6
65finger
Gjest
Flotte reisebrev. godt kjent på Senja. Gibostad har jeg skutt med kanon! åpen kasamat. river hjelm og briller av deg når det smeller
Klær, briller og klokker I en tynn tråd.
- Trådstarter Svein Arne
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
- Ble medlem
- 09.04.2014
- Innlegg
- 2.546
- Antall liker
- 785
Vi var på Grøtsund Fort og våre kanoner (10,5cm) var overbygget. Det smalt godt det også
Men ingenting slår opplevelsen av å skyte med skarpt med 12,7cm kanonene på Fjøløy i Rogaland. Separat prosjektil og hylse. Utrolig kraft i de kanonene.
https://www.fjoloyfort.no665finger
Gjest
var stasjonert på rødbergodden på andre siden av fjorden. Det var tre overbygde 12. 7 cm.
Det var slik det ble gjort her, og. Vel og merke uten gulerøtter. Ei heller makkaroni.
I oppveksten hendte det vi hadde hvalbiff, og da var det på denne måten.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 20.886
- Antall liker
- 29.265
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Her følges det med, selv på en ytterst dysfunksjonell mobilforbindelse i grisgrendte deler av Nordfjord.
Mvh
Siste dag på Senja; som vanlig for tettpakket program. Den etterlengtede fjellturen måtte droppes., men dagen har vært fantastisk for det.
Hurtigruta i det smale Gisund.
Opp der på den høyeste tiden, Segla, var jeg for to dager siden. På grensen til panikk der på toppen - men jeg klarte det. Jeg klarte det.
Senja er som en sveitserost med sine mange tunneller; uten dem ville en ikke kommet frem. I alle fall ikke vinterstid.
Det grønneste vann jeg har sett - dette må da være alger. Eller misunnelse. Nei, det kan ikke stemme; det er vi som skal være misunnelig på Senjas vakre, vakre natur, ikke de på oss.
Mefjordvær er en en idyllisk liten bygd som ved siste folketelling hadde 178 fastboende sjeler.
Så værhardt at de har kledd bygningene med stålplater.
Men egen restaurant med fulle rettigheter har de, og kreativt bord for kaffe og donuts.
Du Arvid, du er god. Hadde jeg bare som du visst å sette tann for tunge, så hadde jeg vært spart for mange problemer.
Vakre, unge menn finnes over alt, også i Mefjordvær. Deo gratias.
Han her kan godt få bli med hjem og blåse litt liv i min pipe, og.
De har en brygge, og siden jeg liker meg i undergrunnen må jeg ta en tur ned.
Eller dette er et bilde på at alt, og alle holdes av noe som er større og sterkere enn seg selv. Også jeg trenger noen som holder meg.
Tjoring av hus. Sier jo sitt om hvordan vinterstormene kan herje.
Ut herfra ligger Norskehavet.
Jada, ikke de eneste som har funnet veien hit, eller som synes det er vakkert her.
Dramatisk og vakkert.
Mellom fjell og flora.
Dessverre kom det en vakker ungdom og forstyrret inntrykket av skjønnhet og harmoni.
Gulldassen i Erfjord. Arkitekter er Tupelo Arkitektur. Ikke mange plasser de har slike fine veitoalett - og så for transkjønnede, da. Verden går fremover.
Men på Tungeneset her de Milliondassen. Tegnet av Code Arkitektur. Begge er vakre, og fine eksempler på hva som er mulig å få til om en er villig til å spytte litt ekstra i.
God å pisse i var den og.
Okshornan, populært kalt Satans tanngard.
Code Arkitektur står også bak denne spreke utkikksplattformen i Bergsbotnen.
Minner om en skatebane.
Fin utsikt over et harmonisk landskap.
Hamn har blitt bygd mye ut, og det er stadig utvidelse på gang.
Her kan en komme både via landevei og sjøvei.
En kölsch er ikek så vanlig å få i Norge, og med dette navnet, etter fjellet jeg var oppe på, kunne jeg ikke si nei.
