I kjølvannet av hijab-oppstyret

[oddgeir]

Foreldrestyring av skolen er en kristenkonservativ kjepphest,

Gratulerer Deff. Her viser jeg at en rektor lyver, og sannelig klarer du å vri det til et angrep på kristne verdier. Du når stadig nye høyder.

;D ;D

Det handler om å ikke stirre seg blind på detaljer ..........

Ja naturligvis. ;D ;D ;D

 

[Honkey-Chateau]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

 

[oddgeir]

Ambreen Pervez , masterstudent i kriminologi, Universitetet i Oslo.

Undertrykket er vel ikke det første ordet jeg tenker på når jeg leser det denne kvinnen skriver.

Det ser ut som om hun har lykkes ganske bra. Ingen nekter henne å gå med hijab, men hun glemmer de som blir tvunget til å gå med den.

Hvor er hennes solidaritet med dem?

Det komitragiske er når trangsynte og orientalistiske feminister som Karita Bekkemellem, Gunn Hild Lem, Wafa Sultan og Ayaan Hirsi Ali, vil "redde" muslimske kvinner fra undertrykking, og setter i gang kampanjer mot hijab og muslimske kvinners religiøse selvrealisering. På denne måten skal vi "reddes" fra muslimske menn. Det er feilaktig å hevde at det er et kraftig tilbakeskritt for norsk kvinnebevegelse dersom hijab blir vanlig i det norske bybildet, Kanskje det er på tide å gi opp den vestlige tvangstanken av hijaben som undertykkende?

Her skriver hun mot bedre vitende. Hvorfor gjør hun det?

 

[BT]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

Vi sier det samme som vi i sin tid sa til husmødrene som trivdes med det, men som naturligvis måtte ut i arbeidslivet i likestillingens navn, vil jeg tro.

 

[Gjestemedlem]

Velstående, oppegående men konservative kvinner vil alltid bli brukt som rollemodeller og frontfigurer for denne bevegelsen. Det er jo slett ikke bare menn som ivrer etter konservativ religion og hijabbruk. Det er mange sterke kvinner som ønsker denne utviklingen. En av grunene er at de ved en slik fremtoning oppnår mye mer respekt i disse miljøene, blandt menn og blandt andre konservative kvinner hvis de selv tar dette steget inn i hijabens verden. Det er et helt bevist valg for mange, og eksmpelet over er sikkert et godt eksempel på det.

Men den mørke siden ved dette er at ved å gå i denne retningen, så blir det en mer og mer utbredt oppfating av at kvinner som vil ha respekt og bli behandlet som likeverdige ikke har så mange veier utenom dette. Grunnen til at mange unge jenter føler dette presset som tungt fra sine miljøer er nok ikke så mye av rent religiøse årsaker, men rett og slett fordi hvis ikke søstre, kusiner og mødre oppfattes for æreverdige og dydige så vil dette oppfattets som en skam for de gutter og menn som er i familie med dem. Og denne skammen får nok de jentene det gjelder merke, selv om det ikke sies i klartekst eller trues på noen måte, så vil de nok i mange tilfelle møte en lettelse og en kjærkommen vennligsinnethet hvis de tar dette valget og trer i i rekken av de hijabkledde.

Jeg synest dette er trist, og dette samme presset til å akseptere at tildekking av kvinner er en akseptabel og ærebar måte for disse kvinnene å få respekt på legges på den norske offentligheten også. Men en aksept av dette vil bare øke presset, for hva har egentlig jenter som er i tvil og ikke har det minst lyst til å gå denne veien å stille opp lenger hvis hele det norske samfunnet svikter dem ved å aksptere den samme ideologien og tankegangen som de selv kjemper med? Når det norske samfunnet akspterer at hijab er en naturlig del av muslimske kvinners kleskode og oppførsel så er vi også med på å øke dette presset.

Kvinner som dem i den Aftenpostenartikkelen som Honkey lenker til vil nok i stor grad bli brukt til å overtale jenter til å ta på seg hijaben også, kanskje ved diskrete linker fra brødre og mødre som ville bli lettet ved et slikt valg. Mange nok slike vellykkede rollemodeller øker presset. Jeg tror nok at dette handler om å få kvinner til selv å ville bruke hijab, selv å ta dette valget. Det er ikke det samme om det kommer som et påbud fra famile eller religiøse overhoder. Det er ikke ekte om det ikke er et eget valg, og er det ikke ekte er det falskt og det er ikke ønskelig heller hverken fra et religiølst sysnpunkt eller som et symbol for lojal tilhørighet. Så det handler mest om å få jenter og kvinner til å selv ønske og velge dette, først da er det noe de selv vil forsvare.

