I en dunkel og kald kammersal.......

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Kjenner meg litt igjen fra oppveksten - om å bli hivd ut fra sløydsalen av en underbetalt vaktmester som ikke hadde sans for en overivrig ambisiøs guttunge og hans timer lange skalaøvelser og forsøk på å mestre Rimsky-Korsakoff's små mesterlige orkesteruttdrag... lenge etter at læreren fra Musikkhøyskolen hadde dratt hjem! For en herlig tid. Men så ble det kvinnfolk & børst og alt gikk til helvete :D
    De derre kvinnfolka altså... En gang tøffel alltid tøffel! :D

    Apropos så har jeg stor tro på tøffelkonseptet. :)

    PS: helt ok han George Duke... Takk!
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Duke is "The Duke" - han fungerer alltid som en mood maker hos meg, enten det er fart og stemning eller ettertenksomhet, melankoli, respekt... you name it, he's got it.
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Har ikke hørt så veldig mye på musikken hans, men det jeg har hørt gir inntrykk av genialitet.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23

    Har en litt tid til overs så er det bare å sveive i gang denne, courtesy en av verdens beste jazzkeyboardister
    som dessverre forlot oss så alt for tidlig.



     

    Olav2

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.04.2014
    Innlegg
    3.342
    Antall liker
    2.665
    Torget vurderinger
    1
    Tror forresten jeg har slumpet over en bok som du også kan ha interesse av, Atle. "Living stereo" – en gjennomgang av utviklingen som gjorde at "stereo" ble den selvsagte måten å gjengi musikk på: Living Stereo - Paul Theberge, Kyle Devine, Tom Everrett - pocketbok(9781623566654) | Adlibris Bokhandel

    Kanskje også interessant for andre her med interesse for det teoretiske og kulturelle rundt gjengivelse av musikk, forholdet mellom live og hifi, osv. Leste ferdig det første kapittelet bare, og synes det er veldig spennende. Dette er jo ting jeg kan lite om fra før, da.

    Edit: Folk som er interessert i boka kan også klikke på denne linken. Host host, kremt kremt.
     
    Sist redigert:

    ottone

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.430
    Antall liker
    12.093
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    Takk for tips om bok, olavelg.
    Jeg henter den som ebok i Apple iBooks
    Fins også for amazon kindle, men dyrere.
     
    Sist redigert:

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Tror forresten jeg har slumpet over en bok som du også kan ha interesse av, Atle. "Living stereo" – en gjennomgang av utviklingen som gjorde at "stereo" ble den selvsagte måten å gjengi musikk på: Living Stereo - Paul Theberge, Kyle Devine, Tom Everrett - pocketbok(9781623566654) | Adlibris Bokhandel

    Kanskje også interessant for andre her med interesse for det teoretiske og kulturelle rundt gjengivelse av musikk, forholdet mellom live og hifi, osv. Leste ferdig det første kapittelet bare, og synes det er veldig spennende. Dette er jo ting jeg kan lite om fra før, da.

    Edit: Folk som er interessert i boka kan også klikke på denne linken. Host host, kremt kremt.
    Tusen takk for tips! :)
    Her har de tatt for seg litt av hvert. Fin samling av mange definisjoner som var spesielt morsomt å lese.
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Er det noen som er glade i Sibelius her? Har jaktet på en versjon av Sibelius 2 symfoni som lyder slik jeg synes denne symfonien kan låte.

    Nå har jeg endelig funnet den.

    LSO live.jpg


    Kunne vært morsomt å skrevet en litt dypere analyse av denne vs for eksempel Bernstein sin siden vi er inne på subjektiv kvalitetsbedømming av musikk og lyd, men jeg vet ikke om det finnes noen interesse for en slik analyse?
     

    emotikon

    Æresmedlem
    Ble medlem
    24.10.2004
    Innlegg
    12.534
    Antall liker
    2.998
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Er det noen som er glade i Sibelius her? Har jaktet på en versjon av Sibelius 2 symfoni som lyder slik jeg synes denne symfonien kan låte.

    Nå har jeg endelig funnet den.

    Vis vedlegget 379517

    Kunne vært morsomt å skrevet en litt dypere analyse av denne vs for eksempel Bernstein sin siden vi er inne på subjektiv kvalitetsbedømming av musikk og lyd, men jeg vet ikke om det finnes noen interesse for en slik analyse?
    Om du har for lite å fylle natta eller morgendagen med, så gjerne. :)
    Satt og hørte litt på denne for et par dager siden og sammenlignet litt (etter husk) noen av de andre jeg har i hus.
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Er det noen som er glade i Sibelius her? Har jaktet på en versjon av Sibelius 2 symfoni som lyder slik jeg synes denne symfonien kan låte.

    Nå har jeg endelig funnet den.

    Vis vedlegget 379517

    Kunne vært morsomt å skrevet en litt dypere analyse av denne vs for eksempel Bernstein sin siden vi er inne på subjektiv kvalitetsbedømming av musikk og lyd, men jeg vet ikke om det finnes noen interesse for en slik analyse?
    Jeg har den der, men faktisk aldri kommet så langt som til å spille den. Ingen stor Sibelius ekspert, denne ble kjøpt på impuls i forbindelse med et større LSO raid.
     

    HCS

    En vanlig fyr fra bygda..
    Ble medlem
    22.02.2007
    Innlegg
    26.654
    Antall liker
    32.469
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Torget vurderinger
    28
    Da har jeg fått gleden av å besøke " kammersalen". Et anlegg som er så veldig annerledes enn det jeg driver med selv. Klasse D, Audiolense, seks høyttalere i tillegg til sub, ingen demping i rommet og lavt lyttenivå.. Men når jeg vet hvor trivelig verten er var jeg villig til å gi det en sjanse. Såklart ble det spilt klassisk musikk av klasse med start av Chopin. Her lytter en INN i lydbildet, en får det ikke in your face på noe måte. Så tandert, sart, og så flott!


    Verten hadde lagt ned fotoforbud da han planlegger noen sprell med bilder så der må jeg nok skuffe folket ;). Det ble spilt litt forskjellig. Såklart endel trompet noe som kledde anlegget godt, men ikke bare trompet. Jeg tenker at klassisk musikk er noe av det mest kompliserte å gjengi ifht dynamikk, troverdighet til instrumentene og tilstedeværelse. Og dette anlegget er hverken SET rør, horn eller eksotiske kabler.. Alikevel gir det en intimitet som er lett slående.

