Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[otare]

Det er vel derfor Trøndelag var Europisk matregion 2022 (grunnet de gode råvarene), VM i ost arrangeres i Trondheim til høsten og den europeiske semifinalen i Boucuse d'Or arrangeres i Trondheim neste år.

 

[Hardingfele]

Heh. Minner om når jeg måtte finne på å kritisere mine amerikanske omgangsvenner om et eller annet jeg mener er underlig i USA. Da kommer det mange unn- og omvikende tilsvar.

Matkvaliteten hos oss er elendig, mattilberedningskunnskapen er på bunn og råvaretilgangen er skikkelig dårlig. Og det er naturgitt. Ingen kjøper mer frossenmat enn nordmenn, for eksempel.
Områder med lange (flere) vekstrunder for grønt og urter, slaktere, torg, jevn tilflyt av gode råvarer og butikker med større vertikalt skille fra lavkvalitet til høykvalitet har selvsagt bedre forutsetninger for å utvikle variasjon og kvalitetsspenn i matvaner. Utlendinger reiser ikke til Norge for matens skyld, mens mange nordmenn reiser syd i Europa med den for øye. Skit får man selvsagt overalt, men mye av det som serveres på norske kroer, "restauranter" og kaféer er undermåls så det holder, utkokt, utdampet, sålestekt og nedsaltet.

Kommer aldri til å glemme de stakkars utlendingene som stusset omkring på et hotell i Årdal noen år tilbake, på jakt etter noe som så ut som mat i frokost-buffeten. Det meste var i små plastpakker, brødet var tørt og kjedelig og kaffen smakte suuuurt. Hotellet var dyrt nok og turistene kunne fortelle at dette var ikke første sted som hadde levert en slik opplevelse.

Heldigvis har vi unntak og det har skjedd mye på noen år. En god del i kokkestanden er med på å løfte nivået og mange matprodusenter ditto, men det som gjelder i matbutikkene reflekterer hva som gjelder i folks kjøkken. Og det er nok større overlapp i kvalitetsspennet i en del heldige utland, mellom gode restauranter og gode hjemmeserveringer, enn hva vi har her hjemme, dessverre. At Sverige og Finland også plasset relativt sett dårlig reflekterer tilsvarende utfordringer med tilgang på råvarer. Svensk mangeårig lunsjkultur har gitt restauranter og kaféer der et viktig tilskudd i økonomien og har bidratt til en kvalitetsheving i forhold til vår matpakke-på-jobb kultur som fortsatt dominerer mange steder. Og er nok med på å forklare litt av at svenskene er 23 plasser bedre enn Norge - i tillegg er de langt mer kosmopolittiske enn hva vi er.

Og mens vi snakker om lunsjkultur ... i Danmark hadde vi "kantine" (les restaurant) på jobben, og fikk noen lunsjer som var hinsides gode, kvalitetssammensatte og varierte. Noe jeg kunne måle over tid rundt midjen. Tilsvarende risiko har jeg ikke løpt på noen bedriftskantine i Norge.

Vi har et skikkelig stykke igjen for å løfte norsk matkvalitet.

Rant over.

 

[Asbjørn]

Nja, jeg ble overrasket i sommer over hvor mye bedre vareutvalg det var av lokalprodusert kvalitetsmat på et trøndersk Coop enn det er på tilsvarende her sør. Heller ingen problemer med frokostbuffeten på hotellet like ved. Lokale oster og spekemat, lokalt verpede egg, etc. Betegnelsen som matregion ser ut til å være vel fortjent.

Har ikke vært i Årdal, men jeg har vært i Glomfjord, og kan forsåvidt kjenne igjen beskrivelsen din. Kanskje et litt annet markedssegment. Det er nok ingen som ville delt ut Michelin-stjerner eller andre utmerkelser der.

 

[Hardingfele]

Nja meg her og der. Som nevnt finnes det gode lokalprodusenter, men disse er ikke representative for norsk matkultur. Og følg med på hva som skjer i butikken som tar inn lokalmat, hvor lenge gjør de det? Kun dersom kundene bærer den med seg til kassen og betaler for den.

Har hatt en del runder med butikksjefer i utkantstrøk og i Oslo når ting forsvinner etter en stund.
«Vi slutta med det fordi folk ikke vil ha det.»

Og følg med på hvordan Rema 1000 franchisetakere saboterer Kolonihagen, som skulle være gruppens kvalitetsspydspiss, med egne utsalg etterhvert.
«Det skal vi ikke ha noe av,» har franchisetakerne kommet frem til.

Legger til: Trøndelag har mange gode lokalmatprodusenter og i flere kategorier har de slått seg sammen for å stå sterkere overfor innkjøpsleddet og bistå hverandre med nødvendig utstyr, kryssavl på sjeldne raser, o.a.

 

[Pink_Panther]

En norsk klassiker:

• • 2.5 dl rømme, evt. matyoghurt eller crème fraîche
  • 0.5 stk sitron, saften
  • 1 ts salt
  • pepper, grovmalt
  • 1 dl majones
  • 2 dl chilisaus
  • 2 ss sylteagurk, finhakket
  • 1 ss sitronsaft

Kjør alle ingrediensene sammen i en hurtigmikser. Smak til med salt og pepper.

 

[Asbjørn]

Ta med egne reker?

 

[Elmer]

Heh. Minner om når jeg måtte finne på å kritisere mine amerikanske omgangsvenner om et eller annet jeg mener er underlig i USA. Da kommer det mange unn- og omvikende tilsvar.

Matkvaliteten hos oss er elendig, mattilberedningskunnskapen er på bunn og råvaretilgangen er skikkelig dårlig. Og det er naturgitt. Ingen kjøper mer frossenmat enn nordmenn, for eksempel.
Områder med lange (flere) vekstrunder for grønt og urter, slaktere, torg, jevn tilflyt av gode råvarer og butikker med større vertikalt skille fra lavkvalitet til høykvalitet har selvsagt bedre forutsetninger for å utvikle variasjon og kvalitetsspenn i matvaner. Utlendinger reiser ikke til Norge for matens skyld, mens mange nordmenn reiser syd i Europa med den for øye. Skit får man selvsagt overalt, men mye av det som serveres på norske kroer, "restauranter" og kaféer er undermåls så det holder, utkokt, utdampet, sålestekt og nedsaltet.

