Impulsive (?) oppgraderinger

[impulse]

En stor kopp Yirgacheffe og en ganske drøy bit utsøkt sjokolade gjorde susen, baluba. Jeg tror det fort kan vise seg at krisepsykiatri ikke blir nødvendig i denne omgang.8)

 

[utgatt25555]

Du sier noe, musicus.
Aldri har vel munnhellet "Google er din venn" passet bedre.

Jeg skal innrömme at jeg tok ham för jeg Googlet, det var lissom for å få min mistanke bekreftet jeg tok til G

mvh

 

[baluba]

Ja ja, Google kunne ha avverget noen skadelig traumer her. Hail Google! ;D

 

[impulse]

Fruen har vært på kurs i kveld, og jeg har vært oppe på musikkrommet og botanisert litt i egen samling. Jeg er nok litt retrospektiv om dagen, og spiller plater som har betydd mye i årenes løp. Det har vært mye Beatles, Bowie, Elton, Nick Drake, Clapton, JJ.Cale og Zappa de siste dagene, og nå fant jeg en skive jeg ikke har spilt på lenge, med en gruppe jeg alltid har hatt et uhyre nært forhold til. Little Feats "Time loves a hero" fra 1977 er noe av det tetteste, feteste, mest swingende og cooleste jeg kan tenke meg. Frontmann Lowell George var en trollmann på gitar og et lass andre instrumenter, og ikke var han så dårlig til å produsere heller. Når du i tillegg til å fronte et band av Feats kaliber også har fortid i Zappas "Mothers" og har produsert for Greatful Dead, da er det i grunnen overtydelig at du ikke er noen hvemsomhelst. På "Time" finner vi også medlemmer av The Doobie Brothers, samt den hyperlegendariske blåserekka Tower of Power. Ikke rart det har gått med litt swingolje her! På toppen av alt er det fantastisk lyd på denne skiva..
Riktig noe for tape-lista til LMC.

Desverre døde geniet Lowell George av hjertesvikt under en turné i 1979, men musikken har vi heldigvis enda.

 

[impulse]

Jeg prøver frenetisk å legge inn Little Feats "Old Folks boogie" fra youtube, men det vil visst ikke hfs ha noe av, så dere får gå inn å høre selv...

 

[ptb]

Prøver:

 

[impulse]

Der var'n, ja! God morgen og takk så mye, ptb!

 

[bluesbreaker]

Jeg er simpelthen helt vill med Little Feat.
Jeg har det meste eldre stoffet på vinyl.
Bl.a. dobbeltalbumet HOY HOY.
Dette albumet ble skrapt sammen etter Georges død.
Meget undervurdert.

Dette opptaket finnes ikke noe annet sted.
Ble funnet av hans kone på husbåten deres ved opprydding etter hans død.
Groovy, flott slide, og Bonnie Raitt korer.
Blir ikke mye bedre
Hank Williams cover:

Mvh

 

[impulse]

Stjerne i boka til deg, Blues! "Hoy Hoy" er en virkelig kremplate. Jeg husker at jeg kjøpte mitt eks på Narvesen Platebar i NAF-huset, avtalte lytting med en god kamerat som også var blodfan, og satt en hel kveld og spilte skivene igjen og igjen. Det ble en trist seanse. Det hviler et stort savn over hele det albumet.

 

[Frikken]

Hoy Hoy er en glitrende plate! Stor fan av L F jeg også. Startet med Dixie Chicken og "den med tomaten" Time loves a hero er dog et hull i samlingen min.... Det meste av L F kjøpte jeg i sølvskive perioden på 90-tallet. På tide å kjøpe seg opp på vinyl!

 

[impulse]

Det er bare å handle, Frikken! Får du ikke "Time loves a hero" på vinyl, låter faktisk CD´n grisefett også, bare så det er sagt.
Ikke et spor av "loudness wars"..
Den er et ekstremt godt eksempel på hvor bra CD faktisk kan låte.

"Den med tomaten" er "Waiting for Colombus", som i min bok er tidenes feteste livealbum.
Her har de også med seg Tower Of Power, samt den gamle Stones-gitaristen Mick Taylor på ett spor.

 

[bluesbreaker]

OK+:

 

[impulse]

Episk, Blues! Men den skulle vært lenger!

 

[Sst]

Det er bare å handle, Frikken! Får du ikke "Time loves a hero" på vinyl, låter faktisk CD´n grisefett også, bare så det er sagt.
Ikke et spor av "loudness wars"..
Den er et ekstremt godt eksempel på hvor bra CD faktisk kan låte.

