I en dunkel og kald kammersal.......

[TrompetN]

Så hyggelig at du får noe ut av skribleriene. Baluba er både ekspert og erfaren ringrev så vi får håpe han kommer på banen med noe.

Kan jo skrive litt om hvordan jeg ser det.
Hvis vi snakker om klassisk musikk er mitt inntrykk og erfaring at filosofien er veldig forskjellig. Noen er veldig puristiske, mens de fleste er mer industri. Opptakene er ofte først og fremst er å anse som dokumentasjon.
I det ligger det en prioritering:
1. alle tonene skal kunne høres.
2. alle tonene skal være riktig spilt
3. opptaket skal være artifaktfri
4. god pinpointing.

Først deretter har jeg inntrykk av at det rent estetiske får plass.

Prioriteringen resulterer i at mikrofonene står relativt nærme og at man bruker nærmikrofoner til å blande inn.

Mange av orkesterverkene blir spilt inn i konsertsaler hvor akustikken er tunet for fin lyd for publikum og klar lyd for orkester. Ofte er ikke dette optimalt for opptak.
Akustisk kamfilter er nærmest uhørbart, mens avspilt opptak av kamfilter låter ofte ikke bra. Derfor velger man ofte bort mye reverb i opptaket og legger på kunstig klang i etterkant. I redigeringsprosessen lager produsenten et lydbilde som høres flottest mulig ut.

For meg virker det litt tilfeldig hvilke opptak som blir fantastiske.

Jeg tror du har rett i det siste, for det er gjerne samme personell som står for både gode og mindre gode innspillinger. Personlig har jeg aldri fått lov til å jobbe med klassisk musikk i en konsertsal, det hadde virkelig vært noe. Sysler litt med planer om opptak av klassisk gitar, vokal og orgel i kirkerom. Musikerne har jeg i og for seg, og håper at det også gjelder kirkerom og orgel. Som ikke burde være noe problem på Karmøy, kommunen er jo full av kirker.

Men jeg har vært tilstede under innspilling med Brian Couzens i Grieghallen. Han inviterte meg til å sitte sammen med ham under øving og mikrofonplassering. Sønnen Ralph var ute i salen, Brian (og jeg) satt i opptaksrommet bak scenen og gav ordrer. Og jeg må innrømme at jeg har stor sans for den puristiske måten far og sønn jobbet på. Et stereopar tradisjonelt plassert, støtte i sentermikrofon, et stereopar til ambiens, og et par over perkusjonistene fordi Grieghallens hele dybde ble brukt under opptaket, noe som fører til at perkusjon kan bli liggende litt for langt bak i lydbildet.

Edit: Jeg gav selvsagt ingen ordrer til Ralph, det får være grenser for min frekkhet også.

Det må ha vært interessant å jobbe med en som Brian C. Stor sans for den mikrofonplasseringen jeg også. Mange Decca innspillinger mangler mikrofonene over perkusjonen og det synes jeg ofte er svakheten deres.

PS: en av utfordringene du kan støte på med opptak av orgel er at det ikke finnes flust av orgler som er støyfrie nok til å egne seg for opptak, men det finnes sikkert likevel noen på Karmøy.

 

[TrompetN]

Står du fritt til å uttale deg om 2L? Hva synes du om disse produksjonene?

Fri er man kanskje ikke, men liker ofte 2L sine produksjoner rent teknisk der de er ganske kompromissløse. De tar også ofte opp i lokaler som er egnet for opptak.
Er multikanal som er deres sterke side, selv om jeg kunne tenkt meg å ha scenen tegnet opp foran og ikke rundt.
Var det noe spesifikt du lurte på?

Jeg må se å få hørt 2L avspilt over et kompetent multikanal-anlegg. Jeg trodde de tegnet scenen opp foran med kun "miljølyder"/akustikk fra bakkanalene, men der tok jeg sannelig feil. Nærmeste multikanal som jeg har tro på er hos ottone i Stavanger, men det er vel klinkende klart etterhvert at jeg bør ta en tur innom deg som har tatt konseptet lengst ut, Atle.