Kommer aldri til å glemme de stakkars utlendingene som stusset omkring på et hotell i Årdal noen år tilbake, på jakt etter noe som så ut som mat i frokost-buffeten. Det meste var i små plastpakker, brødet var tørt og kjedelig og kaffen smakte suuuurt. Hotellet var dyrt nok og turistene kunne fortelle at dette var ikke første sted som hadde levert en slik opplevelse.

Heldigvis har vi unntak og det har skjedd mye på noen år. En god del i kokkestanden er med på å løfte nivået og mange matprodusenter ditto, men det som gjelder i matbutikkene reflekterer hva som gjelder i folks kjøkken. Og det er nok større overlapp i kvalitetsspennet i en del heldige utland, mellom gode restauranter og gode hjemmeserveringer, enn hva vi har her hjemme, dessverre. At Sverige og Finland også plasset relativt sett dårlig reflekterer tilsvarende utfordringer med tilgang på råvarer. Svensk mangeårig lunsjkultur har gitt restauranter og kaféer der et viktig tilskudd i økonomien og har bidratt til en kvalitetsheving i forhold til vår matpakke-på-jobb kultur som fortsatt dominerer mange steder. Og er nok med på å forklare litt av at svenskene er 23 plasser bedre enn Norge - i tillegg er de langt mer kosmopolittiske enn hva vi er.

Og mens vi snakker om lunsjkultur ... i Danmark hadde vi "kantine" (les restaurant) på jobben, og fikk noen lunsjer som var hinsides gode, kvalitetssammensatte og varierte. Noe jeg kunne måle over tid rundt midjen. Tilsvarende risiko har jeg ikke løpt på noen bedriftskantine i Norge.

Vi har et skikkelig stykke igjen for å løfte norsk matkvalitet.

Rant over.

Du treffer spikeren på hodet. Norsk matkultur er ganske sjabre saker. Det er den kulturen som er hjemme hos folk flest. Ikke den som ligger under vann på Lindesnes eller kommer på Dagsrevyen når vi får medalje på Bocuse d`Or. Trondheims mest populære restaurant fikk terningkast 1 (en) for en stund siden og den heter Egon. Regelrett slakt. Men det er slikt vi liker.

Her i Bergen hadde vi tradisjonsrike og ikoniske Kjøttbasaren ,bygget i 1877), det var bl.a en slaktebutikk med stort utvalg og folk som visste hva de solgte. Det var også fiskebutikk og et utsalg med eksotiske matvarer, delikatesser. De åpnet et utsalg med lokalprodusert mat - "gårdsmat" fra småprodusenter. Den blei åpna med brask og bram av selveste Ingrid Espelid.

For noen år siden måtte de kaste inn håndkledet. Han som drev da uttalte at folk sier en ting, men handler (bokstavelig talt) annerledes. Det er flere undersøkelser hvor flertallet sier de er villig til å betale mer for kvalitet. Det er å betrakte som reinspikka løgn.

De som flytta inn var bl.a "Starfucks" kaffelattepusher og det som i dag er byens mest populære restaurant - ja riktig Egon. Disse to ligger i fronten av bygget selvfølgelig.

Lunsjtradisjonen, glemmer ikke ansiktsuttrykket til en Italiensk serviceingeniør som ankom jobben min sånn midt på dagen. Så jeg tok han med inn i lunsjrommet/møterommet. Der benket folk seg med matpakka. Og det som virkelig fikk ham til å måpe var når flere dro fram knekkebrød og åpnet en boks makrell i tomat !

Jeg har vært utallige ganger i kantina på hans jobb. Det fikk meg til å måpe - med motsatt fortegn !

En meget profilert norsk kokk gjennom mange år kom jeg i prat med på en togtur. Måtte selvfølgelig innom temaet mat. Han sa at han foretrakk islandsk lam bl.a fordi de var noe mindre. Men det kunne han ikke uttale offentlig for da ville vel spørsmålet om dødsstraff komme opp igjen. Norsk lam er jo vedtatt i verdensklasse - i Norge. Jeg sa at det beste lammet hadde jeg fått i Hellas , han var enig i at grekerne absolutt kan lam og kje.

Ja vi elsker... . Frossenmat.

Latskap i en eske;

Norge satte til livs 25 000 tonn frossenpizza i 2018.
25 000 tonn frossenpizza vil si 50 000 000 - 50 millioner stk sånn rundt regna. Det betyr i all enkelhet at hver "gjennomsnittlige nordmann" konsumerte 10 pizza i fjor. Fra nyfødte til de i andre enden. Og jeg kjenner mange mennesker som IKKE spiser frossen pizza, noe som har medført at jeg har kommet til den konklusjonen ar det er noen som spiser veldig, veldig mye av svineriet.

• Stabler du de oppå hverandre rekker de 1500 km til værs. Dette ville medført en del problemer, ikke bare for lufttrafikken. Den Internasjonale Romstasjonen sin banehøyde er ca 350km .
• Legger du pizzaene ved siden av hverandre rundt ekvator ville de rukket litt mer enn 1/3 rundt jorden - dvs 14750 km. Men hadde jeg bodd i Kongo og våknet opp til et belte av Grandiosa over gårdsplassen hadde jeg nok blitt litt forbannet. Og dessuten hadde de tint og blitt bedervet meget raskt pga temperaturen.
• Pizza Grandiosa lages i 28 (Tjueåtte !) forskjellige varianter.

Under faktainnsamlingen til dette vakte det en del undring og munterhet da undertegnede ble observert i frysedisken på nærmeste matbutikk med notisbok og tommestokk.

Tror nok at bånnplassering er nærmere sannheten enn det landbruksministeren pliktmessig postulerte som kommentar til undersøkelsen i Taste Atlas.

Dr.E

 

[Odd J]

Dette blir bare tull. For det første: å la noen som antakeligvis først og fremst spiser olivenmat til vanlig ta på seg å rangere 95 land blir bare useriøst. Selv klarer jeg meg aldeles utmerket uten noe fra de tre øverst rangerte landene. Gresk mat blir jeg faktisk usedvanlig fort lei av. Mens tanken på godt tilberedt saltfiskball kan få meg ukonsentrert en hel arbeidsdag! Garanterer at de fine smaksløkene i atlaset hadde vemmet seg over mesteparten av den maten jeg elsker! Så dette blir bare tull.