"Den med tomaten" er "Waiting for Colombus", som i min bok er tidenes feteste livealbum.
Her har de også med seg Tower Of Power, samt den gamle Stones-gitaristen Mick Taylor på ett spor.

Vis vedlegget 433155

Jeg minnes fra min ungdom at warner-album alltid hadde mye lavere lyd på CD enn alle andre selskaper. Little feat, fleetwood mac, neil young etc. Husker vi syntes det var litt irriterende Måtte alltid skru opp når vi hørte Warner-plater.
Men det skyldtes kanskje at de lot det være rom for dynamikk i mastringen?

 

[baluba]

Ja.

 

[impulse]

Så kontant kan det sies, ja. Og nettopp derfor låter disse opptakene helt glimrende på gode og velbalanserte anlegg, i motsetning til mye av det som har kommet ut de siste årene.


Regner med at dette er musikk i din gate, baluba?

 

[baluba]

Tror sannelig jeg skal snike meg bort i hyllene og finne fram Hiatts Bring The Family på original CD fra da den kom ut. Den er et aldeles glimrende eksempel på dette, selv om remasteren ikke er direkte fæl som så mange andre tilsvarende remastringer fra samme tid. Det er uansett ille å "temme" ei plate som låter så naturlig som den. At de gjorde det enda verre med Dire Straits fra omtrent samme tid tar jeg ikke så tungt, de gir meg lyttetretthet uansett hvilket format de spilles av på.

Om jeg liker Little Feat? Selvfølgelig gjør jeg det, det var en del av hoveddietten til folk som drev med hifi og musikk tidlig på åttitallet. I dag har jeg dessverre bare et av albumene deres i den fysiske samlingen, Dixie Chicken på CD. Pedo-en Roy Estrada hadde forlatt bandet, og Lowell George tok bandet i retning New Orleans. For meg framstår platen som muligens deres fineste øyeblikk i studio.

 

[The Gunner]

På toppen av alt er det fantastisk lyd på denne skiva..

Vis vedlegget 433105

/QUOTE]

Oi, svinger som faen, god musikk og fantastisk lyd. Fant frem denne i "rotekassa". Veldig fornøyd med oppdagelsen, takker!

 

[Dazed]

Den busemannens tryne kan skremme melken ut av en kopp cafe latte.

Ikke utelukkende negativt, altså!

 

[ottone]

Kommentarer er overflødige, men jeg klarer ikke la være.
Ja, ja og ja

Har alt som er verd å ha av Little Feat på vinyl, dvs fram til 1978, noen av dem er kjøpt på nytt pga slitasje.
The band of bands.

Time Loves a Hero er obligatorisk ved enhver oppgradering her, på vinyl, tas også fram hvis noen hifi-skeptikere trenger å bearbeides litt. Da kjører jeg rett på Hi Roller og vrenger til mer enn noen kunne tro om meg.

 

[baluba]

Den busemannens tryne kan skremme melken ut av en kopp cafe latte.

Ikke utelukkende negativt, altså!

Ha ha, magen min foretrekker at koffeinen til tider inntas i softvariant.

 

[impulse]

God formiddag, folkens.

Det er en fryd å se at det er mange tilhengere av det ottone helt presist kaller "The band of bands" her inne! Og jaggu har ikke Gunner fått opp ørene for dette overflødighetskorpset også. Det var på tide.
Morsomt at du også bruker "Time loves a hero" når skeptikere skal overbevises, ottone. Det var fast prosedyre her i huset lenge også, og nå er den revitalisert, kan du si. Ikke bare låter vinylen strålende, men min CD-utgave fra tidlig nittitall er jaggu ufattelig bra den også.

Jeg regner jo med at alle som har et forhold til Feat også har salige Lowell Georges soloskive fra 1979, "Thanks, I´ll eat it here", og om det ikke er tilfelle, finnes den nå på lager hos Platekompaniet. For første gang på veldig lenge. Til og med i luksusutgave med bonusspor.

 

[impulse]

Da Lowell George gikk ut av tiden, skrev hans venn Jackson Browne en hyllest til ham, "Of missing persons", som finnes på albumet "Hold out". Han skrev den til Lowells unge datter Inara, som selv er musiker i dag. Sjekk ut gruppa "The bird and the bee".
Jeg har hørt denne låta siden den kom i 1980, men får fremdeles gåsehud hver gang..

