Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[frans]

Jeg vet hvem Attac er, tullegjengen som river barrikader og slåss med politiet hver gang det er et WTO møte et eller annet sted. Først går de i tog, så begynner de å kaste brostein og ramponere biler, så får de bank av politiet og så roer det seg til neste gang. Trivelig at det finnes noen sånne også, litt farge i hverdagen og batongtrening for politirekruttene. Nyhetene hadde blitt kjedeligere uten Attac.

Du avslører din egen kunnskapsløshet og fordommer. http://www.attac.org/en/what-attac
Du tar ikke poengene og jeg ser ingen poeng å kaste bort mer tid.

Forresten hva gjør du her på sentralen? Surfet gjennom de ti første sidene med dine innlegg og fant ikke eneste om Hi-Fi i det hele tatt. Bare side opp og ned kveruleringer og annet tøv. Tør du vise ditt sanne ansikt?

 

[Slubbert]

Takk for linkene. Du motbeviser jo med linkene det du selv skriver (...) how a market emerges is little understood

At økonomer ikke når et konsensus ("little understood") er da intet nytt, økonomi er et forskningsfelt som alt annet. Jeg kan slenge linker i trynet på deg der en laissez faire-økonom hevder noe og du det samme med en Attac-økonom (les: nyuteksaminert student som nesten strøk fordi han var mest opptatt av å gå i demo og røyke hasj - ikke at det er noe galt i det). Men uansett kan du ikke vri deg unna tallenes éntydige tale: Det er en klar og utvetydig korrelasjon mellom velstand og økonomisk frihet. Av de 10 vekstlandene du nevnte var videre alle unntatt ett enten oljeøkonomier eller liberaliserende økonomier. Det er også korrelasjon mellom klatring på EFI og vekst, som viser at det å liberalisere økonomien gir positiv økonomisk utvikling. Det ene unntakslandet liberaliserte på 90-tallet og har hatt stor vekst siden. Tallene er så klare og så entydige at du ikke kan vri deg unna dem. Men nå er du uansett bare engasjert i sofisme for å prøve å redde skinn, ta heller bare innover deg det faktum at korrelasjonen mellom økonomisk frihet og økonomisk velstand er ugjendrivelig. Den er et faktum.

Emerging Economy er mao. ikke det samme som liberalisert økonomi.

Hehe, definisjonsmessig kanskje ikke, men de går svært ofte hånd i hånd. Det er bare å se på EFI-utviklingen til Heritage, de landene du listet som ikke var oljeøkonomier hadde klart oppadgående kurver for økonomisk frihet.

Det eneste du beviser er at du ikke følger med og ikke setter deg inn i ting.

Og det virker ikke som du en gang ser på linkene mine.

Du er halvdårlig til å ro. Fortsett med det. Kanskje du blir flink.

En båt er bedre enn en neve halmstrå, men som du sier kaster vi bort tiden så her: Økonomisk frihet er sterkt korrelert med økonomisk velstand og økonomisk liberalisering med økonomisk vekst, punktum.

Forresten hva gjør du her på sentralen? Surfet gjennom de ti første sidene med dine innlegg og fant ikke eneste om Hi-Fi i det hele tatt.

Er førtidspensjonert hifi-freak. Innsidertips: Kjøp et midprice-anlegg som duger og bruk de pengene du måtte ha satt av til hifi på musikk istedet, atskillig mer tilfredsstillende. Alloker minst 70% av anleggsprisen til høyttalerne. Prøv å gjør det til en vane å ha en ny CD ventende i postkassa når du kommer hjem fra jobb, play.com sender gratis.

 

[frans]

At økonomer ikke når et konsensus ("little understood") er da intet nytt, økonomi er et forskningsfelt som alt annet. Jeg kan slenge linker i trynet på deg der en laissez faire-økonom hevder noe og du det samme med en Attac-økonom (les: nyuteksaminert student som nesten strøk fordi han var mest opptatt av å gå i demo og røyke hasj - ikke at det er noe galt i det). Men uansett kan du ikke vri deg unna tallenes éntydige tale: Det er en klar og utvetydig korrelasjon mellom velstand og økonomisk frihet. Av de 10 vekstlandene du nevnte var videre alle unntatt ett enten oljeøkonomier eller liberaliserende økonomier. Det er også korrelasjon mellom klatring på EFI og vekst, som viser at det å liberalisere økonomien gir positiv økonomisk utvikling. Det ene unntakslandet liberaliserte på 90-tallet og har hatt stor vekst siden. Tallene er så klare og så entydige at du ikke kan vri deg unna dem. Men nå er du uansett bare engasjert i sofisme for å prøve å redde skinn, ta heller bare innover deg det faktum at korrelasjonen mellom økonomisk frihet og økonomisk velstand er ugjendrivelig. Den er et faktum.

Det er få som trekker like bastant konklusjon som det du gjør. PERC som du refererer til en en institusjon som fremmer privat eiendom. De mener at privat eiendom er veien til bærekraftig økonomi.

Men dersom du virkelig satte deg inn i linkene som du selv trekker fram, så er det jo helt klart at en eventuell korrelasjon er veldig svak, faktisk så svak at en ikke kan utelukke tilfeldigheter (se figur 2 som du viser til for din konklusjon). Spredningen rundt linjen som de har trukket er jo veldig stor, så stor at en i alle fall vitenskaplig sett ikke kan trekke en slik bastant konklusjon som du gjør.

