HerligAkkurat sånn, @vim! Se forøvrig mitt foregående innlegg og har jeg nevnt at min kone har sju år med psykologi fra universitetet?
Hun har jo kundegrunnlag for de neste 50 år bare her inne
iGrans Mikrokosmos
- Trådstarter iGran
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hun har jo kundegrunnlag for de neste 50 år bare her inne
Da er jeg på tur igjen fra det store Utlandet til Innlandet. Denne gangen går turen til @Valentino .
En helt annen type av reise, der banjo og blues er skiftet med Mahler og Wagner. Dagen har mye å by på, så dette gleder jeg meg til.
Det går alltid et tog, Jadda
Det går alltid et tog, Jadda
Var ikke så sikker på det, vi bor tross alt i Norge.
Landet der buss for tog er et nasjonalt slogan
.
Pleier å gå hardt for seg på besøkene mine med krangel og turbulens, så blir nok inget i kveld. Men kanskje i morgen hvis @Valentino ikke ofret meg til Innlands-valkyriene.
Ser frem til en fyldig rapport i kveld eller kanskje i morgen da det blir full fart i kveld
Ha en fin dag hos Valentino
mvh
Vi forventer en grundig dissekrering av oppsettet her. Dette er som kjent ingen spøk . 
Du får kanskje en stensilkopi av flytskjemaet over anlegget?
Jeg lurer på om det fins et buss for tog-museum.Vis vedlegget 1116908
Var ikke så sikker på det, vi bor tross alt i Norge.
Landet der buss for tog er et nasjonalt slogan.
Sist redigert:
På besøk hos Valentino
DSP + Dipoler + DG TOS = Musique Fantastique
For en tid siden så inviterte @Valentino meg for en dag med Mahler og annet hyggelig på agendaen. Da vi snakket på telefon kort deretter sa han det så fint: "vi har nok ganske forskjellig tilnærming til hifi, men vi begge er jo veldig glad i musikk". Så det var ikke vanskelig å si ja takk til å komme på besøk.
Jeg begynte min reise med at det var arbeid på toglinjen både i hjemmeområdet og lengs strekningen mot Stange. Så da var det bare å gardere seg med god tid og tålmodighet. Alt gikk egentlig fint frem til buss-for-tog-sjåføren som luktet stress og sjokolade ikke kjente veien ute på landsbygden. Etter å ha kjørt litt feil ble de lokale passasjerene kjapt koblet på og virket som levende GPSer. En av de lignet veldig på en 30 år yngre @bluesbreaker som med bred innlands-dialekt beskrev veien for den rødhårede sjåføren, som nå gått fra vit farge i ansiktet til like rød som håret sitt. Men frem kom vi til slutt. Der ventet K med sin Leaf-limousine for å plukke meg opp. Godt å være fremme.
Dette er et anlegg som til stor del ikke kan kjøpes på Hifi-butikken ned i gata. K har sammen med Stig-Erik Tangen utviklet dette systemet over tid og første versjon stod ferdig i 2009. Etterhvert har en del ting blitt oppgradert som delefilter og bytting av forsterkermoduler blant annet. Da K har sin egen tråd kring dette kan man finne all info der i tillegg til det berømte skjemaet over hvordan ting er koblet sammen med de andre komponentene. Jeg har aldri tidligere hørt eller besøkt ett slikt DIY-oppsett med DSP, så jeg var veldig spent på hva det kunne presentere i form av riktig musikk, og ikke bare testtoner.
Alt av møbler som lyttestol og lyttebord pleier å stå på andre steder når anlegget ikke brukes. Slik gjør man i en stue der andre også lever og bor. Men siden denne dagen var avsatt til musikk så fikk det stå ut dagen. Avstand mellom høyttalerne er lenger enn til lytteposisjonen, man sitter altså nærmere enn en likesidet trekant.
Viktig å poengtere er at jeg ikke flyttet stolen en eneste gang i løpet av dagen. Jeg valgte å sitte i den posisjonen som anlegget er utregnet til å yte sitt beste. Slik konstruktøren beskriver det så unngår man mye refleksjons problematikk ved å sitte slik. Det er akustikktiltak i taket, men ellers ikke noe annet enn vanlige møbler, tepper og ting på veggene. En veldig flott og romslig stue i sin størrelse.
