For min del går det ikke på toleranse for verken legning, aldersforskjell, onenightstand vs langvarig forhold, monogami/polygami/seriemonogami. Det går på at jeg får mye mer informasjon enn jeg trenger om andre menneskers intimitet/kjærlighet/begjær/levesett. Og det selv om jeg vet at det er frivillig å lese det. Litt hensatt til ungdomsskolen igjen.
Klær, briller og klokker I en tynn tråd.
- Trådstarter Svein Arne
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
Jo, det skjønner jeg. Har selv barn. Vil at han får et enkelt liv. Enklere enn jeg, jaffal.
Men prøv å tenk prinsipielt; enn om en på 18 vil være sammen med en på 58. Hva er egentlig galt med det?
Og i fall du mener det er galt, ved hvilken alder blir det forkastelig?
Ved 1 år, 5 år, 7, 10, 15, 20, 30..?
For meg blir det absurd logikk, enten setter vi grensen med voksen, frivillig og seksuelt selvstendig, eller så ender vi i seksuelt diktatur.
Tror vi at kjærligheten er mangfoldig, så må det også gjelde når det kommer til stor aldersforskjell.
Greien er at det må være frivillig og mellom voksne. Alt annet blir absurd.
For mange, der i blant meg, er nettopp aldersforskjellen en del av det som er pirrende.
Bare slutt å gå inn i tråden, la være å lese, lev videre i din oppfatning og vær salig fornøyd med den.
Jeg fordømmer deg ikke. Helt greit, jeg prakker ikke mitt syn på noen som ikke selv oppsøker tråden.
Er så enig. Beklager igjen, men jobbet med karer for 30 år siden som var i Thailand (huffamei) Ikke kjærlighet vel. Men tryggehet var
Kjærlighetsmakt Svein?? Det er i musikk
Dette er porno
Det blir for enkelt å si. Jeg dømmer ingen som jeg skrev i forrige innlegg. Jeg prøver å forstå det store behovet for andres anerkjennelse for egne valg og behovet for å dele så mye med andre. I min verden henger det sammen med å anerkjenne seg selv og akseptere egne valg, men får ikke det til å stemme helt med det du skriver heller. Du velger ditt levesett som jeg velger mitt. Jeg deler ikke personlige ting fordi jeg ikke trenger anerkjennelse av andre for det. Det er kanskje så enkelt i all sin kompleksitet?Sist redigert:
Definitivt ikke enkelt.
Sin legning og sitt tenningsmønster er desverre ikke noe man kan styre, men man har et ansvar for å styre sine handlinger og for hvilke lyster en lever ut.
Det at mannen har selvkontroll og selvinsikt nok til å styre seg ut av en situasjon der han jobber med barn gir jo et håp. Det samme at han har søkt hjelp før han forgriper seg. I de alle fleste slike tilfeller (tror jeg) at psykiatrien først kommer inn når de har en overgriper (og et offer) å handtere.
Johan-Kr
Kan være det er for enkelt, men du er en hetero som har hele kulturen og historien i ryggen. Og du ser ned på en homo som meg når du gjør dette til en kamp om personlig anerkjennelse - og ikke et politisk prosjekt.
Jeg ønsker kun å få være om jeg er. Ikke som du er.
Og jeg lever ikke som du, i en kultur som er rettet inn mot ulikekjønnede, og har det som norm. Jeg lever på siden av den kulturen.
Majoriteten har vel aldri trengt anerkjennelse for sin måte å leve på, men du privatiserer utfordringene homoer, som jeg, står i.
Det er ikke en privat kamp, det er en politisk kamp; vil ha et samfunn som rommer og omfavner de fleste .
Jeg vil vise hvordan mange homoer er, og det er tydelig at mange reagerer på hvordan vi lever vår liv. Get over it. Vi er mer normale enn du skulle tro - men vi er likevel ikke som dere.