Smakte ikke slik jeg er vant med, for mye humle, og også ufiltert.
Godkjent fiskesuppe med chili på meg, og kyllingsalat med jordbær på makker.
Nordlandsbåten med sine karakteristiske erigerte baug og akterende, råseilet ligger i båten.
Fyrlykten er slettes ikke noen fyrlykt, men et selskapslokale. Det kan man leie og feste vilt og hemningsløst i.
Ved Skalands fine strand.
Kråkeslottet, et skeivt og skakt sted for kultur og en liten forfriskning.
En liten kafe, med mang slags kjærlighet og en liten meny.
Kaffe på kanne. Kunst på veggene.
Men vi har da habile pianister i følget. De improviserer og holder løftet om en konsert.
Kunsten heng på hjell.
En ganske interessant bolig, bare for sommerhalvåret, som jo ikke varer et halvt år her nord, men kanskje tre uker - i et godt år.
Et slags hippie-sted dette. Herlig sammensurium og veldig søt servitør.
Moët & Candon på stranden i pappkrus som det luktet leirbål av. En stakket stund var jeg i paradis, skuldrene helt ned og livet er faen meg ikke verst, altså.
Kjærlighet i nord, vakkert er det når to finner hverandre.
Wish it could happen to me as well...
Javel, så har jeg pult min første asiat, og. Mistenkelig likt som å pule en kaukasier.
Det tok tre timer i syndes pøl, så var den milepælen tilbakelagt.
Dette lover godt for helgen.
Siste avskjed med Gibostad. Seks dager går så fort. Det har vært trivelige mennesker å feriere med; mye tull og tøys, mye alvor og seriøst, mange åpen og ærlige diskusjoenr. Mye god mat og god drikke, og mange fine utflukter, både til fjells og langs sjøen. Kommer gjerne tilbake. Men for denne gang er det slutt.
Venterom har kommet seg med årene, men særlig spennende er de da ikke.
Godt å se at andre også liker partnerne som er en god del yngre enn seg selv.
Hurtigruteskipet Nordkapp klapper til kai. Det skal ta meg til Tromsø.
På ett vis er Hurtigruten et flytende hotell, men restauranter og butikker.
Samtidig driver Hurtigruten med betydelig transport av gods og varer.
Grusomme Finnsnes forlates med andakt og verdighet.
Bye, bye happienss, hello horniness.
Broer er fint. Bygg broer, ikke murer.
Han speider ut over sjøen, den unge mannen. Mot alt han lot bli igjen, alt han forsakte. Sånn er livet; tap og forsoning, tap og forsoning.
Not so sure about that.
Det er en særdeles rolig tur til Tromsø. Helt fantastisk dag.
Maten ombord var en tragedie. Ventet nesten 30 minutt på en habbis. Og det var to andre gjester der. At det går an...
Og den den endelig kom, så var den bare uinspirert.
Jeg klarer ikke å finne ut hvem som har tegnet Polarmuseet i Tromsø, men vakkert er det i alle fall. Isen skaver seg opp.
Det er en fin kommentar til Jan Inge Hovigs vakre Tromsdalen kirke.
Den er helt formfullendt i modernistisk tradisjon; her er ingenting mer å ta vekk eller noe å tilføye.
Tromsdalen kirke kalles ofte 'Ishavskatedralen'.
Men det er helt feil betegnelse, Tromsø har alt to katedraler, det er domkirkene i byen.
En katedral er alltid en domkirke, så liten den enn måtte være.
Her er Tromsø domkirke, det er byens katedral. Ordet 'katedral' stammer fra 'kateter', altså et lærested. Domkirken er biskopens kirke, og hans viktigste oppgave er å se til at læren formidles riktig. Derfor har biskopen en hyrdestav; for å hente inn igjen de villfarne.
Kirken er den eneste protestantiske domkirke i tre, ble oppført i 1861 og er tegnet av Christian Heinrich Grosch; arkitekten bak mange av de staselige byggene i Oslo.
Synes det er fint at kommunen spanderer på seg litt særpregede bekkalokk.
