Det ultimate stereoanlegg
Tittelen er ikke ment bokstavelig, men heller et bilde på en drøm kanskje mange har. Jeg husker første gangen jeg var i en hifibutikk på jakt etter mitt første stereoanlegg. I brosjyren på Onkyoampen jeg kjøpte for 4.000,- stod det som overskrift: "Maybe the last reciever you ever need to buy".
Husker jeg så bort på noen Audiovector-høyttalere til 15.000,- og tenkte med meg selv: Ja, de høyttalerene er kun for de som skal ha det ultimate anlegget.
Tiden går og perspektivet forandrer seg litt.
I går var jeg invitert til en trivelig kar som bor i Langesund. Har kjent han ganske lenge og vi har treffes noen ganger på nøytral grunn først hos EHED. Den gangen jeg mistet uskylden, den gangen jeg hørte basstårn for første gang. Den gangen jeg trodde jeg hørte "det ultimate stereoanlegget". Husker tankene fra rommet til EHED og basstårn snekret sammen av Langesundmannen var "oppløst bass". Fasinerende opplevelse.
Etter det ble det kjøpt hus i Langesund og lytteromsdrømmer ble lagt.
Langesundmannen har alltid vært opptatt av akustikk og kontroll. Jeg lurer litt på om han visste hva han begikk seg ut på den gangen. Akustikkontroll og lyd i et lite rom er to ting som er svært vanskelig å kombinere.
Jeg ble invitert til en evalueringslytt da oppsettet stod ferdig.
Uslepen diamant husker jeg at jeg tenkte. Mye var bra, sinnsyk kontroll, perfekt phase og alt det der, men husker det låt litt kaldt og uten klangfarger. Bassen gikk dypt, men synes det var lite overskudd til å være så mye membranareal. Synes faktisk ikke det var så mye mer enn mitt eget på den tiden.
Det var nye satelitter under konstruksjon da jeg var der. To ekstra mellomtonedrivere på hver fløy med Morel-drivere skulle inn. Aluminiums plater på utsiden. Veide visst 130kg stk.
Så fikk jeg den ære å reise sammen med RoDa og OB-BB på en liten innspeksjonsrunde da alt var ferdig. Da så det sånn ut.
(RoDa sitt bilde)
Dette oppsettet husker jeg lagde liv og røre her på HFS. Forandret livene til flere i Skedsmo Audio og det var godord å hente fra absolutt alle som var innom. Første oppsettet på HFS som jeg til da hadde lest om som alle likte.
Lyden hadde blitt mye bedre. Mer punch, mer varme, bedre oppløsning. Bassen virket som om den hadde fått turbo siden sist.
Albumet Elixir med Mazur og Garbarek husker jeg var et av mine store høydepunkt i HiFilivet. Det låt fordømt bra, men var dette et ultimat stereoanlegg? Jeg husker at jeg ikke synes det. Det var noe med bassen som opplevdes litt lukket. Litt kasselyd kanskje? Lyden samlet seg litt på midten når det ble spilt de store høydepunktene i symfoniene. Det var ikke helt homogen klang og fungerte ikke optimalt på akustisk musikk.
DSPen som ble brukt her var DEQX.
Jeg tenkte i mitt sinn at det er behovet for kontroll på akustikken som nå hindrer lyden i å ta det siste steget. Men så skjedde det noe som for meg var uventet.
Ethvert musikkrom med respekt for seg selv må jo ha en scene må vite. Det må selvsagt inn. Hvorfor ikke bare bygge det som en eneste stor sub med 8 stk 26 tommer (Det er riktig med 26 tommer?). Sjukt..... Husker Sluket kommenterte at dette blir det verste bassanlegget i landet da planene ble postet.
Så hvorfor ikke bare selge unna basstårna til Retep og bygge nye dipolhøyttalere med 15 tommere på hver side. Selge DEQXen og kjøpe flerkanals dac og konvertere til Audiolense.
Stor satsing kaller jeg dette. Jeg har tenkt mange ganger at "jeg håper han lykkes, håper det er verdt det"
Det har tatt sin tid. Vært litt venting på noen elementer og det er vel andre ting enn stereoanlegg som foregår også, men i går bød det seg endelig en mulighet for meg å sjekke dette ut.
Da jeg satte meg i stolen, så tenkte jeg at:
Dette må være det HiFIentusiaster drømmer om når de tenker på "det ultimate stereoanlegg"
Det er en symmetri som jeg vil kalle uvanlig presis og gir et helt eget visuelt inntrykk. Langesundmannen ville jeg skulle høre på phasecheck. Han synes ikke det var helt i center.
Det var helt latterlig å høre de sporene på dette anlegget. Det er så dønn i phase og ute av phase at det nesten ikke er morsomt engang.
Langesundmannen ga meg beskjed om at hvis jeg skulle skrive noe om besøket og anlegget måtte jeg ikke hause opp anlegget hans, men heller fremheve Audiolense og Bernt BX Rønningsbakk.
Det skal en del posisjonering til for å komme i denne posisjonen som Langesund er i nå, men når man først er der får man bare nyte valgene og musikken. Med et rom som er helt kontrollert og med headroom ut av en annen verden er det
Rent GULL å ha Audiolense som sin partner. Her kan man skru akkurat den lyden man ønsker.
Nå har Langesundmannen endelig fått betalt for sin filosofi om kontroll på rommet. Sammen med Audiolense blir det en uslåelig kombo. Dette låter så grisebra på all typer musikk, gode opptak, dårlige opptak, klassiske, akustiske at det føles litt meningsløst å beskrive lyden.
I den lyttestolen er det vanskelig å komme seg ut av.
Gratulerer veldig mye med et vellykket prosjekt TA! Er veldig glad på dine vegne og litt misunnelig.
Langesundanlegget er nå herved rykket opp og plassert sammen med to andre anlegg i TrompetNs egen ekslusive klubb over
"De ultimate stereoanleggs klubb". Klubben som alle menn drømmer om, men som de færreste er kar nok til å realisere. ;D
Takk for en hyggelig stund!