Jeg reiser alene - Fear&loathing i Oslo pt.2 AKA Gutterball 2015
Jajamennsann!
Konklusjonen aller først; FOR ei helg!!!
Ai ai ai, som Strollers sang i går - "memories, memories", men tror nok at mine minner fra denne helga er hakket mer lystbetone enn Mathias Lilja sine fra nevnte låt.
Vel vel vel, det må vel oppsummeres sånn nogenlunde relativt nokså kronologisk, sånn for å holde orden i sysakerne.
Tidlig på an fredagen, skulle bare mangle. Mange hundrelapper å spare på å ta fly på ubelelige tider, så allerede før klokka var slagen 1000 sto man på perrongen på Gardermoen og venta på Flytoget. Hyggelig å konstantere at Flytogets eget personale går foran som et godt eksempel på kordan man bør te seg i Tiggerstaden
Bildetekst overflødig, men kan nevne at Flytoget rullet inn på perrongen sånn ca 3,4 sek etter bildet ble tatt.
Velvel, på flytoget ble det inngått en bindende intensjonsavtale med sjølvasten Burnt_Island om en blind date på Big Dipper så snart strilen hadde funnet den kronglete veien fra Oslo S og opp til platebaren. Kompliserte greier, men heldigvis var både kart og kompass med i sekken, så allerede like etter åpningstider kom et en alarmerende melding om at Burnt himself var på plass...Falkeblikket mitt gjorde det enkelt å peke ut daten min, og joda, trevlig kar vettu. Håper eg ikkje klemte for hardt da vi håndhilste
Tremor skulle også ta turen etter hvert, men der måtte det en del texas sibir til før man var på plass. Artig å få helst på cash.se også, som tilfeldigvis var på platehandling sjøl en tidlig formiddag - ble det Honk Machine på deg?
Jau jau, Burnt var jo svolten som en hest, verten hadde sviktet fundamentalt her innledningsvis og hadde lite fast føde å tilby, så Tremor og hans bedre halvdel joinet etterhvert for frokost på Kafe Zara, som vel etter hvert må sies å være stamkaféen til strilen i Oslo.
Jau jau, ingenting er som en bayer før fuglan fis om morgonen. Klok av skade så kappdrikker eg altså ikkje med Tremor lengre.
Vel vel, på vei i retning det noe lugubre United hospits på sLøkka, så fant banden det opportunt å droppe innom Spøk&Spenning. Det skulle vise seg å være en klok avgjørelse, der fikk man krysset av en long time crave på lista.
Ikkje letteste saken å komme over, og til alt overmål, nesten til gi-bort pris.
Hospitseier united måtte jobbe noen timer fredags eftan, så banden hooket like godt om med Eros som befant seg noen steinkast unna, ett viss det var Burnt som kasta, så da ble dagens andre tur på det lokale systembolaget nokså raskt en realitet - proviant må man ha. Vi la forøvrig merke til at hospitseier united hadde fått installert diverse hjelpemidler i oppgangen sin siden sist.
Tilbake til hospitset for å endelig få sjekket formelt inn hos united (nå hjemme fra jobb), og det nærmet seg så smått mat. I mellomtida hadde jaggu clash også tatt turen inn til storbyen, så dagens andre asylant man fikk hilst på på årntli der altså. Riktig så trevligt, sjøl om eg jo har et horn i sida til karen etter den ene skiva på Pokalen
God stemning og hele gjengen er klar for konserter. Det skal sies at programmet kanskje ikkje var sylskarpt denne gangen, spes etter at Fred Cole kasta inn håndkledet, men helsikke heller - Mathias Lilja to dager på rad er ikkje kverdagskost, fredagen var det Maharajas som var konstellasjonen. Gode greier, men kjente at eg gledet meg til at det prsumptivt ville bli litt mer baller neste dag med Strollers i føringa.
Joda joda, lørdagen kom jo så alt for fort den, det ble itj mang timan på puta nei, så det var jo bare å gå ut i hundre. En dag som på mange måter ble litt absurd, for ikkje å si amputert, men det ble den da heldgivis ikkje.
Go måååren!
Banden splittet delvis opp, da det var nødvendigheter og interesser som måtte ivaretas, men man rakk en tur på Løkki Eddi og fikk tetta noen hull før det bar ned på Revolver for å virkelig få seg en nesestyver.
Klarte ikkje engang å få med meg navnet på gjengen, men her var det underholdningsverdi av en annen verden. Steike tyle for et show! Musikalsk var vi vel i rockabilly/cramps leia, men for meg kunne de spilt tango og sunget telefonkatalogen så lenge sceneshowet var som det var. Muligens det morsomte under hele festivalen. Perfekt oppladning til kvelden videre, og til det uungåelige som var nært forestående...
Maten...