Og hva når vektskålen ikke ennå har landet for mange av disse jentene, og de ser seg rundt i Norge nå og undrer seg over hva de ser, og kanskje konkluderer med at det stort sett er innvandringsmotstandere, de som ønsker dem dit pepperen gror uansett, som støtter dem i deres valg om å droppe hijaben og mange av dem som i utgangspunktet er mer vennligsinnet innstilt til dem ser bort i forlegenhet og i stedet peker på vellykkede, utdannede,sterke, tenkende kvinner som lever godt med sitt valg om et liv under en hijab... hva da?

 

[bber]

JENS ER DØD

mannen uten egenskaper:
http://e24.no/kommentar/e24-kommentar/article2961233.ece#AF
glimrende!

 

[Slubbert]

Liberaleren har en (som vanlig) god artikkel om emnet.

Edit: Så akkurat at den er gammel (ifb karikaturkontroversen), men den er like relevant nå

 

[Komponenten]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

Hun er kanskje ikke undertrykket og får juling, men hun fremstår som dum og utrolig selvopptatt.
Dum fordi hun ikke ser at hennes “valg” er ødeleggende for så mange andre, og selvopptatt fordi hun synes det er viktigere at hun får velge hijab, enn at andre får velge den vekk. Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hva man skal si til henne?
Hva med dette:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article402194.ece

Eller du kan se blant svarene hun får i kommentarfeltet, det er mange gode svar der.

Om hijab er en religiøs plikt, kan den da sies å være et valg?

Tilsier hennes voldsomme valgfrihet også at hun kan gifte seg med en etnisk norsk, ikke-muslimsk mann?
Om ikke, har hun i det hele tatt troverdighet i sin argumentasjon om sin enorme valgfrihet?

Husker for en 2-3 år siden at vi to snakket om å gå i 8.mars-tog og demonstrere for de muslimske kvinnenes rettigheter. Interessant å se at først nå er man begynt å få opp øynene for det merkelige faktum at selv ikke i år har man en eneste parole som går på behandlingen av minoritetskvinner og undertrykkelse som rammer dem. Synd å si, men jeg er redd den første parolen vi vil se angående dette er en parole som forsvarer hijabbruk, så bisarr er dessverre verden, den viktigste muslimske kvinnesaken nå er retten til å la seg undertrykke.

Men noe er i ferd med å skje, blasfemi- og hijab-saken har satt en vekker i folk, og man har erfart ganske tydelig at blogging og engasjement på nettet nå faktisk fører til en politisk innflytelse man ikke før har sett.

Så får man håpe på sikt å få erstattet selvutnevnte, ekstremistiske, muslimske talsmenn/kvinner med mer moderate muslimer som taler flertallets og de virkelig undertryktes sak, for lite er mer stigmatiserende overfor muslimer enn de talsmennene de har i dag.

 

[Torja]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

Hun er kanskje ikke undertrykket og får juling, men hun fremstår som dum og utrolig selvopptatt.
Dum fordi hun ikke ser at hennes “valg” er ødeleggende for så mange andre, og selvopptatt fordi hun synes det er viktigere at hun får velge hijab, enn at andre får velge den vekk. Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hva man skal si til henne?
Hva med dette:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article402194.ece

Eller du kan se blant svarene hun får i kommentarfeltet, det er mange gode svar der.

Om hijab er en religiøs plikt, kan den da sies å være et valg?

Tilsier hennes voldsomme valgfrihet også at hun kan gifte seg med en etnisk norsk, ikke-muslimsk mann?
Om ikke, har hun i det hele tatt troverdighet i sin argumentasjon om sin enorme valgfrihet?

Husker for en 2-3 år siden at vi to snakket om å gå i 8.mars-tog og demonstrere for de muslimske kvinnenes rettigheter. Interessant å se at først nå er man begynt å få opp øynene for det merkelige faktum at selv ikke i år har man en eneste parole som går på behandlingen av minoritetskvinner og undertrykkelse som rammer dem. Synd å si, men jeg er redd den første parolen vi vil se angående dette er en parole som forsvarer hijabbruk, så bisarr er dessverre verden, den viktigste muslimske kvinnesaken nå er retten til å la seg undertrykke.

Men noe er i ferd med å skje, blasfemi- og hijab-saken har satt en vekker i folk, og man har erfart ganske tydelig at blogging og engasjement på nettet nå faktisk fører til en politisk innflytelse man ikke før har sett.

Så får man håpe på sikt å få erstattet selvutnevnte, ekstremistiske, muslimske talsmenn/kvinner med mer moderate muslimer som taler flertallets og de virkelig undertryktes sak, for lite er mer stigmatiserende overfor muslimer enn de talsmennene de har i dag.

Heisan, tror du har rett i mye av det du skriver her.

 

[Honkey-Chateau]

Liberaleren har en (som vanlig) god artikkel om emnet.

Edit: Så akkurat at den er gammel (ifb karikaturkontroversen), men den er like relevant nå

Takker for linken, Slubbert. Det hadde sannsynligvis vært noe enklere dersom flere hadde maktet å fundere litt i de samme retninger.