Ja, det beste er sikker å snakke med Linderberg selv for å demonstrere.

Dette er bilde av mikrofonene fra kritikerroste Magnificat.

Du er velkommen hit, men husk at jeg kun driver med quazi multichannel. Jeg konverterer tokanalsinnspillinger til 6-7 kanaler. Spiller ikke multikanalsopptak enda. Når du er inne på det minnet du meg på at jeg burde gjøre noe med akkurat det.

Men er du først innom finnes det muligheter for å få hørt ordentlig greier også.

 

[TrompetN]

Tja, har ikke helt oversikt over hva som har stått i avisene, og har ikke veldig mye detaljinformasjon. Morten Lindberg er en mann har hørt om lenge som en av de beste til tross for at han er født i 1970. Med seg som produsenter har han med seg Jørn Simenstad som jeg kjenner som en magiker med lyd og Wolfgang Plagge som er en meget begavet musikkpersonlighet.
Tror årsaken til suksess ligger mye i dette trekløveret.

De søker kombinasjonen av direktelyd og åpenhet (ha ha, hørt det før) og liker å ta opp i store rom med liten etterklang. Musikerene blir bedt om å spille svakere enn de spiller på en konsert og søker mer intimitet og velklang enn kraftfulle utsving.
Jeg har ikke spilt inn noe med de, men har inntrykk at de i større grad enn de fleste tar opp lange strekk i sin helhet fremfor korte klipp. Opptakene er ofte ferdig mikset og klippet dagen etter.

De bruker utelukkende DPA mikrofoner, både originale og custom made og Mergin Technologies til DAW, lydkort og micpreer.
På meg virker det som om Lindberg er veldig opptatt av kvaliteten på A/D konverteren og tar opp i DXD.
Til multikanal bruker de en mikrofon til hver kanal.
Vet ikke om dette sa deg noe særlig mer...

Takk for svar! Her var litt nytt og noe jeg har fått med meg før. Alltid verdifullt å få storyen fra annet, kompetent hold

2L har for meg vært en innovatør i en sidrumpa bransje. Du kan høre på stereoanlegg som koster ti ganger mer enn et annet, men lyden er i grunn den samme. Med flere kanaler blir lyden en helt annen, til det bedre når opptaket er godt.

Da jeg først hørte om 2L hang jeg meg opp i samplingfrekvensen osv. Nå tror jeg 2Ls reelle innovasjon er opptakene som sådan og ikke hires-aspektet. Da Morten L omfavnet MQA, og hevdet MQA var bedre enn originalen, innså jeg at disse DXD-greiene kanskje har vært mest markedsføring og ikke en innovasjon. Alle bransjefolk som omfavner MQA, faller i anseelse hos meg. Ser du poenget mitt?

Jeg har med andre ord stor respekt for opptaksteknikken i 2L, men de har trukket dette med hires for langt. Men de må jo ha brød på bordet osv.

Slik jeg ser det har reproduksjon av opptak et gitt potensiale. Det er enklere å klatre høyt på stigen med flere kanaler enn med to, men to gode kanaler er veldig tett på 100% potensiale.

Jeg ser poenget ditt. DXD er først og fremst et RAW produksjonsformat som handler om å kunne utnytte SACD sine fordeler i multikanal. Jeg ser ingen grunn til å ikke trekke den strikken så langt man kan, spesielt ikke når man tar opp i multikanal, så tror ikke dette trenger å falle innunder skeptisme. Om det gir noen hørbare gevinster må man bare teste kontrollert for å finne ut av. Om det er hørbar forskjell mot produksjonsformat PCM 88Khz kan nok diskuteres.
MQA tror jeg nesten 2L er programforpliktet til å omfavne, så ville ikke lagt så mye vekt på det. Har lyst til å teste MQA skikkelig en dag.

 

[baluba]

Støttemikrofon i midten skulle egentlig være støttemikrofoner i midten. For det er et tett satt sammen stereopar såvidt jeg husker. Dessverre fikk jeg ikke jobbet som Couzens assistent, han inviterte meg til å sitte sammen med ham fordi jeg var kulturjournalist på den tiden. DET hadde virkelig vært noe å få være med på som mange burde misunne. Vi pratet faktisk litt hifi, for han var interessert i hva jeg brukte til å høre hans innspillinger på. Nikket anerkjennende til Celestion SL6 som brassband-formidlere.

