Impulsive (?) oppgraderinger

[Kaare G. Opsahl]

jo men noe mere lettspydd

 

[Kaare G. Opsahl]

 

[J.J]

Dæven.. DET er frokosten sin det!!

Thumb up!!

 

[Kaare G. Opsahl]

jeg skal ha en slik frokost nå

 

[J.J]

Sett igang

 

[impulse]

Tilbake på steinaldermatkjøret ser jeg, Fingers?

Et par år til med en sånn frokostdiett, og du må høytrykkspyle blodårene med Plumbo.

 

[Kaare G. Opsahl]

svinekotletter, egg, bacon og bønner glir ned i sekk NÅ

 

[impulse]

Hehehe. Middag til frokost, altså.
For heavy for meg, det der.
Ristet surdeigsbrød med Lemon Curd, Etiopisk kaffe fra Lippe Kaffebrenneri, Michelangeli spiller Beethoven og Aftenposten ligger og venter.Pur fryd. Husets sekstenåring sover enda, som sekstenåringer flest en søndagsmorgen.

 

[impulse]

Så et lite hjertesukk.Midt i formiddagskaffen. Det blir for en reprise å regne, siden jeg har nevnt det før. Alle her inne vet at vinylplater er mitt foretrukne medium. Jeg har noen av dem, fryder meg grenseløst over de fleste av dem, og mener at med mindre man kan finansiere APLs største og dyreste digitalavspillingsbokser, er det ingenting som kommer opp mot lyden av en virkelig god vinylspiller.
Vinylsalget har tatt igjen CD-salget, sies det. Å handle vinylplater er en helt annen greie, du får med deg en helt annen gjenstand hjem, og vi som er gamle nok har nok den følelsen med oss som en del av vårt dna. Det er bare en ting som trekker ned. Men den trekker et godt stykke, desverre. Akkurat nå spiller jeg Thomas Dybdahls seneste. Han er vel det nærmeste vi kommer Nick Drake og John Martyn her til lands, skiva er strålende og låtene har noe høstlig, varmt og vakkert insisterende ved seg.Produsert av Joni Michells eksmann, med studiomafiaveteraner i ryggen, og låtskriverhjelp (som om han trenger det!) fra min gamle helt David Baervald. En høstlig fest av en skive. Et musikalsk varmeteppe til å bekjempe den kommende frosten med.

Men skiva er skeivere enn Jan Thomas, pressingen er undermåls, innercoveret var av krøllete og hardt papir, og følelsen av å ha kommet hjem med et skikkelig drittprodukt er påtakelig. Dette er uhyre svakt, Sony Music.
Sånn har det vært med mye av det siste jeg har kjøpt, desverre. Det er mer regelen enn det er unntaket. Har disse akterutseilte plateselskapene ingen forhold til kvalitetskontroll lenger? Ingen yrkesstolthet? Det virker jaggu ikke sånn. Desverre.
Når tredve år gammel, velbrukt og bruktkjøpt vinyl uten kjent forhistorie låter tystere enn splitter ny, forseglet 180-grams, er det noe , eller en hel del, som ikke stemmer.

 

[impulse]

Bare for å bumpe litt, er det noen som kjenner seg igjen?

 

[Townes]

ikke overvurder betydningen av musikk. stillhet er undervurdert

Ikke minst gjelder dette platene til Sting

 

[united]

Alt for godt.

 

[impulse]

Så definitivt, Townes.

 

[Sluket]

Bare for å bumpe litt, er det noen som kjenner seg igjen?

Nei! Kjøpte stort sett all den vinylen jeg trenger EVER før 1980, alt. senere men da samlinger som inneholder predigitale produksjoner. Men det er jo trist at "håndtverket" i dag ikke holder mål.

 

[united]

Måtte lide meg gjennom siste av Sting i går. Men ikke i stillhet.

Verten likte den, så jeg ventet til jeg var servert før tiraden kom.

 

[J.J]

Gamle grå sytpeiser med for lang fartstid og livserfaring* ....... vær glad det går an og få tak i vinyl enda i det hele tatt....






*bare for å si at jeg selv ikke vet bedre


Men ja, det er noen ganger enn blir litt trist og se OG høre at det ikke er gjort god nok jobb..