Honkey

 

[Honkey-Chateau]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

Hun er kanskje ikke undertrykket og får juling, men hun fremstår som dum og utrolig selvopptatt.

Som alle andre. Som deg. Og meg.

Dum fordi hun ikke ser at hennes “valg” er ødeleggende for så mange andre, og selvopptatt fordi hun synes det er viktigere at hun får velge hijab, enn at andre får velge den vekk.

Hennes valg er i høyden ødeleggende KUN fordi folk med tømrede holdninger i begge leire ikke klarer å gi enkeltmennesket den soleklare rett det er å velge selv. Dessuten er jeg dundrende uenig i din påstand om at hun noe sted hevder at det er viktigere at noen får velge hijab, enn at noen får velge det bort. Det er nøyaktig like viktig/uviktig/interessant/uinteressant

Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hvem bestemmer at dette er et politisk symbol? Og hvis det så åpenbart er et politisk symbol, da slår i sannhet ytringsfriheten inn; da SKAL hun ha lov itl å bruke det uten mere om og men, hvis hun selv vil. Dog vil jeg argumentere med at det IKKE er politikk, at det ALDRI skal være politikk, men individualisme. Det er i det øyeblikket vi legger politikk inn i det, at det kan utgjøre et problem. Problemet hennes er vel heller ikke at folk bruker sin ytringsfrihet til å hevde sine meninger rundt dette plagget, snarere det at noen vil forby henne å bruke det.

Hva man skal si til henne?
Hva med dette:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article402194.ece

Eller du kan se blant svarene hun får i kommentarfeltet, det er mange gode svar der.

Noen bra, noen ikke fullt så bra. Ellers er det ingen motsetninger mellom det denne kronikken sier og det den aktuelle jenta selv sier; hun er ikke politi.

Om hijab er en religiøs plikt, kan den da sies å være et valg?
Tilsier hennes voldsomme valgfrihet også at hun kan gifte seg med en etnisk norsk, ikke-muslimsk mann?
Om ikke, har hun i det hele tatt troverdighet i sin argumentasjon om sin enorme valgfrihet?

Interessante spørsmålsstillinger av rent religiøs karakter. Det er tillatt å stille seg spørsmålet om noen religion som grunnidé gir mennesket noen som helst valgfrihet. Fro det er på utøvelse, og IKKE på idé at religiøse skiller seg fra hverandre. Ja til sekulariering!! Nettopp den kvinnen vi her snakker om viser at hun i det minste kan tenke selv. Hva hun så benytter denne tenkingen til, er vel ikke vår sak, i grunn.

Husker for en 2-3 år siden at vi to snakket om å gå i 8.mars-tog og demonstrere for de muslimske kvinnenes rettigheter. Interessant å se at først nå er man begynt å få opp øynene for det merkelige faktum at selv ikke i år har man en eneste parole som går på behandlingen av minoritetskvinner og undertrykkelse som rammer dem. Synd å si, men jeg er redd den første parolen vi vil se angående dette er en parole som forsvarer hijabbruk, så bisarr er dessverre verden, den viktigste muslimske kvinnesaken nå er retten til å la seg undertrykke.

Dette er jeg enig i; dessverre ser de første famlende skritt i retning av "frigjøring" av fremmedkulturelle kvinner ut til å rette seg inn mot å bevise avstand til det vestlige kvinneideal og livsstil. Mange spennende paradokser i dette trekket. O gjeg fortsatt GJERNE i 8 mars-tog MOT kvinneundertrykkelse!

Men noe er i ferd med å skje, blasfemi- og hijab-saken har satt en vekker i folk, og man har erfart ganske tydelig at blogging og engasjement på nettet nå faktisk fører til en politisk innflytelse man ikke før har sett.
Så får man håpe på sikt å få erstattet selvutnevnte, ekstremistiske, muslimske talsmenn/kvinner med mer moderate muslimer som taler flertallets og de virkelig undertryktes sak, for lite er mer stigmatiserende overfor muslimer enn de talsmennene de har i dag.

Det er interessante oppvåkningsfenomener i folk for tiden. La oss håpe det ikke er i den retningen du prediker; den skaper bare motsetninger, ikke samarbeid.

Honkey

 

[Gjestemedlem]

Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hvem bestemmer at dette er et politisk symbol? Og hvis det så åpenbart er et politisk symbol, da slår i sannhet ytringsfriheten inn; da SKAL hun ha lov itl å bruke det uten mere om og men, hvis hun selv vil. Dog vil jeg argumentere med at det IKKE er politikk, at det ALDRI skal være politikk, men individualisme. Det er i det øyeblikket vi legger politikk inn i det, at det kan utgjøre et problem. Problemet hennes er vel heller ikke at folk bruker sin ytringsfrihet til å hevde sine meninger rundt dette plagget, snarere det at noen vil forby henne å bruke det.