 

[baluba]

Jeg synes til og med det utskjelte Down On The Farm er et godt album.

 

[impulse]

Der er vi også helt på linje, baluba. Det rager riktignok ikke helt der oppe blant Feats ypperste fonogrammer, men det duger i bøttevis, spør du meg. Jeg introduserte Feat til flere (egentlig de aller fleste!) av mine samtidige på Fagerborg Videregående ved å spille sistesporet "Feel the groove" høyt som pokker i midtimen en januardag i 1981.
Vi hadde lånt digre McIntosh monoblokker og Klipsch La Scala til bruk under revyen, og feiret at revyuka var over med en litt improvisert "friluftskonsert" i skolegården.
Det er ikke så mange årene siden jeg traff en av den gamle gjengen, og det han husket aller best fra den tiden var det stuntet der. 8)

Selv den hyperlegendariske musikklæreren Børre Ørbæk ble nysgjerrig på Feat som følge av kombinasjonen McIntosh/Klipsch/Feat og en smule initiativ....

 

[baluba]

Det har vel litt med alder å gjøre at jeg liker Down On The Farm. Den kom ut etter at jeg var blitt bevisst på musikk, og er dermed et av mine første møter med bandet. Kanskje det første bevisste.

 

[impulse]

Ser den. Det meste vi liker har på mange måter med alder å gjøre, egentlig.

 

[baluba]

Svært mye, egentlig. Spesielt når vi oppdager band og typer musikk. Ta for eksempel Rush. Min 7 år eldre bror var svoren fan så jeg hadde jo hørt det mange ganger før, og det var da også årsaken til at jeg gikk til innkjøp av Moving Pictures når det albumet kom ut. Jeg vet at endel anmeldere mener at det også er det beste albumet deres, og det er det sterk dissens mot fra fans, men det har ingen relevans for meg siden det var det albumet som faktisk åpnet Rush skikkelig for meg etter å ha blitt eksponert for det i årevis uten å sette meg skikkelig ned å lytte. Derfor har det forblitt mitt favorittalbum.

Det har både pluss og minus. Jeg vemmes for tiden over spesielt kommersielle radiokanaler. Der er det min generasjon som har makta, og det er litt kvalmende å høre mine egne hylle vår egen generasjon og oppvekst uten å si det direkte, men gjennom musikkvalg. Det er som å være på et litt seriøst russetreff på midten av åttitallet. :-\

 

[bluesbreaker]

Jeg kan opplyse om at Little Feat konserter er en god billett den dag i dag. Så dem på Hamar 2013.
Tror neppe det har svingt mer på Gregers enn da de kjørte i gang SPANISH MOON .

Jeg snakket en gang med The late great Kristin Berglund.(bodde på Hamar ei periode.)
Hun slo fast; Lowell George;-my all time favourite male singer.
-Og hun supplerte med gitarferdighetene.

Berglund gjorde også ei (dyr!) plate i USA, med tittelen fra Georges Long Distance Love.(1979)
Sjekk den lista med topp folk! bl.a. Mac Rebenack (Dr John) på keyboard og Porcaro og Keltner på trommer/perkusjon.

 

[impulse]

DET skal jeg merke meg, blues! Jeg har noen av skivene, og de er jo glimrende på sitt vis, men det er ikke helt den samme magien som det var. Naturlig nok. Uansett, nå har jo den strålende responsen i tråden ført til en Feat-revival i huset, så da får de nyere skivene sin helt sikkert velfortjente oppmerksomhet også.

Kristin Berglund, ja...en av norsk musikks "unsung heroines". Hun gikk ut av tiden så alfor tidlig, og på dramatisk vis.
Den plata har jeg faktisk også. Den er heller ikke spilt på veldig lenge. Åpenbart på tide å gjøre noe med det.
Tusen takk for påminnelsen!

 

[impulse]

Svært mye, egentlig. Spesielt når vi oppdager band og typer musikk. Ta for eksempel Rush. Min 7 år eldre bror var svoren fan så jeg hadde jo hørt det mange ganger før, og det var da også årsaken til at jeg gikk til innkjøp av Moving Pictures når det albumet kom ut. Jeg vet at endel anmeldere mener at det også er det beste albumet deres, og det er det sterk dissens mot fra fans, men det har ingen relevans for meg siden det var det albumet som faktisk åpnet Rush skikkelig for meg etter å ha blitt eksponert for det i årevis uten å sette meg skikkelig ned å lytte. Derfor har det forblitt mitt favorittalbum.