Bare litt motvekt siden man svinger seg opp til de store høyder her.

 

[Odd J]

Ønsker man seg kontinental kantinekultur kunne vi jo starte med gratis skolemat til ungene våre. Varm mat. Siden ingen spiser frokost likevel.

 

[morbid]

Tilfeldig uke fra vår kantine


Kan ikke huske å ha sett en matboks eller knekkebrød her.

 

[slartibartfast]

Som det ble nevnt, bare fordi noen kokker har tid og sponsorer nok til å leke med maten og kanskje tom. vinner gull i et internasjonalt mesterskap betyr det ikke at folk flest kan noe som helst om mat.
Det er ikke uten grunn at det står på pizzaesken at du skal fjerne plasten før du setter den i ovnen.

 

[Hardingfele]

Uten salt og lut ville ikke Norge hatt tradisjonsmat.
Uten frysedisker ville vi hatt hungersnød.
Og uten hermetikkåpnere ville vi sett mange morsomme forsøk på å «få opp den jævla boksen».

 

[weld77]

Tilfeldig uke fra vår kantine
....
Kan ikke huske å ha sett en matboks eller knekkebrød her.

Er betydelige lokale variasjoner... vi har også en svært habil lunchservering og jeg spiser varmmat 99 av 100 dager på jobb og ingen har med matpakke i alle fall. Under deler av covid-tiden var lunchen imidlertid en tid såpass døll at jeg hadde med type suppe på matthermos hjemmenfra, men det gikk seg til etter hvert det også.

Samboeren min smurte sin første matpakke på lenge i dag tidlig, de byttet kantineleverandør eller hva det nå var som skjedde for en tid tilbake og det var nå såpass lite interessant at hun like gjerne kan ta med seg bedre og billigere mat hjemmenfra.

 

[Elmer]

Dette blir bare tull. For det første: å la noen som antakeligvis først og fremst spiser olivenmat til vanlig ta på seg å rangere 95 land blir bare useriøst. Selv klarer jeg meg aldeles utmerket uten noe fra de tre øverst rangerte landene. Gresk mat blir jeg faktisk usedvanlig fort lei av. Mens tanken på godt tilberedt saltfiskball kan få meg ukonsentrert en hel arbeidsdag! Garanterer at de fine smaksløkene i atlaset hadde vemmet seg over mesteparten av den maten jeg elsker! Så dette blir bare tull.

Bare litt motvekt siden man svinger seg opp til de store høyder her.

Tja. Noen som antakelig først og fremst spiser olivenmat... . Hva olivenmat er for noe er litt usikkert for meg. Disse "noen" var altså 16000 personer og jeg regner med at alle ikke kommer fra f.eks Kalamata ! Og det er 95 land, svært forskjellige. At du ikke liker noe fra de tre på toppen er jo uten betydning for andre enn deg. Lei av gresk mat ? Jeg antar at du ikke har reist noe særlig rundt i landet. De har et utrolig spenn i sitt kjøkken og regionalitet. Spiser man stort sett på restaurantene på/ved stranden eller i turistgatene, så er det ikke særlig å rope hurra for. Der som alle andre steder i landet Syden.
En bekjent av meg sa han blei utrolig lei av pasta og pizza etter en ferie i Italia. Jeg stusset fælt og lurte på hvorfor. "Det var nå det de hadde på stranden."

Jeg var på et bokmarked i Italia en søndag og der så jeg en serie med kokebøker, en for hver av landets 20 regioner ("fylke"). Dessverre manglet 7 bøker. Men hver bok inneholdt 6 - 800 oppskrifter. Slik at serien totalt inneholdt omtrent 14000 oppskrifter (!). Italiensk kjøkken er utrolig regionalt/lokalt preget og også sesong. Er du med kysten ja så er råvarer fra havet. Reiser man en halvtime inn landet er det helt annerledes, sist jeg var der var i oktober, da tok vi en tur innover. Der var det flust av retter med steinsopp. Det er to ting jeg kjøper når jeg er ute å reiser, et ordentlig kart og en kokebok (ikke alltid).

Italienere er nesten besatt av mat. Passione også der . Det gjelder ALLE. Dette får de inn fra barnsben av. Der kan vi snakke om kultur med stor K. Vi ligger i den andre enden av skalaen . Har reist en del i Italia og Spania med kolleger;" vi må få oss no mat... ". De fleste er totalt uinteresserte og lite nysgjerrige. Vi kom syv stykker til bestemmelsesstedet vårt tidlig kveld. Jeg spurte hva de kunne tenke seg å spise. Det blei flakking med blikke og "njaaa....". En var egentlig ikke så sulten. Han gikk på Burgerking, fire gikk på kinarestauranten vegg i vegg. Så da blei vi to som gikk på en aldeles utmerket spansk restaurant. Men vi gikk på en cideria først, går du på restaurant i Spania når de åpner på kvelden sitter du aleine til i 10-11 tida. Da kommer de innfødte.

Jeg var fem måneder i Italia med noen kolleger . Omsetningen av frozzenpizza i den lille byen vi bodde steig vel med flere hundre prosent tenker jeg. Femti meter fra der de andre bodde var et fantastisk lite pizzeria med vedfyrt ovn - selvfølgelig og en syngende pizzaiolo ! 5 - 8 uro for en pizza. Det toppet seg når en av de spurte om det var noen andre som hadde tenkt å få sendt brød hjemmefra ! Italia er vel brødland nr 1. De hadde selvfølgelig ikke testet et av byens tre bakeriutsalg. Joda, de har selvfølgelig grovt. Og det fine er at du sier hvor mye brød du vil ha, så skjærer de av og du betaler på vekt. Jeg som bodde alene kunne få ferskt brød hver dag, hvis jeg ville ! De som savnet brød kjørte for øvrig 8 mil til nærmeste storby en søndag for å gå McDonalds. To av de andre spiste ute tre ganger i løpet av fem måneder. Ellers laget de mat hjemme kokte poter stekte pølse osv. Hadde med kaffetrakter og kaffe hjemmefra.... . Klassisk. Ikke no olivenmat der i gården.