    Atle utfordret meg litt på å prøve å plukke deler ut av musikken og plassere denne i en gitt høyttaler. Det var bortimot umulig, en gang TROR jeg at jeg lyktes med noen cymbaler...:rolleyes:. Men det skal jeg ikke være for påstålig ifht til.

    Jeg fikk og høre anlegget med og uten sub, korrigeringer via Audiolense ig uten forskjellige høyttalere. For mine ører så er det klart at Audiolense gjør at en frikobler opptaket ifra rommet . På enkle akustiske opptak kan det hende at en ikke trenger å korrigere og da kommer musikken mer ut i et slags råformat. Som en kan like eller mislike. En tar på en måte større kontroll enn ett litt mer uvisst resultat med kabler, rør og slike duppeditter. Når det er sagt synes jeg forannevnte er enklere å forstå og få til. Men det sier mer om mine erfaringer , og ikke noe om brukergrensesnittet hos Atle.:). At mannen har finstudert ulike tidsforskyvninger , settinger og mulighet for løsninger merket jeg fort.

    Tiden flyr når en har det fint. Og det hele ble avsluttet med en lunsj med krabbe bla på skiva og god kaffe. I det hele tatt, gjennomført. At vi begge kan drodle lett om emner som begge opptar oss finner jeg svært berikende. Får håpe at Atle synes det var litt greit også.. :). Fikk tilogmed niste når jeg skulle hjem, snakk om glede.


    Da får du ha takk for at jeg fikk komme, dette gjør jeg gjerne igjen! Et lite bilde fra hjemturen, hvor en kan skimte dit jeg skulle hjem til langt i bakgrunnen. Norge er et vakkert land :)





    20160506_164942.jpg
     

    HCS

    En vanlig fyr fra bygda..
    Ble medlem
    22.02.2007
    Innlegg
    26.654
    Antall liker
    32.469
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Torget vurderinger
    28
    Her er han som jeg vanket med for lenge siden..Som plutselig har begynt å skrive litt musikk ...Mye detaljer i dette opptaket.. :)

     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Tusen takk for besøket HCS og takk for hyggelig tilbakemelding.

    Veldig fint bilde av Mjøsa og som illustrerer hvilken flott dag du brukte på å kjøre timer i bil helt hit og tilbake for kun å lytte til min kammermusikk og for å slå av en prat. Ser lett for meg at dette anlegget også vekker visse fordommer for en ekte hifientusiast som deg, så det gjør om mulig det hele enda hyggeligere at du tok turen. Det fortjener kreditt synes jeg.

    Morsomt å lese hvilke ord en som har "hørt alt" bruker til å beskrive mitt lydprosjekt og de synes jeg du treffer klokkerent med.

    Veldig hyggelig å ha deg som gjest og diskutere og filosofere litt omkring musikk. Neste gang må vi sette av flere timer... :)
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Er det noen som er glade i Sibelius her? Har jaktet på en versjon av Sibelius 2 symfoni som lyder slik jeg synes denne symfonien kan låte.

    Nå har jeg endelig funnet den.

    Vis vedlegget 379517

    Kunne vært morsomt å skrevet en litt dypere analyse av denne vs for eksempel Bernstein sin siden vi er inne på subjektiv kvalitetsbedømming av musikk og lyd, men jeg vet ikke om det finnes noen interesse for en slik analyse?
    Om du har for lite å fylle natta eller morgendagen med, så gjerne. :)
    Satt og hørte litt på denne for et par dager siden og sammenlignet litt (etter husk) noen av de andre jeg har i hus.
    Ha ha, har tydeligvis for lite å gjøre. :) Finværet satt en effektiv stopper for det i går, men har bare tenkt å vise litt hvordan man tenker og lager maskeviddene på bedømningen mindre et kort strekk av symfonien.
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Sibelius symfoni nr 2: 2 sats andante

    Har kjapt gjort en analyse mellom to innspillinger av 2 satsen på Sibelius 2 symfoni. Skriver det litt for moro skyld her på HFS i håp om å kunne vise en annen vinkling når det kommer til bedømming og analyse av musikk og lyd som alltid vil pr definisjon være 100% subjektiv. Men som jeg håper å vise her så finnes det likevel selvfølgelig mange universelle opplevelser når det kommer til persepsjon av musikk.

    Når man bedømmer denne type musikk så er partituret selve manuskriptet dirigenten følger. Partitur eksisterer gjerne i flere versjoner med både endringer (bevisste og ubevisste) fra komponist og utgiver. Derfor er dette ofte ikke en absolutt fasit. Dirigenter søker som regel så autentiske partiturer som mulig og legger ned masser av tid på analyser. Hvordan man behandler et partitur er litt ulikt. Noen dirigenter følger partituret slavisk, mens andre tar seg store friheter for å legge sitt eget preg på musikken, mens andre igjen gir stor frihet til musikerene.

    Partituret for denne symfonien kan man laste ned her:
    http://hz.imslp.info/files/imglnks/...lius_-_Symphony_No.2__Op.43__orch._score_.pdf

    I tillegg kan det være greit å vite litt historie bak verk og komponist. Når det gjelder denne symfonien så ble Sibelius anbefalt å tilbringe et år i Italia for å komme seg litt bort fra Finland. Han og kona hadde mistet et lite barn året før og var preget av dette. Det skrives årsaken til at Sibelius valgte Italia musikalsk sett var : "
    a country where one learns cantabile, balance and harmony, plasticity and symmetry of lines, a country where everything is beautiful – even the ugly."

    I følge historien var det ikke Sibelius sin plan å skrive en ny symfoni, men symfoniske dikt. De første skissene han gjorde på denne symfonien var to temaer som la grunnlaget for den andre satsen. Det ene med Don juans møte med døden og Christus.

    In his villa in Rapallo, Sibelius wrote: "Don Juan. I was sitting in the dark in my castle when a stranger entered. I asked who he could be again and again — but there was no answer. I tried to make him laugh but he remained silent. At last the stranger began to sing — then Don Juan knew who it was. It was death."
    On the same piece of paper, he wrote the bassoon theme for the first part of the second movement, out of which a pizzicatoed string "walking bass" stems. Two months later in Florence he drafted the second theme, with a note reading "Christus," perhaps symbolizing the death and resurrection of the movement, or even of Finland.
    Når jeg hører åpningen av denne satsen ser jeg for meg Don Juan i mørket i middelaldersk borg midt få besøk av statuen fra Don Giovannis statue "Commendatore" som forsøker å ta han med seg inn i dødsriket. Resten av satsen menes å omhandle kampen mellom døden og frelse selv om dette ikke er definert som programmusikk.