Hadde du fulgt med i tiden så hadde du funnet nyere data. Følgende står i deres 2008 rapport:

The EPI utilizes the best available global datasets on environmental performance, but the overall data quality and availability is alarmingly poor http://sedac.ciesin.columbia.edu/es/esi/

Men det har vel gått deg hus forbi, fordi du leser bare det du vil lese.

Men for de som kan bære seg med dårlig datamateriale så kan de kose seg med følgende figur:

Adam Smith skrev "Wealth of Nations". Antakelig bor han nå i Peru og har bla. sommerresidens i Uruguay, Guyana og Surinam. Og hvis nå Slubbert gidder så kjører han nå en korrelasjonsanalyse mellom de mest hurtigvoksende økonomiene iht. The Economist med denne figuren.

 

[Slubbert]

Men dersom du virkelig satte deg inn i linkene som du selv trekker fram, så er det jo helt klart at en eventuell korrelasjon er veldig svak, faktisk så svak at en ikke kan utelukke tilfeldigheter (se figur 2 som du viser til for din konklusjon).

Jeg har lagt ved tredve linker og du henger deg opp i én som står i en parantes og attpåtil en som ingen av tallene jeg snakker om er hentet fra? Figur 2 i perc-linken, den i parantes, leser "correlation between wealth and environmental quality", noe jeg aldri nevnt med et ord. Frans, du lyver! Jeg har aldri vist til den figuren for noe, minst av alt noen konklusjon.

Vekst og kjøpekraftindex er objektive og faktiske måltall, enig eller uenig?
Korrelasjonen mellom økonomisk frihet og kjøpekraftindeks er 0.73, enig eller uenig?
Determinasjonskoeffisienten for samme er 0.48, enig eller uenig?
Med en populasjon på 200+ land, kan dette være tilfeldig utslag, ja eller nei?

Hvis svarene dine ikke er "enig", "enig", "enig" og "nei", så er det enten fordi a) du ikke har lest linkene/figurene, b) du ikke kan statistikk og ikke er noe særlig til økonom, eller c) du vrir på sannheten og lyver så det renner av deg.

 

[Slubbert]

Adam Smith skrev "Wealth of Nations". Antakelig bor han nå i Peru og har bla. sommerresidens i Uruguay, Guyana og Surinam.

Adam Smith døde i 1790.

 

[tkr]

Adam Smith skrev "Wealth of Nations". Antakelig bor han nå i Peru og har bla. sommerresidens i Uruguay, Guyana og Surinam.

Adam Smith døde i 1790.

;D ;D ;D ;D

mvh

 

[frans]

Men dersom du virkelig satte deg inn i linkene som du selv trekker fram, så er det jo helt klart at en eventuell korrelasjon er veldig svak, faktisk så svak at en ikke kan utelukke tilfeldigheter (se figur 2 som du viser til for din konklusjon).

Jeg har lagt ved tredve linker og du henger deg opp i én som står i en parantes og attpåtil en som ingen av tallene jeg snakker om er hentet fra? Figur 2 i perc-linken, den i parantes, leser "correlation between wealth and environmental quality", noe jeg aldri nevnt med et ord. Frans, du lyver! Jeg har aldri vist til den figuren for noe, minst av alt noen konklusjon.

Vekst og kjøpekraftindex er objektive og faktiske måltall, enig eller uenig?
Korrelasjonen mellom økonomisk frihet og kjøpekraftindeks er 0.73, enig eller uenig?
Determinasjonskoeffisienten for samme er 0.48, enig eller uenig?
Med en populasjon på 200+ land, kan dette være tilfeldig utslag, ja eller nei?

Hvis svarene dine ikke er "enig", "enig", "enig" og "nei", så er det enten fordi a) du ikke har lest linkene/figurene, b) du ikke kan statistikk og ikke er noe særlig til økonom, eller c) du vrir på sannheten og lyver så det renner av deg.

Jeg forfulgte jo linkene som du viste til i inlegg som 110 og har vist at tallmaterialet som du har bygd dine konklusjoner på definitivt er syltynne. At du kaller meg for "løgner" er definitivt en ærekrenkelse.
Du kan trøste deg med at jeg ikke har tenkt å stevne deg for retten. Skal ta det som et æresord siden jeg har plukket argumentene dine fra hverandre og vist at de konklusjonene som du trekker er basert på "nonsens". 8)

Problemet med figuren du viser til i innlegg nr. 87 der du gikk hardt ut og kalte meg "raddis" er at Verdensbanken her ikke har kontrollert for bakenforliggende variabler. Slike variabler er demokrati, individualisme vs. kollektivisme. Dette er variabler som en vet har korrelasjon med GDP pr. innbygger. Det finnes også flere variabler som i sterkere og svakere grad virker inn og samvarierer med GDP pr. innbygger. Å trekke bare fram en variabel sier jo sitt om den som gjør det. Det er grunnen til at jeg kaller en slik fremstilling for tendisiøst. Figuren ser helt annerledes dersom man bruker samlet GDP vs. økonomisk frihet.

Hvis du virkelig har lest mine innlegg så vil det fremgå at jeg ikke har vært uenig i at det er en sammenheng mellom BNP pr. innbygger og land som regnes som økonomiske liberale. Mitt poeng her er jo at en ikke kan trekke en slik konklusjon uten å kontrollere for andre variabler som samvarierer med BNP pr. innbygger. Bla. har Hofstede vist at BNP varierer med grad av individualisme. Han viser at det er en slik sammenheng, men at den avtar noe som medfører en antakelse om at høy grad av individualisme på sikt medfører redusert vekst i BNP. Forklaringen på dette er at de individualitiske er blitt så individualitiske at de tenker mest på å realisere seg selv enn på verdiskaping. Han viser også at i de siste 10-15 årene så er veksten sterkere i kollektivt orienterte land enn i typisk individualiserte land som USA, Storbritania, Australia og New Zealand.