 

[impulse]

Lucky you!
Håndtverket er tidvis grenseløst under pari. Ikke ser det ut til at "viktigheten" på utgivelsen spiller noen rolle heller. Selv min hvite , digre og grisedyre jubileumsutgave av Gabriels "So" var ganske kjip.

 

[impulse]

"For lang livserfaring", JJ ?? Is there such a thing??

 

[J.J]

Det finnes alltid noe en kan klage på....
Men det var lissom ikke heelt hensikten... var mer for og poengtere at jeg er for UNG til og vite bedre.
Husk at jeg knapt er tørr bak øra

 

[Townes]

Bare for å bumpe litt, er det noen som kjenner seg igjen?

Så voldsomt. Prøvde å si noe lignende (dog noe mer sleivat) i en annen tråd nokså nylig, men fikk bare middels gehør der.
Det er usaklig mange av dagens pressinger som er fullstendig råtne.

Seinest fredag kveld snurra eg noen skiver for å "teste" de nye talatutene. Først ut var ei Peter Case skive, utgitt i 1989, og kjøpt brukt for en slikk og ingenting. Låter helt suverent! Fullstendig uten et eneste knepp. Litt senere spilte eg Saxophone Colossus utgitt på AP, samt Master of Reality med Sabbath (nylig Rhino repress).
Begge disse, i alle fall den første, går jo for å være en "audiofil" pressing - og begge hadde betydelig mer "issues" med pressingen enn den fine Case skiva.

De kunne det før i tida gitt.

 

[impulse]

Ah. Riktig det, JJ. Bare ungen og alt det der. Men vi skal prøve å ikke bruke det mot deg, må vite.
Det kan være betimelig å ta inn over seg at fordelen med å bli eldre er netopp...you said it!! Livserfaringen!

Desverre har jeg tallrike lignende erfaringer, Townes. Og sånn burde det jo ikke være. Særlig ikke når selskapene har baller nok til å kalle ting "Audiophile pressings" når de er marmorerte, har rundetellere, er skjeive, usentrerte og har overflatestøy som en middels vindtunnel.
Det er jo ikke mye audiofilt, som kjent.
Når det er sagt er jeg ikke mye glad i det ordet uansett.

Du har rett. De kunne det før i tida.

 

[HCS]

Overtok noen skiver , såkalt "pastOriserte" skiver... ... Mye klassisk fra 70 tallet... Overraskende høy kvalitet på cover og pressinger utifra det lille jeg har fått sett på de ... Godt når det er slikt, har altfor mange ganger prøvde såkalte audiofile innspillinger på cd , og det er stort sett bare en lodden klistrelapp for å øke mersalget til naive folk som meg...

 

[LMC]

kjøper bare Mosaic LPs for å unngå problemstillingen
litt snevert men kvalitetssikret!
mvh
Leif

 

[impulse]

Et øyeblikk trodde jeg du mente "Pasteuriserte skiver", HCS. Men det er jo noe helt annet.
Det var en annen historie før i tida, selv om det finnes nok av syndere fra dengang også.
Akkurat nå spiller jeg en orginal 1974-pressing av min barndoms favorittskive, Queens "Sheer heart attack". Midt første eks gav jeg hele 48,- for i utgivelsesåret, kjøpt en lykkelig høstlørdag etter å ha mast til seg ukepengene. Den ble lånt bort til en veldig søt jente i klassen. Hun var vel i grunnen så søt at jeg ikke maste så mye om å få den tilbake heller. På fredag ble et velbrukt eksemplar anskaffet, så nå er balansen gjenopprettet. Denne skiva er litt kvass i toppen, men rett, tyst og i mye bedre stand enn mye av det nyeste jeg har.......

Mosaic har mye fint de, Leif. Men en så snever innkjøpspolitikk hadde ikke holdt for meg. Men så har du vel endel vinyl fra før...

 

[awe]

Med de prisene som er på brukt, klassisk musikk på vinyl nå, er det bare å fråtse seg gjennom tilværelsen. Det aller meste er i god stand. Jeg kan godt forstå at man blir huka på ferske presninger som veier mange gram, men er egentlig svakest for utgivelser fra den gang da.

I morges hørte jeg Elgars "The Dream of Gerontius" med Barbirolli/Halle på EMI fra 1965. EMIs klassiske gull fra 60- og 70-tall pøses ut per boks på CD for tiden, men lyden er flatere enn på LP. Selv om makrodynamikken er tipp topp, mangler en del av det mikrodynamiske krydderet i svakere partier (paradoksalt nok), opplevelsen av dybde og luft og klanglig kompleksitet. Og slik har det i grunnen vært så lenge jeg kan huske, med skiftende utstyr, ulike lytterom og varierende moter på lydfronten.

