|
I ståvo åt Townes
- Trådstarter Townes
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Eg har ikkje tenkt å høre på den tube saken der, om det e det du prøver å lure meg til.
Forholdene i heimen og sinnet mitt e gale nok som det e etter første runde med den mannen om ikkje du skal snike inn noe mer av det jævelskapet i livet mitt. Du e en luring du Garth Townes...
Er jo åpenbart at mannen trenger hjelp. Mest med smaken, dog.Kjør på Kjetil_M. Du har oss (som bodde) i Mathopen i ryggen hvis du skulle trenge hjelp
Det er lenge siden Loddefjord var en plass for bønder og utstrakt bruk av steelgitar! Noen steder går verden fremover
Er jo åpenbart at mannen trenger hjelp. Mest med smaken, dog.Kjør på Kjetil_M. Du har oss (som bodde) i Mathopen i ryggen hvis du skulle trenge hjelp
Kjempekveld i ståvo
Fikk vært innom det meste av det beste. Bl.a. denne karen her
Grundigere update ila morgendagen...
Townes!!
Denne er vel den jeg hadde tatt med på øyen med Hanks
Mvh
@marvelmar - det der er blant de 3-4 beste stykkene musikk eg kjenner til; demoversjonen av Feel like going home med Charlie Rich, og the weight slik the band gjør den med the staples singers på the last waltz er jaffal to av de andre. Den fjerde må eg evt tygge litt på
Fredagen fritt etter hukommelsen
Joda joda, strilen er i overkant sosial av seg for tida - i går kveld intet unntak.
Storfint besøk fra søndre bydel, samt fra de noe mer tvilsomme daler - heldigvis ikke så gale som Loddefjorden, vi tar ikkje inn ka som helst her i høyfjellet, men fra Fyllingsdalen - Loddefjord light om man vil.
De to hedersgjestene er jo presentert i posten over, så nøyer meg egentlig bare med å konkludere med at det var en feiende flott kveld. Mye godt øl, eksemplarisk musikk hele kvelden, og generelt god stemning. Fjellreven kom jo dinglende en god stund etter undertegnede og slampen fra Dalen hadde tatt seg en kjeft øl, dette fordi Fjellreven trolig måtte ha med seg begynnelsen av Norske Talenter, som han jo er totalt hekta på.
Noe av det vi var innom:
Hipbone Slim & his knee tremblers - fresh og fin r&b
Var jo ikkje bare rock&roll det gikk i. Tid til litt god pop også. Fjellreven var inne i en usdevanlig lang tankerekke og et drivende godt resonnement i dialog med smøysa da Crenshaw kom på tallerkenen - da ramlet fyren helt ut og falt inn i There she goes again... Godt å få konstantert at musikk tross alt er viktigere enn å løse verdensproblemer
En annen av kveldens høgdare var, i mi audmjuke meining, denne frekkasen fra Dragtones. Har spilt den i lyttetråden noen ganger tidligere, og den får mine ubetingede tomler opp.
Helt utrolig kor mye man rakk innom på 5-6 timer. Samtlige av disse var kanskje ikke nedpå tallerkenen, men det var neimen ikkje langt unna.
Finfin kveld!En enkel sjel er lett å avlede vet du - bare å sette på en plate, så er oppmerksomheten plutselig et helt annet sted, og tankerekken er som blåst på havet. Jeg trodde vi skulle spille Dwight Yoakam og drikke heimbrent hele kvelden, men det ble jo mye annet også, både på tallerkenen og i glasset.
En særdeles trivelig kveld ble det, med mye kjent og mye ukjent musikk, mye godt i glasset og godt selskap.....hva skal man da kunne klage på? Nei, livet i søndre bydel er godt!
Sent ble det visst også, tiden flyr i godt selskap. Må bare takke for en usedvanlig fin kveld!
Året og så mye annet synger på siste verset. På tide med nedtelling av det viktigste av det ikke-viktige.