Det som er det interessante her at uansett om man tar utgangspunkt i en politisk ide om markedsliberalisme eller politisk ide om størst mulig individuell frihet, så ser det ikke ut til å være forenelig med sterk økonomisk vekst på sikt.

Andre har vist at fattigdommen i verden har økt selv om verdensøkonomien er blitt liberalisert og globalisert de siste 10-15 årene. Mitt poeng har hele tiden vært at økt markedsliberalisering løser ikke verdens fattigdomsproblemer. At enkelte som dyrker Adam Smith som Gud er av annen oppfatning enn meg, tar jeg ikke så tungt. Hvis man tar vekk sine egne skylapper er det stor risiko for at ett og annet "troll" sprekker. Kan være farlig det. :

Mitt spørsmål var jo rettet mot hvorfor økonomiene i land som har regulert økonomi, vokser fortere enn i land som scorer høyt på den økonomiske frihetsindeksen. Det har du fremdeles ikke svart på. Det er vel fordi det er tungt å svelge for deg at land som i stor grad er de mest markedsliberalitiske, er de økonomiene som vokser svakest. Nå kan det jo forresten være det samme siden jeg selv svart på det og så kan jo en og annen her vurdere å pensjonere seg ytterligere.

 

[Slubbert]

Jeg forfulgte jo linkene som du viste til i inlegg som 110 og har vist at tallmaterialet som du har bygd dine konklusjoner på definitivt er syltynne.

Mine konklusjoner er korrelasjon mellom økonomisk frihet og kjøpekraft samt kapitalistisk reform og vekst. De bygger ikke på tynt tallmateriale samme hva du hevder, at du begynner å base med noen miljøting og "for stor spredning" i en figur jeg aldri har henvist til er irrelevant.

At du kaller meg for "løgner" er definitivt en ærekrenkelse.
Du kan trøste deg med at jeg ikke har tenkt å stevne deg for retten. Skal ta det som et æresord siden jeg har plukket argumentene dine fra hverandre og vist at de konklusjonene som du trekker er basert på "nonsens". 8)

Heh, først kaller du det en ærekrenkelse og så lyver du på nytt. Nice. Sitér angivelig feilaktige konklusjonen(er) og tallmaterialet de er basert på.

...der du gikk hardt ut og kalte meg "raddis"....

Materiale fra Attac og marxistiske bevegelser bidrar ikke til å endre inntrykket.

Han viser også at i de siste 10-15 årene så er veksten sterkere i kollektivt orienterte land enn i typisk individualiserte land som USA, Storbritania, Australia og New Zealand.

Øverste kvartil på score for økonomisk frihet har størst økonomisk vekst, nederste har klart minst, det er også et faktum.

Det som er det interessante her at uansett om man tar utgangspunkt i en politisk ide om markedsliberalisme eller politisk ide om størst mulig individuell frihet, så ser det ikke ut til å være forenelig med sterk økonomisk vekst på sikt.

Det er en tendensiøs konklusjon det. At landene med høyest GDP og derav høyest kostnadsnivå vil oppleve svakere vekst med globalisert handel enn land med lavere kostnadsnivå er åpenbart. Spør du meg er det også en bra ting. Imidlertid har de som tilhører sistnevnte gruppe og opplever stor vekst gjennomført liberaliserende økonomiske reformer, det gjelder alle ti du ramset opp som ikke er rene oljeøkonomier.

Andre har vist at fattigdommen i verden har økt selv om verdensøkonomien er blitt liberalisert og globalisert de siste 10-15 årene.

Nasjonal fattigdom har kun økt i subsahara-Afrika, som er basert på primærnæring, har høyt korrupsjonsnivå og en næringsstruktur som rammes av vestlige tarriffer og tollbarrierer, dette er også udiskutabelt.

Mitt spørsmål var jo rettet mot hvorfor økonomiene i land som har regulert økonomi, vokser fortere enn i land som scorer høyt på den økonomiske frihetsindeksen. Det har du fremdeles ikke svart på.

Fordi det ikke er sant, landene på øverste kvartil for økonomisk frihet har størst vekst.

 

[frans]

Prognose for vekst i GDP i 2008:
1. Angola 21 %
2. Azerbaijan 17 %
3. Equatorial Guinea 11 %
4. China 10 %
5. Quatar 9, 5 %
6. Kazakhstan 9,2 %
7. United Arabe Emirates 8,6 %
8. Georgia 8,5 %
9. Panama 8,5 %
10. Vietnam 8,1 %

Kilde: The Economist

Ingen av disse landene finnes på indexen med de frieste økonomiene i verden. http://en.wikipedia.org/wiki/Index_of_Economic_Freedom

EFW indeksen som du viser til som din sannhetsvitne angir f.eks. ikke standardavviket.
Det er da bemerkelsesvis liten forskjell mellom landene i de tre kategoriene lengst til høyre i figuren. Merk at gjennomsnittsveksten (er det ikke det EFW måler?) for land i kategori 3 er høyere enn i kategori 2. Hvis jeg forstår figuren rett, så er markedet mer regulert i kategori 3 enn i 2, noe som innebærer at veksten er større i det regulerte markedet i kategori 3 enn i det mer liberaliserte kategori 2. Dine konklusjoner må jo derfor vært tatt i fra løse luften og er bare oppspinn alt sammen, Slubbert. ;D ;D 8) 8) 8) 8) Sånn statistikk må også kontrolleres mht. om avvikene er tilfeldig eller ikke. Men det gidder nok ikke du, Slubbert (navnet er vel fortjent?). :


At landene i den siste kategoriene har lavest vekst kan ikke alene forklares med "økonomiske frihet". Til det er fattigdom mye mer komplisert. Men det vet jo ikke en økonom som er tilhenger av nyliberalismen. Det er vel bare sneversynte og vrangsynte som klarer å konkludere med at lav BNP pr innbygger er knyttet til markedsregulering. Er det ikke snart på tide å ta av seg skylappene? Eller kan hende det allerede er for sent :-*

 

[OMF]

Hei!