Du forutsetter mye om meg som du ikke aner noe om i tilsvaret. Det skaper den distansen som er noe av det du ønsker å bryte ned. Hvis det å utbrodere sitt levesett langt inn i privatsfæren med sexskryt og dopbruk er en del av homokampen så velger du selv å løpe unna. Da blir det ikke lenger en homokamp, men et bevisst valg om å leve i randsonen og rope etter anerkjennelse man påstår å ikke få. Jeg har mennesker i nær familie og omgangskrets som spenner vidt i levemåte og livsbasis, men har til gode å se at folk trekker seg unna det normerte for deretter å rope om anerkjennelse og avstand fra det «heteronormative» hva nå det skulle være. Alle har nok sitt, men dytter det ikke bak en politisk legningsfane.
Da vet jeg i alle fall ditt standpunkt og du mitt.
Dine erfaringer er ikke mine, og mine er ikke dine.
Tror ikke vi kommer videre, i alle fall ikke i kveld.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 20.802
- Antall liker
- 28.832
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
På tide med whisky kjenner jeg.
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.671
- Antall liker
- 1.408
hfs off-topic, fenomenet som aldri slutter å levere. Med capslock og sukkerspinn på.
Er dette homofobt eller er dette en post som bringer oss videre mot et samfunn som er raust og inkluderende?
Jeg konkluderer ikke, og vet ikke om jeg i det hele tatt skjønner Roberten sitt innlegg, men vil gjerne ha en diskusjon om utsagn som dette.665finger
Gjest
Whisky! Aldri feil med Rom665finger
Gjest
Kan aldri tenke meg atRoberten er homofob.
- Ble medlem
- 10.10.2008
- Innlegg
- 5.671
- Antall liker
- 1.408
Skal sikkert være forsiktig med å blande meg inn i en diskusjon om gehalten i utsagn jeg selv har kommet med, men det var en kommentar til endringen i fokus siden sist jeg var innom denne tråden i fjor eller så.I min tålig store omgangs- og bekjentskapskrets eksisterer ikke homofobi, så jeg lurer i grunnen på om det problemet er så stort og utfordrende som SA gir uttrykk for. Jeg vil nå mene at homofili en møter svært stor aksept her til lands, noe som ikke minst gjenspeiles i innleggene i denne tråden - kanskje noe å bite seg merke i, SA? .Eller kan det hende at SA ser litt flere "beinlause" enn hva som faktisk eksisterer.
Ellers forundrer jeg meg litt over det jeg opplever som litt "krampaktig" i hele argumentasjonen - selv om det sikkert er flere grunner til at "det blir slik".
Ut over dette, vil jeg hevde at rått begjær lett kan eksistere uten snev av kjærleik, men at det motsatte blir særs vanskelig. Og jeg har seriøse problemer med å kjpe bruken av begrepet heteronomativ.... Jeg ser ingen årsak til eller forklaring på hvorfor heterofile følelsesliv skal være så veldig annerledes enn det homofile. Det er da vel de samme "mekanismer" og følelser som trigges, uavhengig av kjønn. Sånn bortsett fra om homofile av ymse årsaker ønsker eller vil skape en stereotypi rundt homoseksualitet en og sin egen følelse av "annerledeshet".
Støtter ellers tankene og argumentene rundt det å søke anerkjennelse, og forundres over at ikke SA ser den... Er det slik fatt at du ikke er trygg i erkjennelsen av egen seksualitet, eller blir argumentering en en del av det du kaller en politisk kamp på flere felt, deriblant debatten rundt narkotikalovgivningen?
Er ellers glad for at du har funnet din seksualitet, og leser med gled beskrivelsene av opplevelser og følelser fra "kalven på vårbeite"...
Mvh
Proffen
Igjen er det en som tilhører majoriteten som i sin store raushet ser på en fra minoriteten, og som skryter av sin omgjengelighet og toleranse.
Samtidig som min minoritetserfaring, jeg som lever som homo, gjøres til noe 'krampaktig' og at jeg skaper en 'stereotypi'.