10 - Lee Harvey Osmond - Beautiful scars - 6,5Var lenge i tvil om Osmond eller morgondgaens skulle få 10.plassen, men et par svakere kutt på siste halvdel gjør at det er Osmond som er først ut på Topp10. Tross dalande formkurve mot slutten (fin "closer" dog), er a-sida her prima vare eller top notch som det også heiter. Hadde han holdt nivået fra de to-tre føste kutta heile veien inn, kunne vi snakka pallplass.
Muligens ikkje å finne på veldig mange lister der ute, men det er nå så. Litt fristende å rippe opp igjen i denne Puke Elliott når man hører på Osmond. Det er litt samme greia her nemlig - croonervibber/mørk singersongwriter, og tankene kan løpe litt i retning felles referanser. Men der Elliott mest høres ut som en guttepjokk som har hørt litt for mye på Nick Cave er nok Osmond litt mer i Mark Lanegan og faktisk kanskje også Tom Waits leia - og Osmond er bare noen skonr større enn Elliott, ass.
Småsløye, til tider jazza/blå toner (med blås og det heile), som klær den mørke, tidvis hviskende Osmond som hånd i hanske. I tillegg er det lekkert produsert, med et veldig organisk og luftig lydbilde. Plata gjer seg på litt volum for å si det sånn.
Dessverre er ikkje nydelige og megetsigende "hey hey hey" på tuben, men et knippe andre godlåter er å finne der. Skiva ligger på spoty, og er også å oppdrive i sånt stort cd-format.
665finger
Gjest
to sjenerte dudes har vært innom. fin tråd at lese, som alltid,
God jul!!
Kanonbra plate, ukjent for meg og tilgjengelig på Tidal Det ideelle Kinderegg! Ingen problemer med å skjønne referansene til Mark Lanegan og Tom Waits. Satser på at jeg selv ikke har hørt noen av de ni neste, da har jeg sannsynligvis mye godt i vente En god ting kan ikke sies for ofte, Elliot har levert en helt grei plate, men hypa i Norge til det latterlige!
Takk!!! Klapp på skulder og stjerne i margen herved utlevert til Karmana!Kanonbra plate, ukjent for meg og tilgjengelig på Tidal Det ideelle Kinderegg! Ingen problemer med å skjønne referansene til Mark Lanegan og Tom Waits. Satser på at jeg selv ikke har hørt noen av de ni neste, da har jeg sannsynligvis mye godt i vente En god ting kan ikke sies for ofte, Elliot har levert en helt grei plate, men hypa i Norge til det latterlige!
Ikkje fant eg albumet på vinyl for noen måneder siden og ikkje finner eg det no.
Ser veldig stoooort ut på bilde..15"...???????
Det er cd. Dattera mi er sinnsykt liten...
9 - John Moreland - High on Tulsa Heat - 6,5Singer/songwriter i dag også, men av den mer konvensjonelle/tradisjonelle (mann med gitar og heart on sleeve) sorten. John Moreland er en omfangsrik mann med mye på hjertet (pun intended) og på sparsommelig og nokså nedstrippet vis formidler han sine tanker gjennom et knippe låter som står seg riktig så bra i denne singer/songwriter jungelen der ute. En mann som Steve Earle har jo bare gått fullstendig i hundene den senere tid (å bli nykter og edru var definitivt ikkje bra for den mannen), så da får man feste sin lit til up&coming husky-voiced guys som Moreland.
Dvs. eg frykter at det ikkje blir så veldig mange flere plater mm han gjør som Juke Boy Bonner og finner fram sine Running shoes, for den magen til mannen er ikkje noe man opparbeider seg lett. Og desto verre er det å bli kvitt (vil eg tro).
Anyhoooos, "noen" hevder hardnakket at forgjengeren til High on Tulsa Heat er myyyye bedre, eg deler ikkje helt det synet. Flotte plater begge to, men denne traff meg bare mer. Kanskje eg var lei sjangern da Moreland kom med skive i 2013 - de som kjenner meg vet jo at eg av og til får singer/songwriter overdose.