Resten av anlegget består av platespillere, CD-spiller, en Wiim Ultra som preamp og streamer og litt EQ. Videre er det MiniDSP og MiniDSP ADept som phono-forsterker og Hypex-moduler som driver det hele. Man blir til å tro at dette er et slags minimalistisk anlegg, men der tar man feil, spesielt når det kommer til lyden.
Alt er plassert estetisk vel. Jeg pleier å si at jeg ikke skjønner folk som velger høyttalere i hvitt da det ser Ikea ut, men her gir det mening da det smelter sammen med resten av interiøret. Søylene som lyden kommer fra kunne vært piedestaler for blomster og sub-boksene forvaring. Alt smelter inn på en god måte. Det er stoff trekt på toppen av høyttalerne så ikke sett blomsterpotter oppi om du er på besøk.
Det bor også en liten hund i huset som het Ruffen. Og siden det nå er etablert at jeg er dyrenes venn så ble jeg akseptert etter sirka 10 sekunder. Den lille krabaten var ikke like begeistret i Mahler som jeg og K, da han valgte å gå ut for litt lydpause til og fra.
Vi pratet ikke bare om musikk heldigvis, men fikk spilt ganske så mye ting totalt hørt. Først spilte K litt jazz med Ellington og gitar med Keith Richards, mest for å vise på gamle gode opptak men også for å gi en litt innledende runde til anleggets kvaliteter. Sen gikk vi over til riktig musikk, det vil si klassisk (obs humor). Et spennende stykke med vokal og orgel, liste på alt som ble spilt kommer lenger ned.
Et første inntrykk begynte å ta form. Det som først slog meg var at lydbildet er veldig bredt, hvilket ikke er så rart da jeg satt veldig nært, det finnes dybde og mye høyde (avhengig av opptak). Vokal var ikke helt i ansiktet men nært og tydelig støpt på den illusoriske scenen. Når det var orgel fantes det ordentlig trøkk og skyv slik at gulvet ristet og pipene nesten blåste i ansiktet på meg, men med finesse.
K spurte meg hvilket nivå av hunger jeg befant meg i, og om jeg klarte å høre en Mahler sats før vi dro inn til Hamar for lunsj og vinyl-sightseeing Jeg svarte at "jeg kan ha gått uten mat i 3 dager og velger uansett Mahler først". Så det blev Mahler 3, sats 3 med Horenstein og LSO.
Etter vi fått spist ute for første gang i år på et cafe, gikk turen videre til Vinyl & Kaffe som er en trivelig butikk med hyggelig eier i sentrum på Hamar. Her fantes det mye av alt mulig musikk. En hel del klassisk å bla i som var plassert litt hulter om bulter og nede i kjelleren. Savner en platesjappa her i syden som bryr seg om klassisk.
Jeg fant Mahler 5 med Solti og Chicago som jeg prakket på K (håper han ble fornøyd). For meg selv fant jeg mye bra kvalitetsmusikk. Mest glad var jeg nok over Hans Pålsson på BIS, som jeg en gang i tiden fikk mulighet til å studere for i en Masterclass, så den måtte jeg jo bare ha. Mer om mitt piano eventyr kan man lese om her.
Vel tilbake i sweetspot ble jeg servert musikk fra øverste hylle, Pollini som spiller Chopins preludier på Deutsche Grammophon - The Original Source, som er en serie med audiofile utgivelser av de gamle klassikerne. Dyrt er det, men bra er det også. Pollini som vant 1960 i International Chopin Competition i Warszawa, den kanskje mest prestisjetunge piano-konkurransen som finnes, kan sin Chopin.
Jeg ble sjokkert over lyden! En tyngde i pianoets robuste klang jeg ikke hørt i denne innspillingen før. Et glitrende øvre register som med en tydlighet får frem hver enkelte ton lett flytende som en harpe som fingrene glider over. Her fantes det dynamikk i mengder. I de mer komplekse preludiene der ting kan oppleves nesten som litt grøtete med pedal i tillegg, så var det en klarhet som tatt vare på de melodiske linjene i musikken. Det var noen knepp på vinylen hvilket er litt trist da de er kostbare, men utenom det var det nok en av de beste pianolyden jeg hørt på vinyl hittil.
