjøre den tykkere. Pytonprodukt. Merkelig at produktet fremdeles fins, men vi nordmenn.... . Ref: Spaghetti a la Capri (hermetikkboks).
Tine kalte den for Gresk Youghurt i starten, men blei stevna av Q-meieriene, da disse selger ekte Gresk Youghurt, laget i Hellas. Et godt produkt. Tine tapte saken, derfor "Gresk type".
Vanlig youghurt naturell pleide jeg å ha i et kaffefilter for å renne av seg, funka det.
Dette var en gang i urtiden da denslags ikke var å få kjøpt her.
Ellers har min lokale tyrker, foruten fantastiske billige grønnsaker, original gresk yoghurt til god pris.
Lager også youghurt innimellom, avrenning i klede. 50% forsvinner så lønnsomheten er så som så, men den er jo "kortreistere" og himavla. Slår også et slag for lokale "tyrkere", topp kvalitet til en grei pris.Hva med dette ? Jeg har gitt opp å skjønne noe av norsk dagligvareomsetning og landbrukspolitikk. Men det har jeg tydeligvis til felles med både politikere og deres rådgivende ekspertise.
Matmonopolet, Dagligvarebransjen | Vinmonopolet, Runar Døving og «Matmonopol»: – Folket har talt. Vi vil ikke ha FirstPrice-vin på kartong med elendig service
De norske tollmurane
Donald Trump får kritikk for tollmurane, men Noreg skjermar bøndene med over 400 prosent toll på mat. – Vi held ikkje reint hus, seier forskar.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.484
- Antall liker
- 15.159
Man kan jo bare spole tilbake til 2021-2022 og se hva folk og fe mente om Norges forhold til omverdenen på energiområdet da. Det er sikkert ganske mange, også på dette forum, som nå skulle ønske de kunne u-skrive mye av hva man da skrev men det er ikke spesielt vanskelig å finne tungt nasjonalistisk, isolasjonistisk og "Norge-først" - tankegang. Enkelte av de ivrigste i så måte har forlatt forumet noe som kanskje er tilfeldig og kanskje ikke er det
De norske tollmurane
Donald Trump får kritikk for tollmurane, men Noreg skjermar bøndene med over 400 prosent toll på mat. – Vi held ikkje reint hus, seier forskar.
www.nrk.no
Er det meg du sikter til? Jeg skriver i forumet, men ikke i denne tråden av grunner jeg har sagt fra om og de grunnene har ikke endret seg ser jeg. Du valser såpass tungt rundt overalt på off-topic at det er ikke lett å følge med. Men siden du er så kraftfullt tilstede, mener du at disse isolasjonistiske nasjonalistene du litt svevende henviser til - er nazisympatisører, alt-right eller andre tilsvarende betegnelser? Mener du at jeg tilhører denne gruppen? Alle som stemmer Senterpartiet i dette landet? Alle bønder? Alle som er kritiske til EU, eller til og med motstander av norsk medlemskap? Eller snakker vi ganske enkelt om alle som er uenige med deg, weld?
Litt om andre idioter, norske og utenlandske (Nationen): Tollsatser, Donald Trump | Fiskerisjef gir feilaktig norske bønder skylda for Trump-toll
Sjefen for fiskekonsernet Nergård, Tommy Torvanger, gir landbruket og norske bønder skylda for Trump-tollen. Det er både feil og malplassert
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
Torsdag kom Trump-administrasjonen med oversikten over USAs nye tolltariffer for land som eksporterer varer til USA. Næringsminister Cecilie Myrseth informerte fredag om at Norge vil få 15 prosent toll på varer som eksporteres til USA.
Sjefen for sjømatkonsernet Nergård mener det er norsk landbrukspolitikk og norske bønders feil at president Donald Trump innfører høyere tollsatser.
Sjømatkonsernet Nergård har sikret seg god tilgang til norske fiskeressurser, omsetter for milliarder av kroner og tjener flere hundre millioner kroner årlig.
«Slik Norge holder på, kan vi ikke forvente annet enn det vi nå får fra USA. Nå får vi regningen for landbrukspolitikken», sier Nergård-sjef Tommy Torvanger til Fiskeribladet.
Hvordan er det så «Norge holder på»?