Standardverket på Norske kjøkken - den Rutete Kokeboken er opprinnelig svensk. Blir som med Fleksnes , Olsenbanden og the Julekalender. Alt kommer utanskjærsk fra.

Norsk mat. Hvor på restaurant/kafe (med k) får du Norsk mat ? Jeg var i Svolvær under lofotfisket (80-tallet), tenkte her skal jeg få meg et skikkelig måltid. Gikk på kafeen utdrag fra menyen: wienersteaklets med påmmfri, kinakål og tausen ailænd. Gummiballer (industrikjøttkaker) med brun saus og poteter. Kjøttpølse med brun saus og poteter. Ikke en fisk å se. I dag er det nok mye bedre, men du må antakelig inn på en av de mere fancy på et av de mange hotellene som har kommet de seinere år. Og betale deretter.

Her i Bergen er det vel bare Brygge-stuen -loftet som serverer noe vi kan betegne som Norsk mat.

Tror dessverre at bånnsjiktet er betegnende for for vår matkultur. Og utviklingen har gått i feil retning. Tacofredag ? Lørdagspizza ? Vis meg din handlekurv og jeg skal si deg hvem du er.

Jeg skal til Italia om noen uker. Tror nok du også hadde elsket en Bistecca Fiorentina (T-Bonestek) fra kjøttrasen chianina . Og de kan både klippfisk (baccala) og Tørrfisk (stoccafisso), et vell av oppskrifter. Italiensk "Bacalao" er noe helt annet enn den ene ihjelkokte som vi har. Jeg snakket med en kokk og han mente at grunnen var at den fisken vi selv hadde var den dårligste kvaliteten, den beste gikk til eksport. Ingrid Espelid var fortørnet, for mange år siden, over kvaliteten på den tørrfisken og klippfisken man fikk i butikken. Dette har blitt betraktelig bedre.

Dr.E

 

[Poirot]

Livet er for kort til å kaste bort masse tid på matlaging.
Min påstand er at Fjordland er sterkt undervurdert.

 

[morbid]

For meg er det omvendt, livet er for kort til å spise fjordland. God mat er en av hverdagens store gleder. Selve matlagingen er også en fin familieaktivitet for store og små

 

[palmaris]

Her i Bergen er det vel bare Brygge-stuen -loftet som serverer noe vi kan betegne som Norsk mat.

Vert no ikkje direkte kvalm av å eta på Enhjørningen heller...

 

[Poirot]

For meg er det omvendt, livet er for kort til å spise fjordland. God mat er en av hverdagens store gleder. Selve matlagingen er også en fin familieaktivitet for store og små

Du må huske på at godt over én million mennesker i Norge bor alene.
For veldig mange er ikke matlaging en stor glede eller en fin familiaktivitet, men tvert imot et ork.

 

[Elmer]

Her i Bergen er det vel bare Brygge-stuen -loftet som serverer noe vi kan betegne som Norsk mat.

Vert no ikkje direkte kvalm av å eta på Enhjørningen heller...

Neida, den står !

 

[Elmer]

For meg er det omvendt, livet er for kort til å spise fjordland. God mat er en av hverdagens store gleder. Selve matlagingen er også en fin familieaktivitet for store og små

Som all ferdigmat så er det også oversaltet. Ikkje bra. Men vi elsker det. Grillet kylling som er drept med grillkrydder. Lunsjkakene, karbonadene, baconburgerne i varmediskene til Menykjeden er uspiselige saltbomber.

Dr.E

 

[W.Sand]

Se gjerne filmen "Villmenn" på Netflix. Handler lite om mat, men et par spark forekommer når hovedpersoner skal ha noe å spise på Norsk ferge og på pensjonat.
Her på innlanset er det noen få serveringssteder som utmerker seg positivt. Men så var det stengetider da... Skulle ta med gamlemor ut å søndagsmiddag på et kultursenter med restaurant: Ingen varmmat etter kl 17:00. Tenkte umiddelbart på gatekjøkkenscenen i filmen "Falling down".
For et par år siden kjørte vi over fjellet ned til Årdal. Så for meg lokalmat, stekt småmakrell eller "sprengt lam". Hva fant vi ? Kebab-sjappe--> rask retur.
Min far var medlem i kokkelauget, og innehaver av utmerkelsen Le Cordon Bleu (blått bånd). Han var oppgitt over ensidigheten i folks matønsker. 90 % av bryllupsgjestene hadde ett ønske: "Kællvesteik med fløøøtegratttinerte pottetter (mmmmm) !" Den største forbrytelsen er dog "Norgespizza" som er blitt populær, særlig på gærne sia ta Mjøsa: Pizza med pommes frites og béarnaisesaus, gjerne med potetgull og bacon attåt og ittno kaninfor.

 

[Hardingfele]

Det er jo sårt å innse at maten man er vokst opp med er på verdensbunn, men Elmer oppsummerer godt. Mine foreldre bodde i Syd-Spania i mange år og ble en del av den norske "kolonien" der. Å få nordmenn til å prøve annet enn norske spisesteder var en utfordring.

Og - ja - når man er utaskjærs på reise lønner det seg å komme seg vekk fra turistløypene. I våre dager er internett en perfekt guide til hvor de lokale spiser, også når de skal spise riktig godt. Etterhvert ble vi så godt kjent med opprinnelig befolkning i Spania at de avslørte sine hemmelige matsteder, ofte bak en anonym dør. (Som spiseselskapene i San Sebastian, du aner ikke hva som befinner seg bak den kjedelige fasaden).

Men tanken å få tilsendt brød fra Norge, fordi man ikke finner noe man liker i Italia, den ville jeg aldri kommet på selv.

Vi må alltid huske at i Norge er det mulig å få den samme melken, de samme kjøttproduktene og de samme ostene fra Lindesnes til Hammerfest, osv.
Mens, som Elmer er innom, man i Italia har store variasjoner i både tilbud, tilberedningstradisjoner og presentasjon av maten, noen få kilometer fra hverandre. Med fnysende avvisning av hva de finner på med ingrediensene "lenger nede i/oppe i dalen".

Det skader ikke å innse at vi har en oppgave foran oss. Det fine er at råvarene er det ikke noe galt med, tvert imot. Problemet er hva vi gjør med dem.