Ved å røre seg rundt i rommet så ble lyden selvfølgelig litt mer avtakende i fokus, men allikevel så fantes det en tonal klangbalanse som ble beholdt ganske så godt på flere plasser. Man kan gjerne ligge på sofaen og nyte av musikk her. Ikke like følsomt utenfor sweetspot som jeg opplevd iblant i andre anlegg. Eller som K så godt sa det "et demokratisk anlegg".
Jeg prøvde å flytte meg litt lenger bakover lytteposisjonen, men det ble ikke helt det jeg tenkt meg. Da høyttalerne er satt opp til å krysse et spesifikt sted bakover blir det rart å lytte bak det punktet. Det tok ikke lang tid å bli vant til å sitte nært, ting skjedde mer på utsiden av lydbildets bredde istedenfor litt mer i dybden på en måte, hvis det gir mening. Også på utsiden av høyttalerne og litt bak meg rundtom på ytterkantene. En interessant opplevelse.
Å spille Smetana med denne lytteutsikten K har går ikke å sammenlignes med en vegg, glavagrotte eller TV-skerm foran øynene. Noen får det til mer estetisk enn andre i sine dedikerte lytterom, og for noen er det mest fokus på lyttesansen i dempet lys, hvilket jeg også kan forstå. Men når man nesten kan høre vannet fra Mjøsa i musikken samtidigt som man ser ut over naturen her er det vanskelig å ikke dras med og inn i musikken. Her ble det presentert vakre melodiske temaer også fra DG TOS (selvfølgelig) der strykene hadde en god fyldig klang.
Iblant kunne jeg tro at det fantes et lettere preg i tonaliteten først, men etter at flere DG TOS blitt lagt på spilleren forsvant disse forestillingene. En luftig fremtoning av instrumenter men med god definisjon og avgrensning til sin fysiske plass i lydbildet. Iblant kom lyden litt mer direkte fra høyttalerne, de forsvant ikke alltid helt i lydbildet. Men det var også veldig avhengig av hva som ble spilt. Det fantes en gedigen tyngde i klangbunnen, men det kunne til tider bli litt for mye bass da gulvet ristet, men ikke noe som var gjennomgående på all musikk.
Platespilleren er en Thorens 125 MK2 med en AT33PTG/II med Korff headshell på en Bokrand arm. Platematten i Kork liker ikke K estetisk, men jeg var nok mer diplomatisk der.
Å spille vinyl gjennom digital teknologi gjør jo ikke jeg hjemme på helt samme måte. Og noen kanske mener at vitsen med å spille analog kilde da utgår ved å digitalisere signalet. K bryr seg ikke om det noe særlig, og lydmessig skulle jeg nok ikke kunne ta forskjellene i en blindtest uansett. Jeg syns det med DSP er interessant i sine fordeler, men ikke noe jeg skal kaste meg ut i enda, da det også virker kunne bli en fortvilelse hvis man ikke er kunnig nok om hvordan man gjør det ved justeringer. Med det sagt så tenkte jeg ikke noe særlig over hele DSP vs ikke DSP når vi spilte musikk.
Når jeg kom ble jeg elegant servert te og Troika ved anlegget. Etterpå ble det lunsj på Hamar og en veldig god middag som K laget. K er en energisk og engasjert person som nesten ikke rekker å spise i alle samtaler vi hadde denne dag. På en måte er det bra, fordi når man reiser langt unna sitt eget trygge hjem er det fint å kunne snakke sammen istedenfor å sitte i stillhet å ønske seg hjemover.
Praten gikk i ett om det meste, men fokus lå på musikken og konstruksjonen av anlegget. Hadde dette vært litt mer standardisert så tror jeg fler kunne hatt glede av et slikt oppsett. Med den nylige bortgangen av Stig-Erik Tangen er dette en fortsatt hyllest til hans arbeid og resultat. En del av hans arv i hifi-verdenen som jeg er meget takknemlig for at jeg har fått oppleve sammen med K.
Tonalitet og klangfarge var veldig bra her, så kan ikke si så mye om det annet enn at jeg likte det godt. Skjær det seg i denne viktige parameter så er man fort på bærtur mener da jeg. Anleggets styrke er en holografisk presentasjon, en raskhet der ikke noe siger etter og der ting er under kontroll. Kanskje kan det oppleves som tørrere enn et konvensjonelt stereoanlegg fordi at det er justert mer korrekt slog det meg under lytting. Men ikke noe som påvirket meg nevneverdig.