    Comendatore.jpg



    Innspillingene er disse to (begge ligger på Spotify) :

    Davis Sibelius.jpg



    Berstein Sibelius.jpg



    Berstein og Wien sin versjon som jeg har hatt i mange år og som går for å være en av referansene og Colin Davis og London symf sin versjon som er hans 3 og siste innspilling av symfonien på tampen av en lang karriere og et 10 års egasjement som sjefsdirigent for London Sympony.

    Nå har jeg lyttet gjennom begge versjoner et par ganger med partituret i hånden og analysebrillene på. Skriver ned noen konkrete punkter som representerer forskjeller de mange mennesker vil uten problemer kunne enes om. Altså pr definisjon subjektive opplevelser, men universelle.

    -det første er tempoulikhetene. Bernstein sin varer 18 minutter, mens Davis varer 14.
    -første takt Bernst med tydelig marcato i pauker, mens ingen marcato hos Davis eller i partitur.
    -i partituret står pauker notert to styrkegrader under strykerene i åpningen. I Davis sin versjon er paukene knapt hørbare, mens Bernstein holder paukene nærmest i samme styrkegrad som strykerene.
    -bevegelsene i stryk er notert rubato (fritt) i partituret. Berstein gir egentlig ingen taktartsfølelse, mens Davis er tro mot 3/8 dels taktarten.
    -når fagottene kommer inn med "dødstemaet" (i A) er London symphony sine så samstemte og rene at de høres ut som en, mens Wiens er litt urene.
    -samme frasen flyter mer og spilles mer sangbart hos Davis og mer kantete hos Berstein.
    -18 takt i a kommer obo/klarinett inn med en videreføring av dødstemaet. I Bersteins versjon høres nesten ikke klarinettene mens i Davis sin versjon høres hele gruppen som en klang.
    -i bokstav B-D skjer det mye og i Bernsteins versjon forsvinner spesielt klarinett og hornbevegelsene. Generelt er treblås og stryk uenige i stemmingen og rytmiske bevegelser på tvers av orkesteret er ikke sammen. Det forsvinner litt i Davis versjonen også i dype horn og cello, men orkesteret spiller rent og rytmisk ryddig hvor de ulike lagene i alle bevegelsene kommer frem.
    -I bokstav D har man sekstendelsbevegelser (opptakt) som leder mot hovednoten. I Bersteins versjon markeres første noten i opptakten mest, mens i Davis sin versjon markeres hovednoten mest.

    Disse elementene går igjen i hele satsen. I tillegg vil nok de fleste oppleve Berstein sin versjon mer som et fyrverkeri og dramatisk mens Davis rundere og mer sangbar og utholdt.

    Selv om alle disse punktene pr definisjon er subjektive så vil som sagt alle (med et minimum av musikalsk forståelse) som hører disse to versjonene i denne stua her kunne enes om det samme.

    Det er når man skal sette disse punktene sammen til en helhetsvurdering eller opplevelse meningene vil sprike i alle retninger. Noen vil favorisere den ene, mens andre vil foretrekke den andre. Mange vil ikke like musikken i det hele tatt.

    For meg er ikke Bernstein sin versjon "Sibelius" for meg. 2 symfonien er en av mine favorittsymfonier uannsett komponist, men jeg hører aldri på den på anlegget. Assosiasjonene mine er mer nordiske, rene fjellvann og mørke dype skoger, masse klang og utholdte toner. Davis sin versjon vil få meg til å spille Sibelius igjen og jeg kommer til å kjøpe alle symfoniene derfra. Men det er kun min høyt personlige mening. :)
     
    Sist redigert:

    Steen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    06.02.2005
    Innlegg
    1.264
    Antall liker
    1.674
    Flott innlegg Atle, som vanlig med en god del mere kjøtt enn i de mere Hardware-relaterte trådene.
    Lytte/nyte med partitur i hånden....., det er skummelt det. Det er som oftest velbegrunnet at mange anbefaler å nettopp ikke gjøre det. Jeg er enig i det meste du skriver ang. de to innspillinger du har valgt. Davis er den mere korrekte av disse, mens Bernstein som vanlig er mest show off.
    Når det gjelder fortolkningsfriheter blir det litt vanskeligere å synse om hva som er god skikk. Hadde jeg komponert et stykke musikk, hadde jeg nok ønsket at dirigenter fulgte mene anvisninger, men det er ikke å stikke under en stol, at mange verk fungerer aldeles strålende, uten å følge partituret slavisk. Jeg var en periode begunstiget med å synge under ledelse av Norges beste (ja det er en titel) kordirigent. under hendes innstudering, var det ekstremt viktig å lære hele verket som det sto i partituret, og når vi så mestret dette, kunne vi glemme altsammen og begynne å musisere.
    Synd du ikke valgte Barbirolli/Halle som deltager i denne lille "test". Han gir jamt over beng i tempo angivelser, men i mine og mange andres ører, er det han som formår å "tolke" Sibelius dit jeg tror Sibelius hadde likt seg.
    Steen
     
    Sist redigert:

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Så fint med analyse, Atle. Noen av oss er så hekta på musikk av den finske giganten at vi finner mye mening i slike forskjeller som du beskriver her. Dess mer en hører på Sibelius, dess mer fylles begeret. Den estetiske avkastningen er skyhøy.

    Bernstein har to innspillinger, der den første med New York kanskje er å foretrekke (friskere), men begge er preget av hans forestilling om at dirigenten skal gjennomgå en prosess som fører til et "know what the composer meant"-stadium. Når han visste, kunne han gjøre det som trengtes for å uttrykke sin forståelse. Det kunne slå alle veier, også at han ser bort fra balanse mellom instrumentgruppene. På den måten blir han en slags medkomponist.

    Davis har et nesten motsatt utgangspunkt. Han vil ha, og oppnår, balanse. Denne "hør hva de andre spiller"-innstillingen sikrer at hele partituret legges åpent for tilhøreren, og aller mest i den siste syklusen med LSO. De spiller veldig konsentrert og kompetent for ham. Opptakene fra Barbican er homogene, varme i lyden og gode å lytte til, men en tanke "foggy".