Hijab kan i mange sammengenger ses på som et politisk symbol. Dette kan være et problem i enkelte sammenhenger, slik som med uniformsdebatten eller i grunnskolen. Her synest jeg ikke at symboler for hverken religion eller politikk hører hjemme. Men som privatmenneske er det jo en soleklar demokratisk rett å kunne uttrykke seg politisk. Og i så måte er det ikke noen forskjell på en hijab og et nei-til-EU merke på brystet, eller et Unge Høyre slips.

 

[Honkey-Chateau]

Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hvem bestemmer at dette er et politisk symbol? Og hvis det så åpenbart er et politisk symbol, da slår i sannhet ytringsfriheten inn; da SKAL hun ha lov itl å bruke det uten mere om og men, hvis hun selv vil. Dog vil jeg argumentere med at det IKKE er politikk, at det ALDRI skal være politikk, men individualisme. Det er i det øyeblikket vi legger politikk inn i det, at det kan utgjøre et problem. Problemet hennes er vel heller ikke at folk bruker sin ytringsfrihet til å hevde sine meninger rundt dette plagget, snarere det at noen vil forby henne å bruke det.

Hijab kan i mange sammengenger ses på som et politisk symbol. Dette kan være et problem i enkelte sammenhenger, slik som med uniformsdebatten eller i grunnskolen. Her synest jeg ikke at symboler for hverken religion eller politikk hører hjemme. Men som privatmenneske er det jo en soleklar demokratisk rett å kunne uttrykke seg politisk. Og i så måte er det ikke noen forskjell på en hijab og et nei-til-EU merke på brystet, eller et Unge Høyre slips.

Takker for utdypingen, helt på linje med deg her.

Honkey

 

[pedal]

Ikke har jeg lest foregående 7 siders debatt, ikke stemmer jeg på sittende regjering, ikke har jeg noe til overs for hijab og ikke har jeg noe til overs for Dagfinn Høybråten. Men jeg er enig med han om at nå får det holde med opposisjonens mas rundt hijab-saken. I disse krisetider har de folkevalgte viktigere ting å fokusere på.

 

[Komponenten]

http://www.aftenposten.no/meninger/article2959566.ece

Hva skal vi si til denne kvinnen, tro? Er hun dum, undertrykket og får juling? Alt blir liksom så komplisert når folk ikke vil tilpasse seg vårt verdensbilde!

Honkey

Hun er kanskje ikke undertrykket og får juling, men hun fremstår som dum og utrolig selvopptatt.

Som alle andre. Som deg. Og meg.

Dum fordi hun ikke ser at hennes “valg” er ødeleggende for så mange andre, og selvopptatt fordi hun synes det er viktigere at hun får velge hijab, enn at andre får velge den vekk.

Hennes valg er i høyden ødeleggende KUN fordi folk med tømrede holdninger i begge leire ikke klarer å gi enkeltmennesket den soleklare rett det er å velge selv. Dessuten er jeg dundrende uenig i din påstand om at hun noe sted hevder at det er viktigere at noen får velge hijab, enn at noen får velge det bort. Det er nøyaktig like viktig/uviktig/interessant/uinteressant

Dessuten nekter hun å ta inn over seg det politiske symbolet dette faktisk er, det er jo en svært viktig del av motstanden mot hijab, alt det symboliserer, ikke bare kvinneundertrykking, men at det er symbolet på politisk islam med alt det måtte medføre. Når man føler så sterkt behov for å vise politisk tilhørighet, må man forvente motbør fra de som er uenige i denne politikken, det er ikke undertrykking, men en helt naturlig, demokratisk reaksjon, takler hun ikke det bør hun ta av seg dette symbolet.

Hvem bestemmer at dette er et politisk symbol? Og hvis det så åpenbart er et politisk symbol, da slår i sannhet ytringsfriheten inn; da SKAL hun ha lov itl å bruke det uten mere om og men, hvis hun selv vil. Dog vil jeg argumentere med at det IKKE er politikk, at det ALDRI skal være politikk, men individualisme. Det er i det øyeblikket vi legger politikk inn i det, at det kan utgjøre et problem. Problemet hennes er vel heller ikke at folk bruker sin ytringsfrihet til å hevde sine meninger rundt dette plagget, snarere det at noen vil forby henne å bruke det.

Hva man skal si til henne?
Hva med dette:
http://www.dagsavisen.no/meninger/article402194.ece

Eller du kan se blant svarene hun får i kommentarfeltet, det er mange gode svar der.

Noen bra, noen ikke fullt så bra. Ellers er det ingen motsetninger mellom det denne kronikken sier og det den aktuelle jenta selv sier; hun er ikke politi.

Om hijab er en religiøs plikt, kan den da sies å være et valg?
Tilsier hennes voldsomme valgfrihet også at hun kan gifte seg med en etnisk norsk, ikke-muslimsk mann?
Om ikke, har hun i det hele tatt troverdighet i sin argumentasjon om sin enorme valgfrihet?