 

[BT]

Men bedre halvdel er ikke spesielt glad i norsk mat. Så sist jeg ble sendt på butikken med beskjed om å "finne på noe til middag" kom jeg hjem med poteter, en kål, en mør og en klump salt svinebog. Det ble vinn-vinn: et festmåltid, og det blir lenge til neste gang jeg blir bedt om å finne på noe til middag.

 

[Voff]

Det kan jo tenkes at noen faktisk liker pizza og pølser...

 

[Pink_Panther]

Er det slik at i "utlandet" fråtser alle i alle slags fantastiske råvarer og spiser gourmetmat ved alle måltider? Eller kan det hende at majoriteten av franskmenn og italienere vanligvis også spiser noe ganske dølle greier.....

 

[Hardingfele]

Det er 10.000 torg/marked i Frankrike, dit man går for å kjøpe inn ferskt, i tillegg handler de også på supermarkeder, men frukt&grønt utvalget er et helt annet enn i norske butikker.

I forhold til folketallet skulle vi hatt over 800 slike i Gnore.

French markets - types of market held in France

France markets - one of the great pleasures of a visit to France is the chance to enjoy a visit to one of the local French markets

www.francethisway.com

Kanskje helt i orden å innse at vi har en annen holdning til det med matvarer/råvarer enn hva som gjelder i andre land. Og, nei, det er ikke vanlig å spise ganske dølle greier, på tilsvarende nivå som hos oss.



Legg gjerne til Grandiosa-utvalget her.

Kontra:

Guide To Italian Meal Courses at a Traditional Dinner

Ever wondered what Aperitivo, Antipasti, and Contorni are? In this guide, we help you make sense of meal courses in a traditional Italian dinner.

theromanguy.com

 

[Odd J]

Norsk matkultur sliter klemt mellom hardtarbeidende voksenpersoner (ergo liten tid til å lage mat fra scratch), en besteforeldregenerasjon som er minst like travel eller stuet vekk på sykehjem (ergo ingen der heller til å lage mat fra scratch). Og en matvareindustri som helst vil selge deg halvfabrikata kjapt, trygt og billig. Ingen kantinekultur eller skolematkultur. Å spise ute er vanligvis alt for dyrt til at det blir en sedvanlig del av folks liv.

Måten vi har organisert oss på i Norge må få konsekvenser. Selvfølgelig har vi ikke samme brede matkultur som Middelhavslandene. Er det det samme som at alt i lager her i landet er rævva? Vi har heller ikke samme rike historie innenfor litteratur eller musikk som mange andre land. Er alt som produseres her rævva? Selve ideen om å rangere 95 land i forhold til noe av dette er i seg selv bare tull. Men velegnet til å fyre opp diskusjonsforum.

Forresten; hvor finner vi Italia og Hellas over antibiotikabruk pr kg kjøtt igjen...skal vi se....Se der, ja, en rik tradisjon også der.

Elmer: Takk for tilbudet om italiensk T-bone, men må nok takke nei. Går på en antibiotikkur nå og vil altså ikke risikere overdosering. Dessuten har jeg biff gående på rot. Både en av den ene og den andre typen. Klippfisk kjøper jeg lokalt (Strømsholm), den er alt annet enn av dårlig kvalitet. Den er faktisk helt perfekt, alltid! Og brukes til mye annet enn rød lapskaus.

 

[W.Sand]

Er det slik at i "utlandet" fråtser alle i alle slags fantastiske råvarer og spiser gourmetmat ved alle måltider? Eller kan det hende at majoriteten av franskmenn og italienere vanligvis også spiser noe ganske dølle greier.....

Jeg har observert at på mange utenlandske menyer er det presisert når råvaren har vært frosset. Frossent kjøtt er mer en regel her enn unntak.

 

[Aurora]

Pinsettmat kan aldri være en rettesnor, - ei heller ekstremisme ala smalahove og lutefisk.. her har alle land sine mer eller mindre avskyelige varianter, alt etter smak og behag..... Klassisk norsk matkultur er egentlig ikke dårlig, men det er det lenge siden de fleste hadde tid til.....
Norske husmødre gikk tidlig ut i arbeidslivet, sammenlignet med Europa, og der forsvant klassisk norsk mat... Legg så til en begrenset tilgang på råvarer, - i de senere år grundig ødelagt av dagligvarekjedene, så er vi der vi er i dag... Jeg bor selv omtrent i fjæra ut mot storhavet, hvor det året rundt bringes i land det beste av sjømat landet kan oppvise, - og det er ikke akkurat lite.. Hva tilbys så på lokale kafeer og et par små "restauranter" - jo pasta, pizza, burger, diverse parodier på italiensk "håndmat"....

 

[Fenalaar]

En kommentar fra Reddit om norske forhold. Legg merke til dette om restauranter. Her i byen har vi f.eks både Napoli og Milano…

Johan-Kr

 

[Pink_Panther]

^Allerede ved punkt 2 viser han hvor lite han vet om Norge.

 

[morbid]

Er det slik at i "utlandet" fråtser alle i alle slags fantastiske råvarer og spiser gourmetmat ved alle måltider? Eller kan det hende at majoriteten av franskmenn og italienere vanligvis også spiser noe ganske dølle greier.....

Her er vel essensen i problemet, gode ferske råvarer er sett på av nordmenn som "gourmet" og slikt kan man jo ikke spise til hverdags

 

[Aurora]

Det er egentlig bare tøv. Problemet i Norge er tilgangen på feks ferske grønnsaker, - vi har kort produksjonsssesong og lange transportveier pga distribusjonen nærmest er kartellstyrt av distributørene. Frosne grønnsaker er ofte bedre enn det som ligger i hylla i butikken.

 

[Hardingfele]

Folket er kommet et stykke siden de fleste sippet tynn velling, det skal jo sies.

Men hva gjør vi med råvarene vi har tilgang til? Selv laksen er vi godt i gang med å ødelegge, både i vill og oppdrettsversjon. "Det e' bra å ha noke å maule myllo tenna når me et," hva det er kan synes underordnet.

Som nevnt over skjedde det også ting da kvinnene gikk ut i arbeidslivet. Det ble mindre tid til å styre på kjøkkenet, både til matlaging, men også til ulike former for preservering av mat som krevde tid og kunnskap.