Synes Brian C og Chandos viser at det er mulig å være puristisk og samtidig få fram alle detaljer. Perkusjonen må ikke lide. Så hvis det betyr to ekstra mikrofoner so let it be. Vel vel, håper jeg får gjort noen besøk for å høre på annerledes løsninger enn den jeg selv har i krypten dette året.

 

[TrompetN]

Nei, perkusjonslyden må ikke lide, men krever bare mer av både lokale og plassering av instrumenter og mikrofon.

 

[TrompetN]

Som en liten replikk, tilskudd eller sidekommentaren i MQA debatten har jeg lyst til å dele denne videoen. Jeg kjenner ikke kvalifikasjonene til Hans B så godt, men synes han ofte gjør gode refleksjoner uten noen gang å "lukke døren" eller være bastant. Det finner jeg tillitsvekkende. Han virker både teknisk oppegående og som en erfaren og nøysom lytter.

Nå har han hørt kun MQA-filer i en uke og dette er hva lytteintrykket hans er.

 

[ANM]

Uten å ta stilling til om hans observasjoner er korrekte, synes jeg likevel at det er interessant.

Biter meg merke i at han klarer å hører ting mange av oss har ymtet frempå når det kommer til å "nyte" digital lyd. Om ikke lydforskjellene mellom digital/digital/analog kun skyldes mastring er det lett å konkludere med at ikke tallene, målingene og matematikken de lærde har truet inn i hodene våre forteller alt om virkeligheten.

Dette gir meg betenkeligheter om andre digitale verktøy som også hevdes være tett på perfekt...

Kanskje dere som sverger til det digitale ikke er bedre enn oss analogister og har gjennom tilvenning og indoktrinering lært dere å ignorere artifakter og unoter, slik vi skiller vinylstøy fra musikken?

 

[baluba]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

 

[awe]

Jeg har aldri hørt MQA, og strømmer bare i beskjeden grad. Likevel er det fint å høre hva Hans B har å si. Han senker skuldrene, scorer lavt på fordommer og kjepphester og er åpen for inntrykk. Akkurat som vår gode mentor, musiker og trådstarter.

Den musikken jeg hører mest på, drar meg inn i komplekse strukturer, klanger og uttrykk. Derfor blir også detaljer viktige; ikke som audiofile hundekunster, men simpelthen for å forstå og oppleve musikken så langt det lar seg gjøre for meg. Det siste halve året har jeg utvidet samlingen med riktig mange innspillinger av Anton Bruckners symfonier. Et mylder av tolkninger, utøvere, lokaler, innspillingsutstyr, teknologi, nytt og gammelt, via CD, SACD og vinyl. Forskjellene er mildt sagt store, og jeg må jobbe hardt med å skjerpe ører, forståelse og sortering av inntrykk for å skjønne hva som er hva i forhold til helhetlig opplevelse.

Poenget er at det er nesten uendelig potensial for utvikling av reflektert lytting. Det er ikke måte på hva vi kan høre hvis vi er oss bevisste på hva vi skal høre etter.

 

[TrompetN]

Uten å ta stilling til om hans observasjoner er korrekte, synes jeg likevel at det er interessant.

Biter meg merke i at han klarer å hører ting mange av oss har ymtet frempå når det kommer til å "nyte" digital lyd. Om ikke lydforskjellene mellom digital/digital/analog kun skyldes mastring er det lett å konkludere med at ikke tallene, målingene og matematikken de lærde har truet inn i hodene våre forteller alt om virkeligheten.

Dette gir meg betenkeligheter om andre digitale verktøy som også hevdes være tett på perfekt...

Kanskje dere som sverger til det digitale ikke er bedre enn oss analogister og har gjennom tilvenning og indoktrinering lært dere å ignorere artifakter og unoter, slik vi skiller vinylstøy fra musikken?

