iGran
Hi-Fi entusiast
Noen tanker om denne spesielle dagen
Jeg har ikke noen spesielle minner av å feire nasjonaldagen under oppveksten min, hverken hjemme eller i skolen. Det eneste var vel at man skulle opp med flagget og synge nasjonalsangen i klassen, sen var det ferdig. Det har jo sine historiske grunner. 6:e juni ble heller ikke en helligdag før i 2005.
Når jeg som nordisk statsborger flyttet til Norge fikke jeg et litt annet forhold til det med nasjonaldag. Jeg ble nesten sjokkert første gang på 17:e mai når det var så mange ute i Oslo. Men noe som slog meg var at det ikke bare var etniske nordmenn, uten en mångfald av mennesker som kledde opp seg i fine klær, og sang med en sjelden stolthet i nasjonalsangen. Det å samles i et tåg under samme flagg, uavhengig av de forskjeller som ellers opptar så mye energi hos folk, det var stort å se.
Etter mange år i Norge føler jeg på en takknemlighet denne dagen. Takknemlig for å bo i et land der det finnes et i stort sett velfungerende system, uansett politiske meninger. Et system som utvikler, forbedrer og tar vare på potensialet i de som vil, og hjelper og støtter de som trenger. Det finnes alltid de som faller mellom to stoler i systemet, men igjen i stort. Takknemlig å ha et sted å bo, som jeg kan kalle for hjem, mat og vann for i dag, i morgen, og neste uke. Takknemlig får å kunne drive med en såpass luksus-interesse som HiFi faktisk er.
I det mindre systemet vi lever i har vi ansvar for oss selv, vår familie, naboer og medmennesker tenker jeg. Jeg er takknemlig for den eldre damen som spurte meg heromdagen hvis hun kunne holde meg i armen når bussen kom, fordi hun slet med balansen. Takknemlig for at jeg kan spørre naboen om hjelp hvis jeg trenger det. Takknemlig for at jeg kan gå over med noe godt jeg laget fordi jeg tror de liker det. Og på samme måte få tilbake, uten at en må, men for at en ønsker andre godt.
Med et nordisk morsmål og flere andre språk studert på høyere nivå, blir vel kanskje norsk mitt 4-5:e språk? Et språk som jeg ikke har studert, men som jeg bestandig prøver å bli bedre på. Jeg sjekker innimellom opp grammatikk og syntaks for å bli bedre på å skrive norsk, så denne bloggen er god øving for meg. Alle lingvistiske entusiaster på forumet får ha tålmodighet med meg. Takknemlig for at det finnes bibliotek, for å lese er beste måten å utvide ordforrådet på for meg.
Jeg har ikke gått i tog i dag, har faktisk ikke vært ute en eneste gang. Men min måte på å oppmerksomme denne dagen har vært gjennom å minne meg på ting som jeg føler takknemlighet for, bruke anlegget til å markere med musikken og så har jeg spist jordbær med fløte. Det har blitt spilt Grieg, musikk jeg liker godt og som minner meg om den norske naturen og dess storhet. Men bevisst har jeg valgt å lytte til musiker som ikke er norske, men som meg har et annet forhold til Norge, kanskje også gjennom Grieg sin musikk.
Gratulerer med dagen, Norge.
Jeg har ikke noen spesielle minner av å feire nasjonaldagen under oppveksten min, hverken hjemme eller i skolen. Det eneste var vel at man skulle opp med flagget og synge nasjonalsangen i klassen, sen var det ferdig. Det har jo sine historiske grunner. 6:e juni ble heller ikke en helligdag før i 2005.
Når jeg som nordisk statsborger flyttet til Norge fikke jeg et litt annet forhold til det med nasjonaldag. Jeg ble nesten sjokkert første gang på 17:e mai når det var så mange ute i Oslo. Men noe som slog meg var at det ikke bare var etniske nordmenn, uten en mångfald av mennesker som kledde opp seg i fine klær, og sang med en sjelden stolthet i nasjonalsangen. Det å samles i et tåg under samme flagg, uavhengig av de forskjeller som ellers opptar så mye energi hos folk, det var stort å se.
Etter mange år i Norge føler jeg på en takknemlighet denne dagen. Takknemlig for å bo i et land der det finnes et i stort sett velfungerende system, uansett politiske meninger. Et system som utvikler, forbedrer og tar vare på potensialet i de som vil, og hjelper og støtter de som trenger. Det finnes alltid de som faller mellom to stoler i systemet, men igjen i stort. Takknemlig å ha et sted å bo, som jeg kan kalle for hjem, mat og vann for i dag, i morgen, og neste uke. Takknemlig får å kunne drive med en såpass luksus-interesse som HiFi faktisk er.
I det mindre systemet vi lever i har vi ansvar for oss selv, vår familie, naboer og medmennesker tenker jeg. Jeg er takknemlig for den eldre damen som spurte meg heromdagen hvis hun kunne holde meg i armen når bussen kom, fordi hun slet med balansen. Takknemlig for at jeg kan spørre naboen om hjelp hvis jeg trenger det. Takknemlig for at jeg kan gå over med noe godt jeg laget fordi jeg tror de liker det. Og på samme måte få tilbake, uten at en må, men for at en ønsker andre godt.
Med et nordisk morsmål og flere andre språk studert på høyere nivå, blir vel kanskje norsk mitt 4-5:e språk? Et språk som jeg ikke har studert, men som jeg bestandig prøver å bli bedre på. Jeg sjekker innimellom opp grammatikk og syntaks for å bli bedre på å skrive norsk, så denne bloggen er god øving for meg. Alle lingvistiske entusiaster på forumet får ha tålmodighet med meg. Takknemlig for at det finnes bibliotek, for å lese er beste måten å utvide ordforrådet på for meg.
Jeg har ikke gått i tog i dag, har faktisk ikke vært ute en eneste gang. Men min måte på å oppmerksomme denne dagen har vært gjennom å minne meg på ting som jeg føler takknemlighet for, bruke anlegget til å markere med musikken og så har jeg spist jordbær med fløte. Det har blitt spilt Grieg, musikk jeg liker godt og som minner meg om den norske naturen og dess storhet. Men bevisst har jeg valgt å lytte til musiker som ikke er norske, men som meg har et annet forhold til Norge, kanskje også gjennom Grieg sin musikk.
Gratulerer med dagen, Norge.