Merlidelsen ved å være homo usynliggjøres av denne selvoppnevnte gay-vennligheten, han ser ikke hva vi strever med, og han devaluerer min kamp til noe som jeg konstruerer i mitt hode. Det er en benekting og bagatellisering av hvordan mange strever med å være som de er, og få leve i pakt med sine følelser. Det er forsøk på å usynliggjøre mine og andre homoers utfordringer.
Mitt kjærlighetsliv reduseres til 'rått begjær' og anerkjennes ikke som en av mange måter å leve på.
Jeg skal underlegges de samme betingelser og samme restriksjoner som heteroer lever under, altså det undertrykkingsregimet som har gjort det vanskelig for homoer å leve som vi er.
I det hele er det en klam og uvennlig omfavnelse Proffen gir, det er en invitasjon til å være homo, men kun på heteroenes premisser.
For heteronarmativitet, at han ser andre gjennom sine egne briller, det finnes ikke i følge han.
Det er jeg som ikke er fortrolig med min seksualitet, det er det homokampen reduseres til. Det er faen meg provoserende, altså. Mister selvoppnevnt fasit på mitt liv og mine vansker kom ikke her og sykeliggjør min frihet og de restriksjoner som du legger på meg. Homofobi, nei kanskje ikke. Men hva faen skal vi kalle dette da? Rein stupiditet? Manglende evne til å sette seg i andres sted? Selvforherligende egosentrisme? Stikke hodet i sanden-mentalitet. I don't fuckin know. Men det er jaffal ikke en åpen undring over hvor mangfoldig og rikt livet kan være. That I know.
Det han selv ikke kan forstå at homofile bryter normer, har han ingen vilje eller evne til å sette seg inn i, og det eksisterer følgelig ikke. Altså enda en benekting.
At mange homofile lever annerledes enn han selv i valg av samlivsformer, antall seksualpartnere, aldersforskjell, fetisjer, osv det feies glatt under teppe med det lett arrogante holdningen 'dere er vel som oss'. Det er kunnskapsløst, frekt og ganske så devaluerende.
Du aner ikke hva det vil si å være homo, og dine holdninger er de mest undertrykkende jeg møter på. Nynazistene i Kristiansand kan vi alltids møte ansikt til ansikt og konfronte det brune slammet de kommer med. Juridiske og formelle rettigheter har vi fått på plass. Kirken er på rett vei. Mye går i riktig retning.
Men det ekle protestantiske Frelsesarme-hykleriet: Kom som du er, bare du blir som oss, det er langt vanskeligere å utrydde. Det er undertrykking forkledd som toleranse, det er majoritetstenking og flertallet som ser ned på og fornekter minoritetens særpreg. Det er å opphøye seg selv og sin livsstil det den beste, og vurdere andres livsformer med sin egen som gullstandarden.
Men vi er ikke heteroer og vi lever ikke som heteroer.
Å være homo er langt mer enn bare å falle for samkjønnede.
Og du er ikke peiling på hva vi driver med, du ser oss kun ut fra den kultur og væremåte som du har fullstendig internalisert og som du virker helt ukritisk omfavnende til. Ditt tenkesett virker slik: Jeg ser ikke noen som har det vanskelig, derfor finnes det ingen vansker, og de som hevder noe annet må konstruere vanskene i sitt hode.
Herre Jesus, ha langmodighet med oss, vi er så visst ikke i mål, er vi vel?Det gagner ikke noen diskusjon og lage stråmenn og plassere andre i egendefinerte båser. Det er og faen meg provoserende. Lev akkurat som du vil og fortsett gjerne å fortelle hvor vanskelig det er å bli akseptert, men en fortsettelse av utskjellingen av alle som stiller spørsmål, og dermed havner i båsen heteronormativ (uten forutsetning for å vite det) og ikke forstår fremstår etterhvert som en selvønsket offerrolle. Oppsummert: lev akkurat som du vil, men ikke faen om jeg vil høre mer heteronormativt bullshitprat om at jeg ikke aksepterer deg som du er, og det på dine premisser!