Det har både pluss og minus. Jeg vemmes for tiden over spesielt kommersielle radiokanaler. Der er det min generasjon som har makta, og det er litt kvalmende å høre mine egne hylle vår egen generasjon og oppvekst uten å si det direkte, men gjennom musikkvalg. Det er som å være på et litt seriøst russetreff på midten av åttitallet. :-\

Jeg forstår at jeg må dykke ned i Rush-diskografien igjen, baluba. Det er et band jeg liksom aldri har fått helt fot for, men det må vel noen nye runder til. Kanskje de stiller i enslags "aldersbestemt klasse", som du sier.

Kommersiell radio?
Don´t get me started!
Det er faen meg "Husker Du" for femtiåringer!

 

[ptb]

...jeg gikk til innkjøp av Moving Pictures når det albumet kom ut. Jeg vet at endel anmeldere mener at det også er det beste albumet deres, og det er det sterk dissens mot fra fans, men det har ingen relevans for meg siden det var det albumet som faktisk åpnet Rush skikkelig for meg etter å ha blitt eksponert for det i årevis uten å sette meg skikkelig ned å lytte. Derfor har det forblitt mitt favorittalbum.

Tilsluttes. Sterkt album - og i min bok også deres beste.

 

[baluba]

Svært mye, egentlig. Spesielt når vi oppdager band og typer musikk. Ta for eksempel Rush. Min 7 år eldre bror var svoren fan så jeg hadde jo hørt det mange ganger før, og det var da også årsaken til at jeg gikk til innkjøp av Moving Pictures når det albumet kom ut. Jeg vet at endel anmeldere mener at det også er det beste albumet deres, og det er det sterk dissens mot fra fans, men det har ingen relevans for meg siden det var det albumet som faktisk åpnet Rush skikkelig for meg etter å ha blitt eksponert for det i årevis uten å sette meg skikkelig ned å lytte. Derfor har det forblitt mitt favorittalbum.

Det har både pluss og minus. Jeg vemmes for tiden over spesielt kommersielle radiokanaler. Der er det min generasjon som har makta, og det er litt kvalmende å høre mine egne hylle vår egen generasjon og oppvekst uten å si det direkte, men gjennom musikkvalg. Det er som å være på et litt seriøst russetreff på midten av åttitallet. :-\

Jeg forstår at jeg må dykke ned i Rush-diskografien igjen, baluba. Det er et band jeg liksom aldri har fått helt fot for, men det må vel noen nye runder til. Kanskje de stiller i enslags "aldersbestemt klasse", som du sier.

Kommersiell radio?
Don´t get me started!
Det er faen meg "Husker Du" for femtiåringer!

Det var bedre den tiden da "Husker du?" var et konsept for syttiåringer og enda eldre seere/lyttere. Nå påroper faenmeg femtiåringene en slik status, mens de egentlig burde følt seg unge nok til å dykke ned i musikk fra alle tider i musikkhistorien. Den navlebeskuende generasjon mener jeg det er et klart eksempel på. Litt over midten i livet skal man ikke la seg totalt overmanne av nostalgiske følelser og behov når man er satt til å underholde folket med prat og musikk.

Her snurres Frank Oceans Blonde fra 2016 nå. Virkelig et perlegodt eksempel på at pop og r'n'b kan være riktig så bra også i våre dager. Litt overforbruk av "lett" men hørbar autotune enkelte steder (som musikalsk effekt) tåler jeg.

 

[bluesbreaker]

Alle RUSH albumene er i ferd med å gies ut i meget gode represser.
Jeg har et par av dem,-Fly by Night ogMoving Pictures.
Litt stiv pris,-rundt 370 spenn.
Mon tro om de faktisk ikke er bedre enn de originale, -sånn lydmessig.

 

[impulse]

Vi er rørende enige, baluba. Nok en gang. Men like fullt, jeg skal sette meg ned med Rush-diskografien. Og om den musikken viser seg å virkelig sitte, synes jeg ikke den repressprisen er så avsindig, blues. Det er jo kultur vi snakker om. Det er mange som har fått for seg at en låt eller en komposisjon noen har slitt med å skape, arrangere, spille, synge, innspille, markedsføre og distribuere skal koste mindre enn en kopp kaffe. Det er hele musikkbransjens aller største trussel.