Har dessverre ikke tatt meg tid til å lese de siste innleggene...., men det synes på meg som man tror det er bare en forklaringsvariabel for økonomisk vekst. Kan være greit å titte litt på Solows vekstmodeller - som helt klart beskriver at land med lav levestandard vil ha høyere økonomisk vekst enn mer velstående (alt annet likt).

Også er jo forhold som politisk stabilitet viktig - og kan nok i mange tilfeller være mer positivt (diktatur kan jo være veldig stabilt) enn åpenhet!

Så selv om begge forholdene nevnt ovenfor i stor grad påvirker lands økonomiske vekst - så støtter jeg Slubbert 100% i at det er en soleklar sammenheng mellom velstand/økonomisk vekst og økonomisk åpenhet!

Mvh
OMF

 

[frans]

OMF. Se innlegget rett overfor ditt.

OMF: Å bare bruke levestandard på aggregert nivå vil ikke få fram forskjeller innen et land, dvs. om de fattige blir fattigere og de rike rikere (også innenfor et fattig land). Det kan jo være slik at de rikere blir mer rik enn de fattige fattigere, slik at økning i levestandard fremstår som alle har fått det bedre, mens det motsatte kan være tilfellet (- at de fleste har fått det dårligere). Levestandard på aggregert nivå kan derfor fremstå som dårlig indikator for landet som helhet.

 

[frans]

Hei!

Har dessverre ikke tatt meg tid til å lese de siste innleggene...., men det synes på meg som man tror det er bare en forklaringsvariabel for økonomisk vekst. Kan være greit å titte litt på Solows vekstmodeller - som helt klart beskriver at land med lav levestandard vil ha høyere økonomisk vekst enn mer velstående (alt annet likt).

Også er jo forhold som politisk stabilitet viktig - og kan nok i mange tilfeller være mer positivt (diktatur kan jo være veldig stabilt) enn åpenhet!

Så selv om begge forholdene nevnt ovenfor i stor grad påvirker lands økonomiske vekst - så støtter jeg Slubbert 100% i at det er en soleklar sammenheng mellom velstand/økonomisk vekst og økonomisk åpenhet!

Mvh
OMF

Det er ikke så enkelt at fattige land automatisk vil ha størst vekst. Et av de fattigste landene Zimbabwe hadde en negativ vekstprognose for 2008. Det kan langt på vei knyttes til Mugabe da. Innlegg nr. 107 er ment å vise hva slags problemer fattige land står overfor.

Men du har rett i at det flere faktorer enn markedsreguleringer som bestemmer om et lands økonomi vokser, vokser raskere eller seinere enn gjennomsnittet.

Selv hadde jeg neppe satt sparepengene i de mest liberalitiske markedene. Til det finnes det mer interessante markeder å investere i.

 

[Slubbert]

Prognose for vekst i GDP i 2008:
1. Angola 21 %
2. Azerbaijan 17 %
3. Equatorial Guinea 11 %
4. China 10 %
5. Quatar 9, 5 %
6. Kazakhstan 9,2 %
7. United Arabe Emirates 8,6 %
8. Georgia 8,5 %
9. Panama 8,5 %
10. Vietnam 8,1 %

Gikk jeg ikke nettopp gjennom disse ti?
Angola, Equatorial Guinea, Quatar, Emiratene - rene oljeøkonomier hvis vekst avhenger av utvikling i oljepris.
Azerbaijan - Liberaliserer, topprangert av Verdensbanken for økonomisk reform.
Kina - Fortsatt hardt regulert, men liberaliserer definitivt hvis man sammenligner med hvordan det var før.
Kazakhstan - Liberaliserer, >50% opp på economic freedom index siden årtusenskiftet.
Georgia - Liberaliserer, >50% opp på economic freedom index siden årtusenskiftet.
Vietnam - Liberaliserer, 25% opp på economic freedom index siden årtusenskiftet, medlem av WTO i 2007.
Panama - Har hatt stor vekst siden de liberaliserte økonomien sent på 90-tallet, stagnert noe siste år.

Kildehenvisninger forrige side.

Ingen av disse landene finnes på indexen med de frieste økonomiene i verden.

Nei, men de er definitivt blant de land med størst økning i økonomisk frihet. Hvis GDP pr innbygger øker fra x til 2x er veksten 100%, hvis det øker fra 10x til 11x er den absolutte velstandsøkningen like stor, men den relative, dvs. veksten, er bare 10%. Angola som topper listen er for eksempel ett av de landene i verden med verst økonomi, latterlig mye korrupsjon og elendige humanitære forhold. Knapt noen "poster boy" selv for din trosretning.

At veksten øker mest i land som har et relativt dårlig utgangspunkt, men åpner opp økonomiene sine er vel en bra ting? Det viser at globalisering gir utjevning, hvilket er åpenbart siden det blir mer vekselvirkning mellom land med ulikt kostnadsnivå.

EFW indeksen som du viser til som din sannhetsvitne angir f.eks. ikke standardavviket.