    Jeg har endt opp med å høre mer og mer på finske orkestre i Sibelius' symfonier. Syklusene fra Berglund (Bournemouth/Warner), Vänskä (Lahti/BIS) ,Kamu (Lahti/BIS) og Segerstam (Helsinki/Ondine) er alle overflødighetshorn. I tillegg er Järvi (Gøteborg/DG) helt topp. Som syklus setter jeg vel Kamu øverst på min liste, mens jeg i den andre symfonien har Segerstam som min favoritt. Hvorfor? Ja, det er en lang historie, men Segerstam meisler ut linjene, klangene og de enorme kontrastene som ingen andre.
     

    impulse

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2006
    Innlegg
    13.199
    Antall liker
    7.676
    Sted
    Hølen
    Dette er en fryd å lese, Atle og awe.

    Tusen takk for at dere deler, det gjør søndagen enda et hakk finere, for ikke å snakke om at det gjør det mer spennende å nærme seg Sibelius..;D
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    La det også være sagt at Segerstams serie med Sibelius' scene-musikk på Naxos er en skattekiste. Disse på alle vis fremragende utgivelsene gav ny innsikt i symfonisk struktur og orkestrering. På en måte går bevegelsen motsatt vei av symfoniene; fra stort orkester til mindre og mindre besetninger underveis. Slik skreller han bort lag på lag, helt ned til ideene i naken, minimal form - som klang, intervall, modulering eller hva det måtte være.

    Noe av denne musikken er forholdsvis godt kjent, som "Kong Kristian II", "Kuolema" eller "Pélleas og Mélisande", men her ligger også ukjente perler på rekke og rad. Et strålende eksempel er "Jedermann", nærmest en studie i sorte, kretsende tanker omkring død og alle tings forgjengelighet. Men hvilket musikalsk mesterskap!

    Møtet med scene-musikken lærte meg forskjellen på intensitet og massivitet i Sibelius' symfoniske musikk. Kamus eller Segerstams orkestre kan ikke konkurrere med Berlin eller Wien på kraft og fylde, men transparensen får frem veven, balansen og sammenhengen desto tydeligere.

     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Flott innlegg Atle, som vanlig med en god del mere kjøtt enn i de mere Hardware-relaterte trådene.
    Lytte/nyte med partitur i hånden....., det er skummelt det. Det er som oftest velbegrunnet at mange anbefaler å nettopp ikke gjøre det. Jeg er enig i det meste du skriver ang. de to innspillinger du har valgt. Davis er den mere korrekte av disse, mens Bernstein som vanlig er mest show off.
    Når det gjelder fortolkningsfriheter blir det litt vanskeligere å synse om hva som er god skikk. Hadde jeg komponert et stykke musikk, hadde jeg nok ønsket at dirigenter fulgte mene anvisninger, men det er ikke å stikke under en stol, at mange verk fungerer aldeles strålende, uten å følge partituret slavisk. Jeg var en periode begunstiget med å synge under ledelse av Norges beste (ja det er en titel) kordirigent. under hendes innstudering, var det ekstremt viktig å lære hele verket som det sto i partituret, og når vi så mestret dette, kunne vi glemme altsammen og begynne å musisere.
    Synd du ikke valgte Barbirolli/Halle som deltager i denne lille "test". Han gir jamt over beng i tempo angivelser, men i mine og mange andres ører, er det han som formår å "tolke" Sibelius dit jeg tror Sibelius hadde likt seg.
    Steen
    Takk!
    Det finnes mange måter å lytte på og det å lytte med partitur er ofte nødvendig, men for ren musikknytelse så er jeg enig at man med fordel kan legge det til side. Før i tiden lånte eller kjøpte man lommepartitur mens nå er det oftest kun noen tastetrykk unna på Ipaden, det er litt av en oppgradering.

    Det er alltid knyttet spenning til å jobbe med komponistene enten de er med på øvinger, fremføringene eller som dirigent. Man vet liksom aldri hvor mye de vil blande seg og ofte blir det nok best om de lar musikken få leve sitt eget liv. Historien har vel vist at musikken blomstrer når mesterdirigenter får lagt sine tolkninger oppå verket uten kontroll fra komponisten. Men det varierer vel fra verk til verk og går som oftest bra. (PS: har forresten brukt søndagsettermiddagen på en øving hvor komponisten var dirigent). Tipper det er en god mal for en god fremføring at alle aktører kan partituret. Bare spør en musiker i London Symphony om det. :D

    Kunne nok valgt andre sammenligninger, men poenget var mest å vise litt hvordan man kan bedømme musikk subjektivt og litt for trigge litt nysjerrighet rundt Sibelius. :)
     
    • Liker
    Reaksjoner: awe

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Så fint med analyse, Atle. Noen av oss er så hekta på musikk av den finske giganten at vi finner mye mening i slike forskjeller som du beskriver her. Dess mer en hører på Sibelius, dess mer fylles begeret. Den estetiske avkastningen er skyhøy.

    Bernstein har to innspillinger, der den første med New York kanskje er å foretrekke (friskere), men begge er preget av hans forestilling om at dirigenten skal gjennomgå en prosess som fører til et "know what the composer meant"-stadium. Når han visste, kunne han gjøre det som trengtes for å uttrykke sin forståelse. Det kunne slå alle veier, også at han ser bort fra balanse mellom instrumentgruppene. På den måten blir han en slags medkomponist.

    Davis har et nesten motsatt utgangspunkt. Han vil ha, og oppnår, balanse. Denne "hør hva de andre spiller"-innstillingen sikrer at hele partituret legges åpent for tilhøreren, og aller mest i den siste syklusen med LSO. De spiller veldig konsentrert og kompetent for ham. Opptakene fra Barbican er homogene, varme i lyden og gode å lytte til, men en tanke "foggy".

    Jeg har endt opp med å høre mer og mer på finske orkestre i Sibelius' symfonier. Syklusene fra Berglund (Bournemouth/Warner), Vänskä (Lahti/BIS) ,Kamu (Lahti/BIS) og Segerstam (Helsinki/Ondine) er alle overflødighetshorn. I tillegg er Järvi (Gøteborg/DG) helt topp. Som syklus setter jeg vel Kamu øverst på min liste, mens jeg i den andre symfonien har Segerstam som min favoritt. Hvorfor? Ja, det er en lang historie, men Segerstam meisler ut linjene, klangene og de enorme kontrastene som ingen andre.
    Takk for interessant innlegg awe! Jeg legger dine sykluser bak øret. Har inntrykk av at nasjonalromantisk musikk ofte fungerer veldig godt med dirigenter og musikere fra det samme landet. Vi trenger ikke gå lengre enn til vår Grieg. Er noe eget med Peer Gynt suite spilt av norske orkestere.