Det har aldri vært lett å tilhøre en minoritet med andre normer og annet levesett enn det som er vanlig i storsamfunnet Svein Arne, men det visste du nok før du begynte å skrive om det i denne tråden. De reaksjonene du har fått har kanskje vært sterkere enn du hadde trodd. Ditt levesett blir nok av mange oppfattet som en trussel mot de verdiene de tror på og det skaper reaksjoner. Tråden har jo utviklet seg til å bli et svært interessant innblikk i en minoritets kamp for å bli akseptert på egne premisser. Jeg må si at jeg ser mer og mer på denne tråden med faglig interesse som gammel sosiolog og en som har undervist i samfunnskunnskap og sosialantropologi i mange år.
Hva er det egentlig SA kjemper for? Er det å få oss til å forstå at han har kommet ut av skapet? Forstått og godtatt av alle.
Er det behovet for å fortelle hvor flott det er for ham å tørre være åpen om det? Forstått og godtatt av alle.
Er det å dele gleden over dette? Forstått og godtatt av alle.
Hva står så igjen?
Behovet for å dele såkalt "finslige" beskrivelser av sæd rundt munnen fra tenåringsgutter? Forstått, men unødvendig informasjon.
Er det behovet for å prale med flere unge sexpartnere daglig? Forstått, men unødvendig informasjon.
Er det behovet for å kjempe en narkokamp, hvor han benytter seg av ulovlig stoff -sammen med tenåringer? Forstått, men faen aldri i verden godtatt.
Å være homo er altså å gjøre akkurat som man vil, og det skal resten av verden bare godta?
Aldri!665finger
Gjest
Svein Arne bør kunne skrive hva han vil og andre kan lese hva de vil. Jeg er kjæreste med en kvinne som er tre år yngre enn meg og jeg vil ha meg frabedt og bli betegnet som normal! Helvete heller, la noe folk få leve og fortelle om hva de lystrer uten å bli fordømt av selvoppnevnte eksperter på hva som er innafor når det gjelder praktisering av sexuelle aktiviteter.
Tøv, fingern. Legger man ut om egen dealer, Ecstasy på døra, nesegodt og bruk av ulovlige stoff sammen med tenåringer, får han sannelig tåle at de fleste aldri kommer til å godta det.
SA sauser sammen narkokamp med homokamp. Og setter selvsagt andre homofile i forlegenhet.
Slutt med dette stråmanns- tullet.Sist redigert:665finger
Gjest
Jeg tok ikke narkotikahistoriene seriøst, dessute er det 30-40 sider siden. Etter det kun dagdrømming og harmløs beskrivning av dater. Ellers gode reisebeskrivelser med fine bilder ispedd herrebekledning. Lite å bli fortørnet overHar ikke påberopt meg ekspertise eller skrevet noe om seksuelle aktiviteter det jeg kan erindre. Jeg har kun sagt at jeg undres over at slikt er noe å dele med andre. Det kan fordundre meg ikke være det den homopolitiske kampen dreier seg om. I min sneverhet dreier det seg om hva folk finner det interessant å prate om i plenum fullstendig frakoblet legning.
Jeg lager ingen stråmann; en frihet som kommer med betingelser er en avstumpet frihet. Jeg vil ikke være fri, hvis det er på heteroenes nåde.
Jeg skriver som et politisk frigjøringsprosjekt, for å vise hvordan mange i den største seksuelle minoriteten har det, og for å vise at den aksepten som storsamfunnet gir er klart begrenset og på majoritetens premisser.
Ikke glem av skeive er overrepresentert når det gjelder helseplager, fysisk og psykisk. Det skyldes at vi ikke er frie.
Det er overbruk av rus i det skeive miljøet. Det skyldes at vi ikke er frie.
Og aller dårligst på levekår har bifile, de den seksuelle minoritet som har størst sykelighet og lavest deltakelse i arbeidslivet.
Så kom faen meg ikke å si at vi er fult ut likestilt. Vi blir tålt så lenge vi oppfører oss som heteroer. Men der stopper også sympatien.
I dag har jeg avvist en som ville ha nettsex; jeg var for sint og måtte skrive innlegg i tråden for å forsvare retten vår til å drive med blant annet nettsex.