Gledelig at perlen "White Flag" omsider har kommet på tuben også nå. Det er blant de fineste låtene i år vil eg påstå, med et refreng som gjør absolutt alt riktig.
- Ble medlem
- 04.02.2004
- Innlegg
- 5.298
- Antall liker
- 6.674
Hooo shit, den med John Moreland satt!
8 - Jason Isbell - Something more than free - 6,5Bare å beklage singer/songwriter kjøret just nu, men på åttende plass finner vi en ung "gammal" traver.
Litt uenig med meg sjøl om årets Isbell. Ene dagen var han laaangt utenfor Topp10, og senest i går var det tilnærmet en coinflip om det var han eller Moreland som skulle få 9. plassen. Men til slutt lot eg tvilen komme tiltalte til gode.
Something more than free nærmer seg "det perfete" fra den tidligere truckeren. Og eg tror det er litt av greia mi her også, det blir nesten FOR perfekt - Isbell har snart "flink pike" syndromet. Personlig foretrekker eg ham med slik han var i sine glansdager hos truckerne på Decoration day og a Dirty south.
Når det er er sagt, så har han atter en gang levert ei feiende flott skive, men eg holder nok Southeasetern for å være noen strå hvassere. Det er imidlertid et knippe låter her som oser kvalitet, hør bare på "24 frames". Det er ei dønn strøken låt i mine ører, men det bikker som sagt nesten over i det for perfekte, og eg foretrekker jo grit og nerve foran det perfekte.
Men du hendelse for et helstøpt håndverk han har levert. Noch einmal.
Og med det ønsker man folk&fe ei riktig så fin julefeiring mens vi venter på morgondagens songwriter
<font size="2">
665finger
Gjest
God jul og takk for plutoniumsfete musikktips som alltid!
I forhold til min musikksmak forsvarer JI en høy listeplassering. Ble litt skuffet ved første gjennomlytting, men etter et par snurringer satt den. Den har nok ikke like mange toppspor som Southeastern (og også noen dødpunkt) men det er jaggu en bra plate likevel
Har skikkelig sansen for de to forrige albumene med John Moreland. Her i huset kjøres nå kun Tidal, og de har ikke fått med seg den siste. Må gjøre noe med dette på den ene eller andre måten
I don't belong in these modern times...
God jul....
Har 'oppdaget' Townes pga denne tråden når jeg havnet innpå hfs.. Mye bra musikk, egentlig ikke min gate i utgangspunktet men fyren har masse gode låter og blir spilt en god del her nå.
Takker for en bra tråd og masse god musikk takket være denne.
7 - James McMurtry - Complicated game - 7,0
Syngar/låtskrivar i dag igjen. Sry! Vi er et hakk opp på skalaen igjen, om intet annet.
James McMurtry ass. Har fulgt ham relativt tett i 15 år no. En god kompis pusha debuten hans på meg då eg sto i Bergens minste platesjappe i hine hårde dager, og dæven for et kick! Glømmer aldri første gang eg hørte "Song for a deck hand's daughter".
Men det er mange år sida debuten til McMurtry, og mange fine plater har blitt levert sia den gong. Og i år altså Complicated game, kanskje det fineste han har gjort rett og slett. Litt mindre sint og litt mindre politisk denne gangen, og det kler ham godt å ta det litt ned og heller fokusere på sånne litt mindre ting, sjøl om eg også syns han har begått en av de aller beste politiske låter de siste 20 år også med "We can't make it here anymore" (går Dylan ein høg gong)
Vel vel, som de fleste plater dette året dabber det litt mot slutten, men låter som "Copper canteen", "You got to me" og ikkje minst "How am I gonna find you now" er reint gull...
Ekstra positivt at fyrer som har "been around" såpass lenge fortsatt har det i seg, de aller fleste går jo i hundane sooner or later.
Ps! I mårra blir det et band...
6 - Royal Headache - High - 7,0
Jej! Bort frå singer/songwriter gnålet (bare to igjen nå!), og litt fresh og fin rock fra down under. Finner ikkje noe bedre label å putte på dem enn "rock".