    Wienversjonen til Bernstein går jo for å være litt "over the top", men det forundrer at han får Wien til spille såpass klangløst og hardt. Nesten litt Shostakovich.

    Vi vet jo begge at disse detaljene kun skraper overflaten for hva slags detaljer vi som er hekta kan finne mening i.

    Hvis man først liker symfoniene og tonespråket til Sibelius er det ingen grunn til å gi seg der, har skrevet masser av flott musikk. Takk for tips om Segerstamalbumet. Lyttet kjapt gjennom i bilen i sted og det var veldig lovende.
     
    • Liker
    Reaksjoner: awe

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Dette er en fryd å lese, Atle og awe.

    Tusen takk for at dere deler, det gjør søndagen enda et hakk finere, for ikke å snakke om at det gjør det mer spennende å nærme seg Sibelius..;D
    Så bra. Takk! Det er jo nesten det beste man kan håper på å oppnå med litt skriblerier. :)
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Frokost

    Ungen er på skolen, anlegget spiller gode jazztoner fra Charlie Haden quartet og jeg spiser frokost og drikker god kaffe i shorts på terassetrappen med utsikt til Magnoliaen som er i ferd med å blomstre.

    Ha en fin dag!


    morgenkaffe.JPG
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Aye aye, Captain! Will do! Nesten samme status her... bladene på piletreet spratt ut som popcorn i løpet av natta..
    Låter jævlig bra det piletreet (sitter ofte småfugl og skvæker der) :D

    pil.jpg
     

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Ja, og formidabelt fin akustikk. Førsterefleksjonene fra bakveggen skaper et fantastisk holografisk lydbilde kan du tro :D Tror det er derfor fuglene liker seg så godt hos oss - de er like narsissistiske som oss!
     

    vidarje

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    24.10.2009
    Innlegg
    5.537
    Antall liker
    3.882
    Sted
    Rasta
    Torget vurderinger
    1
    De blir nok bare forvirret av førsterefleksjonen og tror at det er en konkurrent rett i nærheten og våger derfor ikke å flytte seg, men fortsetter å synge alt den kan for å skremme vekk seg selv;)
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    En liten beskrivelse

    Tenkte jeg skulle beskrive lyden i oppsettet mitt litt. Har lest bakover i tråden og det er egentlig ganske lite av dette.

    Nå har jeg jo hatt besøk så da finnes det vitner som kan bekrefte eller protestere høylydt :D.

    Anlegget er selvfølgelig tunet mot mine preferanser og en gjengivelse som tar vare på det som er viktig for meg når jeg skal nyte. Dette handler om at anlegget først og fremst spiller homogent i det tonale, dynamiske og timingen. Det vil si at jeg ikke liker at ting stikker seg unaturlig ut. Man hører ingen av høyttalerene med mindre man har fokus på linje med å kunne høre enkelrefleksjoner i rommet. Suben er uidentifiserbar på den måten at dype trommer kan gjengis med full tyngde i venstre kanel selv om suben står i høyre hjørne. Ellers høres den ikke, bare utfyller Responsen ved å fylle igjen hullene fra SBIR.

    Oppløsningen er jevn i hele registeret. Man hører nyanseforskjeller mellom like instrumenter fra album til album. Vil beskrive det som det motsatte av one-note bass hvor all bass høres lik ut nærmest uannsett hvordan inspilling man lytter til.
    Anlegget har en tydelig gjengivelse av opptaksrommene der de er ment å spille med, men også gi liknende følelse av å sitte i et rom hvor levende musikk blir spilt. Jeg lytter så mye til akustisk musikk og der er det ofte en kommunikasjon mellom instrumenter og rom. Hvis dette lyder unaturlig mister jeg interessen.
    Kamelonegenskaper er også veldig viktig for meg og slik oppsettet står nå er det på alle måter stor forskjell mellom ulike album og de ulike instrumentene på det samme sporet. Jeg har et levende rom, så dette farger jo alltid opptaket på en måte, men ødelegger ikke for kameloneffektene jeg er ute etter.
    Anlegget slører bevisst til de minste detaljene som jeg hadde i mitt forrige rom. Jeg hører ikke opptaksdetaljer som nærmikking, hvilke mikrofoner og kompressorer som er brukt og "søling" mellom de ulike mikrofonene eller opptaksromdetaljer fra de tørreste opptaksrommene. Dette har jeg gått bort i fra fordi jeg synes at det i sum ødelegger litt å høre alle disse detaljene på for mange album. Opptaksteknikkene er ikke gode nok i snitt for meg. Høyden på lydbildet er på linje med diskantene på Responsene og musikerene er som en nedskalerte personer 3-5 meter unna. Plasseringen av stereobildet sidelengs er ikke pinpointet ekstremt, men er uten dødsoner fra vegg til vegg og robust slik at ulike toner og instrumenter ikke danser rundt med har sin plass gjennom sporet nesten uavhengig hvor man beveger seg i rommet.
    Klangen fra instrumenter oppleves tilnærmet likt som det gjør med levende instrumenter i et rom på den måten at man opplever den som 3 dimensjonal og varierer fra tone til tone. I forhold til virkeligheten er det et betydelig slør over mikrodetaljer og et større slør over dynamikken, men sløringen er homogen i forholdt til nedskaleringen så jeg glemmer den fort.
    Dybde i lydbildet er nærmest ikke eksisterende som en levende begivenhet, men hvis det er skikkelig fjernlyder høres disse fjerne ut som i et annet rom hvis dette ligger på opptaket. Qsound effekter fungerer bra. På de riktige opptakene opplever man at rommet fylles av lyd på alle kanter.
    Klangbalansen er myk, polert og litt distansert. På den runde siden av nøytralt og det motsatte av skarpt og pågående. I bassen er det mer fokus på helmholtzkasseeffektene og boundary gain enn streng. Bassen bråstarter, men bråstopper ikke.


