K
Kaare G. Opsahl
Gjest
jo men noe mere lettspydd
|
Ikke minst gjelder dette platene til Stingikke overvurder betydningen av musikk. stillhet er undervurdert
Bare for å bumpe litt, er det noen som kjenner seg igjen?
Bare for å bumpe litt, er det noen som kjenner seg igjen?
Da regner jeg med at du har den siste Coltrane boksen, fantastisk kvalitet. Kevin Gray mastering, RTI pressing. Har en haug av disse boksene men denne er den klart beste til nå synes jeg. Tenker da spesielt lydmessig, pressekvaliteten er som vanlig utmerket.kjøper bare Mosaic LPs for å unngå problemstillingen
litt snevert men kvalitetssikret!
mvh
Leif
Jeg kjøpte også nyeste Dybdahl for ei uke siden, pick-upen kjører jo berg og dalbane på den bulkete skiva i yttersving. Tok den med tilbake til platebutikken her i Ålesund i går, men ekspeditøren lurte på om jeg kunne ta det med sjefen over helga. Er dette reklamasjonsgrunn? Og hvor mye påvirker en slik skjevhet lyden? Jeg vil jo tro min rimelige project får litt ekstra å slite med...Så et lite hjertesukk.Midt i formiddagskaffen. Det blir for en reprise å regne, siden jeg har nevnt det før. Alle her inne vet at vinylplater er mitt foretrukne medium. Jeg har noen av dem, fryder meg grenseløst over de fleste av dem, og mener at med mindre man kan finansiere APLs største og dyreste digitalavspillingsbokser, er det ingenting som kommer opp mot lyden av en virkelig god vinylspiller.
Vinylsalget har tatt igjen CD-salget, sies det. Å handle vinylplater er en helt annen greie, du får med deg en helt annen gjenstand hjem, og vi som er gamle nok har nok den følelsen med oss som en del av vårt dna. Det er bare en ting som trekker ned. Men den trekker et godt stykke, desverre. Akkurat nå spiller jeg Thomas Dybdahls seneste. Han er vel det nærmeste vi kommer Nick Drake og John Martyn her til lands, skiva er strålende og låtene har noe høstlig, varmt og vakkert insisterende ved seg.Produsert av Joni Michells eksmann, med studiomafiaveteraner i ryggen, og låtskriverhjelp (som om han trenger det!) fra min gamle helt David Baervald. En høstlig fest av en skive. Et musikalsk varmeteppe til å bekjempe den kommende frosten med.
Men skiva er skeivere enn Jan Thomas, pressingen er undermåls, innercoveret var av krøllete og hardt papir, og følelsen av å ha kommet hjem med et skikkelig drittprodukt er påtakelig. Dette er uhyre svakt, Sony Music.
Sånn har det vært med mye av det siste jeg har kjøpt, desverre. Det er mer regelen enn det er unntaket. Har disse akterutseilte plateselskapene ingen forhold til kvalitetskontroll lenger? Ingen yrkesstolthet? Det virker jaggu ikke sånn. Desverre.
Når tredve år gammel, velbrukt og bruktkjøpt vinyl uten kjent forhistorie låter tystere enn splitter ny, forseglet 180-grams, er det noe , eller en hel del, som ikke stemmer.