Akk ja, ka skal man si - det har jo blitt en slags tradisjon dette Bacalao"gildet" - i går intet unntak. Samme gjeng som kvelden før, clash var kommet seg til bydn igjen, men med et aldri så lite supplement for anledningen. Sjølvasten sluket dukket opp, ulastelig antrukket i friske farger, og med en frekk spansk rødvin til kokk&vert united. Trevligt trevligt.
Undertegnede måtte sjøl faktisk passe grytene et svakt øyeblikk, og da var det godt å ha noe å trøstedrikke på
Etter anbefaling fra Burnt dette, og joda, stupid god var den - rett og slett!
Så var det mat da. Hyggelig å se så mange kjekke og fine folk virkelig kose seg med maten - ingen tvil om at folket satte pris på kokkekunstene til united. Undertegnede klarte heldigvis å presse ned noen få biter han også, sånn at det ikkje var helt skinnende rent på tallerkenen min når de andre omsider ble ferdige med fråtsinga.
Jeje, det hjalp jo med litt akevitt, jäger, cognac og Hansa til da ;D
Så var det ut på tur igjen - konserter noch einmal. Strollers var høgdaren uten tvil, men både Death by unga bunga og spes King Salami gjorde sitt til at det ble atter en trevlig kveld.
Lilja - Bra mann!
King Salami var morro både for store og små.
Jess jess, det ble seint igjen, og like tidlig på an søndagen. Litt slæten må sies, og det ble noen rolige timer på soffan med tv-gloing før resten av hospitset våknet og guidet en villfaren stril trygt til Oslo S.
Og joda, det ble da litt tyngre skulderveske hem enn bort denne gangen også.
Mer om det senere sikkert.
Så alt i alt, en stooooooooooooooooooooooooooooor takk til alle dere jæla trevlige hfs'ere + andre sivile, som gjorde dette til en knallhelg uten like.
Ekstra stor takk til united som atter åpner dørene for en enkel landsens stril. Jæla artig å få møte Burnt_Island, clash og sluket (sjøl om sistnevnte trolig ble bare middels imponert over luftgitarspellinga kan eg tenke meg), og såklart alltid suverent å henge med tremor.
Snakkast i 2017 og Fuzz on!!!!!!!!
Ps!
Det må sies at united viste seg å ha ganske så mye breiere musikksmak enn eg var klar over, langt fra bare americana der i hyllene ja. Fikk noen a-ha opplevelser i helga.
Jajamennsann!
Konklusjonen aller først; FOR ei helg!!!
Ai ai ai, som Strollers sang i går - "memories, memories", men tror nok at mine minner fra denne helga er hakket mer lystbetone enn Mathias Lilja sine fra nevnte låt.
Vel vel vel, det må vel oppsummeres sånn nogenlunde relativt nokså kronologisk, sånn for å holde orden i sysakerne.
Tidlig på an fredagen, skulle bare mangle. Mange hundrelapper å spare på å ta fly på ubelelige tider, så allerede før klokka var slagen 1000 sto man på perrongen på Gardermoen og venta på Flytoget. Hyggelig å konstantere at Flytogets eget personale går foran som et godt eksempel på kordan man bør te seg i Tiggerstaden
Bildetekst overflødig, men kan nevne at Flytoget rullet inn på perrongen sånn ca 3,4 sek etter bildet ble tatt.
Velvel, på flytoget ble det inngått en bindende intensjonsavtale med sjølvasten Burnt_Island om en blind date på Big Dipper så snart strilen hadde funnet den kronglete veien fra Oslo S og opp til platebaren. Kompliserte greier, men heldigvis var både kart og kompass med i sekken, så allerede like etter åpningstider kom et en alarmerende melding om at Burnt himself var på plass...Falkeblikket mitt gjorde det enkelt å peke ut daten min, og joda, trevlig kar vettu. Håper eg ikkje klemte for hardt da vi håndhilste
Tremor skulle også ta turen etter hvert, men der måtte det en del texas sibir til før man var på plass. Artig å få helst på cash.se også, som tilfeldigvis var på platehandling sjøl en tidlig formiddag - ble det Honk Machine på deg?Jau jau, Burnt var jo svolten som en hest, verten hadde sviktet fundamentalt her innledningsvis og hadde lite fast føde å tilby, så Tremor og hans bedre halvdel joinet etterhvert for frokost på Kafe Zara, som vel etter hvert må sies å være stamkaféen til strilen i Oslo.
Jau jau, ingenting er som en bayer før fuglan fis om morgonen. Klok av skade så kappdrikker eg altså ikkje med Tremor lengre.
Vel vel, på vei i retning det noe lugubre United hospits på sLøkka, så fant banden det opportunt å droppe innom Spøk&Spenning. Det skulle vise seg å være en klok avgjørelse, der fikk man krysset av en long time crave på lista.