Jo, faktisk.
Hilsen Mick Jagger.
Er vi i Tromsø? Har vi en palme?
Tre typer sveitserhus. Jeg liker best det i midten.
Her bor jeg, sjabbiere enn jeg kan huske. Og her fikk jeg besøk av en ung, kåt asiat.
Tromsø er ikke en spesielt vakker by, men i varmt sommerlys vil mange prøve sine kunster.
Tromsø ble ikke ødelagt under krigen, og har derfor mye gammel bygningsmasse.
Likt og ulikt, om en annen.
Legendariske Ølhallen. Ingen har vært i Tromsø før de har vært i Ølhallen.
Hele 50 ulike øl har de på fat.
Egen isbjørn må de ha, selvsagt.
Her inne var også Trond Espen Seim, men jeg ble for star struck til å gå bort og hilse på.
Jonas Gahr Støre kan jeg si god dag til, men ikke han tassen her. Fatter det ikke.
Jesus spør pysen Peter da Peter flykter fra forfølgelsene i Roma:
Hvor er du på vei, min herre?
Hvorpå Peter snur, vender tilbake til Roma, blir tatt til fange og korsfestes i Colosseum.
Da de reiste korset, sa Peter: Hvilken ære å få dø som Mesteren.
Hvorpå bødlene svarte: Det kan vi fort fikse på.
Og snudde korset oppned.
En kan mene hva en vil om denne historien, sann eller usann.
Men spørsmålet er eksistensielt viktig og er rettet til oss alle; Hva holder vi på med? Hva gjør vi med våre liv? Lever vi slik vi burde?
Skarven er et annet legendarisk utested i Tromsø.
Her samles folk ute og nyter de 21 gradene vi har her i dag.
Mens jeg sitter inne og nyter en no shit rekesalat. What you see is what you get; reker, god mayo, salat, paprika og rød løk. Knallgodt, var det.
Der er han, skarven - våkende over en stabel men vinflasker.
Bak denne dodøren traff jeg en Metadon-bruker. Så det med en gang der han sto og gjorde unna kveldsstellet.
Men så ble det likevel et fint møte, møttes som likemenn, der vi begge ønsket hverandre en fin kveld og en fortsatt fin sommer.
Jeg har ingen trang til å sette meg på min høye hest og se ned på han; han kunne vært meg.
Og jeg er han på noen områder; vi er begge utsatt for sosial fordømmelse, begge har vi en levemåte som mange ikke liker og som derfor gjør at en del mennesker synes de har rett til å fryse oss ut eller hevde at våre liv ikke er like mye verd som deres egne.
Noe som er det reneste tøv, naturligvis. Men likevel noe som må håndteres.
De har humor, tromsøværingene. På doen på Skarven.
På Lugar 34 så jeg dette flagget, og da visste jeg at jeg kunne få være meg selv der.
En søt liten retro-ekletisk kafe med rom for sleivete seksualliv. Eieren esket Justin Bieber, og da hadde vi mye å snakke om. Hehehe.
Ja, sånn kan det gå, når ikke haspen er på - der nord for Moralsirkelen.........
mvh
Proffen
Det som er uskjønt med øst-asiater er at de ofte har flate ansikt med brede kinnbein, små, brede neser og utstående øyne med tunge øyelokk. Ofte er de lave også.
Det er motsatt av hva vi regner som pent og nordiske, vesteuropeere og vest-asiatere er ofte vakrere.GGjestemedlem
Gjest
Du er vel utagerende til tider. Men whatthefuck. .. regner deg fremdels som en venn. Super duper reisetråder og positive bidrag til sentralen så det rekker.
Denne er til deg SA.
Jeg bor shitty like ved Meteorologisk institutt i Tromsø.
Instituttet er delt på to bygninger, som hver viser to typiske stilretninger på offentlige og staselige bygninger.
Denne har elementer fra funksjonalismen, men har også modernistiske innslag.
Fasaden er bygd opp av elementer som gjentas med liten grad av variasjon; bygget kan i prinsippet forlenges i det uendelige.