Men jeg hadde med en deilig runde med en 21 år gammel vill og villig student. Det var nydelig å ha sex med, og han treffer jeg gjerne i RL. Om jeg får.
Så har jeg en 24 åring fra Rennesøy som hele tiden holder meg varm. Han meldte meg i natt kl 03, og ville bli hentet i sentrum.
Men den meldingen så jeg først da jeg våknet, og jeg vet ikke hvor interessant det hadde vært å pule midt på natta, dritings begge to.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.421
- Antall liker
- 9.845
Har det falt deg inn at du er en slags sugardaddy for disse unge mennene?Hvis den seksuelle såkalte majoriteten hadde lagt ut om sitt dop- og sexliv hadde det blitt tatt i mot på akkurat samme måte; som utidig og umodent skryt. Dette har ikke med homopolitikk å gjøre, det virker mer som et eksperiment som skal provosere flest mulig pakket inn i en homoskall for deretter å påberope seg at man ikke har frihet til å gjøre som man vil. Den responsen er ikke vanskelig å forutse eller bør være særlig kontroversiell. Alle plasserer seg i forhold til samfunnsnormene og vet/bør forstå/kommer til å erfare hva egen oppførsel betyr ift det. Min gode mann, lev som du ønsker, ligg med hvem du vil hvor ofte du vil, med hvilken rus/promille du måtte ønske å ha, men ikke kall det homopolitisk kamp dersom noen reagerer på utbroderingene om det. Da mange synes dette tilhører privatsfæren så har det mer med samfunnets moralnormalitet å gjøre og ikke legningsaksept. Jeg har venner som i perioder har hatt stort behov for å fortelle om sine erobringer uten at det ble oppfattet som spesielt interessant for andre. Om dette dreide seg om menn/damer eller hetero/homo/bi-seksuelle relasjoner er irrelevant da det ble oppfattet som ungdomsskryt. Du fremstår som en suveren fyr så ikke bland kortene selv om alle roskortene ser ut som knekter. Jeg ønsker bare at du har et godt liv og lever slik du selv ønsker. På barrikadene og ellers. Og det kommer fra innerst i hjertet.
Jeg spiller rollen som sugardaddy med glans, ofte som en seksuell lek med noen av disse mennene. Så langt har den kostet med en boks snus og ca 1.000 i rede penger. Altså ikke noe som kneler min økonomi, akkurat.
Ellers har de fine folkene i HBRS en kronikk i Dagbladet der de forsøker å svare saklig og nyansert om transfeltet.
http://https://www.dagbladet.no/kultur/svakt-skjonn-om-kjonnsidentitet/70080939
Trondmeg, jeg har ikke oppfattet at du er ute etter å ta meg, som jeg jo i perioder har følt andre har villet.
Jeg er en normbryter i denne kampen, og siden det å være homo definerer følelser og seksuell praksis, vil en synliggjøring også være å fortelle om sex jeg har, og ikke minst alderssegmentet og omfanget.
Noen synes nok det virker som skryt, dem om det. For det jeg skriver er direkte diskret og forsiktig, utenom den uskyldige fortellingen om den søte Færøyingen som opprørte l_e sånn, er det ingen detaljer å snakke om. Jeg skriver ikke porno, men ønsker å vise en kultur og et levesett. Hans argumentasjon tilhører også samme som din: det er greit jeg er sånn, bare jeg ikke gjør noe nummer ut av det. Det er en bluferdighet som støtes, antar jeg. Men for meg blir det dobbelmoralsk og en form for usynliggjøring det da legges opp til, i god protestantisk ånd: en godtar synderen, men ikke synden. Da er friheten steiner for brød.
For hvordan kan majoriteten kunne akseptere, sogar se som likestilt en livsform og en praksis de ikke kjenner til?
Skal heterosamfunnet virkelig akseptere oss som vi er, må dere også kjenne til hvordan mange av oss lever. Det er mitt prosjekt, ikke som du påstår, et skall for å drive selvforherligelse. Det private er i homokampen offentlig, det er retten til å leve ut sex og følelser kampen handler om.