Jeg henviste til determinasjonskoeffisienten som er 0.48. Vet du hva det betyr? "It is the proportion of variability in a data set that is accounted for by the statistical model", se her.

Det er da bemerkelsesvis liten forskjell mellom landene i de tre kategoriene lengst til høyre i figuren. Merk at gjennomsnittsveksten (er det ikke det EFW måler?) for land i kategori 3 er høyere enn i kategori 2. Hvis jeg forstår figuren rett, så er markedet mer regulert i kategori 3 enn i 2, noe som innebærer at veksten er større i det regulerte markedet i kategori 3 enn i det mer liberaliserte kategori 2. Dine konklusjoner må jo derfor vært tatt i fra løse luften og er bare oppspinn alt sammen, Slubbert.

Og du snakker om tendensiøse konklusjoner, har du kommet med annet enn det og flåseri. Igjen kan det kanskje kan ha litt med utgangspunktet å gjøre? Eller er det for vanskelig å forstå?

 

[bber]

Prognose for vekst i GDP i 2008:
1. Angola 21 %
2. Azerbaijan 17 %
3. Equatorial Guinea 11 %
4. China 10 %
5. Quatar 9, 5 %
6. Kazakhstan 9,2 %
7. United Arabe Emirates 8,6 %
8. Georgia 8,5 %
9. Panama 8,5 %
10. Vietnam 8,1 %

Kilde: The Economist

prosenter er ofte misvisende fordi det ikke sier noe om utgangspunktet. 10% av 0 er 0

 

[Sleiven]

Arbeidstakere i Norge trenger å jobbe i en time og 53 minutter for å få råd til å kjøpe mat for en ukes forbruk.

Har du tenkt igjennom det du skriver her...?

Snittlønnen i Norge er 400 000,-.

Da har man vel ca 200,-/timen.

Så da foreslår jeg at du tar deg en tur på Rema 1000 med 400,- kroner og lister opp hva du skal spise neste uke.

Mvh
OMF

Nettopp, det er bare Bondemafians statistikkmanipulasjonsavdeling som finner denne %fremstillingen trådstarter refererer til relevant.

Pussig da at "1 million" nordmenn finner det nødvendig å dra til Sverige for å handle mat til priser som er 30-50% lavere enn i Norge.

Matvareprisen i Norge er kunstig høye fordi effektive driftsformer og intensivt jordbruk er forbudt i Norge. Legg subsidiene på toppen og vi har verdens dyreste mat. Det ser ikke ut til at det hindrer befolkningen i å bli feitere og feitere, så prisene må nok videre opp.. Snart får vi nok fedmeavgift på smør og fløte...
Sleiven

 

[Espen R]

Arbeidstakere i Norge trenger å jobbe i en time og 53 minutter for å få råd til å kjøpe mat for en ukes forbruk.

Har du tenkt igjennom det du skriver her...?

Snittlønnen i Norge er 400 000,-.

Da har man vel ca 200,-/timen.

Så da foreslår jeg at du tar deg en tur på Rema 1000 med 400,- kroner og lister opp hva du skal spise neste uke.

Mvh
OMF

Nettopp, det er bare Bondemafians statistikkmanipulasjonsavdeling som finner denne %fremstillingen trådstarter refererer til relevant.

Pussig da at "1 million" nordmenn finner det nødvendig å dra til Sverige for å handle mat til priser som er 30-50% lavere enn i Norge.

Matvareprisen i Norge er kunstig høye fordi effektive driftsformer og intensivt jordbruk er forbudt i Norge. Legg subsidiene på toppen og vi har verdens dyreste mat. Det ser ikke ut til at det hindrer befolkningen i å bli feitere og feitere, så prisene må nok videre opp.. Snart får vi nok fedmeavgift på smør og fløte...
Sleiven

De fleste normenn drar ikke til sverige fordi de må. De drar til Sverige for å handle mat fordi de i sine hoder er så fokusert på at alt skal være billigst mulig. Da føler de seg som vinnerere og er smart. Så skryter de av at for alle pengene de sparte kan de dra på fyllatur med danskebåten og kjøpe litt mere kjøtt.

Nettopp, hvis du ser på hvor mye folk eser ut rundt midjen, så er ikke det en indikasjon på at maten er så dyr.

 

[roffe]

Arbeidstakere i Norge trenger å jobbe i en time og 53 minutter for å få råd til å kjøpe mat for en ukes forbruk.

Har du tenkt igjennom det du skriver her...?

Snittlønnen i Norge er 400 000,-.

Da har man vel ca 200,-/timen.

Så da foreslår jeg at du tar deg en tur på Rema 1000 med 400,- kroner og lister opp hva du skal spise neste uke.

Mvh
OMF

De 200 kronene er vel FØR skatt også... om vi antar at ca 1/3 går bort i skatt (nøkternt estimat), så er det vel omtrent 260 kroner disponibel inntekt man skal kjøpe mat for hver uke. Det er altså omtrent 37 kroner dagen...

 

[Anonym]

Men det er ikke dyrt å kjøpe mat i Norge.
Siste måneden har alkoholbudsjettet mitt (1-2 byturer i uka) vært høyere enn matbudsjettet. Handler mat stort ett 2 ganger i uka og bruker en 500-700 kroner i uka på matvarer.

Ergo, maten er billig mens alkoholen er dyr ;D

 

[Gjestemedlem]

Den økologiske maten mister markedsandeler.