I 2024 importerte vi ifølge Landbruksdirektoratet jordbruksvarer for 118 milliarder kroner. Over 80 prosent av denne importen var helt tollfri. De varene vi beskytter med toll, som melk, kjøtt og noe frukt og grønt har vi ikke eksport av.
Som Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse nylig presiserte her i Nationen: «Det er altså ikke slik at vi stenger andre land ute med høye tollmurer, mens vi eksporterer de samme varene tollfritt til dem. Norge er en stor nettoimportør av jordbruksvarer.»
Les ogsåEkspert mener Norge er godt tilpasset Trumps tollsystem
Nergård-sjef Tommy Torvangers påstand om at norsk landbrukspolitikk har utløst president Trumps nye tollsatser, er åpenbart urimelig og grunnløs.
Torvanger ser for eksempel helt bort fra president Trumps egen retorikk om «gjensidighet i handelen».
For å si det med Smedshaug: «Den norske tollen er ikke urimelig. På de varene vi eksporterer, har vi også tollfrihet. Vi praktiserer altså den gjensidigheten Trump snakker så varmt om. At vi har høy toll på enkelte jordbruksprodukter for å være i stand til å opprettholde en viss andel nasjonal matforsyning er ikke noe problem for verdenshandelen.»
Det er til å forstå at norske fiskerieksportører er bekymret for at deres økonomi blir rammet av konsekvensene av Trumps uforutsigbare tollpolitikk. Det er imidlertid noe smålig over at sjefen for et milliardkonsern som høster for hundrevis av millioner kroner av norske fiskeressurser, angriper norsk jordbruksproduksjon.
Rødt-politiker Geir Jørgensen er ikke nådig i sin kommentar til Torvanger. På Facebook skriver han: «Nergård (...) har (...) sentralisert og strukturert for egen vinning, med basis i fiskekvoter som fellesskapet i sin tid ga trålrederiene lov å disponere fordi det tjente et viktig samfunnsmål: Helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien. Slik gikk det ikke. De stakk av med fisken, og tjener nå grovt på å eksportere råvare til andre lands fiskeindustri.»
Uansett hvordan en ser på de største trålrederiene: Nergård-sjefens angrep på landbrukspolitikken og norske bønder er både feil og malplassert.Sist redigert:
Trålerrederiene er vel de siste som burde åpne kjeften.. de kan jo begynne med å oppfylle leveringsforpliktelsene som de vha Røkke klarte å kringgå.. de er egentlig aldri opphevet - bare politisk akseptert at det kan man gi blanke i...Sist redigert:Vi tar en til: Matpriser, Anders Nordstad | Prisene på importert mat har skutt i været: Mener bransjen utnytter situasjonen
Prisene på importert mat har skutt i været: Mener bransjen utnytter urolige tider til å tjene mer penger
Forskjellen i prisveksten på norske og importerte matvarer har vært enorm. Matskribent og siviløkonom Anders Nordstad mener noen skor seg på store prissvingninger og globale uroligheter.
Nylig omtalte Nationen en analyse av matforsker Ivar Pettersen, som viste at norske matvarer kun har steget med 0,8 prosent det siste året.
Likevel endte prisveksten i februar på 7,5 prosent på mat. Forklaringen, ifølge Pettersen, lå i at prisveksten på importerte ferdigvarer har skutt i været, nærmere sagt en vekst på hele 10,8 prosent.
Les ogsåSjokkerende prisvekst på importert mat driver inflasjonen: – En gåte
I EU, hvor de fleste av varene vi importerer fra, har ikke prisveksten på mat vært langt nær like stor.
Noe av den ekstra veksten vi ser i Norge, kan forklares med en svak norsk krone opp mot euroen, men det kan ikke forklare hele forskjellen, uttalte Pettersen.
Derfor kommer spørsmålet: Hvorfor stiger prisene på de samme varene så mye mer i Norge?
– Handelen koser seg
Siviløkonom og matskribent Anders Nordstad sitter ikke med tallene som Pettersen presenterte i Nationen, men han har i mange år jobbet med internasjonal handel.
Han er ser derfor ikke bort fra om noen ser muligheter til å utnytte urolige tider.
– Vi importerer 60 prosent av maten vår, og vi importerer matinflasjonen fra EU og krona har svekka seg, som har gjort det dyrere. I perioder hvor det er stor bevegelse, usikkerhet og prisene går opp og ned, så koser handelen seg. Det skaper mulighetsrom til å forsterke marginer og tjene mer penger, sier Nordstad til Nationen.