 

[Dazed]

Svært mye, egentlig. Spesielt når vi oppdager band og typer musikk. Ta for eksempel Rush. Min 7 år eldre bror var svoren fan så jeg hadde jo hørt det mange ganger før, og det var da også årsaken til at jeg gikk til innkjøp av Moving Pictures når det albumet kom ut. Jeg vet at endel anmeldere mener at det også er det beste albumet deres, og det er det sterk dissens mot fra fans, men det har ingen relevans for meg siden det var det albumet som faktisk åpnet Rush skikkelig for meg etter å ha blitt eksponert for det i årevis uten å sette meg skikkelig ned å lytte. Derfor har det forblitt mitt favorittalbum.

Enig ang. alder. Når man begynner å finne musikksmaken sin, beholder man favorittbandene. Jeg tror favorittene fra 16-20 års alder beholdes.

Men ang. Rush er jeg "forut for min tid" og liker de tidligere albumene best. Moving Pictures og slikt synes jeg blir litt for "AOR", produsert og elektronisk. Jeg liker best når Geddy spiller bass, ikke keoboard. 2112, Hemispheres etc. er favorittene. De har hatt et oppsving i det siste, dog.

 

[baluba]

For min del stopper det med Moving Pictures. Interessant bruk av synth på det og de foregående, men etter det ble det for mye utgliding for meg.

 

[gut_man]

Rush - Exit stage left er et av mine favorittalbum! Vinylversjonen mastret av Bob Ludwig står som en påla, mens safety masteren er enda bedre! Satan for et trøkk. Nå får du børste støvet av reiseskoa å dra deg hitover impulse, så skal du nok få fot av Rush også

 

[fotografen]

Litt sent, men lykke til med din CL. Jeg kjøpte den i Japan i 1975, dvs Minoltaversjonen. Den het Leitz Minolta, og 40 mm het Rokkor. Bortsett fra navn var det samme kamera og optikk. Fikk den testet i kolomatoren til Per Bøler i NRK, og aldri har MTF-kurvene sett bedre ut. Etter M2 og Leicaflex før CL, er det dessverre slutt med Leica. Jeg har et par praktbøker som du kanskje er interessert i. Det er Leca Manual 15. ed. Og Leica and Leicaflex fra 1970.

Etter å ha fulgt tråden din med stor glede i flere år, selvom mitt anlegg er i en annen pris og kvalitetskala. Liker også godt musikk og platespilleromtaler. Håper det også kommer mer om andre spillere enn Funk i Fidelity fremover. Som jeg skjønner har vi begge forhold til Brønnøyområdet. Kona mi er født Toft, og vi har feriert sammen der i 36 år. Har nå hytte i Velfjorden.

Hvis du er interessert i bøkene så ta kontakt. Jeg skal ikke ha noe for dem, men kanskje et tips eller to ved leilighet. Resten er takk for stor innsats for hobbyen vår. Bor på Hauketo, men oppvokst på Ås.

Vennlig hilsen fotografen

 

[impulse]

Bevare meg vel, dette var jo utrolig hyggelig å lese! Nå ble akkurat en veldig fin torsdag enda finere!
Tusen takk, jeg gleder meg virkelig til å ta CL'en i bruk. Det har gått mest i M3 i det siste, men jeg kjøpte endel film i forrige uke, så den skal garantert luftes i helgen. Hadde forresten besøk av en relativt velanskrevet fotograf i går, han ble visst litt interessert i en klassisk, analog Leica han også.
Jeg kan love deg at det blir endel platespilleromtaler framover, ja. At det er blitt mye Funk, handler jo om at de er hyperinteressante, men også at Mala. Audio er raske i avtrekket når testobjekter skal leveres. Jeg skal være uhyre diplomatisk og nøye meg med å antyde at ikke alle er like påskrudd når det kommer til slikt.
Ellers har du helt rett, farsslekta er fra Lille Torgnes. Derav etternavnet, kan du si. Helgelandskysten er helt magisk. Det er altfor lenge siden jeg var der sist. Vi hadde sommerhus der inntil for få år siden. Så jeg kan tenke meg at du har hatt mange gode ferier der oppe. Mine sitter lagret i hukommelsen, særlig de fra ungdomsårene.
Jeg sier hjertelig tusen takk til det utrolig generøse boktilbudet ditt, og bidrar mer enn gjerne om det er noe jeg kan hjelpe med mht råd o.l.
Tusen takk igjen! Veldig hyggelig at du la igjen noen ord, og ikke minst at du følger tråden. Det setter jeg virkelig pris på.

Så ubetalelig fint det kan være på hfs!