Men noen har i det minste forstått hvorfor:

- Det er dyrere å produsere økologisk, men det er ikke dyrere å distribuere disse produktene. Når alle ledd frem til forbrukerne skal ha ekstra betalt fordi dette er økologisk mat, ja da blir det for dyrt, sier daglig leder Berit Nordstrøm i Naturkjøtt mens hun steker kjøtt på Rådhusplassen.

Når vi i utgangspunktet har omtrent verdens høyeste matvarepriser, og den økologiske ofte får dobbel pris og vels så det i forhold til rimelige alternativer... så går det som det må gå. Så kan økonomene i Norura innbille seg at det skyldes dårlig markedsføring eller feil hylleplass og alt annet slikt. :-\

 

[Audiophile-Arve]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

 

[Gjestemedlem]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

Kjøttdeig av hva? Restprodukter, biff, lam, halalkamel, kylling, svin, reinsdyr?

 

[nb]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

Kjøttdeig er jo som regel et residualprodukt,men i Norge er etterspørselen så stor at det aktivt blir produsert i stor skala. Slik blir det jo fort i en nasjon hvor Taco nesten er nasjonalretten

 

[Espen R]

Hørte på radioen at EU nå vil forby dumpingpriser på landbruksvarer. Og det er bra.

I samme slengen ble det nevnt at stadig mer av melken som blir solgt i europa er melk på paller som står sammens med brusen ute på gulvet i romtemperatur. Der kan den stå lenge fordi det er tilsetningsstoffer i melken. Og bønder som lever av å produsere (fersk)melk blir presset mer og mer på pris. Derfor har noen nå begynte med private "melkestasjoner" hvor folk kan ta med seg ei spann og få fersk melk. På denne måten kan bonden få noe igjen for det han produserer.

 

[vredensgnag]

Maten må være billig i Norge fordi husholdningene bruker matbudsjettet som salderingspost for å få til en brukbar livsstil på andre områder.
Dette skyldes de store utlegg nordmenn har på mange essensielle områder, sammenlignet med folk i andre land - og det hogger inn i disponibelt budsjett.

Bilpriser i verdenstopp.
Alkohol med ekstreme avgifter.
Bensin i verdenstopp (til tross for at vi er selvforsynte.)
Høyt relativt skattetrykk.
På mange områder pålegges nordmenn ekstrautlegg som folk i omgivelsene spares for - bare se på hvordan EU-kontrollen håndheves her.
Og norske myndigheter har hittil vært sene med å følge internasjonale rentenivåer på lån, for eksempel. Nå er de blitt tvunget til å ligge lavt med rentene, men de klør etter å sette den opp - men kan ikke så lenge den er ultralav i utlandet.

Resultatet blir at folk simpelthen ikke har penger disponible til å kjøpe mat slik man gjør i andre land, og nordmenn får det bl.a. til å gå ihop ved å knipe inn på hva man betaler for frossent/tørr/våtforet vi spiser.

 

[Espen R]

Alkohol med ekstreme avgifter.


Resultatet blir at folk simpelthen ikke har penger disponible til å kjøpe mat slik man gjør i andre land, og nordmenn får det bl.a. til å gå ihop ved å knipe inn på hva man betaler for frossent/tørr/våtforet vi spiser.

Logikken din henger ikke på greip!
Hvis du ser hva folk bruker av penger på alkohol ute på byen en lørdagskveld i oslo, samt sydenreiser, da mangler det ikke på penger hos folk flest! Fordi, dyre drinker på byen, samt sydenreiser og storbyweekender er luxus du har råd til å unne deg etter at du har kjøpt skikkelig mat til din familie.

 

[Gjestemedlem]

Logikken din henger ikke på greip!
Hvis du ser hva folk bruker av penger på alkohol ute på byen en lørdagskveld i oslo, samt sydenreiser, da mangler det ikke på penger hos folk flest! Fordi, dyre drinker på byen, samt sydenreiser og storbyweekender er luxus du har råd til å unne deg etter at du har kjøpt skikkelig mat til din familie.

Det handler om alternativer. Hvis man ikke vil sitte hjemme i stuen å sture og går ut og treffe folk er man tvunget til å betale det som forlanges. Tar du en snarvei og kjøper en flaske for konsum utendørs kommer ordensmakten og burer deg inne.

Når det gjelder mat er det vel så enkelt at de fleste er oppflasket med pølser, kjøttdeig, Toroposer og pizza. Folk kan ikke lage mat selv og det er for dyrt å spise ute med mindre det er en anledning. Og prisen på søppelmat er heller ikke nødvendigvis mindre enn for ekte mat heller.

 

[vredensgnag]

Du vil nok finne at jeg er uinteressert i logikktimer fra deg, EspenR.

Norske særpriser og høye avgifter tar en stor andel av folks disponible midler.
I andre land, med lavere priser og avgifter, får man mer tilgjengelig.
Teskje: 1 flaske god vin i butikk i flere EU-land vil koste deg 30-40 kroner. Regn ut resten selv.
Bil. En halv million her, hundre tusen i Spania. Regn ut resten selv. Forsikring er også langt rimeligere der, og dekker likevel mer.

Hva er billigere i Norge? Om noe? Dansker betaler mindre for vår fisk enn hva vi gjør, såvidt jeg forstår.

Så poenget - for å være krystallklar - er at nordmenn er tvunget til å ta igjen i matbudsjettet, bl.a. (også i kulturbudsjett og på andre områder), for å kunne holde en livsstil de er fornøyde med. Vår matkultur er først nå på vei ut av rasjonering og gjenoppbygging og smalhans etter krigen, og dette sitter dypt.
Ahold skjønte ikke dette, og tapte milliarder på ICA ved å skulle "forandre nordmenns matvaner," i følge Hagen.