K dokumenterte alt som ble spilt under dagen.
Jeg fikk ikke en stensilkopi av flytskjemaet til anlegget. Men et håndskrevet ark som skal spares til tids ende som et testament i tiden at folk faktisk også treffes for å lytte på klassisk musikk, og ikke bare Askvik og Eilish.
Når det kommer til presentasjonen av musikken og lydbildet i sin helhet, har jeg nok kanskje litt andre subjektive preferanser totalt sett. Litt mindre bredde, mer avstand til scenen, og litt andre dybdeperspektiv (instrumentellt og illusorisk). Men med det sagt var det enkelt å legge mine egne preferanser til side her og fokusere på de starke sidene og helheten i dette unike anlegget som ga meg stor musikkglede.
@Valentino er en meget kunnig person når det gjelder både musikk og konstruksjon av det som skal formidle dette. Han er bestemt på hva han mener om hifi men på en måte som fortsatt muliggjør diskusjon og refleksjon uten brukket ribbein. Han er også god på å ta vare på en gjest som meg på beste måte, underholdende og inspirerende til videre musikklytting. En Mahler-fantast av beste kaliber. Det er ikke dyrt å reise til Stange, men dyrt å komme hjem å oppdage at jeg må kaste meg på DG TOS-toget. Men noe skal jo Follo-myntene brukes til.
Tusen takk for en meget hyggelig dag @Valentino !
*Just det, når det var 30 minutter igjen til buss-for-tog skulle gå, oppdaget K at vi ikke fått spilt noe Wagner. Men med en Mahlerist som selskap og en gjennomgående givende musikkopplevelse gikk det helt fint allikevel.Sist redigert:
Takker for et flott innlegg og et spennende oppsett
mvh
Flott reportasje - og det høres ut som dere hadde en super dag begge to. Og eier kan notere seg at oppsettet er @iGran approved i tillegg.
Det høres ut som det var en vel anvendt dag.
Flott at dere deler og viser forumet en annen og litt forskjellig tilnærming. Veldig positivt synes jeg.
Jeg hadde antagelig vært der jeg også, hvis jeg ikke allerede hadde gjort avtale i Langesund. Håper å kunne få høre dette oppsettet som K og Tangen har kreert en vakker dag jeg også.
Biter meg merke i at Herren iGran synes å være på glid mht å flytte seg litt fram i trekanten...
Jeg glemte å stensilere. Beklager.
Jysla kjekt å ha deg på besøk, @iGran. Sammenfallende musikksmak også, og det var jo strålende at pop-perlen fra singer-songwriter Maria McKee falt i smak. Den Engleskyts-plata med Anne-Lise Berntsen og Nils Henrik Asheim er bananas. Vi kom aldri til Wagner. Bach rakk vi i innspurten, så slapp vi at Stig Erik fra sitt sete ved Johann Sebastians høyre hånd satte i gang den fryktede generatoren.
Tusen takk for påprakking. Solti og Chicago fra 1970 er kanskje den nest beste M5-en i samlingen min nå.
Feilen er du hørte er funnet og rettet. De forsiktige overtonene på 50 Hz fra venstre bassramme er borte vekk. Det går an å kjøpe for dårlige ledninger.Tenk det. Synderen var en RCA-kontakt på kabelen mellom Flex Eight og effektforsterker. Jeg må få til en mykere avkobling mellom subwoofere og gulv. Kanskje SD-føtter blir hardere i løpet av 15 år? Ellers mener jeg at så ska det låta.
Herregud så bra du skriver @iGran
Veldig kjekt lesning. @Valentino har et spennende oppsett jeg gjerne skulle lånt et øre til
Jeg hadde det så hyggelig at jeg er redd for at kvoten for hygge nå har blitt brukt opp dette året.Flott reportasje - og det høres ut som dere hadde en super dag begge to. Og eier kan notere seg at oppsettet er @iGran approved i tillegg.
Neste gang vi ses er jeg langsam, rapp i kjeften og ønsker bare å høre på sånn voldsom kirurgisk musikk du begynt å kjøpe i det siste.