    Største svakheten med anlegget vil jeg si er at nærmikkete trommesett mangler jernhånden fra virkeligheten. Det er ikke en ekte nedskalering heller, men en rundere versjon som ikke er like kontant. På symfoniske trommer som står litt lengre unna fungerer det bra som en nedskalering. Anlegget er generelt dårlig på å gjengi massivt metall som finnes innbakt i flygelklangen og enkelte slagverksinstrumenter som ambolt og kubjelle. Siden lytterommet er så livlig er det ikke nok dynamisk headroom i rommet til å gjengi de svakeste partiene i en symfonisk fremførelse med full romklang samtidig som ikke rommet mettes av de sterkeste partiene.

    Føler jeg har kommet dit jeg har hatt som mål å komme siden jeg begynte med hifi i 99. Det er ingen enkeltparametre som er ekstreme og tror at det er derfor det er mulig å få hele lydbildet til å homogent henge med. Skulle jeg oppgradert enkeltparametere ville det krevd mye å få resten til å henge tror jeg.
     
    Sist redigert:

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Så 6 minutter med lyd på Eurovision finalen i går. Dette var jo bra, skjønner ikke hva folk klager på. :cool:

     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Inspirasjonen bak kommende innlegg var et Olavelg skrev i Kvålsvoll design tråden http://www.hifisentralen.no/forumet...r/80691-kva-lsvoll-design-20.html#post2272408 . I stedet for å søle til Kvålsvoll sin tråd poster jeg det her istedet. Ikke som et svar til Olavelg, men mer et innlegg slik jeg ser dagens bransje.

    Jeg er stort sett enig i alle punkter i innlegget, men er litt usikker på veien ut av "sirkelen".

    For meg er det en "høna og egget" diskusjon. Hvordan har hifibransjen blitt som den er blitt og hvem har skyld i dette? Kan man skjære alle aktører over en kam? Hva er egentlig god hifijournalistikk?

    Når det kommer til dokumentasjon og standarder så mener jeg at dette er vanskeligere enn det kan se ut som på papiret. Lyd hadde vært lett hvis det ikke hadde vært for at mediumet er musikk og film, mottaksapparatet er ørene våre og arenaen er hjemme i de tusen hjem. Da går det fra å være lett til umulig.

    Jeg tror man først må erkjenne at det som ligger i "illusjonsgjenskaping" er at en perfekt rekonstruksjon er kun en illusjon og umulig. Det er for mange faktorer som påvirker og dessuten er ikke opptakene gode nok.

    Hvis man erkjenner at den perfekte rekonstruksjon ikke finnes betyr det det samme som at det ikke finnes noen fast ramme for hvordan illusjonsgjenskapningen skal være. HIFI handler ikke om å oppnå perfekt lyd, men å skape et lydbilde som man trives med.

    Hvis man ser bransjen med disse øynene så synes jeg at det gir mening at vi har høyttalere i alle fasonger som alle gir en ulik illusjon. At ulike mennesker med ulike behov og preferanser foretrekker ulike høyttalere er heller ikke så merkelig. Når man har funnet en høyttaler man liker så ønsker man å gi den så god elektronikk som mulig. Når man kommer dypere inn i forståelsen av hvordan en høyttaler påvirker en forsterker på mange måter uforutsigbart eller man har hørt hvordan en dac kan påvirke lydbildet så er det for meg ikke så rart at man legger tid og energi i å finne elektronikk som "matcher" høyttalerene og rommet best mulig.

    Når det gjelder etterprøvbarhet så viser det seg at målinger av elektronikk er meget komplekse saker allerede før man kobler til en høyttaler. For en forbruker vil man knapt kunne se store nok sammenhenger til at man kan forutse hvilken elektronikk som lyder best til sin egen høyttaler/rom.

    Blindtester er på papiret en god ide, men metodikken viser seg å være full av utfordringer. Til slutt så finner man ut at vanlig lytting er både mer presist og mer tidseffektivt.

    HIFI er dyrt. Veldig dyrt.... Det man betaler for er for å sitere Oslo hifi centers G.Tømmervik: "detaljer, lydstyrke og dypbass".
    Det er ganske vanlig at man er kritisk til priser før man går inn å ser på faktiske forhold i bransjen. Mange oppdager i overgangen til bransjeaktør at det er fryktelig vanskelig i det hele tatt å tjene penger på dette. Mange små og ustabile produsenter med små produksjonsserier som gjerne tilbyr noe annet enn mainstream med store fraktkostnader og reklamekostnader gjør produktene kostbare. I en subjektiv hobby vil det alltid være aktører som forsøker å utnytte et uoversiktelig marked ved å overprise produkter. Det kan virke som at disse har blitt flere de siste 10 årene, men i bunn og grunn finnes det flest seriøse som med de beste hensikter forsøker å lage gode produkter for kunder med spesielle behov.

    Hva er god hifijournalistikk? Jeg tenker at det frie markedet over tid effektiv har sagt sitt om hvilke behov de har når de skal handle komponenter. Man bør ikke undervurdere folks evne til å tenke selv.

    Jeg kjenner flere hifijournalister og butikkeiere/selgere godt og mitt inntrykk er at absolutt alle har en forkjærlighet for ærlige produkter som yter godt til en jordnær pris og alle er frustrert over produkter som forsøker å jukse med å tilby "keiserens nye klær".

    Til syvende og sist så er produsentene "slaver" av oss forbrukere og ikke omvendt. En hififreak ønsker forandring og trender kommer og går. Bransjen forsøker hele tiden å tilby den lyden forbrukeren vil ha "i dag". Jo mer kjennskap man har til markedet jo bedre vil man forstå hvorfor bransjen er som den er tror jeg.

    Når alt dette er sagt så kunne jeg ønsket den kompetansen hos hifibutikkselgerene som man har i proffbransjen vedrørende impedansematching, gain, romtilpassing, lydstyrke og bass. Tror mange feilkjøp kunne vært unngått på den måten og på enkelte områder kunne vært en liten vei ut av "forvirringssirkelen".


    Ønsker ellers alle en strålende nasjonaldag og feiring! Gi ungene deres en is og en pølse ekstra fra meg. :)
     
    Sist redigert:

    Sluket

    Holistisk Hifi Helt
    Ble medlem
    11.08.2006
    Innlegg
    57.741
    Antall liker
    111.614
    Torget vurderinger
    23
    Herved notert! Ha en flott dag dere også!
     