Han tror det er den sammensatte grunnen til overraskende utslaget med en voldsom prisvekst på importvarer, slik som ferdigpizzaer, posesupper og lignende.
Nylig besluttet Norges Bank og sentralbanksjef Ida Wolden Bache å utsette rentekutt nok en gang. En av grunnene er høyere prisvekst i Norge enn ventet.
Deriblant på mat.
Ustabile matpriser i Norge
Nordstad peker på at prisene på mat nå er svært ustabile.
– Grunntanken bak den norske modellen er å skape en større stabilitet, vi har tollvern og politiske bestemte priser som skal skape den stabiliteten og forutsigbarheten.
Men når Norstad sammenlignet matprisene her hjemme med land i EU, så får ikke den norske politikken den effekten.
– Den norske kurven for matpriser går mye mer opp og ned enn det den gjør i Sverige, Danmark eller andre steder. Det er egentlig i strid med formålet i det norske systemet, sier Nordstad.
Han mener det handler om at det er for svar konkurransesituasjon i dagligvaremarkedet i Norge.
– Det gir dem muligheten å holde på med kunstig høye og kunstig lave priser, hvor de blant annet bygger opp priser i forkant av høytider. De ønsker å sørge for at vi som forbrukere synes det er vanskelig å vite hva som er riktig pris, sier Nordstad.
Frikjenner norsk industri
Ivar Pettersen i ALO-Analyse kalte det en liten gåte at prisveksten på importerte matvarer er såpass høy.
– Det er de ferdige varene som dominerer, og det er produksjon som både delvis erstatter norsk primærnæring, men den erstatter også norsk matindustri og koster en del arbeidsplasser, sa han til Nationen.
Konklusjonen var at det ikke er den norske matindustrien eller primærnæring som driver opp prisene på mat.
– Hoveddelen av norsk jordbruksproduksjon går via industrien til en eller annen foredling. Det vi ser at prisene på norsk industri har kun økt med 0,8 prosent de siste 12 månedene. De har fått noe hjelp av moderat eller negativ prisutvikling på importerte råvarer, men hoveddelen av råvaregrunnlaget for norsk industri er norskproduserte råvarer.Vet ikke om det originale innlegget fra Runar Døving kom med i tråden eller om det bare var Hegnar & Stavrums idiotforklaringer som ble bejublet. Her er nå innlegget og jeg vil mene det er en presis beskrivelse av situasjonen: Trygve Hegnar, Jon Almaas | Runar Døving: Det moderne bondefangeriet
Det moderne bondefangeriet
Av Runar Døving, professor i sosialantropologi, Institutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania
Ikke rart at dagligvarebransjen ler hele veien til banken, mens de slår seg på låret og hikster «betalingsvillige forbrukere».
For oss som skulle ønske at befolkningen hadde litt allmennkunnskap om landbruk, er «Jon blir bonde» det beste som har skjedd på lang tid. En pedagogisk befrielse.
Vi er jo mer vant til hovedstadsmedienes kunnskapsløse nedrakking av bønder, med Trygve Hegnar som cheerleader. Men han gir seg ikke. Hvorfor er han så negativt fiksert på landbruk?
Les ogsåHegnar ut mot Almaas
Det kan være fordi han er siviløkonom, med den økonomiske trosbekjennelsen: «Konkurranse kommer forbrukerne til gode gjennom lavere priser, bedre kvalitet og større produktutvalg.» (Ot.prp. nr. 6, (2003–2004) 3.3). Subsidier er en torn i troen på den usynlige hånd.
Vi som driver empirisk forskning på forbruk, vet at denne teorien er bygget på gale premisser. Den er avvist mange ganger. Likevel fortsetter nye generasjoner økonomer å lære om likevektsteori og den rasjonelle aktør i et fritt marked, helt uten empirisk bekreftelse.
Som forsker lærer man tidlig at man bør avvise teorier som er tilbakevist, og heller utvikle nye. Fagretningen blir da snarere en trosretning enn vitenskap, noe vi finner igjen i deler av politikken.
Det er mange som faktisk tror, som Hegnar, at varene på markedet og prisene er basert på tilbud og etterspørsel, ikke hva eieren tjener mest penger på.