*Må legge inn link til nevnte musikk.Sist redigert:
Som alltid, utrolig bra skrevet! Jeg bøyer meg i blekket!
He he, det minner meg om en telefonsamtale for noen år siden, vel - ganske mange år siden, da jeg hadde en meget indignert dame på tråden,Var ikke så sikker på det, vi bor tross alt i Norge.
Landet der buss for tog er et nasjonalt slogan.
en av våre dagpendlere, som var meget opprørt over at hun nå, de to siste ukene, hadde passert Sannesund, og hver bidige morgen, hadde det
stått en gjeng med jernbaneslusker der, og de bare STOD der, og gjorde INGENTING!!!
Da jeg antydet at det hadde vært uhensiktsmessig at de stod i skinnegangen og jobbet, når toget kom, ble det først stille, så hørte jeg et "klikk".
Ja ja...
/Morten
Tusen takk for alle positive og hyggelige tilbakemeldinger!
Enn så lenge har ikke ChatGPT og AI overtatt skrivingen min (eller meg)
.
Bruckner 4, Scherzo med Barenboim og Chicago SO på DG TOS LP glemte jeg å notere på Ze Playlist. Jeg kan ikke huske om den gikk like før eller like etter vegetarvarianten av K-salaten.Sist redigert:
@Valentino, er det «Show me Heaven» med Maria Mc Kee som er pop perlen du siktet til ?
@Final To Miss Someone. C-dur etableres trygt i intro og de to første strofene men så: Første akkordskifte er ikke til den naturlige A-moll men fjerne A-dur. Et ordentlig What?!-øyeblikk. Refrenget i F og C. Det kan liksom ikke bestemme seg. Låtstruktur AABB(instr.)A+coda. Pure genius den jenta. Og så den stemmen da.Sist redigert:
Sjansen for at jeg blir en speakerhugger er vel omtrent like store som at jeg skaffer meg en Facehugger fra Alien som kjæledyr.
Jeg har alltid vært fan av Maria Mckee.
Helt siden hun pur ung fronta Lone Justice med en utstråling og energi ikke mange har klart a matche. Det er stor synd at hun stort sett kun huskes for film-hiten SHOW ME HEAVEN. Hun har en stor produksjon av høy kvalitet som soloartist. Hun er eminent som låtskriver og vokalist.
Jeg var så heldig å se henne på Rockefeller 11 november i 1993, da hun var på tour med albumet YOU GOTTA SIN TO GET SAVED.
Har også sett henne på John Dee litt utpå 2000 tallet. Opprinnelig er hun fra LA. Hun bodde i Irland i flere år, og turnerte mye i Europa og spilte på små steder som Dee.
Hun har en stor musikalsk begavelse. Det har også hennes bror Bryan McLean (halvbror) som var viktig medlem i det anerkjente bandet LOVE. Han var en del eldre, og jeg vil tro McKee lærte et par ting av storebroren. Han gikk bort i 1998.
Under, konsert fra samme turné i 93.
Etter et liv med mange konserter er den med Mc Kee på Rockefeller noe av det som har festet seg hardest. Musikere ellers, er bl a folk fra gamlebandet Lone Justice og Jayhawks.
Van Morrison-cover :
Kan bli relliøs av mindre...
Beklager at jeg vanner ut klassiskmusikken i tråden her, men da jeg så Valentinos begeistring for McKee lot jeg meg rive med. Håper det går bra.
Jeg var også på den Rockefellerkonserten som promoterte You Gotta Sin to Get Saved. Den var så bra at jeg bestemte meg for aldri å gå på konsert med henne igjen.
Jeg liker øyeblikksbilder.Sist redigert:
Denne kunne jo ikke unngås å registreres hjemme på Botilsrud hellerBiter meg merke i at Herren iGran synes å være på glid mht å flytte seg litt fram i trekanten...
gismo
Tenker meg at neste nivå av buss-for-tog blir:
Gå-for-Tog •Beregn god tid ved avgang, gjerne 3-4 uker.
Rør
Glødende musikk
Rør er noe som har fasinert meg siden jeg startet med hifi. Ikke bare hvordan de påvirker lyden på sine mange måter, men også hva de tilfør visuelt når lyset er dempet og kvelden tar plass.