    HCS

    En vanlig fyr fra bygda..
    Ble medlem
    22.02.2007
    Innlegg
    26.654
    Antall liker
    32.469
    Sted
    Nesten Gjøvik..
    Torget vurderinger
    28
    Meget bra innlegg Atle. Nesten så en burde printe det ut og ha det i glass og ramme. Som forbrukere får vi det markedet vi etterspør. Når en tenker på det slik kan en saktens lure med noen av de priser som oppstår for endel produkter. Samt snake oil som jeg mistenker at "egget" var om først.. ;)
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Takk! Ja du kan så si HCS. :) Var det finvær på Biri i dag?
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Den mystiske dynamikken

    Tenkte å skrive litt om det mystiske lydfenomenet dynamikken. Definisjonen er enkel nok: "relativ lydstyrke". Altså forskjell mellom det sterke og det svake i musikken og styrkegradene mellom disse. Hadde dette vært veldig relevant for hva vi er ute etter når vi reproduserer lyd hadde det vært veldig enkelt. Selv en liten billig høyttaler er god til å gjengi reltativ dynamikk.

    I lydsammenheng vil jeg derfor omdøpe dynamikk til "nyansering og detaljer". Der den tonale responsen lager klangfarger, harmonier og lydbildet vil dynamikken være det som gir musikken liv. Et anleggs evne til å nyansere dette "livet" varierer veldig.

    Denne setningen fra wikipedia synes jeg er bra: "
    Expressive Qualities are those elements in music that create change in music that are not related to pitch, rhythm or timbre. They include Dynamics and Articulation. "

    Dette handler om evnen til start-stopp, men også evnen til å gjengi oppbygningen, forløpet og nedbygningen av hver enkelt tone. De som har greie på høyttalerlementer snakker om demping av membranen, lang slaglengde og energioppladning som elementer som går på bekostningen av dynamikken. Da mener man ikke dynamikk som styrkegrader i musikken, men man snakker om å fange tonenes opp og nedbygging. Dette krever hurtighet og kontroll. Jo større dynamikkutsvingene blir jo mer krevende er det for systemet å gjengi dette med kontroll, noe som resulterer i en utflating av nyansene.

    Psykoakustisk eller hørselen vår er ikke rask nok til å fange opp dette. Toppene som blir flatet ut skjer så hurtig at vi ikke hører det enkeltvis, men over tid kan vi merke at musikken er mer nyansert og ikke minst, kroppen vår fanger det opp fysisk. Av samme grunn kan det være vanskeligere å høre slikt gjennom hodetelefoner. Et av de mest brukte knepene i miksing av elektronika musikk er å legge inn uhørlige hull uten lyd før et stort støt for å øke opplevelsen av punch. Dette er fordi at hørbarheten av impulsen avhenger av hvor høyt det generelle lydteppet er i det støtet kommer. Overført til hifi kan vi tenke oss at stopp-egenskaper på mikroplan gir samme effekten. Det vil si at forskjellen mellom et membran eller en kasse med energilagring i forhold til et element eller horn, dipol som stopper mye raskere vil dette øke hørselens følsomhet for å høre dynamiske nyanser.

    Innen akustikk er det også slik. Størrelsen på membran, baffel eller horn avgjør hvor stor del av impulsen som blir direktelyd
    Direktelyd.jpg


    og reflektert lyd.

    Reflektert lyd.jpg


    Jo større andel direktelyd jo hurtigere og høyere vil impulsen bli samtidig som den vil ta kortere tid.

    Når jeg tester elektronikk skriver jeg ofte om tyngdepunkt. Jeg opplever at det dynamiske tyngdepunktet varierer. Dette forklarer jeg med at elektronikken har en frekvens hvor den ikke klarer å gjengi en homogen impuls, men at bassimpulsene nedover i frekvens flater mer og mer ut fra dette punktet. Derfor kan man oppleve at to forsterkere som har identisk frekvensrespons kan ha oppleves å ha ulike dynamiske tyngdepunkt.

    Jeg prøvde alle Bryston forsterkerene en periode. Disse skal levere identisk lyd, men har ulik strømkapasitet. Jo større Bryston jeg prøvde jo lavere flyttet dette tyngdepunktet seg og lyden ble mer og mer fysisk. Dette mener jeg er fordi forsterkeren evner å gjengi impulsene lavere og lavere ned i bassen.

    Spørsmålet mitt er hvilke målinger vi har som kan dokumentere et systems egenskaper til å gjengi disse dynamiske nyansene og evne til start/stopp?

    De årene jeg gjorde research og testing rundt blind lytting la jeg merke til at forskjeller på dynamiske nyanser var det som forsvant fortest, så min erfaring er at ved blindtesting maskeres disse dynamiske nyansene raskt ved bytter frem og tilbake.

    Det snakkes mye om X-faktor i miljøet hva opplevd kvalitet angår. Mitt tips er at dette er den største faktoren. :)
     
    Sist redigert:

    Kvålsvoll

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    22.07.2010
    Innlegg
    1.601
    Antall liker
    1.697
    Sted
    Ålesund, Norge
    ...
    Spørsmålet mitt er hvilke målinger vi har som kan dokumentere et systems egenskaper til å gjengi disse dynamiske nyansene og evne til start/stopp?
    ...
    Det fins nok ingen enkeltstående måleanalyse som kan gi et fullstendig bilde.
    Men noe kan en relativt enkelt finne ut av.

    En må skille mellom ulineære feil - kompresjon og forvrengning - og lineære feil - frekvensrespons og refleksjoner.

    Ulineære feil er lett å se, for eksempel ved å sammenligne det samme signalet på forskellig lydvolum.
    Er kurveformen identisk bortsett fra nivået, så er det ingen kompresjon som er hørbar heller.
    Dette er veldig lett å se frem til signalet når høyttaleren.
    Det en også fort ser da, er at forsterkeren faktisk ofte klipper lenge før en var klar over det, klipping på 3-6dB er ikke nødvendigvis lett hørbart som forvrengning, eller "ulyd".
    Da gir det plutselig mening at forskjellige forsterkere oppleves som forskjellig lydmessig, for når dette skjer så kan det være store forskjeller på hvordan disse forsterkerene oppfører seg.

    Så vi bytter ut forsterkeren med noe skikkelig kraftige greier, og eliminerer den feilen.

    Så må vi fram med mikrofon, og gjøre samme øvelsen med akustisk måling.
    Dynamisk kompresjon i høyttalere er mere komplekst, og her vil en blant annet se at kompresjonen er frekvensavhengig.
    Små og tungdrevne høyttalere gir seg først.