Utlendinger har vist vei. Merkelig nok spiste ikke folk steinbit i særlig utstrekning før 1960-tallet. Det var ufæsk. Så begynte et storstilt steinbitfiske, tilskyndet av en utenlandsk kokk som oppdaget at denne delikatessen ble kastet på havet (fisket førte riktignok til at tareskogen døde ut, fordi det ikke var nok steinbit igjen til å ta kråkebollene, men det er en annen historie).
Pascale Baudonnel på ost, som vi nå banker oss på brystet i stolthet av. En 17 jævla lange års kamp for å få lov til å lage ost på upasteurisert melk, med enorm motstand fra TINE, landbruksbyråkratiet, Mattilsynet og departement. Den vant hun og nå vinner norske oster internasjonale konkurranser. Uten henne? Gulost og brunost, smøreost og kremost. Min kone har oversikt over samtlige som lager kvalitetsoster i Norge, "uten disse femti damene ville det stått dårlig til".
Kjøtt? Fortsatt mangel på gode utskjærere. Fortsatt full tombola på hva som ligger i hyllene, med "entrekå" uten marmorering, skåret feil, liggende ved siden av entrecôte som fortjener navnet, med gyldent fett og suveren marmorering, til samme pris. Og nordmenn kjøper ikke innvoller, så det skal du ha kontakter for å få tak i. Når lagde du senest nyre- eller leverkaker? Eller fikk det servert. Slikt ble ikke kastet i gamle dager.

Tid er en faktor. Å smelle noe inn i mikroen og kunne spise det kort etter åpner tid til annet. Og i mange kjøkken er mikrobølgeovnen den som får kjørt seg mest.

Vi har utrolige råvarer og misbruker dem, eller lar ferdigmatprodusentene misbruke dem for oss. Mauleklar mat med standardkrydring, så den skal falle i smak hos flest mulige.

En som smakte seg fra syd til nord i landet:

It wasn’t until I visited Alta in the north of Norway that I found more of the foods one would call traditional. Reindeer in nearly every form imaginable, from gyros to well-prepared steaks, became my go-to dining option. I thought at first it would be too gamey, but unlike elk or venison the reindeer had a certain steak quality to it and I enjoyed it, as long as I didn’t think about Santa Claus at the same time. Those open-faced sandwiches also made another appearance and they really can take any form, from cured meats to shrimp and their smaller size makes them easy to eat and convenient. But even in Alta, where the food options are admittedly limited, the popular restaurants in town were pizza and Chinese food, not those reindeer gyros.

 

[Odd J]

Vi ser jo hvor diskusjonen bærer. Selvfølgelig er det TINE som har gjort livet vanskelig for alle de små uavhengige, smarte grunderne rundt omkring. Og glem nå ikke å få politisert det hele også, det må være noe gammelkommunist-spindel å hente her!

Ta deg likevel litt tid til å lese hva Kristin Waagen i Tingvollost skriver i DN for noen dager siden:

Vi er et bevis på at Tine ikke truer mangfold og innovasjon
De som påstår at Tine står i veien for mangfold og forbrukervalg i Norge, ser bort fra at nærmere 50 lokale gårdsysterier springer ut av samvirket. Vi i Tingvollost er ett av ysteriene.

Billedtekst: Tine er et fraktselskap for oss. Tines sjåfør kommer på tunet for å hente varer. Slik sikres vi distribusjon over hele landet – og slik bidrar Tine til mangfold i ostedisken, skriver Kristin Waagen, gründer i Tingvollost på Nordmøre.

I 2016 ble blåmuggosten vår, Kraftkar, som den første osten fra Norge, kåret til verdens beste. Det hadde ikke vært mulig uten Tine-samvirket.
I øyeblikket pågår en politisk dragkamp om hvorvidt Tines konkurrenter skal få beholde 200 millioner kroner i særtilskudd i året. «Uten slike kompenserende tiltak, ville situasjonen trolig vært temmelig dyster for de mindre aktørene», skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt i en kommentar (DN 27. januar).

Det er jeg uenig i.

For snart 20 år siden ble Tingvollost etablert på Nordmøre, en «mindre aktør». Saghaug gård, som forsyner Tingvollost med melk, er en del av samvirket Tine. Derfor var Tine behjelpelige med både utstyr, anleggstegninger og kompetanse da vi bygde første delen av ysteriet vårt i 2006.

For over ti år siden var Tingvollost også den første lokalmatprodusenten som skrev avtale om distribusjon med Tine, noe som har vært avgjørende for utviklingen vår. Tines distribusjon med ubrutt kjølekjede er vår eneste mulighet til å stå utenfor grossistleddet.

Vi har klart å bygge en merkevare gjennom å ha full kontroll på hvem som er kundene våre, ved å beholde matmakten selv, uten mellomledd.

Tine er et rent fraktselskap for oss, og alle bestillinger går direkte til Tingvollost. Men Tines sjåfør kommer på tunet hver mandag og torsdag, for å hente varer. Slik sikres vi distribusjon over hele landet – og slik bidrar både Tingvollost og Tine til mangfold i ostedisken.

I bygda vår finnes det bare tre melkebruk. For meg er det ingen selvfølge at noen kommer hit og henter melka vår. Rent transportøkonomisk et dårlig regnestykke, men tar man i betraktning 15 årsverk sysselsatt på gård og i ysteri, 140 storfe på beite rundt om i bygda hvert år, og så videre, blir regnestykket kanskje bedre. Men heldigvis for oss har Tine mottaksplikt og kommer og henter melka som er igjen etter at ystekarene er fylt med 1400 liter ureist melk. Noen dager henter de 180 liter, noen ganger 5000 liter.

Dette gjør også at vi ikke er avhengig av å yste hver dag. Ja, vi kan ha ystefri i helgene, på 17. mai og på julaften, som alle andre. Det muliggjør at vi som et lite ysteri kan tiltrekke oss arbeidskraft og drive lokal verdiskaping. Et lite stykke levende Norge.


Tine utfører også analyser av melkekvaliteten og sørger for at vi oppfyller Mattilsynets krav til råvarekvalitet. Dermed kan Tingvollost konsentrere seg om å yste.

Jeg blir frustrert av at mange medier og meningsbærere kjøper påstandene om at det er «meierigiganten» Tine som truer mangfoldet av meieriprodukter i Norge. Det er vel snarere det motsatte som er sannheten.