I virkeligheten finnes jo faktorer som markedsmakt, stilltiende prissamarbeid, grådighet, krympflasjon, bondefangeri, plukkhøyde, irrasjonelle kunder, lobbyvirksomhet, hemmelige innkjøpsavtaler, kryssubsidiering og en servil presse.
Man må være Bård Hoksrud (Frp) for å tro at folk vil spørre om prisen på drosjeturen før man setter seg i bilen, i en bisarr tro på at deregulering av drosjemarkedet per definisjon skulle føre til lavere priser, bedre sørvis og fravær av useriøse aktører.
Hvorfor Harald Eia og «Hjernevask» ikke tok for seg økonomifaget, med all sin makt og virkelighetsfjerne teorier, er en gåte. Sannsynligvis ren feighet.
Jeg tror faglig hybris er rimelig grunn til at Trygve Hegnar kan fortsette sitt pinlige kverulanteri om Almaas’ økonomi, uten å forstå sin inkompetanse.
I mediene har økonomifaget fått regjere, og norsk hovedstadspresse lar seg lure av Hegnars skråsikkerhet og dagligvarebransjens lobby med nytaler som «lavprisbutikk».
Resultatet er at detaljistene med sitt prissamarbeid tjener seg søkkrike, mens de som produserer maten må stå med lua i hånden.
De kan selge vann til 50 kroner literen, og likevel klare å framstille det som om det er rammevilkårene som er årsaken til prisnivået, ikke avansen.
Ikke rart de ler hele veien til banken, mens de slår seg på låret og hikster «betalingsvillige forbrukere».
Spør en nordmann i en quiz hvorfor øl eller mat er dyrt i Norge, svarer de «avgifter» og «subsidier til bønder», ikke «grådig avanse», som ville være det rette svaret.
Almaas sier at han skulle ønske at man betalte for hva det koster å produsere maten. Det er en god tanke, særlig med tanke på at subsidiene til landbruket er verd å sammenligne med dagligvarebransjens overskudd.
Jeg vil gå så langt som å tippe at forbrukerne ville fått bedre mat til lavere pris og med betraktelig bedre service hvis staten hadde tatt over salg av dagligvarer etter mønster av Norges mest populære butikk; Vinmonopolet. Man kunne latt de ansatte, bøndene og forbrukerne dele overskuddet.
Monopoler eller oligopoler er bare en uting i et marked der profitt er målet i seg selv, slik vi ser i dagligvarebransjen, eller på Gardermoen der Travel Retail Norway (TRN) som eier tax free-butikkene misbruker sin stilling.
Vinmonopolet, derimot, er transparent med forbrukernes beste som formålsparagraf, ikke en ordning der kunden er en bondefanget melkeku loset inn gjennom avgangshallen.
Almaas' prosjekt bør føre til at norske journalister gjør jobben sin og følger pengene, ikke lobbyens lounger. Overskuddet til Coop, Norgesgruppen og Rema bør være viktigere enn kompensasjonen norske bønder får, for at bønder andre steder i verden tjener enda mindre.
De bør også stille spørsmålet om bondefangeriets moralske legitimitet.
For oss som visste fra før at det å produsere mat i Norge er utakknemlig, krever svært høy kompetanse og hardt arbeid, er «Jon blir bonde» en lise.
Hegnar forsøker, sammen med sin nye disippel Gunnar Stavrum i Nettavisen, å fastholde det motsatte, mens TV-publikum med godt redigert selvsyn kan se at de er på jordet.
Når Almaas er på jordet, derimot, er en han vanlig bonde, der dagene går og kommer mens han kjører på. Harver, sår og pløyer, gjødsler, graver og freser. Sitter i sin traktor, banner, plystrer og hveser.
Og når han så tar sin grøde til byen for å selge, er det til et mellomledd med makt i begge ender og fanger bonden som lett bytte. Retten til å lure folk inngår nemlig ikke i Hegnars teologi, snarere har de en bisarr teori som tilsier at grådig egeninteresse skal føre til felles rikdom.
I Konkurransetilsynet jobber bare økonomer og jurister. De tror også på teorien om den rasjonelle aktør og likevektsteori. Det er rimelig å tro at det er derfor de ikke evner å gjøre jobben sin.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…