Det er lagt stor vekt på proporsjoner og materialvalg; her er fasaden pusset, i den senere mer typiske modernistiske stilen til f eks Erling Viksjø, brukes helst ubehandlet betong.
Hele ideen til modernistisk arkitektur er å gjenskape en sosialdemokratisk likehetstanke; alle skal behandles likt. Inntil alle dør av kjedsommelighet.
Ser vi på det gamle bygget, er det i en klassisistisk stil, det bygningen har en sentralakse, et midtpunkt med to deler på hver side som er like.
Arkitekten kunne bare tegnet halve fasaden, og så speilvendt resten. Her er det opphøyet harmoni, form og proporsjoner som gjelder.
Idealene er hentet fra romersk arkitektur og fra renessansen. Dette bygget kunne ikke forlenges spesielt mye, før en også måtte legge til èn etasje - ellers ville bygget kollapset visuelt.
Dagens arkitektur har forlatt begge disse prinsippene, og den bærende idé nå er å integrere elementer og materialer som ikke nødvendigvis hører sammen, men få dem til å fungere sammen som helhet.
Hvilket viser at arkitektur på ingen måte er løsrevet fra tiden den skapes i; den avspeiler og bekrefter de herskende ideene.
Først i døden er vi jamsis og like, synger Prøysen. Mon det, mon det... I alle fall var det ganske vanlig at en også i etterlivet viste hvem en hadde vært i dette livet.
I Tromsø som over alt ellers i verden. Selv er jeg ikke så opptatt av å få et gravsted, jeg er jo dau. Men sønnen min trenger et sted der han kan minnes meg, jaja ikke bare han, forhåpentligvis.
For meg kan jeg legges i en fellesgrav, eller bli strødd på fjellet. Noe jeg ikke tror er lovlig i Norge. Dette har jeg alt formidlet til min etterlatte.
Vi er altså i Nord-Norge, om noen var i tvil.
Tromstinden er på 1238 mov, og ligger en drøy times kjøretur fra byen. Det er den til venstre, og skal gi et fantastisk utsyn. Det er dagens første mål.
Nesten ikke multer å se i myren.
Takk, Deff. Et homseikon, Bronski Beat.
Jeg regner også deg som en venn. Jeg har mistet fire venner i denne komme til meg selv-prosessen, men så har jeg jammen også fått sett kvaliteter i andre som jeg ikke visste de hadde. Så jeg tror jeg går i pluss med god margin.
Men jeg synes nå jeg ikke er spesielt utagerende, forskjellen er at jeg skriver om det veldig mange driver med - og sexen skriver jeg om på en finslig og respektfull måte.
Jeg er aldri utleverende av andres sårbarhet, men forsøker på å skrive om ærlige møter - for det dem er.
Jeg opplever meg selv som en som bidrar positivt til Sentralen, og som tidvis skaper stort engasjement i trådene mine.
Over myr og opp en slak li.
Det er relativt bratt i starten, må ut av småskogen.
Reisefølget i dag kjenner jeg ikke, har bare møtt dem en helg i fjor under en 50-årsdag i Telemark. De var greie disse i dag, men langt mer reserverte enn den elskelige rølpegjengen jeg var med på Senja.
Vi kunne tøyse og tulle med alt, men også snakke alvor og dypt, i samme tur. Vi hadde ganske ulike erfaringer og syn på politikk og religion, men vi respekterte hverandres meninger; ingen var ute etter å ta noen. Har ledd mye, og opplevd ekte nærhet.
Fine folk som har fått røynt at livet kan være hardt noen ganger, men som ikke har blitt ødelagt av det, men blitt klokere.
Fine folk er de, og fine dager var det. Fine minner å varme meg på ut over vinteren. Takknemlig for å ha et så rikt liv, og få så gode opplevelser. Deo gratias.
Opp en ur, og så til det flater seg mer ut.
Det er varmt og både medvandrer og jeg er kliss.
Det er bratt i den neste etappen.