 

[impulse]

God søndagsettermiddag, awe!
Den platen har jeg også, og den er vesentlig mye bedre enn CD-versjonen, som du sier. Det er noe med luftigheten og kompleksiteten i klangene og strukturene, og hvordan lyden lever i rommet. De kunne det til gangs dengang, nå virker det som om det er uderprioritert når ting skal mastres på nytt. Forstå det den som kan. Men igjen, håndtverket var bedre. De kunne jobben sin.
Ellers har du rett i at det ikke koster særlig mye å kjøpe klassisk på vinyl om dagen. Gledelig nok kunne Eirik på Ringstrøm melde om fornyet klassiskinteresse i det siste, så de kom til å satse litt på det framover. Enda bedre nyheter, spør du meg.

 

[tkr]

Kanskje dette kan være litt oppklarende.

Vinyl releases from digital sources. - Gearslutz.com

mvh

 

[impulse]

Så definitivt. Takker, tkr.

 

[ErosLoveking]

Kan det også tenkes at mindre selskap med relativt lave opplag ofte er langt mer kritiske til det produktet de får levert fra presseriet, mens de store er mer tut og kjør med $$$ i blikket?

 

[Kaare G. Opsahl]

De "store" kommer til å kjøre ut lurvete vinylutgivelser i profittmaksimeringens navn. Det er sikkert.

 

[impulse]

Dere har nok veldig rett begge to, ja.

Det merkelige er at det snakkes ganske lite om kvalitetsproblemene, selv om de er ganske åpenbare. Er folk bare lykkelige for å få titlene på vinyl, så det ikke er så nøye med kvaliteten? Det har jeg vanskelig for å begripe, i så fall.

 

[rama]

jeg kjøper stort sett bare gammel vinyl.

aldri fått en nypresset skive jeg har vært fornøyd med, uansett hvor mange hundre gram og bjeller og fløyter.

nyere musikk hører jeg på cd eller filer.

 

[impulse]

Det virker som en bra strategi, selv om det lugger litt å ikke kjøpe ny vinyl.Samtidig, er kvaliteten kjip, sier det seg selv.
Du har PM, by the way.

 

[Jim.I.Hendriksen]

kjøper bare Mosaic LPs for å unngå problemstillingen
litt snevert men kvalitetssikret!
mvh
Leif

Da regner jeg med at du har den siste Coltrane boksen, fantastisk kvalitet. Kevin Gray mastering, RTI pressing. Har en haug av disse boksene men denne er den klart beste til nå synes jeg. Tenker da spesielt lydmessig, pressekvaliteten er som vanlig utmerket.

Det høres ut her som om at det ikke finnes gode nyutgivelser, det er feil det er veldig mye med utmerket kvalitet der ute men at det er mye dårlig også er sikkert, spesielt rockeutgivelser fra labler som er kommet til de siste årene, vil nok skumme "vinyl fløten".

Harry Pearson anmelder de nye RCA platene fra AP..."We compared this new 200-gram, 33 RPM LP from Analogue Productions with the original RCA Living Stereo issue and Classic Records' 33 RPM version, and were surprised at the outcome. Why? Because to these ears, the new Analogue Productions version was the more relaxed and natural sounding of the bunch."

 

[impulse]

Takk for nyttig info! Jeg har lurt på de nye Living Stereo-utgivelsene fra Analogue. De skal garantert sjekkes ut!

 

[impulse]

Helgen avsluttes med klassisk, britisk prog fra det året jeg var ellve. Tida går, gitt! Kom over skiva etter frenetisk leting etter noe helt annet. Denne har jeg jaggu eid siden sommeren 1974...

