Kunnskap om en opplevelses opprinnelse kan ha innvirkning på gleden opplevelsen gir. Er man forhåndsprogrammert til nytelse, vil nytelsen lettere kunne realiseres.
F.eks. - om jeg kjører innom en veikro og ikke som sedvanlig får biff med poteter som er kokestekt til seig masse, med vasne poteter og blasse grønnsaker -- men i stedet får en seared biff som er mør og ordentlig behandlet, poteter som er skåret lange og stekt i smør og perfekt dampede grønnsaker, så vil mine forventninger ha blitt utsatt for en overraskelse. Jeg vil sette kryss i boken, fortelle andre om den veikroen og passe på å legge veien forbi selv ved anledning.
Går jeg derimot til en anerkjent restaurant, har jeg et annet sett forventninger. Da regner jeg med at nivået på overraskelsesbiffen på Veikroen er hvor opplevelsen begynner, og at restauranten vil sikte høyere. Om jeg i stedet får en dårlig stekt biff, kjedelige poteter og lunkne, slappe grønnsaker, så merker jeg meg at restauranten har begynt å gi blaffen, og styrer unna, mens jeg advarer andre.
Er man skikkelig kvalitetsbevisst, så gir man skryt til kokken på Veikroen, og man skjeller ut kokken på topprestauranten, etter at man etter et par biter sender hele tallerkenen tilbake til kjøkkenet. Samtidig som det skal noen utrolige feilskjær til før man føler berettigelse for å returnere en tallerken fra en veikro? Grus i maten, kanskje?
Det er helt i orden å være både kritisk og kvalitetsbevisst, og å stille krav til dem som vil ha ens penger og tid. Samme med en HiFi-butikk - om selgeren er mest opptatt av å prakke på meg ting med ekstremt høye dekningsbidrag, så vet jeg å advare andre mot den butikken, mens jeg selv styrer pent forbi resten av mitt hifi-liv. En slik holdning er slett ikke å være "arrogant." Det er å være kritisk og kvalitetsbevisst, samt å ha kunnskap om hva som fører til positive opplevelser, og hva som har liten innvirkning på disse.
Jeg foretrekker å lytte til faktiske forbedringer, fremfor innbilte - og må smile over orsos beskrivelse av godt voksne menn som sitter og lytter etter forskjeller mellom ulike USB-kablers gjengivelse av digitalt lagret musikk. Som achri-d skriver er det her snakk om en sendebuffer og en mottaksbuffer, som ordner signalet og kvitterer for samme etter en protokoll. Straks man vet det, kan man begynne å konsentrere seg om andre ting som har større innvirkning på musikken som gjengis.