He he, diskusjonen digital/analog er nok en av de som aldri helt blir ferdige. Bare du ikke inkluderer meg som en av "dere" så er det greit.

 

[TrompetN]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

Etter å ha fulgt med i hifidiskusjonen i 10-17 år har jeg inntrykk av at det hersker en viss "fremmedfrykt" og at "man kjenner seg selv på andre". For min del er det lite som sier mer enn å gjøre helt ordinære og enkle lyttetester selv. Lærerikt nesten uannsett.

 

[awe]

Real world lytteerfaringer, del II.

Kombinasjonen av lite lyttetretthet og mye informasjon har en tendens til å koste mer på CD enn på LP og SACD. Det er en meget usikker, høyst individuell og til dels sjanger-relatert observasjon. Kvaliteten på selve opptaket er selvsagt viktigere, alt tatt i betraktning, men den generelle tendensen i favør LP og SACD er likevel ikke til å stikke under en stol.

 

[TrompetN]

Jeg har aldri hørt MQA, og strømmer bare i beskjeden grad. Likevel er det fint å høre hva Hans B har å si. Han senker skuldrene, scorer lavt på fordommer og kjepphester og er åpen for inntrykk. Akkurat som vår gode mentor, musiker og trådstarter.

Den musikken jeg hører mest på, drar meg inn i komplekse strukturer, klanger og uttrykk. Derfor blir også detaljer viktige; ikke som audiofile hundekunster, men simpelthen for å forstå og oppleve musikken så langt det lar seg gjøre for meg. Det siste halve året har jeg utvidet samlingen med riktig mange innspillinger av Anton Bruckners symfonier. Et mylder av tolkninger, utøvere, lokaler, innspillingsutstyr, teknologi, nytt og gammelt, via CD, SACD og vinyl. Forskjellene er mildt sagt store, og jeg må jobbe hardt med å skjerpe ører, forståelse og sortering av inntrykk for å skjønne hva som er hva i forhold til helhetlig opplevelse.

Poenget er at det er nesten uendelig potensial for utvikling av reflektert lytting. Det er ikke måte på hva vi kan høre hvis vi er oss bevisste på hva vi skal høre etter.

Tusen takk Awe! Det er nesten et uendelig potensiale for hva vi kan høre. Kan ikke bli mer enig.

 

[TrompetN]

Real world lytteerfaringer, del II.

Kombinasjonen av lite lyttetretthet og mye informasjon har en tendens til å koste mer på CD enn på LP og SACD. Det er en meget usikker, høyst individuell og til dels sjanger-relatert observasjon. Kvaliteten på selve opptaket er selvsagt viktigere, alt tatt i betraktning, men den generelle tendensen i favør LP og SACD er likevel ikke til å stikke under en stol.

Du er nok ikke alene om den obervarsjonen awe.

Har du noen Bruckner innspillinger å anbefale fra det siste halvårets nyerobringer?

 

[awe]

Om jeg har! Det er nesten umulig å ikke hive seg ut i vidløftigheter om hvordan og hvorfor, men her er et uanstendig kortfattet svar:

1. Kjøp hva du kan få tak i av Sinopoli og Harnoncourt.

2. Simone Young i Hamburg på Oehms. Der har jeg skrevet litt i Klassisk-avdelingen.

3. Jaap van Zweden med det meget flotte Nederlandsk radios filharmoniske orkester på Challenge Records. Symfoniene 1-9 i fremragende god lyd.

Her kunne nok en stakkar ane uråd, for Zweden har altså gått med på bytte navn til David Geffen i bytte med 50 millioner dollar for en tiårskontrakt med NYPO - betalt av ingen andre enn den egentlige og styrtrike David Geffen.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe! Zwedens Bruckner maler symfoniske landskaper av svimlende proporsjoner. En vanvittig kontroll og balanse, og likevel pulserende, hårreisende dramatisk og varmt nærværende. Aldri hardt, overlesset, klaustrofobisk og tungt, alltid overblikk. En kjærkommen havn etter den lange reisen gjennom 13 sykluser og en drøss enkeltinnspillinger.