Vi er på god vei, men langt fra i mål.
Majoritetsbefolkningen er ikke ferdigforarget, og har følgelig heller ikke toleranse for ulikheten mellom oss og dere.
Ruser meg gjør jeg, også sammen med andre. Men det går nok mest i alkohol. Det andre jeg vil ha, klarer jeg ikke å skaffe meg.
Men tar det igjen i litt rikt monn ved drikking.
I morgen er det ny runde med test for SOS, har slurvet og horet i sommer, og jeg aner ikke hva jeg kan ha pådratt meg. Og så kan jeg etterpå oppdatere HIV-statusen på Grindr. Alltid best å ha fersk testdato, det trekker mannfolk. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.
Lite romantikk i tråden for tiden. Enn om jeg fant noe slikt som Van the man synger så vakkert om her... sukk.
Det er bare det at den dobbeltmoralen ikke er legningsspesifikk. En heterofil som ligger rundt med unge jenter vil oppnå akkurat det samme og da er det ikke lenger en politisk legningskamp. Det er opprør mot samfunnsnormene uavhengig av hvilket kjønn du ønsker å stikke pikken i hvis man er utstyrt med en slik.
Høystatus menn kan stikke pikk i kvinner i alle aldre. Det er bare homser og lavstatus menn (vi normalforstander - jf synet på eldre menn som knuller unge asiater) som ikke kan gjøre det. Aldersforskjellers moralske potensial er relativ.
Det er helt vanlig og ganske utbredt for homser med stor aldersforskjell.
Trondmeg heteronormativiserer meg, det er hans internaliserte majoritetsnormer som snakker gjennom han.
Jeg synlig gjør en kultur der dette er en praksis mange driver med. Den, og mye annet som heller ikke skal snakkes om blant heteroer.
Som jeg har sagt mange ganger, oppsøk nettsider for homoer og se hva vi driver med.
Dere har garantert noe å lære hva mangfold og løsere snipper angår.
Det er retten til å leve som vi er, ikke som dere er, jeg sloss for.
Men jeg har - uavhengig av moralitetskriterier - et stort problem med ditt samkjør av begjær og kjærlighet. Det er to forskjellige fenomen, uavhengig av den moralske status en tillegger dem. Begjæret er uendelig i sin umettelighet - en form for pleonexia - på godt snåsamål: mehrhabenwollen - som er alt annet enn eros, i hvilken tapning en nå vil ha det.
Jeg kjøper ikke nødvendigvis det kristen-jødiske skillet du innfører, doktor. De rappet det vel fra Platon, som så mye annet.
For meg er kjærlighet all slags gode følelser mellom mennesker, enten de stammer fra hjerte, de limbiske strukturer eller prostata.
Du må gjerne definere deg ut av det; fenomenenes forskjellighet forsvinner ikke nødvendigvis av språklige artigheter, men gjør språkets evne til å differensiere bare fattigere.Ref #2236:
Det er en håpløs påstand. Du vet fint lite, om noe, om hvordan jeg lever, er, har erfart og vet, men du blir forutinntatt fordi du tror. At jeg heteronormativerer deg fordi det er mine internaliserte majoritetsnormer som snakker gjennom meg er en gøyal formulering, men dessverre ikke mer enn det. Interessant at du som ønsker frihet og rett til å leve som du vil, hvilket jeg har gjentatt at jeg håper du kan og gjør, likevel båssetter alle du synes skal være konforme heteroblindgjengere. Det er et lite verdig syn på medmennesker i min bok. Like lite som jeg synes personlig økonomi egner seg for offentligheten er ikke dette heller noe jeg deler her, men du hadde garantert hatt noe å lære hva mangfold og løse snipper gjelder, som du selv uttrykte det. I bunn og grunn dreier det seg om respekt og toleranse, og det går begge veier. Styr sinnet dit det hører hjemme og ikke konformer alle som ikke åpenlyst plasserer seg selv i en minoritetsbås med resten av verden som slagmark. Hvis det ikke er krigen som er målet?- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…