Jeg ble tidlig advart å ikke begynne med rør med det første av flere. "Det er mange problemer og vanskelig å drive med rør" ble det sagt. Allikevel var jeg på flere demoer med rørforsterkere. Iblant så støyet det fælt i de følsomme høyttalerne som var oppkoblet på demorommet, og iblant hørtes ingen støy. Litt forvirrende var det nok av så forskjellige opplevelser. Men å ha en blåsende storm i høyttalerne er jo ikke så kult, og ikke noe jeg ønsket.
Men støy eller ikke, så var det noe som jeg likte med hva som ble tilført av rørene. En dimension av holografi i lyden som gjorde at ting ble litt mer fysisk i sin fremføring. En luftigere presentasjon som var mer flytende på en måte. Uten at jeg visste hva for slags rør som ble brukt.
Etter å ha hatt et par integrerte transistorforsterkere ønsket jeg å prøve rør i systemet. Først prøvde jeg en rør-dac fra Primaluna, men fant fort ut at jeg ville gå en annen vei. Pre og power ble den nye planen men med rør et sted. Når jeg fikk vite om Luxman CL-1000, som er en separat preamp med rør så var ikke valget så vanskelig. I tillegg til det syns jeg retrodesignet er vakkert og den gjør seg fint på hifi-benken.
Med sine 6x E88CC rør som er tenkt å klare et par tusen timer ble jeg litt forsikret om at jeg ikke måtte stresse med å bytte rør altfor ofte. Først tenkte jeg gå all in med en matchende røramp, og prøvde først en Ayon Spirit PA i flere uker som jeg likte godt. Med sine 65w i pentode- og 40w i triodemodus hadde den ganske så godt med krefter. Noen sier rørwatt er forskjellig fra andre watt, det kan jeg ikke si så mye om. Men jeg har merket med tiden at hvor strømsterk ampen er også har stor betydelse.
Det som gjorde at jeg ikke gikk for en røramp til slutt var fordi jeg begynte å regne på rørbyttekostnader. Jeg spiller jo mye musikk og med standardrør fikk jeg estimert fra forhandler en pris på 10-12K ved bytte av alle rørene. Selfølgelig må ikke alt byttes samtidig. Med NOS-rør blir det helt andre priser. Men over tid ønsket jeg helst å ikke å ha for mange løpende hifiutgifter enn pickup, plate- og cd-kjøp.
Resultatet av disse tankene ble en Luxman M-10X transistor poweramp. Etter mange timer med den så har det aldri vært noen problem å drive diverse høyttalere jeg koblet opp på den. Så føler meg på en måte trygg på matchningen der enn så lenge.
Hadde jeg nå derimot hatt plass og et til rom, så kunne jeg godt tenkt meg å ha både et helt røranlegg og mer lettdrevne høyttalere i et sekundært anlegg. Men jeg har som sagt ikke plassen for det. Så da får det holde med den komboen som står her.
Noe som jeg tenkt på i det siste er matching mellom høyttalere og amp. Særlig da røramper kanskje. For meg har det vært viktig å vite ihvertfall teoretisk at jeg kan drive høyttalerne mine uten problemer med ampen jeg har. Slik at jeg kan få det beste potensialet ut av de uten at ting vrenger og kollapser i dynamikk når jeg vil vri opp litt, eller lytte på mer kompleks musikk.
Noen tar det helt ut med flere kilowatt på høyttalere med høy følsomhet på 100+ dB. Andre sliter med tungdrevne høyttalere med et par watt. For det meste går det vel det ganske så fint ved lavere volym, men kan fort bli krevende når man drar på.
Muligens er dette et følsomt tema. Og det handler ikke om transistor vs rør, eller om mange vs få watt, men om matchning av komponentene. Samspillet som skal videreføre musikken frem til ørene på best mulig måte.
Jeg har et slags hybridanlegg, om man så vil kalle det for noe. Nå har jeg jo også en Canor 2.10 DAC med rør på de analoge utgangene, 4x 6922 rør.
Som vist på første bildet har jeg nå fått tak på noen Tesla E88CC NOS-rør som jeg skal få testet litt med. Etter anbefaling fra @Fosse . Om de havner i Luxman eller Canor har jeg ikke helt bestemt enda. Men begge mulighetene finnes. I morgen tidlig blir det litt testing sammen med @soundscape og vår felles musikervenn.