Nordmenn er tvunget til å kjøpe billig mat, billigst mulig. Og er den ikke billig nok her, så stikker de over til Sverige og kjøper den der.

 

[Audiophile-Arve]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

Kjøttdeig av hva? Restprodukter, biff, lam, halalkamel, kylling, svin, reinsdyr?

Som alle veit, er kjøtdeig kjøtdeig, ikkje sant?
Berre ting er billeg nok, et vi det....eller?

 

[Gjestemedlem]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

Kjøttdeig av hva? Restprodukter, biff, lam, halalkamel, kylling, svin, reinsdyr?

Som alle veit, er kjøtdeig kjøtdeig, ikkje sant?
Berre ting er billeg nok, et vi det....eller?

Kommer vel an på hva det skal brukes til. Til uspesifisert grumsemat, toroposer og cornflakestaco så duger vel "kjøttdeig". Prisen bør vel være omtrent som for hundepølse.

Frokosten min i dag var forøvrig en hamburger stekt av mager kjøttdeig fra reinsdyr. Med noen flak med grottelagret Gruyere på toppen og litt finsnittet sjalottløk og purre så er det god mat. Tar noen få minutter å lage. Ganske noe annet enn "kjøttdeig".

 

[Espen R]

Kor mykje er folk her villege til å betale for 1/2 kg (dvs 400 gram, som alle veit notildags) kjøtdeig?

Kjøttdeig av hva? Restprodukter, biff, lam, halalkamel, kylling, svin, reinsdyr?

Som alle veit, er kjøtdeig kjøtdeig, ikkje sant?
Berre ting er billeg nok, et vi det....eller?

Min erfaring er at andre land i europe tilbyr matvarer som både holder lavere kvalitet enn i norge, men også bedre.
F.eks var den falukorven jeg kjøpte i sverige til 25 kroner kiloen ikke egnet til annet enn hundemat. Billigservelaten jeg kjøpte på en Carrefour i Bclona nå nylig smakte ikke godt. Det gjorde derimot chorizo-pølsa, men den kostet deretter.

Maten i europe blir som med rødvinen, her i norge er vi forskånet fra å kjøpe denne drittvinen, polet forhandler den ikke. I EU får du all slags dritt, ennetn det gjelder mat eller vin. Men også oster og kjøttvarer av ypperste kvalitet. Men det koster.

 

[Gjestemedlem]

Min erfaring er at andre land i europe tilbyr matvarer som både holder lavere kvalitet enn i norge, men også bedre.
F.eks var den falukorven jeg kjøpte i sverige til 25 kroner kiloen ikke egnet til annet enn hundemat. Billigservelaten jeg kjøpte på en Carrefour i Bclona nå nylig smakte ikke godt. Det gjorde derimot chorizo-pølsa, men den kostet deretter.

Maten i europe blir som med rødvinen, her i Norge er vi forskånet fra å kjøpe denne drittvinen, polet forhandler den ikke. I EU får du all slags dritt, ennetn det gjelder mat eller vin. Men også oster og kjøttvarer av ypperste kvalitet. Men det koster.

I Norge ser man noen spede forsøk på å selge ost og spekemat fra spesielle gårder. Men prisene ligger gjene på 4-500kr/kg i butikken, og kvaliteten er i beste fall grei nok. Du får samme kvalitet på ost/spekemat til 1/3-1/4 i den mer siviliserte delen av Europa, og betaler man slike summer i den delen av markedet så får man noe virkelig bra.

Sitter i skrivende stund og gomler på en slik:

 

[vredensgnag]

"Forskånet fra å kjøpe drittvin..." - her er propagandaen blitt sugd til brystet, forstår jeg.

Fint at vi har noen tanter som kan passe på at vi får i oss god vin. Men poenget består - for vinen vi betaler NOK 120/flaske for, den betaler en glad nederlender NOK 40 for.
Og det finnes mengder av eksempler.

EspenR bør sette seg ned og tenke gjennom dette. Det handler om disponibel inntekt.

Jeg gjør det veldig enkelt.

Du har fire kroner utbetalt for å dekke faste utgifter og gjøre innkjøp med.

Vi har høyere faste utgifter (høyere lånerente, osv.), høyere matpriser, høyere bilpriser, høyere priser på elektronikk (det er vel en grunn til at folk handler i utlandet, og ikke i norske butikker?)

Når nederlenderen har betalt alt som må betales, har han to kroner igjen å handle for. Disse to kronene kjøper for det første inn mer - fordi prisene er lavere, i tillegg så beskjæres de ikke av like høye avgifter.
Når nordmannen har betalt alt som må betales, har han ikke fullt to kroner å kjøpe inn for, men i tillegg så beskjæres det han har igjen av avgifter og merpris, så rent effektivt kjøper han inn for en krone, eller mindre.

Derfor må matvarer være billige i Norge, og derfor tryner Ahold i milliardklassen etter å ha kjøpt Rimi. De skjønte ikke dette enkle regnestykket, som styrer nordmenns prioriteringer.

Frossenmat, tørrfor og våtfor - det er konsekvensen. Pluss en masse svenskehandel.

 

[Trondmeg]

Dette er bare vås så lenge du lager tallene selv. Lønnsnivået og kjøpekraften i Norge oppfatter jeg er høy. Jeg er usikker på om skatter og avgifter er skyhøye i forhold til andre europeiske land med noen unntak. Det er ikke unaturlig at norske varer er dyrere, men kjøpekraften er likevel høy i dette landet.