Min oldefar måtte ro til byen for å prøve å selge sine dyr og meieriprodukter. Innimellom lyktes de, men fra tid til annen måtte han ro like pengelens tilbake med varer og dyr. Gjennom samvirkene har vi fått forutsigbarhet med hensyn til inntekt, men også muligheter til å utvikle unike og lokale meieriprodukter.

Tine er eid av oss bønder i fellesskap. Det står ingen kapitalsterk eier bak oss, bare bønder, spredt rundt i Norges flotte land.

Tine har også hatt en fantastisk utvikling i ostekvalitet og innovasjon de siste tiårene. Spesielt kjekt er det at også samvirket vårt høster heder og ære under World Cheese Awards og andre konkurranser. Tingvollost ser ikke på Tine som vår konkurrent, vi trenger både norsk volum- og nisjeproduksjon i den norske meierisektoren.

Felles utfordring er derimot den økende importen, som så klart svekker næringsgrunnlaget til oss bønder. At mange av eksportlandene har en alt annet enn bærekraftig bruk av antibiotika i matproduksjonen enn Norge (ifølge EU-statistikk), er det visst bare vi norske matprodusenter som er opptatt av, selv om dette handler om en av de største truslene mot folkehelsen vi står ovenfor. Vi er faktisk utrolig heldig som har så ren og trygg mat her i landet.

Som småskalaprodusent, opptatt av matens historie, opprinnelse og egenart, drømmer jeg og mine kolleger i Tingvollost om at alle som går inn i en dagligvarebutikk, tar seg bryet med å se på hvor varene kommer fra og ta bevisste valg. Hva du legger i handlekorgen er din stemmeseddel. Det er slik du viser hvem du heier på – og hvilken matproduksjon du velger å støtte.

Slik sett burde egentlig Synnøve Finden og Q-meieriene heie på hverandre og Tine, i en felles front mot importen. Og påstandene om at samvirket Tine truer mangfold, innovasjon og konkurranse, mangler rot i virkeligheten.

Tingvollost er ett av mange levende bevis på det.

 

[Elmer]

Norsk matkultur sliter klemt mellom hardtarbeidende voksenpersoner (ergo liten tid til å lage mat fra scratch), en besteforeldregenerasjon som er minst like travel eller stuet vekk på sykehjem (ergo ingen der heller til å lage mat fra scratch). Og en matvareindustri som helst vil selge deg halvfabrikata kjapt, trygt og billig. Ingen kantinekultur eller skolematkultur. Å spise ute er vanligvis alt for dyrt til at det blir en sedvanlig del av folks liv.

Måten vi har organisert oss på i Norge må få konsekvenser. Selvfølgelig har vi ikke samme brede matkultur som Middelhavslandene. Er det det samme som at alt i lager her i landet er rævva? Vi har heller ikke samme rike historie innenfor litteratur eller musikk som mange andre land. Er alt som produseres her rævva? Selve ideen om å rangere 95 land i forhold til noe av dette er i seg selv bare tull. Men velegnet til å fyre opp diskusjonsforum.

Forresten; hvor finner vi Italia og Hellas over antibiotikabruk pr kg kjøtt igjen...skal vi se....Se der, ja, en rik tradisjon også der.

Elmer: Takk for tilbudet om italiensk T-bone, men må nok takke nei. Går på en antibiotikkur nå og vil altså ikke risikere overdosering. Dessuten har jeg biff gående på rot. Både en av den ene og den andre typen. Klippfisk kjøper jeg lokalt (Strømsholm), den er alt annet enn av dårlig kvalitet. Den er faktisk helt perfekt, alltid! Og brukes til mye annet enn rød lapskaus.

Antibiotika. Det som er det fine er at Italia har en meget stor tradisjon for økologisk og s.k. bio - avlet/dyrket mat. Utvalget er stort og lett tilgjengelig . Å finne kjøtt som er rent er ikke noe problem. Norge ? Slaktebutikken (!) i den lille byen (1800 innb.) vi pleier å ha base i har et godt utvalg av bio-merket kjøtt og fugl. Samme med byens tre (!) grønnsakutsalg. Ost ? Selvfølgelig. Kan fortsette i det uendelige.

Pleier å se på en programserie på RAI 1 som heter Linea Verde (Den grønne linje). Det er av typen "Italia rundt", de besøker ofte små gamle byer (de er det tusenvis av) som ligger på en fjelltopp. Mat og matproduksjon ved siden av det historiske er et viktig tema. De besøker gjerne en småskala bonde som har f.eks sauer geiter (med flokkinstinkt !) som går ute hele året, og blir passet på av en pastore (gjeter !!!!) og kun spiser naturlig, ingen medisinering. Så følger man sauemelken (!!!!!) inn til hans eller byens ysteri hvor det produseres en ostetype som kun fins der - med forskjellige lagrings/modningsvarianter. Den har gjerne røtter noen hundre år bakover.

Ditto med speke-skinker og -pølser. I dag var de også innom mathallen (en "katedral" !) i Modena, byen som er berømt for sin balsamicoedikk, og to uker siden Parma...... .
En jeg kjenner som er journalist skulle skrive en artikkel om norsk matproduksjon. I den forbindelse skulle han intervjue en representant fra Gilde. Han fikk kort og greit beskjed om at hvis han dro fram eksemplet Parmaskinke så ville det ikke bli noe av intervjuet.

Ikke noe rart det da. Norsk spekemat er et sorgens kapittel . Ramsalt tørt og smakløst. Egner seg best som bokmerke eller ølbrikke. Industriell matproduksjon på sitt verste . Ikke mye langtidsmodning og sakte tørking der nei. Hvor finner du f.eks helmuskelskinke (kokt) ? Som skjæres opp mens du venter ? Alle veit at folkefavoritten er Gildes plastkonvolutt og som lukter fis når du åpner den. Et oppkuttet og formpresset produkt. Du finner noe lignende i Italia også - det heter Prosciutto toast (Toastskinke) de er større og drypper ikke av vann når du tar de ut !