 

[Hakons]

Så et lite hjertesukk.Midt i formiddagskaffen. Det blir for en reprise å regne, siden jeg har nevnt det før. Alle her inne vet at vinylplater er mitt foretrukne medium. Jeg har noen av dem, fryder meg grenseløst over de fleste av dem, og mener at med mindre man kan finansiere APLs største og dyreste digitalavspillingsbokser, er det ingenting som kommer opp mot lyden av en virkelig god vinylspiller.
Vinylsalget har tatt igjen CD-salget, sies det. Å handle vinylplater er en helt annen greie, du får med deg en helt annen gjenstand hjem, og vi som er gamle nok har nok den følelsen med oss som en del av vårt dna. Det er bare en ting som trekker ned. Men den trekker et godt stykke, desverre. Akkurat nå spiller jeg Thomas Dybdahls seneste. Han er vel det nærmeste vi kommer Nick Drake og John Martyn her til lands, skiva er strålende og låtene har noe høstlig, varmt og vakkert insisterende ved seg.Produsert av Joni Michells eksmann, med studiomafiaveteraner i ryggen, og låtskriverhjelp (som om han trenger det!) fra min gamle helt David Baervald. En høstlig fest av en skive. Et musikalsk varmeteppe til å bekjempe den kommende frosten med.

Men skiva er skeivere enn Jan Thomas, pressingen er undermåls, innercoveret var av krøllete og hardt papir, og følelsen av å ha kommet hjem med et skikkelig drittprodukt er påtakelig. Dette er uhyre svakt, Sony Music.
Sånn har det vært med mye av det siste jeg har kjøpt, desverre. Det er mer regelen enn det er unntaket. Har disse akterutseilte plateselskapene ingen forhold til kvalitetskontroll lenger? Ingen yrkesstolthet? Det virker jaggu ikke sånn. Desverre.
Når tredve år gammel, velbrukt og bruktkjøpt vinyl uten kjent forhistorie låter tystere enn splitter ny, forseglet 180-grams, er det noe , eller en hel del, som ikke stemmer.

Jeg kjøpte også nyeste Dybdahl for ei uke siden, pick-upen kjører jo berg og dalbane på den bulkete skiva i yttersving. Tok den med tilbake til platebutikken her i Ålesund i går, men ekspeditøren lurte på om jeg kunne ta det med sjefen over helga. Er dette reklamasjonsgrunn? Og hvor mye påvirker en slik skjevhet lyden? Jeg vil jo tro min rimelige project får litt ekstra å slite med...

Hilsen Håkon

 

[impulse]

Klart det er reklamasjongrunn. En vinylplate skal være flat. En bulkete skive sliter på nålopphenget, for ikke å snakke om at det skaper subsoniske støykomponenter som gjør at både forsterker og høyttalere sliter unødvendig. Det gavner ikke lyden, for å si det sånn!

 

[gut_man]

Synes dere er vel strenge mot nye vinylproduksjoner. Enig i at det utgis skiver som ikke burde slippe gjennom kvalitetskontrollen, men jeg har da vitterlig kjøpt mange skiver de siste årene som låter bra. Vil faktisk påstå at jeg har like mange tyntlydende og dårlig produserte orginale analogoppptak på gamle vinylskiver som jeg har nye underpari pressinger. Har dubletter av hirez utgivelser (nye) både som filer og som vinylskiver og ender stort sett opp med å foretrekke vinylutgavene. Samtidig er jeg så heldig å ha orginale Verve pressinger fra 60 tallet der studioteknikere la sin ære i opptaksteknikken; Jimmy Smith Hoochie Cooche Man fra 1966 er en slik skive. Tekniker er Rudy Van Gelder. Av nyere skiver som jeg mener er kvalitetsutgivelser; La Maschera Di Cera - Le porte del domani (fantastisk italiensk prog utgitt i år), The Bad Plus - For all i care og mye av Rune grammofon utgivelsene der jeg kan trekke frem Hedvig Mollestad trio som i mine ører låter veldig bra! Bushmans Revenge - Never mind the botox er også en høydare imo.

Når det er sagt, koser jeg meg til stadighet med flac filer i både 16/44 og hires som gjennom en skikkelig prossesering låter svært så tiltalende Det er bare det at gode vinyl pressinger av samme musikken er hakket mer "organisk".

 

[Cash 63]

Du har vært uheldig flere ganger nå med nye plater. Har selv kanske vært mer heldig med ny pressad vinyl, sluppit og få slike ex

Fikk du kjøpt Costello's Brutal Youth? der får du kan jeg nesten garantere ett stykke kvalitet vare.
Ellers så om du liker Roky Erickson (går vel nesten ikke ann og ikke like han) så anbefales på det varmeste denne ny utgivelse i utmerket kvalitet og lyd. Begge plater fås kjøpt hos dippern.

mvh
Roger