Ikkje letteste saken å komme over, og til alt overmål, nesten til gi-bort pris.
Hospitseier united måtte jobbe noen timer fredags eftan, så banden hooket like godt om med Eros som befant seg noen steinkast unna, ett viss det var Burnt som kasta, så da ble dagens andre tur på det lokale systembolaget nokså raskt en realitet - proviant må man ha. Vi la forøvrig merke til at hospitseier united hadde fått installert diverse hjelpemidler i oppgangen sin siden sist.
Tilbake til hospitset for å endelig få sjekket formelt inn hos united (nå hjemme fra jobb), og det nærmet seg så smått mat. I mellomtida hadde jaggu clash også tatt turen inn til storbyen, så dagens andre asylant man fikk hilst på på årntli der altså. Riktig så trevligt, sjøl om eg jo har et horn i sida til karen etter den ene skiva på Pokalen
God stemning og hele gjengen er klar for konserter. Det skal sies at programmet kanskje ikkje var sylskarpt denne gangen, spes etter at Fred Cole kasta inn håndkledet, men helsikke heller - Mathias Lilja to dager på rad er ikkje kverdagskost, fredagen var det Maharajas som var konstellasjonen. Gode greier, men kjente at eg gledet meg til at det prsumptivt ville bli litt mer baller neste dag med Strollers i føringa.
Joda joda, lørdagen kom jo så alt for fort den, det ble itj mang timan på puta nei, så det var jo bare å gå ut i hundre. En dag som på mange måter ble litt absurd, for ikkje å si amputert, men det ble den da heldgivis ikkje.
Go måååren!
Banden splittet delvis opp, da det var nødvendigheter og interesser som måtte ivaretas, men man rakk en tur på Løkki Eddi og fikk tetta noen hull før det bar ned på Revolver for å virkelig få seg en nesestyver.
Klarte ikkje engang å få med meg navnet på gjengen, men her var det underholdningsverdi av en annen verden. Steike tyle for et show! Musikalsk var vi vel i rockabilly/cramps leia, men for meg kunne de spilt tango og sunget telefonkatalogen så lenge sceneshowet var som det var. Muligens det morsomte under hele festivalen. Perfekt oppladning til kvelden videre, og til det uungåelige som var nært forestående...
Maten...
Akk ja, ka skal man si - det har jo blitt en slags tradisjon dette Bacalao"gildet" - i går intet unntak. Samme gjeng som kvelden før, clash var kommet seg til bydn igjen, men med et aldri så lite supplement for anledningen. Sjølvasten sluket dukket opp, ulastelig antrukket i friske farger, og med en frekk spansk rødvin til kokk&vert united. Trevligt trevligt.
Undertegnede måtte sjøl faktisk passe grytene et svakt øyeblikk, og da var det godt å ha noe å trøstedrikke på
Etter anbefaling fra Burnt dette, og joda, stupid god var den - rett og slett!
Så var det mat da. Hyggelig å se så mange kjekke og fine folk virkelig kose seg med maten - ingen tvil om at folket satte pris på kokkekunstene til united. Undertegnede klarte heldigvis å presse ned noen få biter han også, sånn at det ikkje var helt skinnende rent på tallerkenen min når de andre omsider ble ferdige med fråtsinga.
Jeje, det hjalp jo med litt akevitt, jäger, cognac og Hansa til da ;D
Så var det ut på tur igjen - konserter noch einmal. Strollers var høgdaren uten tvil, men både Death by unga bunga og spes King Salami gjorde sitt til at det ble atter en trevlig kveld.
Lilja - Bra mann!
King Salami var morro både for store og små.
Jess jess, det ble seint igjen, og like tidlig på an søndagen. Litt slæten må sies, og det ble noen rolige timer på soffan med tv-gloing før resten av hospitset våknet og guidet en villfaren stril trygt til Oslo S.
Og joda, det ble da litt tyngre skulderveske hem enn bort denne gangen også.
Mer om det senere sikkert.
Så alt i alt, en stooooooooooooooooooooooooooooor takk til alle dere jæla trevlige hfs'ere + andre sivile, som gjorde dette til en knallhelg uten like.
Ekstra stor takk til united som atter åpner dørene for en enkel landsens stril. Jæla artig å få møte Burnt_Island, clash og sluket (sjøl om sistnevnte trolig ble bare middels imponert over luftgitarspellinga kan eg tenke meg), og såklart alltid suverent å henge med tremor.
Snakkast i 2017 og Fuzz on!!!!!!!!
Ps!
Det må sies at united viste seg å ha ganske så mye breiere musikksmak enn eg var klar over, langt fra bare americana der i hyllene ja. Fikk noen a-ha opplevelser i helga.