Interessante spørsmålsstillinger av rent religiøs karakter. Det er tillatt å stille seg spørsmålet om noen religion som grunnidé gir mennesket noen som helst valgfrihet. Fro det er på utøvelse, og IKKE på idé at religiøse skiller seg fra hverandre. Ja til sekulariering!! Nettopp den kvinnen vi her snakker om viser at hun i det minste kan tenke selv. Hva hun så benytter denne tenkingen til, er vel ikke vår sak, i grunn.

Husker for en 2-3 år siden at vi to snakket om å gå i 8.mars-tog og demonstrere for de muslimske kvinnenes rettigheter. Interessant å se at først nå er man begynt å få opp øynene for det merkelige faktum at selv ikke i år har man en eneste parole som går på behandlingen av minoritetskvinner og undertrykkelse som rammer dem. Synd å si, men jeg er redd den første parolen vi vil se angående dette er en parole som forsvarer hijabbruk, så bisarr er dessverre verden, den viktigste muslimske kvinnesaken nå er retten til å la seg undertrykke.

Dette er jeg enig i; dessverre ser de første famlende skritt i retning av "frigjøring" av fremmedkulturelle kvinner ut til å rette seg inn mot å bevise avstand til det vestlige kvinneideal og livsstil. Mange spennende paradokser i dette trekket. O gjeg fortsatt GJERNE i 8 mars-tog MOT kvinneundertrykkelse!

Men noe er i ferd med å skje, blasfemi- og hijab-saken har satt en vekker i folk, og man har erfart ganske tydelig at blogging og engasjement på nettet nå faktisk fører til en politisk innflytelse man ikke før har sett.
Så får man håpe på sikt å få erstattet selvutnevnte, ekstremistiske, muslimske talsmenn/kvinner med mer moderate muslimer som taler flertallets og de virkelig undertryktes sak, for lite er mer stigmatiserende overfor muslimer enn de talsmennene de har i dag.

Det er interessante oppvåkningsfenomener i folk for tiden. La oss håpe det ikke er i den retningen du prediker; den skaper bare motsetninger, ikke samarbeid.

Honkey

Hijab er en nyere oppfinnelse, oppfunnet av det muslimske brorskap, og et symbol på deres ideologi og politisk islam. Mulig ikke alle brukerne vet dette, eller har dette som bakgrunn for å bruke plagget, men for mange oppfattes det slik, og da kan man ikke forvente at ikke folk skal reagere på det.
Som privatperson og i fritiden kan man selvsagt kle seg som man selv vil, men på jobb må arbeidsgiver i mange sammenhenger få lov å bestemme hva som er lov eller ikke lov å sende ut av politiske signaler.
Velger man å gå med spesielle symboler må man regne med at andre mennesker oppfatter signalene man sender ut, markerer man politiske synspunkter vil andre kunne reagere på dette, noen som står for motsatte politiske synspunkt vil kunne reagere negativt, det kan da ikke være noen bombe og har ikke noe med undertrykkelse å gjøre.
Og så lenge hijab er et personlig valg er det vel ikke noe problem å velge det vekk om det strider mot andre ønsker man måtte ha. Jeg kan f.eks velge å alltid gå i bikini, men på vinteren vil jeg kanskje innse at det ikke er så lurt, og må velge å kle på meg litt mer, til solen titter frem og gir litt mer varme ut på våren en gang. Eller jeg kan velge å kle meg i klovnedrakt, men må nok regne med at min arbeidsgiver ikke synes dette er helt passende arbeidsantrekk, og be meg om å helst bruke dette kun på fritiden.
Jeg kan velge å gå med bind for øynene, men må nok da også velge vekk bilkjøring, da det ikke vil være forsvarlig å kjøre bil uten å kunne se. Og så videre…
Valg man gjør som privatperson kan ikke alltid uproblematisk taes med hvor som helst. Velger man å gjøre det må man selv ta konsekvensenene av sitt frie valg, går man med hanekam vil jeg tro det er hakket verre å få seg jobb en del steder enn om man ser mer vanlig ut på håret. Så lenge man har et selvpåført “handikap” mener jeg man ikke kan legge skylden over på andre, men heller bør gå i seg selv.


Jeg så et ganske interessant program på nrk2 i går om Kalam Nawaem

http://www.nrk.no/programoversikt/?...otr_kanal=NRK2&p_knapp=Omtale&p_artikkel_id=0

Det er noe som heter å være mer katolsk enn paven. Mange muslimer i Norge fremstår sånn, sett i kontrast til dette programmet. 3 av 4 av kvinnene som er programledere var ikke tildekket, og var tildels relativt dristig kledd i forhold til hva man ville forvente. Selv den saudiske kvinnen som brukte hijab viste mer hår enn en 10-årig hijabkledd jente i Norge vanligvis gjør. Døtrene deres gikk uten unntak uten hijab det jeg kunne se. Programmet blir sendt i mange muslimske land, og de tok opp ganske kontroversielle tema, men det var svært populært og de fikk lite motbør.