Suverene låter, utrolig fengende saker, og et veldig fint driv/energi ove det hele. Tok meg litt på senga denne saken her, det skal innrømmes. Holder fortsatt koken, sjøl om den har snurret jevnt og trutt store deler av 2015. Blir nok å fnne på tallerkenen i 2016 også ogå.
Igjen, første halvdel er best, den er til gjengjeld kanon! "Need you", tittelkuttet og "Another world" er søren klype blant det friskeste i hele år. Grom-musikk!
hvert gang er jeg like imponert over det arbeidet du legger ned i årslista di Townes. Noe helt annet enn lett overfladisk sammenrask presentert av betalte musikkjournalister som har sett hverandre over skuldrene gjennom hele året. Venter spent på femteplassen.
Ymse platebarer rundt om, burde stjæle lista di, spikre opp strategisk ved kassapunkt og selvsagt sørge for å ha lagerbeholdningen i orden.
Thx Eros!
Hadde egentlig tenkt å liste Topp100, men som noen (trolig med rette, ka vet eg) var inne på, så ble vel det kanskje i overkant.
5 - The White Buffalo - Love and the death of damnation - 7,0Det er meg en gåte...at ikkje folk hører mer på Jake Smith aka The White Buffalo. FOR en fyr! Onde tunger, eller unge lovende united som han også heter, påstår at fyren er pompøs! Erre mulig? Det er ikkje pompøst, det er bare litt mektig til tider...Og ja, stemmen kan minne om Eddie Vedder fra Pearl Jam - men det blir som å sammenligne en guttevalp med en barsk sjøulk - i favør Smith.
Det sagt, så balanserer den godeste Smith på en knivsegg når det gjelder å bikke over i det småcheesy, men dæven, han lander på rett side kver gang. Når han spør "where is your saviour", så treffer han meg rett i solar plexus.
Andre gullkutt her er "Go the ditsance", duetten med Audra Mae, og strøkne "Modern times".
I en tid der gamle helter ikkje leverer lengre, er det godt at det gror godt. Smith har noen album på baken nå, og viser ingen tegn til stagnasjon. En skikkelig tøffing med hjarta på rette staden! This one comes higly recommended!
Fjorårets Isbellutgivelse liker jeg meget godt. Den som kom i år fenger ikke like mye. Den topper ikke den forrige, og da er jeg liksom allerede mett.
Ikke Hvermansens liste, og heller ikke sammenfallende med så mye av det jeg hører på for tida.
Likevel ei liste som er interessant og gir nye impulser. Godt arbeid Townes. Forbilledelig
Mvh
Thx bluesern!
Kommer muligens en ting eller to blant de fire siste som ikkje er helt waaay off
Time will tell.Forbannede fyr ! Her har man sprengt alle kort og lommebøker til jul, og overbevist ungene om at en pakke nudler kokt i tre liter vann dekker alle dagsbehover for næring og vekst, og så kommer du dragende med de platene man har klart å ignorere i månedsvis? Ser ikke annen utvei enn å dope ned naboen og se om han har noen organer jeg kan selge på ebay. Har sikkert en tapetkniv liggende et sted, og den håndboken i hobbykirurgi visste jeg ville komme til nytte en dag.
Takk skal du faen meg ha, gleder meg til fortsettelsen!
Dagens har du neppe ignorert Fjellræææææææææææææææven
4 - The Sonics - This is the Sonics - 7,5For 50 år siden var The Sonics meget mulig klodens barskeste rock&roll band. Garagerockerne fra Tacoma, Washington. anført av primalhylene til Gerry Roslie og den brutale fuzzen til Andy Parypa satte de skapet ordentlig på plass.