 

[TrompetN]

Tusen takk for tips! Slike eksperttips er gull verdt i en jungel av utgivelser. Jaap van Zweden tiltrakk den umiddelbare interessen. Noe spesielt å bytte navn til David Geffen vil jeg si. Skal sjekkes ut.

 

[ANM]

Hmm, lenge siden vi har sett bilder i denne tråden...

 

[TrompetN]

Der sa du noe. Tok bilde av horna mine i sted. Ser ut som de trenger en liten vask....

God helg!

 

[TrompetN]

To sjeler i en tanke

Kom nettopp over Magnepan sin Tri-Center "the ultimate center channel" .

De bruker tre høyttalere for centerkanalen og tankegangen er ikke helt ulikt tankene bak mitt valg av to fronthøyttalere. Artig. Jeg må tenke litt på om det ville hatt noe for seg med en monokanal i midten over tven...

 

[vidarje]

Da er det vel bare å kjøpe en JBL til og prøve

 

[TrompetN]

Trenger ikke kjøpe en gang. Har jo noen bak til overs

 

[vidarje]

Trodde de var i bruk hele tiden? Da er det jo bare å prøve

 

[TrompetN]

Joda, de er jo i bruk, men for en liten test skal det gå bra.

 

[Steen]

Om jeg har! Det er nesten umulig å ikke hive seg ut i vidløftigheter om hvordan og hvorfor, men her er et uanstendig kortfattet svar:

1. Kjøp hva du kan få tak i av Sinopoli og Harnoncourt.

2. Simone Young i Hamburg på Oehms. Der har jeg skrevet litt i Klassisk-avdelingen.

3. Jaap van Zweden med det meget flotte Nederlandsk radios filharmoniske orkester på Challenge Records. Symfoniene 1-9 i fremragende god lyd.

Ikke så overraskende du nevner Sinopoli. Jeg kom sent til han i hans Mahler-syklus, men du verden for noen innspillinger. Kan levende forestille meg at han også gjør det bra i Bruckner. Jaap van Zveden skal også sjekkes ut. God helg.
Steen

 

[svart-hvitt]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

Jeg tror man kan koke ned MQA-diskusjonen til dette spørsmålet:

==> Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?

 

[baluba]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

Jeg tror man kan koke ned MQA-diskusjonen til dette spørsmålet:

==> Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?

Selvfølgelig ikke. Men det dreier seg altså her om å pakke et 24 bitsignal på en lossy måte som ikke taper så mye at det blir meningsløst. I praksis har visstnok noen kommet fra til at det tilsvarer 20 bit i virkeligheten, noe som uansett er høyere oppløst enn Redbook.

En master blir aldri bedre enn det den er. Hvis et album remastres kan den både bli bedre og dårligere, men MQA har jo ingenting med et å gjøre. MQA har kun med pakking å gjøre, og det kan jo aldri bli bedre enn det opprinnelige signalet før pakking.

 

[svart-hvitt]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

Jeg tror man kan koke ned MQA-diskusjonen til dette spørsmålet:

==> Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?

Selvfølgelig ikke. Men det dreier seg altså her om å pakke et 24 bitsignal på en lossy måte som ikke taper så mye at det blir meningsløst. I praksis har visstnok noen kommet fra til at det tilsvarer 20 bit i virkeligheten, noe som uansett er høyere oppløst enn Redbook.

En master blir aldri bedre enn det den er. Hvis et album remastres kan den både bli bedre og dårligere, men MQA har jo ingenting med et å gjøre. MQA har kun med pakking å gjøre, og det kan jo aldri bli bedre enn det opprinnelige signalet før pakking.

Interessant nok mener Morten Lindberg at svaret på spørsmålet ("Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?") er JA. Se lenken:

http://www.2l.no/hires/documentation/2L-MQA_Comparisons.pdf

Det er denne konklusjonen jeg synes det "lukter" litt av. Hvordan kan han som mastringssjef mene at sitt eget arbeid (dvs. masteren) forbedres av en lossy codec?