Det er jo ganske merkelig at muslimer i Norge i stor grad fremstår som mye mer fundamentalistiske enn de muslimene man så i dette programmet. Er islam i vesten i ferd med å bli mye mer ekstrem enn islam i muslimske land? Jeg har sett få representanter for muslimer i Norge fremstå like reflekterte som mange av de man så i dette programmet.


Og som en kontrast, om noen er interessert i å se hva som prekes i moskeer i England, har de muligheten her:

http://video.google.co.uk/videoplay...CSZLNNYrojgKgpsSpCw&q=undercover+mosque&dur=3

 

[Gjestemedlem]

Valg man gjør som privatperson kan ikke alltid uproblematisk taes med hvor som helst. Velger man å gjøre det må man selv ta konsekvensenene av sitt frie valg, går man med hanekam vil jeg tro det er hakket verre å få seg jobb en del steder enn om man ser mer vanlig ut på håret. Så lenge man har et selvpåført “handikap” mener jeg man ikke kan legge skylden over på andre, men heller bør gå i seg selv.

Jeg liker egentlig et samfunn der folk får være litt forskjellige. Der man ikke blir uglesett om man sitter i kassen på Ikea med ring i nesen, kan kjøre buss med hanekam, kan være frisør med slitt lilla dongeribukse, eller kelner med tattoveringer på halsen. Jeg liker ikke tanken på et strengt og konservativt samfunn der kun de pene, dannede og besteborgerlige fremtoningene får plass og alle som skiller seg fra dette blir sett ned på av de pene menneskene.

Så i arbeid som krever uniformering, mener jeg at det er på sin plass med at alle må gå med samme uniform. Men der man kan gå sivilt kledd så ser jeg ingen problemer med at folk kler seg ytterst forskjellig så lenge klærne er hele og rene.

 

[Gjestemedlem]

Denne kan bli artig:

Etter at det offisielle programmet på kvinnedagen på Youngstorget er over i morgen, vil Azmeh Rasmussen holde en appell og tenne på det hun mener på ingen måte bare er et stykke stoff. Azmeh Rasmussen, som definerer seg som en kulturell muslim, mener hijabbrenningen vil være viktig, nødvendig og på sin plass.

Flott tiltak i kampen mot de konservative!

En kronikk i Aftenposten fra samme dame. (denne er bra)

(edit) wtf.. jeg poster den i sin helhet:

Bre ut dine vinger!
SARA AZMEHZ RASMUSSEN- skribent

Muslimske kvinne: I morgen, 8. mars, jeg tenker på deg og meg, vår virkelighet og kamp. Har du tid til en samtale?

Stolthet og glede.

Muslimske kvinne, i morgen feirer frie kvinner verden over sin kvinnelighet og sin frihet. Det fyller meg med stolthet og glede å tenke hvor fort det gikk; å rive ned gamle murer og gjøre menn til venner og partnere. Når vi står her og ser tilbake på historien; kvinnekampen, feilene, ytterpunktene, nederlagene og seirene, virker alt så enkelt, så opplagt. Det var meningen, tenker vi, at kvinner, som var systematisk ekskludert fra maktsenteret og det offentlige liv, skulle erobre sin plass i samfunnet og komme hit. Men var det virkelig så enkelt? Var det så opplagt?
Snakke med deg.

Jeg er også tankefull. Jeg tenker på deg og meg, vår virkelighet og vår kamp. Har du tid til en samtale? For jeg vil ikke skrive om deg, men snakke med deg. Dine tanker, behov og drømmer er ikke et tema for en avisartikkel eller en tabloiddebatt. Din og min fremtid avhenger av vår samtale. Vi har mye å snakke om; visjoner og virkelighet, frivillighet og tvang, broer og barrièrer. Hvordan skal vi innlede? Skal vi ta det helt fra starten?
Kjønn ingen sosial skjebne.

På den sjette dagen skapte Gud et kjønnet par. Da ble ditt og mitt kjønn skapt, men ikke forseglet. Etter tidenes morgen ble det natt, dag, og atter natt. Livets hjul har siden rullet uten stans og kjønn er blitt skapt og gjenskapt gjennom menneskenes valg, handlinger og forhandlinger. Derfor er vår samtale viktig, ser du. For selv om kjønn ikke er noe som kan tas av og på som man skifter klær, er det heller ikke en sosial skjebne.
Kvinnelige drakter.

Og apropos klær, la oss stanse litt ved det. Dette er et tema som fortjener refleksjon på en dag som denne. Har du tenkt på hvilken viktig informasjon som er lagret i tøyet vi dekker våre kropper med? Det har jeg, og jeg er blitt forundret og fascinert av den tette koblingen mellom kvinnelige drakter, og sosiale strukturer, normer og verdier.
Korsett.