Akkurat DET er i og for seg ikkje SÅ sensasjonelt. Det som ER sensajonelt er at de i år 2015 dæven døtte fortsatt er en het kandidat til klodens feteste rock&roll band. Dette er, by far, det meste imponerende comeback album eg noensinne har hatt. Da singelen "Bad betty" ble sluppet tidlig på året trodde eg først det var noen gamle opptak som var gravd opp fra arkivet, men jaggu faèn - nye innspillinger som det vitterlig lukter svidd av! Åpningen med I' dont need no doctor (gjort av alt fra Ray Charles, New Riders of the purple sage og nomads) røsker så solid at det er vanskelig å holde seg unna dansegulvet sjøl for undertegnede.
For en råskap, for en energi, for en spilleglede! De som er igjen fra originalbesetningen (bl.a. Roslie og Parypa), holder koken på helt vannvittig imponerende vis. Dette er rett og slett en samling med feiende fin garagerock ala 1965-6. Klart, det merkes at lungene til Roslie har eldet 50 år, men kom igjen - dette får dagens "rockeband" til stort sett å høres ut som puddinger. De gamle er visstnok eldst, ja. Eg bøyer meg i støvet - hail hail rock &roll!
665finger
Gjest
Takk igjen for at du bruker tid og energi på denne listen. The Sonics platen er meget imponerende. tror nesten at den ble spilt inn i 67 og noen glemte å gi den ut men derimot fant den på loftet i fjor engang
^
Mange som ble kjent med ham derfra ja...
3 - Dave Rawlings Machine - Nashville Obsolete - 7,5Vi er inn på pallen for i år, og årets beste singer/songwriter skive stikkerk av med bronsen.
DÆVEN! for ei skive Dave Rawlings, trolig bedre kjent som Gillian Welch sin sidekick, har levert! Syns hnd ikkje er mer produktiv.
Nydelig produksjon, nydelige låter. Varm, fin og angivelig svært så analog innspilling (så kor er vinylen, HÆH?).
Helt fra åpningsakkorden i The weekend, er eg fullstendig solgt og lar meg synke inn i det vakre americana-universet til DRM. Så endesløst vakkert, rett og slett, med suverene akustiske gitarer som bærebjelke og ryggrad for skiva i gjennom. Åpningslåta er omtrent noe Neil Young kunne ført i pennen...For 40-45 år siden. Tidløst og aldeles nydelig.
De fire første låtene her, nevnte The Weekend, Short haired woman blues, The trip og Bodysnatchers tar omtrent fullstendig pusten fra meg, så det er nesten bare en fordel at siste halvdel er hakket svakere.
En usedvanlig behagelig og fin utgivelse, trolig blant årets mest spilte.
Har an på vinyl eg, clash
Vvinyl-mannen
Gjest
Klarer du å få på plass de to siste før kl 10 ?
Hadde ikke tenkt å handle mer i år men det går til helvete, igjen
Fortsatt god jul
mvh
Haha TerryGib! Nei fortseter nok denne reisen gjennom usikkerhet og behov for bekreftelse uten Julia H. eller Kendrick Lampard
2 - Low Cut Conniw - Hi Honey - 7,5Ohoy! Årets gladplate? Meget mulig, meget mulig. Fikk lettere bakoversveis ved første lytt til denne. HER er det noe!!! tenkte eg nokså umiddelbart. De lekne låtene, de åpenbare referansene til alt som er riktig (Stones, Memphis soul, blues, roots, rock&roll - ja hele bøtteballetten), gjort med så mye glimt i øget og humør at man blir sittende, eller dansende, med gliset fra øre til øre.
A-sida på denne perla her er årets beste - no question asked. Fra den freske åpningen med en hyllest til Tina Turner, til mer Calexico inspirerte Diane, via enda noen kremlåter før suverene Taste so good og en herlig Leadbelly cover gjør kål på A-sida er en bunnsolid 8,0 på CEVBOF. Dessverre er ikkje B-sida helt på høyde med denne, men vi snakker fortsatt stødige og minneverdige ting.
Dette er rimelig garantert årets mest spilte plate i heimen, og skulle musikkvideoer vært et argument i kåringa så hadde nok LCC stukket av med seieren. Men førsteplassen må vente til i mrg.
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…