Vis vedlegget 502924
Han er modig, reisefølget mitt. Det er mange hundre meter rett ned. Jeg hadde ikke gått så langt ut om Justin Bieber som 16 åring hadde stått og lokket meg. Jeg dør bare ved tanken på å nærme meg det stupet.Vedlegg
GGjestemedlem
Gjest
Jeg er nok litt for glad i jenter og kvinner til å helt bli med på landslaget.
Men jeg digger homokulturen... always. Det er en herlig hedonisme som jeg ikke ser så mange andre steder.
Divine er en av mine svaktheter.
Sist redigert av en moderator:
Vi kom oss til topps, alle mann, alle. Flott utsikt over Grøtfjord. Ikke så jeg semule, og heller ikke rømme, men så heter veffal fjorden. Vi er for øvrig på Kvaløya.
Ynglingene bader og viser seg frem for damene. De bøyer seg ned og viser stussen. Under solen er det så visst intet nytt.
Vi brukte 3:40 på den turen, og det er ikke lenge, men det var noen høydemeter så jeg er mer enn fornøyd.
Ikke minst med tanke på gårsdagens seksuelle og rusmessige utskeielser. Jeg tok runden i byen, og var seint i seng og langt fra edru da jeg tørnet inn.
Det var en fantastisk tur i dag.
Mat må man ha, enten en er liten eller stor. Høy på pæra, eller bare er høy i hatten?
Tror gevir må være reinverdens svar på penis; size does matter.
På stranden i Grøtfjord var det reien Syden-stemning. Det er bare en helt egen universell lyd fra badestrender. Tror det er lyden av fryd og glede.
Og den umiskjennelige eimen av sommer; tennvæske.
Kånemor leser KK, mens far leser Morgenbladet. Så ut som om de hadde det bra, altså. Eller egentlig ikke, bare tullet.
Så fikk jeg belønningen. Mmm. Av og til er livet bare godt, og jeg skulle ønske jeg hadde evig ferie.
Èn natt og en halv dag igjen i Tromsø. Ville så gjerne hatt noen flere seksuelle minner herfra. Vi får se hva natten bringer - dere får nok rapport så småning om.
Men Deff, da. Du og jeg har jo for lengst avklart hvor du svinger.
Hvorfor må du komme ut av skapet her i min tråd? Hahahaha.
hehe
Han er vakker bak tastatur
Dere 2blir med i krigen. Dep,svein skyter meg ikke i ryggen
Mvh
Kan vi ta med sluket
Så respekt for alt, men hvorfor så mye støy. Fleste oppegående skjønner jo dette.
Skål d
Flotte bilder Dag, tusen takk
Tromsø er visselig syndens pøl. Visselig.
To netter. To menn. To knull.
Jeg fortsetter mitt arbeid blant minoriteter, og har i natt lagt med en nydelig same. Han så ut som bror til Mikkel Gaup da han var i sine velmaktsdager, og han var utrolig deilig å ha sex med; jeg er helt gåen i dag. Tror jeg må stå på flyet hjem. Hahaha.
Jeg skjønner at jeg må flytte fra Stavanger om det skal bli noe underliv, den byen er jo halvparten så stor som en fransk kirkegård, men dobbelt så dau.
Tromsø er en behagelig og relaxed uteby, lite folk nå midt på sommeren; mange på ferie og alle studentene har reist hjem.
Derav bedre marked for en falmet og nesten utrangert kar som jeg.
Airbnb er så mangt, og du får hva du betaler for der som ellers.
Tromsø er anlagt i en relativt steil skråning, og det var mye bakkeklartring for å komme til kjellerrommet jeg hadde leid. Spartansk, men helt greit for to dager.
Det gjør ingenting, alle kjenner angst fra tid til annen, og vi trenger angst til å varsle oss om fare.
Visse faser i livet fører med seg mer angst enn andre, spesielt overgangsperioder - og kanskje aller mest ungdomstiden.
Da utvikler vi oss voldsomt kroppslig, emosjonelt og kognitivt - men dessverre skjer denne utviklingen i ulikt tempo. Vi er usynkroniserte med oss selv.