    Men dynamikk oppleves forskjellig også på lavere lyttevolum, før ulineære feil oppstår.
    Jevn frekvensrespons oppleves gjerne som bedre.
    De største bidragene til dynamiske forskjeller skjer i tidsdomenet.
    Det som kjennetegner dynamiske høyttalere er at det er lettere å oppnå et lavt bidrag fra veldig tidlige refleksjoner, samtidig som det er mulig å beholde de senere refleksjonene.
    Disse senere refleksjonene har stor betydning for hvordan dynamikken oppfattes, og sammen med opplevelsen av romfølelse fra opptaket så er dette årsaken til at det ikke er så enkelt som å bare fylle et rom med demping for å få god lyd.
     

    TrompetN

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    04.03.2004
    Innlegg
    8.699
    Antall liker
    7.007
    Takk for flott respons!

    Er enig det du skriver og det er forsterkerens sammen med høyttaleren som gir ulike svar. Det finnes målemetoder, men de er sjeldne å se og vanskelige å utføre.

    Jeg assosierer ofte lyd spesielt fra akustiske instrumenter som veldig lettbent. Lett som en fjær som så vidt trenger et lite pust for å settes i gang, men også for å stoppe. Dette mener jeg også har mye med refleksjoner og lydfelt å gjøre, men ikke bare. Tester med opptak av akustiske instrumenter på samme plassering av høyttalerene viser at refleksjoner ikke forteller hele historien.

    Fjær på hånd.jpg


    Når denne blir reprodusert av høyttalere ser jeg for meg at fjæren blir tyngre. Jo tyngre jo mer unaturlig. Enkelte oppsett oppleves lettbente, mens de aller fleste er tunge. Dette handler om mikrodynamikk og små nyanser som ikke blir filtrert bort.

    Lurer på om testmetoden med å se kompresjon på kurveformen fanger hele historien om start/stopp. Ofte opplever jeg at lyden har samme signatur fra lave volum til høyere slik at "vekten" anlegget legger på "fjæren" er konstant i lave som høye volum.

    Når man spiller på lavere nivå kan man også oppleve at bassfrekvensene oppleves å ikke komme skikkelig i gang på "tunge" systemer.

    Ikke ofte jeg har mulighet til å teste to høyttalere som er svært ulike når det kommer til mikrodynamikk, men jeg for et par år tilbake fikk teste JM lab sine Diva mot JBLs kinohøyttalere kom dette skremmende godt frem.

    tuning.jpg


    Divaene opplevdes som et stort filter når det kom til små dynamiske nyanser, men spilte glattere og flottere en kinohøyttalerene som nok fort kunne omtales som litt grove i tonale kvaliteter.

    Det løste seg ved å legge på litt på budsjettet så fikk man i både pose og sekk og vel så det.

    nyeh2.jpg



    Når det kommer til rombehandling så mener jeg også at hvis det skal bli skikkelig bra må det tunes med samme detaljeringsgrad som resten av anlegget. :)
     

    Kvålsvoll

    Bransjeaktør
    Ble medlem
    22.07.2010
    Innlegg
    1.601
    Antall liker
    1.697
    Sted
    Ålesund, Norge
    ...
    Lurer på om testmetoden med å se kompresjon på kurveformen fanger hele historien om start/stopp. Ofte opplever jeg at lyden har samme signatur fra lave volum til høyere slik at "vekten" anlegget legger på "fjæren" er konstant i lave som høye volum.
    ...
    Riktig, slik er det.

    Så lenge en spiller under grensen for maks kapasitet så er det ikke dynamisk kompresjon som gjør forskjellen, det er noe annet.

    Den analysen av kurveform er enkel og gir et entydig korrekt svar - for kapasitetsproblemet.
    Kapasitetsproblemet kan løses på forskjellig vis, enklest er det rett og slett å skru ned volumet.

    Men lydkarakteren med denne lettflytende dynamikken - slik som virkelige lyder er - den er jo med uansett lydvolum.
    Jo, det blir på en måte "mer av alt" når en skrur opp, men karakteren er der også på lavt volum.

    Dette skyldes ting som skjer i tidsdomenet, rettere sagt hvordan lyden klinger ut.
    Og dette starter i driveren - motorsystem, membran, oppheng - og fortsetter i kabinett og eventuelt horn, og til slutt kommer alle refleksjoner og bidrag fra rommet.
    En veldig stor bidragsyter til en høyttalers egenlyd er spredningskarakteristikken, og det skyldes at rommets refleksjonsbidrag bestemmes av dette.

    Alt dette kan måles og analyseres, men det er ikke enkelt, og slik analyser gir ikke mening annet enn for konstruktøren.
    Det som starter i hf-driveren er gjerne ting som skjer etter veldig kort tid, typisk 10-100talls usek.
    Mens romrefleksjonene gir betydelig bidrag opp til flere 100talls sekunder.
    Det meste av dette må måles på spesielle måter, fordi informasjonen ellers drukner i støy.

    Heldigvis så trenger vi som musikknytere hverken måleanalysene eller kurs i elektroakustikk slik at vi kan forstå det som presenteres.
    Vi gjør som du gjorde i beskrivelsen over - hører på høyttalerene.
    Det du beskriver samsvarer mye med det jeg beskrev i en post i tråden min noen dager tilbake, der jeg sammenlignet lyden fra ett sett trad-hifi ht og den nye generasjonen.
    For her er det forskjell, det trengs ikke noe blindtesting for å høre, og forskjellen skyldes ikke at den ene høyttaleren kan spille 10-20dB høyere.
    Så er det opp til hver enkelt å selv finne ut hva en foretrekker.

    Hvis du ser på de løsningene jeg har designet så har de ikke nødvendigvis en formidabel kapasitet, det må bare være godt nok.
    For små rom og forholdsvis liten avstand fra høyttalere til lytter, så trengs det for eksempel ikke kompresjonsdrivere for å greie lydtrykket som kreves.
    Og da åpner det for muligheter som kan gi fordeler på andre lydmessige parametere - kan faktisk få enda bedre oppløsning og dynamikk.
    Drivere med ekstremt lav bevegelig masse i forhold til akustisk areal - fx bånd og amt - er morsomme å jobbe med, og de åpner for muligheten til å få til ganske realistisk lyd.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn