...
Lurer på om testmetoden med å se kompresjon på kurveformen fanger hele historien om start/stopp. Ofte opplever jeg at lyden har samme signatur fra lave volum til høyere slik at "vekten" anlegget legger på "fjæren" er konstant i lave som høye volum.
...
Riktig, slik er det.
Så lenge en spiller under grensen for maks kapasitet så er det ikke dynamisk kompresjon som gjør forskjellen, det er noe annet.
Den analysen av kurveform er enkel og gir et entydig korrekt svar - for kapasitetsproblemet.
Kapasitetsproblemet kan løses på forskjellig vis, enklest er det rett og slett å skru ned volumet.
Men lydkarakteren med denne lettflytende dynamikken - slik som virkelige lyder er - den er jo med uansett lydvolum.
Jo, det blir på en måte "mer av alt" når en skrur opp, men karakteren er der også på lavt volum.
Dette skyldes ting som skjer i tidsdomenet, rettere sagt hvordan lyden klinger ut.
Og dette starter i driveren - motorsystem, membran, oppheng - og fortsetter i kabinett og eventuelt horn, og til slutt kommer alle refleksjoner og bidrag fra rommet.
En veldig stor bidragsyter til en høyttalers egenlyd er spredningskarakteristikken, og det skyldes at rommets refleksjonsbidrag bestemmes av dette.
Alt dette kan måles og analyseres, men det er ikke enkelt, og slik analyser gir ikke mening annet enn for konstruktøren.
Det som starter i hf-driveren er gjerne ting som skjer etter veldig kort tid, typisk 10-100talls usek.
Mens romrefleksjonene gir betydelig bidrag opp til flere 100talls sekunder.
Det meste av dette må måles på spesielle måter, fordi informasjonen ellers drukner i støy.
Heldigvis så trenger vi som musikknytere hverken måleanalysene eller kurs i elektroakustikk slik at vi kan forstå det som presenteres.
Vi gjør som du gjorde i beskrivelsen over - hører på høyttalerene.
Det du beskriver samsvarer mye med det jeg beskrev i en post i tråden min noen dager tilbake, der jeg sammenlignet lyden fra ett sett trad-hifi ht og den nye generasjonen.
For her er det forskjell, det trengs ikke noe blindtesting for å høre, og forskjellen skyldes ikke at den ene høyttaleren kan spille 10-20dB høyere.
Så er det opp til hver enkelt å selv finne ut hva en foretrekker.
Hvis du ser på de løsningene jeg har designet så har de ikke nødvendigvis en formidabel kapasitet, det må bare være godt nok.
For små rom og forholdsvis liten avstand fra høyttalere til lytter, så trengs det for eksempel ikke kompresjonsdrivere for å greie lydtrykket som kreves.
Og da åpner det for muligheter som kan gi fordeler på andre lydmessige parametere - kan faktisk få enda bedre oppløsning og dynamikk.
Drivere med ekstremt lav bevegelig masse i forhold til akustisk areal - fx bånd og amt - er morsomme å jobbe med, og de åpner for muligheten til å få til ganske realistisk lyd.