For øvrig synes jeg oppsummeringen i denne gjennomgangen er bra (har postet den før, så den er også til glede for nye lesere):

https://www.xivero.com/blog/hypothe...per-technical-analysis-of-mqa-by-mqa-limited/

 

[baluba]

Jeg bryr meg egentlig lite om så lite grundige gjennomganger av den faktiske lyden, grafer eller ikke. Og for å være ærlig så bryr jeg meg egentlig kun om hva jeg hører, og ikke hva andre hører eller ikke hører. Å legge så mye vekt på Morten Lindbergs påstand om at MQA låt bedre enn DXD gjennom en spesifikk DAC (fra Meridian) tror jeg ikke er lurt, for MQA tilhører Meridian og det gjør ikke DXD. Det er fullt mulig at Meridian har lagt mer vekt på MQA enn DXD. Kun hvis han uttaler seg om lyden fra forskjellige DAC-er som også er kompatible med begge formater blir det almengyldig å sitere ham.

 

[HCS]

Litt på trynet at det diskuteres tekniske termer i et format uten å nevne det essensielle... Økonomien som driver frem nye formater så musikken kan "fLås" i nye utgaver. Og lettlurte er de audiofile, de VIL tro på progresjon, der det ofte penger skal tjenes. Det være seg re-issues, hdcd, sacd, DVD audio. Alt gjort for å tyne mer penger av god troende fjols i den vestlige verden... Må lett oppgitt smile. Men fair enough, noe skal vi tro på. Formater er ikke en av de, musikk nytes best når ens pretensiøse tilnærming legges bort. Og fokus er det som musikk handler om, nemlig sjelelige nektar.

.. Med et skjevt smil til det hele..

 

[baluba]

Det går ikke så jævlig fort i svingene med når det kommer til digitallyd. Det er fortsatt ordinær 16 bit på både sølvskive, HDD og strømming i krypten. Og det er jo med den lyden jeg koser meg med musikken, for at det låter fint i krypten har enda ingen benektet. Men utvikling vil det uansett være, og høyere oppløsning vil uansett tvinge seg fram.

 

[TrompetN]

Takk for noe som virker som en down to earth beskrivelse av MQA. Selv har jeg kun testet noen få spor på en Dragonfly Black, noe som ikke er grunnlag for å komme med en klar konklusjon. Dragonfly Black er jo en billig DAC som i seg selv nok har noen artifakter å slite med, spesielt i toppen. Da er det betryggende å se at andre har gjort seg litt av de samme tankene om MQA spilt av over klart mer kompetente DAC-er.

Noen ganger lurer jeg på hvor god hørsel enkelte deltakere i den debatten har. De bygger alle siden påstander på teoretiske grublerier over formater og virker ikke å ha hørt på det i det hele tatt, eventuelt ikke har god nok hørsel til å observere subtile forskjeller. Alternativt har de ikke nok lyttetrening til å faktisk vite hva de skal lytte etter. Men mest av alt er de preget av ideologiske ideer som skygger for det som faktisk er virkeligheten.

For meg så finnes det ingen tanker om hva jeg ideelt sett ønsker skal låte bedre eller dårligere enn noe annet. Denslags våsete forutsetninger gidder ikke jeg å la overskygge mine observasjoner. For meg er det ren nytteverdi som vurderes, basert på praktisk bruk og hvordan det faktisk låter. Kanskje det er min bakgrunn som studiotekniker som spiller inn her, for oss har jo placebo absolutt null verdi og er potensielt faglig skadelig. I studio er man ingen hifi-freak for hobbyens skyld, alt står og faller på real world ytelse.

Jeg tror man kan koke ned MQA-diskusjonen til dette spørsmålet:

==> Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?

Selvfølgelig ikke. Men det dreier seg altså her om å pakke et 24 bitsignal på en lossy måte som ikke taper så mye at det blir meningsløst. I praksis har visstnok noen kommet fra til at det tilsvarer 20 bit i virkeligheten, noe som uansett er høyere oppløst enn Redbook.

En master blir aldri bedre enn det den er. Hvis et album remastres kan den både bli bedre og dårligere, men MQA har jo ingenting med et å gjøre. MQA har kun med pakking å gjøre, og det kan jo aldri bli bedre enn det opprinnelige signalet før pakking.