Joda, vernetoll er merkbart. Den Parmaskinka jeg kjøpte i Italia i høst hos "min" slakter kostet € 32/kilo. Han kuttet av mesteparten av svor og fettkant den kom på skjæremaskinen, første skiva var smaksprøve. Jeg kjøpte også Prosciutto cotto (kokt helmuskelskinke) og Bolognas stolthet Mortadella, en slags servelat (kun svinekjøtt) som ikke har noe som helst med "vårt" produkt å gjøre. De lages i størrelser på opptil 50kg ! Iflg produsenter så utvikler smakes seg forskjellig ift størrelse. Nøyaktig samme Parmaskinke så jeg i Tiggerstaden til 1200kr/kg.

Det har kommet noen forsøk har jeg sett, men sorry ikke i nærheten. Jeg blei litt provosert av han Dagblamatskribenten (Wiese ??) som skreiv om en lokalprodusert spekeskinke nedpå Sørlandet som kunne måle seg med de beste Italienske. Jippi tenkte jeg - kort varighet det utbruddet. 22 skinker var produksjonen. Gikk vel til noen fancy restauranter med hipsterkokker.

Når det gjelder oster har det skjedd mye, men dessverre med et prisnivå som "folk flest" (kremt) nok synes er litt utafor. Men jeg skjønner at småskalaproduksjon koster. Jeg heier på dem. Jeg ser at det er folksomt på Bondens Marked her i byn en gang i mnd. Men tror ikke det er så mange land hvor uttrykket "mild smak" (= smaker ingenting) stadig benyttes. Og at en Remareklame gjorde et stort poeng av at de hadde elendig utvalg av ost - ingen oster med rare franske navn.

Det er som skiller norsk matkultur fra andre er, den Italienske (Greske, Spanske, Franske osv) maten du finner på restauranter gjenspeiler det som er hjemme hos folk. Den er levende på en helt annen måte. Det har jeg førstehåndskunnskap om. Flere av rettene som står på menyen på en Ristorante finner på spisebordet a casa.
Og småskala produksjon er stort der nede, det har det alltid vært. Og folket er oppatt av smakmangfold. Du finner hverken Piffi eller Gastromat i hyllene på supern i småbyen vår. Posesupper/sauser to, tre stk sist jeg kikka.

Du er heldig som har biffer gående på jordet. Ser at du fremdeles mener det er tull å rangere 95 lands kjøkken. Du om det. Hvorfor ikke. Det lages lignende lister om filmer, rockemusikk, viner, fotballspillere, turistmål (der er vi helt i toppen). Kan være en liten realitetsorientering kanskje. Dessverre har utviklingen gått feil vei angående norsk matkultur.

Du nevner en travel hverdag, begge i jobb. Jeg vil snu det på hodet. Kjenner flere i Italia som er i samme situasjon - og de har lengre arbeidsdag. Men de har ordentlig hjemmelaget mat på bordet ! Grunnen til at det har blitt slik her, er nettopp det at matkulturen her er så skjør. Det blir mere som "at vi må få i oss no mat". Og vi skal ha mat med en gang vi kommer hjem.

Hvor lenge varer et norsk middagsmåltid i gjennomsnitt ? 15 min tror jeg det var. Før det har gjerne de yngre forsvunnet inn på rommet for å Tiktokke eller "geime ". I et Italiensk hjem er middagsbordet en sosial hendelse hvor det er like viktig å treffes og prate sammen som å spise. Tre retter er et vanlig måltid. Og de spiser senere, kl syv er vanlig.

Barnemenyer eksister ikke på Italienske restauranter. Du kan be om å få mindre porsjoner, ellers er det vanlig å dele. Hvorfor skal barna få søppelmat - typisk grillpølse med påmmfri ? Interessant å betrakte familier på restaurant hvor knøttet sitter (stille !!!) i en barnestol og lefser innpå med blekksprut/blåskjell og vongole (venusmusling). Og voksne drikker ikke cola til maten ! Vin og/eller vann med/uten bobler. Matkultur !!!

Alt i Norge er ræva. Over hodet ikke. Men vi har en lang vei å gå for å snu utvikling. Men dessverre er nok norsk Matkultur blitt en del av det nye klasseskillet som går på livsstil som faktisk henger tydelig sammen med utdannelse .
Igjen : "Vis meg din handlekurv og jeg skal si deg hvem du er"

Dr.E

 

[Odd J]

Poenget mitt er at ja det er forskjell på Norge og Italia. Og at den sedvanlige nedrakkinga av alt norsk straks man har vært ute og reist er forutsigbar og etterhvert fordømt irriterende. Tror du virkelig den sisteplassen hjelper noe særlig på matkulturen?

Som du riktig påpeker: vi lever i et land der skillelinjene mellom hvem som er innafor og hvem som er utafor etterhvert er ganske tydelige. Kos deg med å være innafor, du har både tid, økonomi og nettverk til å få reist, opplevd og beriket eget liv når du kommer hjem. Ikke alle får til det. Og tenk over hvor lett eller vanskelig det er å lage gode råvarer i et land som Norge, der ingenting skal koste mer enn i Italia (eller Sverige).

Norske bønder påfører seg selv ekstra kostnader på 300 millioner i året for å sikre seg kun GMO-fri soya. Virker ikke det bortkastet? Norske bønder lever delvis under fattigdomsgrensen. Er ikke det ironisk? Knapt råd til å kjøpe skikkelig mat til seg og sine. Jeg syns det.

 

[morbid]

Poenget er vel at bøndene har valgt å organisere seg slik at det ikke er mulig å differensiere på gårdbrukere eller råvare, man spyr ut de samme generiske produktene over hele landet. Det gjør det hvetall veldig lett å være matvarebaron eller franchisetager. Da blir betalingsviljen lav i befolkningen.

 

[Pink_Panther]

Poenget er vel at bøndene har valgt å organisere seg slik at det ikke er mulig å differensiere på gårdbrukere eller råvare, man spyr ut de samme generiske produktene over hele landet. Det gjør det hvetall veldig lett å være matvarebaron eller franchisetager. Da blir betalingsviljen lav i befolkningen.

Det hadde vel vært smått kaotisk om butikkene skulle ha differensiert de ulike produsentene av råvarer i området?

 

[Aurora]

Landbruksprodukter må faktisk differensieres avhengig av produksjonsforhold.. Liten vits i å dyrke korn eller tomater i Nordnorge, selv om det faktisk er mulig...
Kjøttfe vil også være vanskelig i flere områder i landet...