I tider da korsetter med stram snøring, silhuetter, skjørtestativ og titalls underplagg dominerte, var kvinnen et pynteobjekt med oppgaven å føre slekten videre. De fleste levde opp til dette idealet. Så blåste nye vinder. Korsettsnøringen ble løsnet, skjørtene ble kortere, og klærne ga friere bevegelighet. Dette løp parallelt med et forbedret kvinnesyn og økt kvinnelig deltagelse i arbeidslivet. Var det tilfeldig?
BH-brenning.

For snart førti år siden, tente kvinner på sine brystholdere, fordi de hadde skjønt at plaggene på kroppen ikke bare var formet av og bekreftet samfunnets strukturer, men også formet og vedlikeholdt deres egen selvforståelse, deres psyke og deres adferd. For oss to virker BH-brenning altfor radikalt, men vi er her i dag takket være slike radikale steg. Vi lever i et åpent, tolerant og likestilt samfunn, hvor det er mulig både å vise kroppen eller skjule den. Vi har et valg. Tenk så herlig! Du og jeg har et valg. Men vår samtale slutter ikke her. Tvert imot. Samtalen starter egentlig nå.
Kvinners vinger.

Min mormor brukte milaya, en svart niqab uten en åpning for øyne, i likhet med alle kvinner i Damaskus på den tiden. Hun fikk sitt første barn da hun var fjorten og holdt seg hjemme. Hun pleide å si til meg at kvinnens vinger var klippet. Som jeg hatet å høre dette arabiske ordtaket! For meg ble det selve kanoniseringen av kvinnerollen, det «naturgitte» familieorienterte livet, den fastlåste tilværelsen, hvor målet med min utdanning var å kunne føre en meningsfull samtale med min avislesende ektemann og hjelpe mine barn med hjemmelekser.
Født til frihet.

Først nå har jeg skjønt hvilken sprengkraft som ligger i dette hundreårige gamle ordtaket. Hvilket befriende potensial som er skjult i en tilsynelatende misogyn, kvinnehatende kulturarv. Har du tenkt på det? Vi vet at vi kvinner er født med vinger. Vi vet at vi er født til frihet. Vi vet det! Alt vi trenger å gjøre er å la våre vinger vokse igjen. Men da må vi tåle voksesmertene, smertene som følger med kulturell modning.
Middelalderens tunge gods.

Jeg hører deg protestere og si at du allerede er frigjort. Tillat meg å være helt ærlig nå. Du er ikke overbevisende når du taler om din fullbyrdede frihet fra ditt historiske bur. Unnskyld meg, men det oppstår dissonans når din visuelle ytring kombineres med din tale. For er det egentlig mulig å frigjøre sinnet uten å frigjøre kroppen? Er ikke disse sammenflettede prosesser? Tror du virkelig du kan lette, fly og oppdage nye himler samtidig som du bærer middelalderens tunge gods på hodet og skuldrene?
Paradokser.

Jeg skjønner at bildet er komplekst. Jeg forstår at det er vevd inn mange paradokser i dette kontroversielle tøystykket, ditt slør, din hijab. Sløret er både din frihet og ditt fengsel, din stolthet og din skam, ditt valg og din skjebne, ditt opprør og din søken etter konformitet, ditt høye rop om anerkjennelse og din tause erklæring om underkastelse. Fra dette paradokset kan det fødes en morgengryning eller en mørk natt. Hvilken vei nå, muslimske kvinne? Hva velger du for deg og meg?
Eget valg.

Du har et valg. Hva du velger er opp til deg, ikke til tradisjoner, årtusengamle påbud eller patriarker. Definisjonsmakten hviler ikke lenger i deres hender. I det tjueførsteårhundret ligger denne makten hovedsakelig i den uavbrutte samtalen hvor du selv er en aktiv deltager. Her skaper og gjenskaper du deg selv hele tiden. Hvem du er og blir avhenger av denne samtalen, av måten du tolker verdier med opphav i et stammesamfunn fra en fjern tid, og av måten du forholder deg til din samtid.
Mormors tid forbi.

Vi to har et valg. På en dag som denne velger jeg å vise deg den respekten du fortjener gjennom å utfordre deg, dine tolkninger og perspektiver. Jeg gjør det fordi jeg stoler på din evne til å ta utfordringen imot. Jeg tillater meg selv å drømme fordi jeg vet at du er i stand til å oppdage din villskap og kreativitet og skape deg selv i ditt opprinnelige bilde, åpen, fri og stolt.

Min mormor sa ofte at vi kvinner måtte smyge oss fra vegg til vegg og be Gud om et dekke. Min mormors tid er forbi. Nå er det vår tid.

PS. Jeg skal holde en appell og tenne på et slør etter det offisielle programmet på Youngstorget i morgen. Den dansksyriske politikeren Naser Khader støtter aksjonen.

 

[oddgeir]

Ivrige deltagere under hijabbrenningen var disse gamle damene.