Interessant nok mener Morten Lindberg at svaret på spørsmålet ("Mener du at masteren kan forbedres i etterkant av en standard prosess som klarer seg med mindre data?") er JA. Se lenken:

http://www.2l.no/hires/documentation/2L-MQA_Comparisons.pdf

Det er denne konklusjonen jeg synes det "lukter" litt av. Hvordan kan han som mastringssjef mene at sitt eget arbeid (dvs. masteren) forbedres av en lossy codec?

For øvrig synes jeg oppsummeringen i denne gjennomgangen er bra (har postet den før, så den er også til glede for nye lesere):

https://www.xivero.com/blog/hypothe...per-technical-analysis-of-mqa-by-mqa-limited/

Tror jeg synes at spørsmålet om MQA er om det er et format som løser de små kompromissene Red-book formatet gir. For fremtiden og hvermannsen.
Vi får heller komme tilbake til denne diskusjonen når jeg har fått testet skikkelig.

 

[TrompetN]

Litt på trynet at det diskuteres tekniske termer i et format uten å nevne det essensielle... Økonomien som driver frem nye formater så musikken kan "fLås" i nye utgaver. Og lettlurte er de audiofile, de VIL tro på progresjon, der det ofte penger skal tjenes. Det være seg re-issues, hdcd, sacd, DVD audio. Alt gjort for å tyne mer penger av god troende fjols i den vestlige verden... Må lett oppgitt smile. Men fair enough, noe skal vi tro på. Formater er ikke en av de, musikk nytes best når ens pretensiøse tilnærming legges bort. Og fokus er det som musikk handler om, nemlig sjelelige nektar.

.. Med et skjevt smil til det hele..

Kan man få legge til "verden vil bedras" "på seg selv kjenner man andre" "man må være åpen for sannheten for å kunne se den".

Inngangen til disse kan naturligvis tolkes i det vide og det brede.

 

[HCS]

Det er større forskjeller mellom våre fysiske persepsjons apparater enn noe format gitt av musikk industrien... Det er min påstand.. Prove med wrong, buggers

 

[TrompetN]

Innså nettopp at jeg nå har universalsvaret jeg kan henvise til når det trengs. Henviser til innlegg 2952

 

[HCS]

Innså nettopp at jeg nå har universalsvaret jeg kan henvise til når det trengs. Henviser til innlegg 2952

Dekker det meste det der...Hehe.. God søndag Atle

 

[svart-hvitt]

Det er større forskjeller mellom våre fysiske persepsjons apparater enn noe format gitt av musikk industrien... Det er min påstand.. Prove med wrong, buggers

Musikk er bra. Musikkindustrien er ikke nødvendigvis bra.

;-)

Jeg nevner watermarking (https://www.mattmontag.com/music/universals-audible-watermark) så nye lesere i denne tråden ikke tror at musikkindustrien er til for at du skal få skjellsettende musikkopplevelser...

Dermed er dagens utblåsning over!

;-)

 

[TrompetN]

Musikkindustrien er en industri som alt annet. Hvorfor skulle det ikke være det?

Mitt perspektiv i denne diskusjonen er at streaming og webshopene er et forsøk på å ta tilbake betalingsviljen til lytterene etter mange år hvor man ble vant til å laste ned gratis gjennom piratkopiering. Nå er ikke vannmerking veldig utbredt selv om det nok finnes noen uheldige lett hørbare forsøk der ute, men det er et middel for å hindre privat kopiering.

Hvis bransjen skal slutte å vannmerke må man først be publikum om å betale for musikken sin.

 

[TrompetN]

En ultimat fellesnevner

Kom til å tenke på at alle oppsettene i TrompetNs klubb for "Det ultimate stereoanlegg" har en fellesnevner jeg synes det er verdt å nevne. Det er flust av fellesnevnere ellers også, likhetene er større enn ulikhetene i praksis, men likevel er det en spesiell som utmerker seg.