 

[vredensgnag]

Det er SSB som lager tallene.

http://www.aftenposten.no/pengenedine/article1024065.ece

 

[ottone]

Det minner meg på at jeg også må rekke polet.
En gang var jeg i forresten San Sebastian med en fransk vinkjenner som tok meg med til en vinsjappe, og jeg kom hjem med noen flotte Gran Reserva til 18-20 Euro. Litt forbauset ble jeg da jeg fant den ene på polet etterpå til 220 kr. Jeg har også venner fra Italia som kommer fra familie av store vinprodusenter i Toscana, og som trives godt med prisnivået på kvalitetsvin i Norge. Lurer litt på hva en flaske Amarone egentlig koster i butikk i Italia. Kanskje jeg må ta en tur snart.
Vin er mat, forresten, ikke OT.

 

[ErosLoveking]

hva er dette snakket om "å rekke polet" hele tiden?

 

[nb]

Og norske myndigheter har hittil vært sene med å følge internasjonale rentenivåer på lån, for eksempel. Nå er de blitt tvunget til å ligge lavt med rentene, men de klør etter å sette den opp - men kan ikke så lenge den er ultralav i utlandet.

Hva heter planeten du lever på? Lånerenter settes av banker (indirekte via sentralbankens styringsrente som ikke er politisk styrt).

Og norske myndigheter har hittil vært sene med å følge internasjonale rentenivåer på lån den setningen skjønner jeg absolutt ingen verdens ting av. Norge har litt gjeld for å ha en rentekurve blant annet. Lånebehovet til en stat som har noen tusen milliarder "på bok" og et budsjettoverskudd på 10-15% er selvsagt lik null. Med unntak av renten banker får i Norges Bank (som settes av sentralbaken) er det ingen rente i norge som settes av noen myndighet, de settes av markedet.

 

[vredensgnag]

Og norske myndigheter har hittil vært sene med å følge internasjonale rentenivåer på lån, for eksempel. Nå er de blitt tvunget til å ligge lavt med rentene, men de klør etter å sette den opp - men kan ikke så lenge den er ultralav i utlandet.

Hva heter planeten du lever på? Lånerenter settes av banker (indirekte via sentralbankens styringsrente som ikke er politisk styrt).

Og norske myndigheter har hittil vært sene med å følge internasjonale rentenivåer på lån den setningen skjønner jeg absolutt ingen verdens ting av. Norge har litt gjeld for å ha en rentekurve blant annet. Lånebehovet til en stat som har noen tusen milliarder "på bok" og et budsjettoverskudd på 10-15% er selvsagt lik null. Med unntak av renten banker får i Norges Bank (som settes av sentralbaken) er det ingen rente i norge som settes av noen myndighet, de settes av markedet.

Jeg lever på planeten der jeg betalte 8%+ i flere år, mens mine svenske kolleger i Stockholm betalte 2,65%.
På planeten der forbrukslån i andre land er meget billige, mens de er meget dyre i Norge.

Og selv om vi nå i noen år har nytt godt av lave renter, så klør og kribler det i myndighetene, som med jevne mellomrom vil ha renten opp, for å redusere "lånefesten."

Det er da vanskelig å skulle argumentere mot at det er (og har vært) dyrere å låne penger i Norge enn i utlandet - om ikke, drev vel ikke nordmenn med valutalån. Og var det ikke for hensynet til norske virksomheters konkurransekraft ville vi nok hatt "en rente som var rett for oss," fremfor den lave renten vi har nå.

Har ikke opplevd en rentejusteringsmelding i senere år som ikke har hatt en undertone av "dessverre kan vi ikke sette opp rentene."

Og konsekvensen er mindre disponibelt for nordmenn, sammenlignet med land der renten faktisk er enda lavere enn her.

 

[Trondmeg]

Men uansett om renten er for høy, skatter og avgifter er for høye, hifibransjen og de fleste andre som selger oss noe svindler oss, så oppfatter jeg fremdeles at vi har stor kjøpekraft i Norge. Da tjener vi vel godt da? Jeg jobber sammen med mange svensker og de mener lønnsnivået i Norge er høyt. Det er vel en sammenheng her?For meg er kjøpekraften viktigere enn lønnen min. Jeg får litt inntrykk av at man vil beholde en høy lønn og ha "nepalpriser" på varer. Det virker ikke logisk for meg.

 

[Gjestemedlem]

Men uansett om renten er for høy, skatter og avgifter er for høye, hifibransjen og de fleste andre som selger oss noe svindler oss, så oppfatter jeg fremdeles at vi har stor kjøpekraft i Norge. Da tjener vi vel godt da? Jeg jobber sammen med mange svensker og de mener lønnsnivået i Norge er høyt. Det er vel en sammenheng her?For meg er kjøpekraften viktigere enn lønnen min. Jeg får litt inntrykk av at man vil beholde en høy lønn og ha "nepalpriser" på varer. Det virker ikke logisk for meg.

Hjelper lite om lønningene er høye når priser og avgifter spiser det hele opp før man får snudd seg. Varene finnes på markedet og prisene er sympatiske. Den eneste grunnen til at vi ikke får nyte godt av dette er at varene pålegges skyhøy straffetoll før de slippes inn i landet.

Så kjøpekraften er i stor grad lureri. Den blir beslaglagt med en gang man prøver å sette den ut i praksis.

Hvorfor skal ikke vi i Norge med potensielt god kjøpekraft få bruke den på de varene som faktisk finnes på markedet, til de prisene som markedet fastsetter? Det vil jo føre til gode tider og velstand for oss som bor her oppe, menneskene, minske presset på lønninger og kostnader og dermed igjen føre til bedre konkurranseevne og at det der.