Super flott oppsett, ingen tvil om dette iGran
Blir spennende å høre hva du synes om disse Tesla NOS E88cc rørene. Det var et av de bedre settene jeg brukte i min Einstein The Absolute Tune hybrid amp
Prøvde en del men det ble mest NOS fra Tesla og Siemens som fikk spilletid
Det går jo ofte ut på match og hva lytter liker/vektlegger i samspill med resten av oppsett. Testet f.eks. disse sagnomsuste Mullard rørene i mitt oppsett, men det ble litt for mye stearinlys og rødvin kos i samspill med mine Sf Gusrneri Memento……smaken og baken…..gjelder for oss alle
Følger……
gismoSist redigert:
Tusen takk @gismo !Super flott oppsett, ingen tvil om dette iGran
Blir spennende å høre hva du synes om disse Tesla NOS E88cc rørene. Det var et av de bedre settene jeg brukte i min Einstein The Absolute Tune hybrid amp
Prøvde en del men det ble mest NOS fra Tesla og Siemens som fikk spilletid
Det er jo betryggende at du hadde god erfaring av Tesla, håper på det samme her. Også sett på noe Siemens, men en ting ad gangen.
Ja, Mullard virker være populært ellers, mange som har god erfaring av de av hva jeg lest meg til. Men som du sier handler det om matchning.
Utfra mitt lytteinntrykk hos deg, tror jeg at du vil oppleve positiv endring med Tesla.
Litt mer klarhet og friskhet, hvis jeg skal gjette.
Alltid spennende om forventningene blir oppfylt.
Vi må få høre hvordan resultatet blir.
Skulle du komme over noen Telefunken 6922 NOS og vil betale det de koster, så er det det beste 6922/ECC88/E88CC røret jeg har erfaring med (kanskje sammen med Siemens Halske Gold pins). Begge disse har jo antatt syke priser, så at jeg inkluderte dem i salget av et par gitaramper var jo sedvanlig fremsynt
JJ rør er lettere å finne til OK priser og det er noen av de bedre "nye" rør jeg kjenner av denne typen. God balanse mellom glatte/litt varme og med både luft og tight snert.
Blir spennende dette, jeg har ikke noen forventninger på lyden egentlig, da jeg ikke kjenner karakteren til disse rørene. Men har lest mye bra om Tesla E88CC Goldpin på flere fora, samt tipset herfra. Og noen sted er jo bra å begynne tenkte jeg. Min største forventning nå er at alt ikke eksploderer.
Vi kommer som avtalt , jeg må bare skumlese gjennom livsforsikringen først .Blir spennende dette, jeg har ikke noen forventninger på lyden egentlig, da jeg ikke kjenner karakteren til disse rørene. Men har lest mye bra om Tesla E88CC Goldpin på flere fora, samt tipset herfra. Og noen sted er jo bra å begynne tenkte jeg. Min største forventning nå er at alt ikke eksploderer.
Takk for tips på andre rør @vim , dette virker å kunne bli ett synkehull der alle pengerSkulle du komme over noen Telefunken 6922 NOS og vil betale det de koster, så er det det beste 6922/ECC88/E88CC røret jeg har erfaring med (kanskje sammen med Siemens Halske Gold pins). Begge disse har jo antatt syke priser, så at jeg inkluderte dem i salget av et par gitaramper var jo sedvanlig fremsynt
faller ned uoversiktlig til slutt.
Ser for meg at jeg bare sitter igjen med masse rør og ingen hifi komponenter til slutt..
At du driver med veldedighet ved salg når du samtidig ønsker kjøpe nye greier er litt forundrende. Men så er vel inget lett å forklare i Hifi-Narnia heller
.
Tipper kjøper betalte godt for selve ampen, siden jeg har vært såpass softTakk for tips på andre rør @vim , dette virker å kunne bli ett synkehull der alle penger faller ned uoversiktlig til slutt.
Ser for meg at jeg bare sitter igjen med masse rør og ingen hifi komponenter til slutt..
At du driver med veldedighet ved salg når du samtidig ønsker kjøpe nye greier er litt forundrende. Men så er vel inget lett å forklare i Hifi-Narnia heller.
Men rør og vinyl har jo på få år eksplodert i pris, så lykke til med det. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…