De har alle åpen løsning i øvre bass 70-150hz. Det vil si ingen kasse.

 

[baluba]

Jeg synes det passer å sitere noe jeg skrev om strømming i tråden for kassettspillere for noen uker siden.

Men skal jeg få snakke fra artistenes siden nå, den økonomiske siden av saken, så gjør ikke vi som samler på fysiske medier så fryktelig mye for inntektene til artistene. Det er strømming som er viktigst å få mer betalt for, de fysiske mediene er tynt nok som de er økonomisk så det er kun digital distribusjon som holder den store bransjen levende. Og gjør det mulig for de minste å bli distribuert. Det artistene trenger er folk som betaler for strømming i tillegg til å fortsette med å kjøpe fysiske medier. Come on, det dreier seg om 100-200 kroner i mnd, avhengig av hvilket abo du velger. Hvis verdens musikkelskere sluttet å være så formatbasert reaksjonære at de faktisk avviser å delta aktivt i digital distribusjon ville det faktisk gjøre musikkbransjens forhandlingskort med strømmetjenestene enklere. Det er kontraproduktivt for musikkbransjens overlevelse. Den kan ikke overleve på noen få skrotinger som fortsatt kjøper vinyl og CD, for å ikke snakke om kassetter. Hvor mange originalkassetter kjøper dere utover turer innom Fretex?

Med digital distribusjon mener jeg ikke bare strømming, men også kjøp av nedlastbar musikk. Men at vi alle bør betale for et strømmeabo mener jeg er nødvendig, slik at artistenes bransjeorganisasjoner får bedre kort på hånden i forhandlinger med strømmetjenester som Spotify, Tidal, Pandora og Qobuz. Vi må selv ta litt ansvar for at bransjen forblir mulig å være proff i for de artistene vi tross alt er avhengige av skal levere musikalsk mjukvare til våre anlegg.

 

[TrompetN]

Deilig følelse

I kveld er en DEILIG kveld! Kjenn på følelsen: for en måned siden fikk jeg ikke kontakt med den eksterne hardisken med all musikken min på. Premieidiot som jeg er så har jeg ikke backup. Jeg leverte den inn og fikk en gladmelding om at det var 2 års garanti med filhenting mot at den ble sendt til fabrikken i USA. Etter noen uker fikk jeg ny beskjed om at de har sluttet med filhenting, men at de kunne forsøke å bytte kabinett i Norge mot at jeg fraskrev meg garantien så jeg hadde krav på ny harddisk hvis det gikk galt.

HELDIGVIS var det bare kabinettet som var blitt ødelagt og alle filene mine var inntakt. Det nye kabinettet var ikke all verden så i dag har jeg kjøpt en ny harddisk og kopiert over og lagt inn nytt bibliotek med ny harddisk. I kveld er første kvelden på en måned med hele platesamlinga tilgjengelig.

Regnet litt på det at hvis jeg måtte rippe alle platene mine på nytt og med utgangpunkt i at hver ripp tar 15 minutter ville det ta over en måned sammenhengende ripping å få hele samlingen på plass. Mildt sagt deilig å slippe den jobben!

Her er et lite stemningsbilde mens "Baboon Moon" går i to kanaler i Kammersalen.

Men i kveld er en deilig kveld av flere grunner. Har fått nyeste versjon Audiolense 5.0 opp å gå i kveld også. Bernt har bygget opp denne versjonen fra schratch og det har tatt tid. Kjente fort at hodet mitt ble litt svett av å ha så mange nye muligheter å sette meg inn i, men det er helt tydelig at man har mulighet til å gjøre korreksjonene enda mer presise. Targetdesigneren har gjort et kvantesprang. Dette hadde jeg ikke forestilt meg. Sinnsykt kult!!!!
Blant annet kan jeg nå lage helt uavhengige targetkurver på alle kanalene og ha kontroll på impulsresponsen på alle.

Får litt angst over at jeg ikke lenger kjenner mitt verktøy lenger, men etter kort tid tror jeg dette kan stramme skruene i stua mi flere hakk. Er hjemme i Påsken, så det passer perfekt! Tusen takk Bernt!