Dere kjenner sikkert igjen de tidlegere AKP-lederne Jorun Gulbrandsen og Ingrid Baltzersen, behørig innpakket i hver sin nyinnkjøpte hijab.

I dag skulle de tydeligvis vise sin solidaritet med sine muslimske søstre som må gå med hijab for å beskytte seg mot kåte blikk fra innpåslitne menn.

Noen må fortelle disse damene at de ikke løper samme risiko. De er ikke akkurat modeller, etter 30 år med feministisk kvinnekamp der utseende har vært kraftig nedprioritert.


Foto : (Maalmannen)

 

[Slubbert]

Dere kjenner sikkert igjen de tidlegere AKP-lederne Jorun Gulbrandsen og Ingrid Baltzersen, behørig innpakket i hver sin nyinnkjøpte hijab.

I dag skulle de tydeligvis vise sin solidaritet med sine muslimske søstre som må gå med hijab for å beskytte seg mot kåte blikk fra innpåslitne menn.

Det fundamentale eksistensielle spørsmål for kollektivister handler ikke om liv, sannhet eller rettferdighet, men hvem de skal solidarisere seg med. Hvem de holder med, hvilket kollektiv de har tilhørighet i; dette er det definerende spørsmålet, så for sosialister som for andre tribalister. Her har de valgt å solidarisere seg med det konservative religiøse uttrykk, det samme som de selvsagt vil fordømme med ett det strider mot en annen gruppe de har solidarisert seg med. Imidlertid er hjernene deres alt for små til at de en gang enser den kognitive dissonans som burde oppstå.

 

[lomt]

Det slo meg akkurat at burka burde blitt alment akseptert

Plutselig kan alle fartselskere fritt fram utleve sine lyster. Fotoboks bevis kan kun legges til grunn om personen avbildet kan gjenkjennes

 

[Trane]

Jeg synes i grunn det er kjønnsdiskriminerende dersom bare kvinner skal få skjule se bak burka og religiøst diskriminerende dersom bare muslimer skal kunne bruke det.

Hvem har vel ikke iblant følt behov for anonymitetens behagelige slør når man må innse at det er umulig å forsvinne i et hull i bakken idet man kjenner skamrødmen stige......når man har glemt dokumentene til årets viktigste møte....når man går hardt ut i en diskusjon, men har oversett elementære fakta i sin iver etter å vise handlingskraft...når man blir tatt på fersken av kona, med venninden til kona...ja, mulighetene er endeløse.

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg synes i grunn det er kjønnsdiskriminerende dersom bare kvinner skal få skjule se bak burka og religiøst diskriminerende dersom bare muslimer skal kunne bruke det.

Hvem har vel ikke iblant følt behov for anonymitetens behagelige slør når man må innse at det er umulig å forsvinne i et hull i bakken idet man kjenner skamrødmen stige......når man har glemt dokumentene til årets viktigste møte....når man går hardt ut i en diskusjon, men har oversett elementære fakta i sin iver etter å vise handlingskraft...når man blir tatt på fersken av kona, med venninden til kona...ja, mulighetene er endeløse.

Når du blir fersket av kona når du holder på med venninden. Skal du da dra burkan over knærne og løpe det du er god for? ;D

 

[Gjestemedlem]

Jeg synes i grunn det er kjønnsdiskriminerende dersom bare kvinner skal få skjule se bak burka og religiøst diskriminerende dersom bare muslimer skal kunne bruke det.

Hvem har vel ikke iblant følt behov for anonymitetens behagelige slør når man må innse at det er umulig å forsvinne i et hull i bakken idet man kjenner skamrødmen stige......når man har glemt dokumentene til årets viktigste møte....når man går hardt ut i en diskusjon, men har oversett elementære fakta i sin iver etter å vise handlingskraft...når man blir tatt på fersken av kona, med venninden til kona...ja, mulighetene er endeløse.

Kanskje disse kan komme til heder og verdighet igjen? De kan jo fylles med luktesalt slik at selv den mest konservative kan gå fordi en kebabsjappe uten å fylles med vemmelse.

 

[oddgeir]

De kan jo fylles med luktesalt slik at selv den mest konservative kan gå fordi en kebabsjappe uten å fylles med vemmelse.

Det luktesaltet er ikke laget ennå. ;D

 

[Torja]

Jeg synes i grunn det er kjønnsdiskriminerende dersom bare kvinner skal få skjule se bak burka og religiøst diskriminerende dersom bare muslimer skal kunne bruke det.

Hvem har vel ikke iblant følt behov for anonymitetens behagelige slør når man må innse at det er umulig å forsvinne i et hull i bakken idet man kjenner skamrødmen stige......når man har glemt dokumentene til årets viktigste møte....når man går hardt ut i en diskusjon, men har oversett elementære fakta i sin iver etter å vise handlingskraft...når man blir tatt på fersken av kona, med venninden til kona...ja, mulighetene er endeløse.

Ha, ha.. hvor mye av dette er selvopplevd? ;D