Kroppen utvikler seg først, så tenkingen og til sist utvikles følelsene.
Det er når det er stort misspass mellom disse utviklingsområdene at vi kan oppleve sterk angst.
Men - som det meste her i livet, ting går over bare vi ikke kaver så mye med armer og bein.
Tromsø bibliotek og byarkiv har en flott utforming. Det er spenst og sprett over disse parabole buene. Nesten som en nedstrippet og moderne tolkning av Gaudì.
Alle byer med respekt for seg selv har en musikkpaviljong, så også Tromsø.
Rådhuset derimot har jeg større problem med. Antar at tanken skal være 'transparens og innsyn, ingen tunge søyler som presser oss ned'.
Men jeg synes dette er uvennlig, anonymt og lite innbydende. Jeg føler meg lett liten foran dette bygget - så da er det som alle maktbygg.
Tromsø har som sagt to katedraler, denne lille trekirken er den katolske katedralen.
Norge har to katolske bispedømmer, og ett stift. Tromsø er et bispestift.
Men nå er det bare surr. I Trondheim bispedømme måtte biskopen gå i vanære for en god del år siden. Biskop Georg Mûller var en vrang og vanskelig mann, og hans stil førte til spesielt mye splittelse innad i menigheten i Trondheim. Når det så kom overgrepsanklager mot han, ble det for mye, og han forlot landet og døde ikke så lenge etterpå. Siden har den bispestolen stått tom, og blir betjent av biskopen av Oslo.
Ikke for det, Sverige som er nesten dobbelt så stor som oss har bare èn biskop og de klarer seg bra - og han ble til alt overmål kreert til kardinal for ikke lenge siden; den første fra Norden.
Så uanselig kan en katedral se ut. Midt i mot, i bak alteret, står bispestolen. Intet bispestete uten en bispestol.
Men ikke så vanlig plassering midt i fokuspunktet, som regel er bispestolen plassert til venstre for alteret. God knows why...
Alle katolske kirker har en billedlig fremstilling av Jesus vei mot Golgata, den kalles 'Korsveien'. Den består av 14 stasjoner; hendelser som man i følge tradisjonen mener hendte med Jesus før han ble henrettet.
Det som er litt interessant, og veldig katolsk, er at den siste stasjonen er når Jesus legges i graven - siste stasjonen ikke oppstandelsen; det som er så sentralt i kristendommen.
Den 15. stasjon er derimot selve alteret, der brød og vin blir igjen til Jesu legeme og blod; Jesus står opp av graven og blir levende tilstede i nattverden.
Sånn ser skriftestolen ut i Tromsø domkirke. Her kneler man når en skal be om tilgivelse for sine synder.
Skriftestoler kan ha ganske ulik utforming, men felles er at presten ikke skal se den som skrifter.
Verdensteateret er Norges eldste kino, satte i sving i 1916.
Og et herlig sted å finne en same å pule med.
Da jeg så dette flagget visste jeg at jeg var blant mine egne.
Narud Stokke Wiigs Kystens hus er ikke innbydende eller spesielt vakker. Bunkers og avvisning er det som springer meg i møte når jeg står ved dette bygget.
Tromsø har ikke en spesielt idyllisk havn.
Sop i hop uten en bærende tanke, og uten respekt for det som alt er på stedet.
Norges vakreste kirke? Ja, synes det.
Mye stein, asfalt og betong. Godt med litt tre.
Som så mange steder i Europa har også Tromsø sine minnesmerker over jødene som ble drept under krigen.
Selv om det var andre tider og en annen mentalitet, og ikke så lett for oss å forstå, så er jødeutryddelsen bunnivået for den moderne verden.
Det er et godt spørsmål. Har ikke funnet noen enda.
Men jeg er ikke kategorisk enig med deg; Stavanger er en by og har ingen rytterstatue, og det selv om byen kan føre sine aner tilbake til riddertid og vel så det.
Derved mener jeg at man kan være by uten rytterstatue.- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…